Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag av Peter Temple

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Disse fire bøkene; Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag er skrevet av den australske krimforfatteren Peter Temple. Han er født i Sør-Afrika men vokste opp i Australia. Jeg nevner det fordi begge landene er med i hvert fall en av bøkene. Mørk kyst og Sannhet har en liten sammenheng, (en biperson i Mørk kyst har hovedrollen i Sannhet) men ellers er dette fire frittstående krimbøker.

Mørk kystI denne første boken møter vi politimannen Joe Cashin. Han ble skadet i en trafikkulykke og har søkt tilbake til landsbyen, i Australias wasteland, hvor han vokste opp og er der den eneste politimannen. Det skjer et drap på en gammel mann og tre aboriginergutter blir mistenkt. Men så blir de også drept. Og Cashin føler at det er mye som ikke stemmer. Privat prøver han å pusse opp et gammelt hus og får hjelp av en landstryker. Samtidig får vi mange tilbakeblikk på livet hans før ulykken og på hvordan det var å vokse opp i landsbyen.

Jeg likte veldig godt karakteren Joe Cashin, den private delen av han, staheten hans og at han ikke ga opp. Men ellers syntes jeg det ble en bok med for mange navn og for mange personer å forholde seg til. Det var vanskelig å forstå hvem som var sjef i en del tilfeller – der er en annen politimann i det jeg tror er en annen landsby. En rasistisk og ufyselig fyr. Men den øverste sjefen, Stephen Villanis er en fin karakter.

SannhetI bok to er følger vi Stephen Villanis. Han er sjef for Melbourne politiets mordkommisjon. Det skjer flere ting i denne boken, et mord på en pike i en privat bygning med mange sikkerhetskamera og koder. Men som ikke fungerer den dagen hun dør. Der er mye politikk involvert og kjente navn, men Villanis nekter å la de «kjente» personene slippe unna. Noe som skaper problemer for ham. Samtidig stikker den yngste datteren hans av og det blir klart at hun bruker narkotika. Og i delstaten der han kommer fra, hvor faren fremdeles bor, raser der en storbrann.

Også i denne boken føler jeg det ble mange navn. Jeg klarte ikke huske alle og det ble litt forvirrende. Likevel var Villanis historie så fengslende at jeg bare måtte lese videre. I begge disse to bøkene er det hovedpersonene og deres til tider sterke historie som driver boken videre. I Sannhet skjer det flere drap, og politiet famler ganske mye, men mellom der får du glimt av hvorfor denne brannen vil få betydning for Villanis.

StjerneskuddI Stjerneskudd forlater vi Cashin og Villanis og følger i stedet den tidligere soldaten og gisselforhandleren Frank Calder. Han blir tilkalt da en ung jente, Anne, blir kidnappet på vei hjem fra skolen. Anne er datter i en svært rik familie og denne familien vil at Calder skal overlevere løsepengene til kidnapperen. Calder mener familien må tilkalle politiet, men for en del år siden ble en annen ung pike i familien kidnappet og da holdt politiet på å ødelegge det hele. Så familien er fast bestemt på ikke noe politi. Etter at Calder har levert løsepengene og Anne ikke er kommet tilbake får han likevel fullmakt av familien til å etterforske saken.

Denne boken er mye lettere å følge enn de to foregående. Den har en historie, selvfølgelig med sidesprang, men likevel lærer du deg fort hvem som hører til historien. Denne likte jeg. Den var spennende og skummel og flott skrevet.

På den onde dagPå den onde dag er den siste av de fire bøkene jeg leste av Peter Temple. Denne handler om en Sør-Afrikansk sikkerhetsvakt som heter Con Niemand. Han vandrer rett inn i en skyteepisode som fører til at han finner en film. En film noen svært gjerne vil ha, og som er farlig å eie. Niemand tar filmen med seg til England for å prøve å selge den og der begynner et tysk privat overvåknings-byrå og en engelsk journalist å prøve å finne ut av hvorfor noen til stadighet prøver å drepe Niemand. Det tyske byrået er egentlig ansatt av noen på «den andre siden» men sjefen der begynner å lukte lunta. Innviklet? Jada. Denne er også full av navn, både tyske og engelske. Den forteller også en historie om noe som skjedde i fortiden, og som det ofte er, så er de fleste tingene forbundet med hverandre.

