• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Film

Jack Reacher

27 søndag mar 2022

Posted by astridterese in Bøker, Film, Krim, Thriller, Topp 10, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

Andrew Child, Andrew Grant, engelsk krim, england, hæren, Jack Reacher, Jim Grant, krim, kriminalroman, Lee Child, militærpoliti, privatetterforsker-krim, thriller, USA

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Det mørke tårn av Stephen King er mine favorittbøker og kommer som film

08 torsdag jun 2017

Posted by astridterese in Bøker, Film

≈ 2 Comments

Tags

bilulykke, Childe Roland to the Dark Tower Came, de utvalgte, Detta Walker, discordia, Eddie Dean, eventyr, fantasy, favorittbøker, film, Gilead, gunslinger, historiefortelling, Idris Alba, Jake Cambers, ka-tet, last time around, Maerlyn, Marten, Matthew McConaughey, metadiktning, Mia, New York, nineteen, nitten, Odetta Holmes, ødemarken, Randall Flagg, revolvermannen, ridder, Robert Browning, Roland av Gilead, Roland Deschain, Roland of Gilead, science fiction, song of susannah, spenning, Stephen King, Susanna Dean, susannas sang, tegneserier, the Crimson king, the dark tower, the drawing of the three, the gunslinger, the little sisters of eluria, the man in black, the man in black fled across the desert and the gunslinger followed, the waste lands, the wind through the keyhole, Tom Taylor, trollmannen og glasskulen, ulvene, Walter, western, wizard and glass, wolves of the calla

The Dark Tower, eller Det mørke tårn, er en serie på syv bøker skrevet av Stephen King. De er mine favorittbøker og når jeg snakker om dem begynner jeg ofte med å si at de ikke er grøssere, siden det er det flere først og fremst tenker at denne forfatteren skriver. De er en blanding av sjangere hvor fantasy, western, spenning, eventyr og science fiction er fremtredende deler. King sier han ble inspirert av diktet «Childe Roland to the Dark Tower came» av Robert Browning. Bøkene handler om Roland (Deschain) av Gilead. En gunslinger, det vil si en ridder, fredsdommer og diplomat, med pistoler istedenfor sverd. Han kommer fra adelen i et land som er borte og lever i en verden som har gått videre. Før levde det folk der, som hadde alle de tingene vi har, olje, biler, maskiner, roboter, våpen, datamaskiner osv. Men noe skjedde, noe som var verre enn en atomkrig, og nå er det bare ytterst få ting som virker. De som er igjen lever i noe som ligner på middelalderen og samtidig i en westernverden (tenk Clint Eastwood). De kan ingenting om maskinene og har glemt mye av vitenskapen, blant annet vet de ikke lenger hvordan vi lager papir. Ved siden av det lille de har igjen av fysikk og kjemi lever magi som en helt naturlig del. Tiden er svært annerledes og går av og til fortere og av og til senere.

Roland er på reise for å finne det mørke tårn. Han dro hjemmefra som ung gutt og har stort sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: «The man in black fled across the desert and the gunslinger followed» er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for «the Crimson king» som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.

Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.

Mye av bøkene handler om historiefortelling. Vi får høre mange av Rolands historier over leirbålet om kvelden, og også Jake, Eddie og Susannas historier blir fortalt. Etter hvert som de møter folk på veien er historiene deres noe av de viktigste. Stephen King begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også mange andres favorittbøker. De blir regnet blant de store episke verkene innen fantasy på linje med Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones.

Bøkene er: The Gunslinger (Revolvermannen), The drawing of the three (De utvalgte), The waste lands (Ødemarken), Wizard and glass (Trollmannen og glasskulen), Wolves of the Calla (Ulvene), Song of Susannah (Susannahs sang) og The dark tower (Det mørke tårn). Det har etterhvert kommet ut tegneserier som både forteller historien fra bøkene og tegneserier som forteller de historiene Roland forteller over leirbålet. I tillegg til en «ekstra» bok; The wind through the keyhole (som regnes som bok 4,5) og en novelle; «The little sisters of Eluria«. Det er laget et spill som heter Discordia, og 18. august har filmen premiere i Norge. Idris Alba spiller Roland, Matthew McConaughey «The man in black» og Tom Taylor spiller Jake Chambers. Filmen er ikke en filmatisering av bøkene selv om viktige personer, steder og ting er i begge deler. Men historien om Roland, eller rettere sagt historien om reisen til tårnet er en sirkel (som alle som har lest bøkene vet, og som er svært forvirrende for dem som ikke har lest dem). Så ikke tenk på det hvis ikke du har lest bøkene. Stephen King tweetet for ikke så lenge siden et bilde som sier «Last time around» – altså siste sirkel. Som gjør fans enda mer oppspilte på å se filmen – hvis det betyr at filmen fortsetter der bøkene slutter og på bildet er det et horn, som Roland trenger! Nei, nå skal jeg ikke si mer. 