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!

Mørk kyst, Stjerneskudd og På den onde dag har jeg fått av forlaget Press. Og Sannhet har jeg lånt på biblioteket.

Jeg har fått meg Sony lesebrett

Tags

, , , , ,

Jeg ble kontaktet av et kommunikasjonsbyrå og spurt om jeg kunne ta imot et Sony lesebrett, for så å skrive om erfaringene mine å bloggen, og det takket jeg ja til. Jeg er glad for brettet, men jeg vil gjerne gjøre det klart med en gang at dette er noe jeg har fått.

readerBrettet heter Sony Reader PRS-T3 og er et hendig lite brett som passer godt i lommen. Fra før har jeg Kindle, og Readeren er mindre enn den, men samtidig synes jeg lesefeltet er stort nok. Jeg lastet ned en krimbok på brettet da vi reiste til København sist, og jeg ble så oppslukt i boken at jeg ikke merket hva jeg leste på. Det er et stort kompliment til Readeren.

Noe som ikke var bra var en av de første tingene jeg møtte på. For å bruke brettet laster du ned Reader til PC, der legger alle bøkene du kjøper deg og så kan du sende dem over til brettet. De kommer med andre ord ikke direkte som til Kindelen, men må innom Pc’n. Det er jo greit nok når man er hjemme og gjør at du må planlegge litt hva du vil ha av bøker på brettet. Men det negative kom da jeg glad og optimistisk valgte engelsk som språk på brettet (der er ikke norsk) og koblet brettet til den engelske Sony Reader nettbutikken for bøker. Jeg valgte ut hvilken bok jeg skulle ha og fortsatte for å betale. Men den gang ei. Nettbutikken tillater kun kredittkort fra det landet du skal kjøpe fra. Så da jeg ville kjøpe en bok i den engelske Sony Reader butikken var det nei og atter nei. (Jeg prøvde den tyske også for sikkerhets skyld, men det var samme resultat der). Det syntes jeg var super tåpelig, siden det ikke finnes noen norsk Sony Reader butikk.

For å teste ut brettet dro jeg da videre til Digitalbok og lastet som sagt ned en krim. Hele nedlastningssekvensen og overføringen til brettet gikk som en drøm. Og det å lese på brettet har ingen problem. Brettet har e-blekk, noe jeg er veldig glad for. Jeg får litt hodepine av å lese på brett med lys. Som på andre brett kan du også velge skriftstørrelse og font.

Reader har også endel andre funksjonen som jeg føler meg litt mer likegyldig til. Du kan tegne på den, poste på Facebook (det får jeg ikke helt til) og skrive notater til Evernote. (Noe jeg kanskje kan få bruk for). På Reader for PC finner du er 342 sider lang manual om alle de ulike måtene å bla på, de ulike funksjonene osv. Den er lettlest og tydelig og jeg går tilbake til den og lærer mer heller enn å prøve å lære alt på en gang. En annen negativ ting, forresten; Jeg skulle virkelig ønske Readeren kunne hatt apper. Som ebok-bib. Det hadde vært så mye bedre å lest bibliotekbøkene på Readeren enn på ipaden. Men det kan den ikke.

I det store og det hele er jeg veldig fornøyd og har akkurat vært på Project Gutenberg og lastet ned The adventures of Sherlock Holmes. Den gleder jeg meg til å lese. Det er spesielt fint for meg som er vant med en Kindle og de begrensningene den har med filformat og nå ha et brett som tar Ebub filer. Jeg ser for meg mange fine lesestunder med e-bøker.

Lagre

Lagre

En smakebit på søndag 1. desember

Tags

, ,

Det er endelig første søndag i advent og på tide med en smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten. Endelig, fordi dette er min favoritt tid på året. Vi har hengt opp stjerner og lys-baller og satt frem en adventsstake som har hjerter av lys rundt seg. I morgen er det lysene ute som står for tur. Så skal vi tenne et advendtslys og kose oss med en god bok, en varm kopp kaffe og litt julekaker.

Boken jeg skal lese videre i, og som jeg kommer med en smakebit fra, er Oryx og Crake av Margaret Atwood. Den er første bok av tre, og jeg liker den så langt.

Oryx og CrakeAv gammel vane kikker han på klokken – rustfri stålkasse, børstet aluminiumslenke, fremdeles like blank selv om den ikke virker lenger. Han bærer den som sin eneste talisman. Den viser bare en tom skive: tid – nå. Det går som et støt av angst gjennom ham, dette fraværet av offisiell tid. Ingen noe sted vet hva klokken er.

Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelsekatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx. Dette er den første boken i en trilogi.

Det blir pinlig uansett

Tags

, , , , , , , ,

Det blir pinlig uansett er en ungdomsroman skrevet av Tyra Teodora Tonstad og Bjørn Sortland. Det er en brevroman i mailform, hvor de to avsenderne er Elias og Susanne. De to ungdommene har ikke egentlig møttes i virkeligheten, men Elias ser Susanne på bussen og forelsker seg. Susanne bærer en plastmappe med navnet sitt på og etter å ha gruet seg en måneds tid sender Elias den første mailen.

Det blir pinlig uansettDette er en sår og vakker liten bok. Både Elias og Susanne strir med ting. De er usikre, glade, vennlige, ekle, konfronterende og kontaktsøkende hver på sin kant. Der er en sårhet i Susannes historie – en usikkerhet i om noen kan like henne og en ensomhet hos Elias som er nyinnflyttet til Oslo som jeg føler jeg kan huske, og siden jeg er litt eldre enn den boken er beregnet for, noe ungdom kan kjenne seg igjen i.

Boken er både på nynorsk og bokmål; Elias skriver nynorsk og Susanne bokmål. Men det er ikke i veien, det gjør bare ungdommenes stemmer tydeligere. Det kan av og til være vanskelig å få ungdom til å lese nynorsk, og denne kan lures inn litt med det at den bare er «halvveis» på nynorsk og at den er lettlest.

Jeg synes Det blir pinlig uansett var en vakker liten bok som jeg vil anbefale ungdom på biblioteket. Den kan si noe om at flere har det vanskelig med å ta kontakt med andre, at de fleste har ting de strever med, og at det å si hei til en ny person kanskje ikke er så farlig som det høres ut.

Om vi treffest nokon gong, veit eg ikkje. Det blir pinlig uansett. Men eg trur eg tåler det.
Elias

 

Blå øger kan isje lyge

Tags

, , , , , , , , , ,

Blå øger kan isje lyge er en ungdomsroman skrevet av den bergenske forfatteren Hans Sande. Som tittelen tilsier er den skrevet på dialekt, og her viser jeg min uvitenhet, for jeg er ikke sikker om dialekten er bergensk eller stril. Og om hva som er forskjellen. Mer om det senere. Sande har skrevet en rekke romaner, som oftest på nynorsk og har illustrert en rekke av sine egne bøker.

blå øger kan isje lygeJeg personen i denne boken er en gutt som bor sammen med mor og far i en leilighet. I løpet av boken mimrer han tilbake så lenge han kan huske og samtidig følger vi ham fra han er 14 til han blir 16. Det spesielle med denne gutten og omgivelsene hans er at han er det eneste levende mennesket han vet om. Alt og alle ting rundt ham er laget av elastin. Også foreldrene. Moren hans har grønne øyne som lyser i mørket, og han finner ut at han bare vil stole helt på dem som har blå øyne som han selv. Faren hans leser samme avis hver morgen; Bergens Tidende fra 4. april 1971. Og alt rundt ham er tilpasset den tidsepoken. Da han er ca 16 blir foreldrene byttet ut med nye modeller som skal lære ham nye ting, på samme måte som de ble byttet ut da han var 4 og trengte en ny type rollemodell, og datoen forandres til 2019.