Hogfather

13 søndag des 2015

Posted by astridterese in Film

≈ 3 Comments

Tags

Christmas, death, film, Hogfather, Hogwatch, jul, julefilm, skiveverdenen, Terry Pratchett

HogfatherSusan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»

Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.

Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.

Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.

Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.

Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.

Hogfather - DeathJeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.

Jeg ønsker deg en velsignet tredje søndag i advent!

tredje søndag i advent

The Dark Tower – A Slideshow Tribute

16 lørdag mar 2013

Posted by astridterese in Film

≈ Leave a Comment

Tags

det mørke tårn, film, Stephen King, the dark tower, you tube

~ by Geeoh19

Jeg ønsker deg en gledelig og velsignet julaften!

24 mandag des 2012

Posted by astridterese in Betraktninger, Film, Helligdager, Musikk

≈ 8 Comments

Tags

deilig er jorden, grimm og gru, julaften, o come alle ye faithful, o helga natt, tre nøtter til askepott

Endelig er det julaften, kanskje den dagen som er aller mest fylt av tradisjoner av alle dager i hele året. Avhengig av om vi skal være vertskap eller gjester er dagen travel eller avslappende. Vi er vertskap for hele min familie annet hvert år og gjester hos Vidars foreldre annet hvert år. Dette året skal vi til Vidars familie. Noe som betyr at dette året er det juleferie!

Jeg gleder meg til Tre nøtter til Askepott, som jeg gjør hvert år. Det er ikke skikkelig jul uten. Jeg vil også gjerne ha med meg forestillingen Grimm og Gru i løpet av juledagene. Til og med Disneys julefavoritter liker jeg å se på. Og så er det julemusikken. Der har jeg absolutt favoritter. Jeg skrev om noen av dem i desember i fjor, men har lyst til å ta med noen flere.

Hvem jeg synes er finest forandrer seg ofte fra år til år, selv om de tre jeg skrev om i fjor er favoritter dette året også. Jeg har i tillegg fått meg Spotify og kan høre på andres julelister. Der finner jeg også nydelige julesanger. Jeg har valgt ut noen få jeg gjerne vil dele med deg:

Christmas Fulfillment

This Christmas,
may you have the fulfillment
of seeing around you
the people you love the most.
May you have the satisfaction
of giving the best gift,
special memories that will last forever.
This Christmas,
may you feel peaceful and contented,
knowing what Christmas means to you
and celebrating it your way.
By Joanna Fuchs

Jeg håper du har en nydelig dag! Stor juleklem!

The Raven

13 onsdag jun 2012

Posted by astridterese in Dikt, Film, Musikk

≈ 4 Comments

Tags

Dikt, Edgar Allan Poe, music, musikk, poem, poetry, Raven, you tube

Once upon a midnight dreary, while I pondered weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore,
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door.
`’Tis some visitor,’ I muttered, `tapping at my chamber door –
Only this, and nothing more.’

Ah, distinctly I remember it was in the bleak December,
And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor.
Eagerly I wished the morrow; – vainly I had sought to borrow
From my books surcease of sorrow – sorrow for the lost Lenore –
For the rare and radiant maiden whom the angels named Lenore –
Nameless here for evermore.

And the silken sad uncertain rustling of each purple curtain
Thrilled me – filled me with fantastic terrors never felt before;
So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating
`’Tis some visitor entreating entrance at my chamber door –
Some late visitor entreating entrance at my chamber door; –
This it is, and nothing more,’

Presently my soul grew stronger; hesitating then no longer,
`Sir,’ said I, `or Madam, truly your forgiveness I implore;
But the fact is I was napping, and so gently you came rapping,
And so faintly you came tapping, tapping at my chamber door,
That I scarce was sure I heard you’ – here I opened wide the door; –
Darkness there, and nothing more.

Deep into that darkness peering, long I stood there wondering, fearing,
Doubting, dreaming dreams no mortal ever dared to dream before;
But the silence was unbroken, and the darkness gave no token,
And the only word there spoken was the whispered word, `Lenore!’
This I whispered, and an echo murmured back the word, `Lenore!’
Merely this and nothing more.