Guttens høyeste ønske er å få møte et annet menneske, men Ålehovvene, som han kaller Lederne, svarer at «Forespørselen kan ikke behandles». Disse lederne er helt usynlige i boken, utenom at de kan kontaktes gjennom en dataskjerm «The Wall», og vi får vite svært lite om dem.

Hele boken er skrevet på dialekt, men foreldrene snakker bokmål. Jeg måtte slå det opp for hele boken er skrevet så sømløst og er så lett å lese at jeg ikke husket at det faktisk var to språk i den. Dialekten er bergensk, men gutten er veldig opptatt av strilene og der er derfor jeg blir litt usikker på om det er en egen dialekt og om jeg i så tilfelle ville være i stand til å skille dem. To ganger stoppet jeg opp ved et ord, begge ganger fordi de var så «bergenske» for meg at jeg hørte dem i hodet. De to (tre) ordene var «konen hannes» og «honnes».

Jeg har lyst til å gi deg en smakebit fra boken for å vise deg hvor fint språket er samtidig som smakebiten viser en typisk tankeprosess hos gutten:

Dele opp, sånn som eg kan gjøre med ordene mine. Ingen andre kan bestemme over ordene mine og bokstavene mine. Eller bok stavene. Ingen kan bestemme over tankene mine. Men kordan og hvordan og kålissen kunne eg bestemme ka som e ekte bergensk, når bergenserne sjøl isje kunne bestemme seg for om det het Eg vet ikkje eller Jeg vet ikke eller bare Vetsje. Sant å sei tror eg isje eg kan bestemme over ordene og tankene mine sjøl heller. De bare dukker opp, og så kan eg løpe etter de for å se kor de har tenkt seg. Men ka kommer først, ordene eller tankene? Kan eg tenke uten ord? Ordlause tanker? Tankelause ord? Eg ligger og snakker med meg sjøl, og så reiser eg meg og går bort til speilet og ser meg djupt inn i øgene og seier: No må du isje lyge!

Gutten forlater aldri leiligheten, han ser bare en skjerm påmalt en himmel på utsiden og han vet ikke om han er det eneste menneske på hele jorden. Men en dag får han en Moira kniv, og siden elastin ikke er noe å skjære i lurer han på om det betyr at han en dag skal ut. Og hva vil han eventuelt finne på utsiden?

Hele romanen beskriver et fremtidssamfunn hvor menneskene har ødelagt seg selv og en annen «rase» (?) kommer inn for å overta. Boken er i utgangspunktet mørk og pessimistisk, men ikke på en negativ måte. Det er mer at den beskriver en tilværelse som må være helt uutholdende. Gutten ønsker seg menneskelig kontakt mer enn noe annet og det er vi alle avhengig av. Den er til tider morsom, med en gutt som analyserer sitt eget ungdomsoppgjør og til tider svært trist. Slutten er fin og optimistisk, men den har jeg ikke lyst til å si mer om enn at den overrasket meg litt og at jeg måtte omstille meg litt i hodet. Men det var en positiv overraskelse.

Denne romanen kan godt leses av voksne, i tillegg til ungdommer. Dystopier er ganske populære i dag, og denne tilfører noe nytt og uutforsket til sjangeren. Jeg har ikke lest noen dystopier som ligner denne. Det er en positiv hilsen til forfatteren, samtidig som jeg også skulle ønske den var litt tykkere og at vi fikk vite noe om Ålehovvene. For dem er jeg nysgjerrig på etter å ha fullført boken.

Boken på vent: Vinterhjerter

Tags

, ,

I dag er det tirsdag, og en på tide med en ny bok på vent hos Beathes bokhylle. Et fint boktema å være med på.

Det tok meg litt tid å velge neste bok, ikke det at jeg var tom for bøker, men hvilken bok skulle jeg dra fram? Da kom mannen min inn med posten og i den lå Vinterhjerter fra Gyldendal. En novellesamling med noveller av noen av Norges mest leste forfattere; Victoria Hislop, Tatiana de Rosnay, Katherine Webb, Jamie Ford og Diane Setterfield.

VinterhjerterDa ble det ganske så enkelt å velge den boken som min neste bok på vent.

Fra forlaget; Vinterhjerter byr på elleve noveller skrevet av seks forfattere som er blant landets mest leste og elskede. Her møter vi Jess, som bestemmer seg for å gjøre noe drastisk med det faktum at hun ikke passer som mor, husfruen på Bramshill House som var litt for god til å leke gjemsel – og litt annerledes prinsesse på erten enn henne vi kjenner fra eventyret. Vinterhjerter byr på familiehemmeligheter, personlige dramaer, gamle herskapshus på den engelske landsbygda – noe litt mysteriøst og litt veldig humoristisk.

En smakebit på søndag 24. november

Tags

, ,

I dag er det søndag og Mari hos Flukten fra virkeligheten samler sammen smakebiter fra bøkene vi leser på. Et fint boktema å være med på.

Jeg har store planer om å ha en lesesøndag i dag. Det står flere bøker i bokhyllen min jeg ser frem til å begynne på, så planene er klare. Jeg har valgt ut å gi deg en smakebit fra den boken jeg skal begynne på først; Bellman & Black av Diane Setterfield. Jeg likte virkelig godt boken Den trettende fortellingen hun skrev i 2006 så jeg har høye forventninger til denne. Smakebiten er fra begynnelsen av boken;

Bellman & BlackJeg har blitt fortalt av folk som ikke har noe grunnlag for å vite det, at et menneske i sine siste sekunder ser hele livet passere i revy. Hvis det er tilfelle, kunne en kyniker hevde at William Bellmans siste sekunder gikk med til å minnes den lange rekken av kalkyler, kontrakter og forretningsavtaler som utgjorde livet hans. Men egentlig, idet han nærmet seg grensen til det andre stedet – en grense som vi alle før eller siden vil sette kursen mot – gikk tankene hans til dem som allerede hadde krysset grensen til dette ukjente landskapet: kona hans, tre av barna, en onkel, et søskenbarn, og noen barndomsvenner. Da han hadde tenkt på disse kjære og savnede, og fortsatt var en liten stund unna døden, var det tid for et siste minne. Det han gravde fram, etter at det hadde ligget arkeologisk begravd i hodet hans i førti år, var en kornkråke.
La meg forklare…

Fra forlaget:
England, tidlig på 1800-tallet: William Bellman er ti år og fire dager gammel, og en mester med sprettert. En dag skyter han en kornkråke. Episoden er tilsynelatende bare en av mange guttestreker, men skuddet får fatale følger. Kornkråker glemmer nemlig aldri. Noen år senere: William er en av landsbyens største menn, og har gjort onkelens spinneri til en blomstrende forretning. Han har funnet sitt livs kjærlighet og satt fire vakre barn til verden. Men plutselig snur hellet. Moren dør, og i begravelsen kjenner William et ubehagelig blikk i nakken. I øyekroken ser han omrisset av en mystisk, svartkledt mann. Like etter rammes landsbyen av en epidemi, og Williams kone og barn blir alvorlig syke. Desperat etter å redde det mest dyrebare han har i livet, satser William alt på et partnerskap med den svartkledte fremmede.

Turne om blogging arrangert av Folkeakademiet i Rogaland

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

På Hå folkebibliotekDenne uken har jeg vært så heldig å få reise på turne om blogging arrangert av Folkeakademiet i Rogaland. Sammen med de flotte bloggerne Østen Bergøy med bloggen And THEN some, Tonje Boganes med bloggen Tonje Boganes og Madeleine Schultz som er redaktør for bloggen Under Arbeid besøkte vi både flere bibliotek og en skole. Responsen var større enn vi hadde ventet oss, for selv om ikke besøkstallet var så stort var tilhørerne fulle av spørsmål. Vi begynte på Hå folkebibliotek, som også er min arbeidsplass, for så å dra videre til Jørpeland bibliotek, Finnøy bibliotek, Finnøy sentralskule og Hjelmeland bibliotek.