Back into the chamber turning, all my soul within me burning,
Soon again I heard a tapping somewhat louder than before.
`Surely,’ said I, `surely that is something at my window lattice;
Let me see then, what thereat is, and this mystery explore –
Let my heart be still a moment and this mystery explore; –
‘Tis the wind and nothing more!’

Open here I flung the shutter, when, with many a flirt and flutter,
In there stepped a stately raven of the saintly days of yore.
Not the least obeisance made he; not a minute stopped or stayed he;
But, with mien of lord or lady, perched above my chamber door –
Perched upon a bust of Pallas just above my chamber door –
Perched, and sat, and nothing more.

Then this ebony bird beguiling my sad fancy into smiling,
By the grave and stern decorum of the countenance it wore,
`Though thy crest be shorn and shaven, thou,’ I said, `art sure no craven.
Ghastly grim and ancient raven wandering from the nightly shore –
Tell me what thy lordly name is on the Night’s Plutonian shore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

Much I marvelled this ungainly fowl to hear discourse so plainly,
Though its answer little meaning – little relevancy bore;
For we cannot help agreeing that no living human being
Ever yet was blessed with seeing bird above his chamber door –
Bird or beast above the sculptured bust above his chamber door,
With such name as `Nevermore.’

But the raven, sitting lonely on the placid bust, spoke only,
That one word, as if his soul in that one word he did outpour.
Nothing further then he uttered – not a feather then he fluttered –
Till I scarcely more than muttered `Other friends have flown before –
On the morrow he will leave me, as my hopes have flown before.’
Then the bird said, `Nevermore.’

Startled at the stillness broken by reply so aptly spoken,
`Doubtless,’ said I, `what it utters is its only stock and store,
Caught from some unhappy master whom unmerciful disaster
Followed fast and followed faster till his songs one burden bore –
Till the dirges of his hope that melancholy burden bore
Of «Never-nevermore.»‘

But the raven still beguiling all my sad soul into smiling,
Straight I wheeled a cushioned seat in front of bird and bust and door;
Then, upon the velvet sinking, I betook myself to linking
Fancy unto fancy, thinking what this ominous bird of yore –
What this grim, ungainly, ghastly, gaunt, and ominous bird of yore
Meant in croaking `Nevermore.’

This I sat engaged in guessing, but no syllable expressing
To the fowl whose fiery eyes now burned into my bosom’s core;
This and more I sat divining, with my head at ease reclining
On the cushion’s velvet lining that the lamp-light gloated o’er,
But whose velvet violet lining with the lamp-light gloating o’er,
She shall press, ah, nevermore!

Then, methought, the air grew denser, perfumed from an unseen censer
Swung by Seraphim whose foot-falls tinkled on the tufted floor.
`Wretch,’ I cried, `thy God hath lent thee – by these angels he has sent thee
Respite – respite and nepenthe from thy memories of Lenore!
Quaff, oh quaff this kind nepenthe, and forget this lost Lenore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil! –
Whether tempter sent, or whether tempest tossed thee here ashore,
Desolate yet all undaunted, on this desert land enchanted –
On this home by horror haunted – tell me truly, I implore –
Is there – is there balm in Gilead? – tell me – tell me, I implore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil!
By that Heaven that bends above us – by that God we both adore –
Tell this soul with sorrow laden if, within the distant Aidenn,
It shall clasp a sainted maiden whom the angels named Lenore –
Clasp a rare and radiant maiden, whom the angels named Lenore?’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Be that word our sign of parting, bird or fiend!’ I shrieked upstarting –
`Get thee back into the tempest and the Night’s Plutonian shore!
Leave no black plume as a token of that lie thy soul hath spoken!
Leave my loneliness unbroken! – quit the bust above my door!
Take thy beak from out my heart, and take thy form from off my door!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

And the raven, never flitting, still is sitting, still is sitting
On the pallid bust of Pallas just above my chamber door;
And his eyes have all the seeming of a demon’s that is dreaming,
And the lamp-light o’er him streaming throws his shadow on the floor;
And my soul from out that shadow that lies floating on the floor
Shall be lifted – nevermore!