Det er lenge siden jeg har vært på reise i Ryfylket, og første gang jeg tok den lille Plakatbåten Helgøy Princess fra Finnøy til Hjelmeland. Så også reise delen var en fornøyelse, jeg tok mange bilder, spesielt på Finnøy hvor vi også fikk oppleve strålende solskinn. På Jørpeland snødde det, og vi var glad ikke hele uken bestod av å kjempe seg frem i snøfokk og vind. Østen har skrevet innlegg fra de ulike stedene vi var på og jeg anbefaler deg å lese de humoristiske og lune innleggene hans. Tonje har også lagt ut den nydelige presentasjonen sin, vel verd å ta en titt på.

For meg var den en stor ekstrabonus å få besøke bibliotek jeg ikke hadde besøkt før. Jeg tok skamløst bilder til inspirasjon for mitt eget bibliotek. Og noen «kan jeg få» bilder jeg viste til sjefen. Jeg håper spesielt på et putestativ jeg fant på Hjelmeland. Det var også sånn at flere av bibliotekarene jeg traff hadde vært på samme kurs i Sosiale medier som meg, det kurset som startet blogging for meg. Men det hadde ikke skapt samme inspirasjon hos dem, hvert fall ikke til å starte blogg!

JørpelandVi delte hvert besøk inn i to deler, hvor vi først presenterte oss selv og bloggen vår, for så å samtale rundt blogging og prøvde å svare på spørsmål fra tilhørerne. Min presentasjon handlet litt om bloggen min, og litt om det å blogge om bøker. På manuskortene stod det du finner under, men jeg holdt meg ikke helt til det jeg hadde skrevet ned. Det er lett å snakke mer når en først kommer i gang! Bak meg hadde jeg en power point med ulike bilder av bloggen, og av andres blogger. Noen av disse bildene ser du også under:

Mitt navn er Astrid Terese Skjeggerud og jeg skriver bokbloggen Betraktninger. Jeg jobber på biblioteket og har alltid lest mye, så da jeg begynte å blogge ble det naturlig for meg å skrive om bøker. Jeg er godt voksen og det er ikke slik at blogging er forbeholdt ungdommer. Gjennom å lese andres blogger har jeg kommet i kontakt med en gjeng flotte damer på 40+ som også blogger, om ulike tema. Blogging er noe alle kan begynne med.

Blogging handler i bunn og grunn om to ting; det å være interessert i noe og det åold like å skrive. Gjennom jobb gikk jeg på et kurs i sosiale medier hvor vi som en oppgave blant annet skulle skrive en blogg mens kurset varte. Allerede fra jeg skrev det første innlegget i april 2010 var dette en ting som fenget meg. Jeg liker å skrive og jeg liker å lese. Og i bloggen fikk jeg kombinert de to tingene.

En av de fineste tingene med blogging er at det ikke finnes noen regler om hva man skal skrive om eller hva man kan kombinere. Jeg kjenner til blogger som handler både om trening og om bøker, eller om reiser og om bøker. En kan kombinere det en er interessert i eller en kan skrive ned hva en tenker på. En blogg er en plattform hvor man kan få uttrykt egne tanker, uansett hva tankene handler om. Jeg brukte litt tid på å finne den formen som passet meg. Det er det også plass til i blogging. Der er ingen mal du må oppfylle, bloggingen blir personlig og tilpasses din stemme og både skrivemåten din og innholdet utvikles etter hvert som du får trening.

BokbloggerMin tanke bak min blogg handler om å skrive om det jeg leser, om å gi lesetips, men først og fremst om å skape leseglede/leselyst blant de som leser innleggene mine. Jeg er opptatt av at det ikke spiller noen rolle hva man leser så lenge man leser og det prøver jeg å vise gjennom bloggen min. Denne tankegangen er absolutt inspirert av at jeg jobber på biblioteket, og jobben min får også en plass på bloggen.