~ Edgar Allan Poe

Boktema – Boken som ville blitt den perfekte film/tv-serie

31 torsdag mai 2012

Posted by astridterese in Boktema, Film

≈ 13 Comments

Tags

Boktema, film, Neil Gaiman, the sandman

Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om boken som ville blitt den perfekte film/tv-serie. Jeg er helt enig med flere som skriver om dette temaet; Mørk engel av Laini Taylor vil jeg gjerne se som film. Jeg ville også gjerne sagt Det mørke tårn av Stephen King, men den er de allerede i gang med å lage film om. Så da velger jeg en annen bok, eller rettere sagt en serie som jeg virkelig godt kunne tenke meg å se som film:

The Sandman av Neil Gaiman. Dette er en serie på 10 tegneseriebøker skrevet av Neil Gaiman. De handler om Dream, som er herre over drømmeriket, og søsknene hans Destiny, Death, Destruction, Despair, Desire and Delirium. Det var gjennom denne tegneserien jeg ble kjent med Neil Gaiman og jeg ønsker å kunne lese bøkene om igjen og om igjen! Tegneseriene er samlet i bokform, og bøkene er (i rekkefølge):

  1. Preludes & Nocturnes
  2. The Doll’s House
  3. Dream Country
  4. Season of Mists
  5. A Game of You
  6. Fables and Reflections
  7. Brief Lives
  8. Worlds’ End
  9. The Kindly Ones
  10. The Wake

Jeg tror mye av min kjærlighet til tegneserier startet her. The Sandman serien er noe av det vakreste jeg vet. Med fantastiske tegninger og poetisk tekst. Og ikke minst, en spennende historie. Hele serien er samlet i 10 hefter som står øverst på bøker jeg ønsker meg. Jeg tror også at historiene er så visuelle at de ville passet perfekt som levende bilder.

How do I love thee?

08 tirsdag mai 2012

Posted by astridterese in Dikt, Film, Musikk

≈ 8 Comments

Tags

Dikt, Elizabeth Barrett Browning, film, music, musikk, poem, poetry, sonnet 43, Sonnets from the Portuguese, you tube

How do I love thee? Let me count the ways.
I love thee to the depth and breadth and height
My soul can reach, when feeling out of sight
For the ends of Being and ideal Grace.
I love thee to the level of everyday’s
Most quiet need, by sun and candle-light.
I love thee freely, as men strive for Right;
I love thee purely, as they turn from Praise.
I love thee with a passion put to use
In my old griefs, and with my childhood’s faith.
I love thee with a love I seemed to lose
With my lost saints, — I love thee with the breath,
Smiles, tears, of all my life! — and, if God choose,
I shall but love thee better after death.

~ Elizabeth Barrett Browning

Fine reklamesanger

18 lørdag feb 2012

Posted by astridterese in Film

≈ 8 Comments

Tags

Agnes Obel, Amy McDonald, Åsa Lill, Nicole Kidman, reklame, Robbie Williams, you tube

Noen ganger treffer reklamene med musikken de bruker. Hafslund og Dr. Greve er begge gode eksempler på det. Her finner du musikken i dem pluss musikken i en reklame for Freia og en for Møteplassen.

Amy McDonald med sangen This is the life som ble brukt i en reklame for Hafslund.

Åsa Lill med sangen Perfect girl som ble brukt i en reklame for Dr.Greve

Robbie Williams og Nicole Kidman med sangen Something Stupid som ble brukt i en reklame for Møteplassen.

Agnes Obel med sangen Just So som ble brukt i en reklame for Freia.

Kinetic Typography

03 fredag feb 2012

Posted by astridterese in Film, Musikk

≈ 4 Comments

Tags

music, musikk, poem, poetry, Sthephen Fry, you tube

 

← Older posts
mars 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
« feb    

Leser nå

den gamle mannen og havet

Sengelektyre

Forræderen

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

38 / 250 tegneserier. 15% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001 bøker/klassikere. 8% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Dopamin av Alexander Fallo. Dikt. Smakebiter.

RSS Bentebing’s weblog

  • Leksjoner

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Ein av dei kalde, klåre dagane

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: Coetzee og Spark

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest i mars

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Etterklang av Helga Flatland - underholdende roman om gammel tradisjon og veien videre i livet

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Opnar døra i språket og går ut

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering mars 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #94 | Mars i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • En kort historie om kunst av Andreas Kolle

RSS Tones bokmerke

  • Stakkar av Matias Faldbakken – første del av romanen var best

RSS Tulleruska’s World

  • Kampen mellom mennesket og mikrobene

RSS Ågots bokblogg

  • Anders de la Motte: Slutet på sommaren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • En smakbit ur Processen – BOKHYLLAN I PEPPARKAKSHUSET til Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen
  • Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen | Betraktninger til Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang
  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.