Nå har jeg blogget i litt over 3 ½ år og jeg har absolutt tenkt å fortsette. Det er det flere grunner til:

  • Gjennom bloggen har jeg blitt kjent med en mengde andre flotte bokbloggere som jeg leser bloggen til. Vi kommenterer hos hverandre og skaper en form for vennegjeng med en felles interesse. Dette fellesskapet er inspirerende og gir meg mengder av nye lesetips. En viktig del for å oppnå dette er å kommentere hos andre bloggere. Og det er også gjennom denne kommenteringen en blir kjent og får respons på det man skriver og blir en del av felleskapet.
  • Jeg har også oppdaget at jeg ikke bare liker å skrive, jeg elsker det. Det å sette ned tankene dine på papiret er også utviklende og sammen med lesing øker det ordforråd og kunnskap om skriving. Det er lettere å skrive brev og rapporter i dag, siden jeg har fått mye skrivetrening.
  • Jeg opplever å få respons fra både andre bloggere og fra bibliotekbrukere at de får lesetips av meg. Det må jeg innrømme gir en god følelse og inspirerer meg til å ville skrive mer. Det er vel sånn i alle livets situasjoner at ros gir en selvtillit. Samtidig gir rosen meg inspirasjon til å skrive mer.

readDet er også sånn at alle meninger har sin plass, og ingens mening er mer eller mindre verd enn en annens mening. Derfor kan alle blogge, og alle som har lyst kan blogge om bøker. Det er fort gjort å tenke at jeg ikke kan noe om bøker, den tanken har også vært der hos meg. Men det er ingen grunn til ikke å prøve. Vi har som regel en mening om en bok etter å ha lest den, og den meningen er det plass til blant bokbloggerne. I dette store fellesskapet av bokbloggere er det dem som skriver bare noen få linjer om hver bok og legger vekt på hvordan leseopplevelsen var, til dem som har en eller annen litterær utdannelse og som analyserer hver bok og legger mest vekt på hvordan den er skrevet. Hos meg vil du finne litt av begge deler, med mest vekt på leseopplevelsen. Jeg skriver om bøker slik jeg ville fortalt deg om dem og det er det også plass til.

bøkerEn trenger heller ikke lese en mengde bøker for å ha bokblogg. Blant bokbloggene som finnes i dag finner du variasjoner fra dem som leser noen få bøker i året til dem som leser mye. Og du finner dem som skriver om en mengde andre ting innimellom bøkene, fra trening og reiser, som jeg har nevnt, til katter, tegning, familie og barn. En blogg trenger ikke holde seg innenfor et visst tema eller en gruppe. Også bloggere som handler om helt andre ting skriver om bøker innimellom. Noen blogger handler om en spesiell type bøker, som krim eller ungdomsbøker, mens andre skriver om alle slags forskjellige sjangre. Det er du som setter grensene og som bestemmer i din egen blogg.

Det er heller ikke sånn at en må skrive like mye hele tiden. De fleste som har blogg smakebithar perioder der livet tar så stor plass at de ikke har tid til bloggen. Eller at de ikke føler for å skrive i en periode. Også jeg. Å blogge må ikke bli en belastning, det skal være en positiv ting. I bokblogg-fellesskapet er det noen som legger ut faste tema hver uke. For eksempel at en skriver en liten smakebit fra en bok på søndagen, eller forteller om en bok som man har stående på vent i bokhylla på tirsdagen. Slike innlegg kan være gode å ha når en ikke har overskudd til å skrive egne innlegg og gjør at man holder liv i bloggen i tørkeperiodene.

Å blogge er inspirerende, utviklende og morsomt. Det er en aktivitet som anbefales for flere enn dem som befinner seg i bloggverdenen i dag. Jeg tror at mange ville oppdage at de har evner og kvaliteter som ikke kommer så klart til utrykk i det daglige men som ville blitt satt stor pris på av dem som leser blogger.

Det er et viktig poeng at en ikke må føle at en må blogge selv for å kommentere påBlogg blogger. De som skriver bloggene blir veldig glad for kommentarer av alle. Alt du trenger er en email adresse og så ligger det en stor verden åpen for deg. På de fleste blogger finner du en liste over de bloggene bloggeren leser selv og gjennom å trykke videre på dem vil du finne store mengder inspirasjon, og lesetips.

PS: Dette er en muntlig presentasjon og setninger og ordvalg er formet av det. Den var ikke i utgangspunktet tenkt som en skriftlig fremstilling)

Må den som stjeler en bok…

Tags

,

BøkerMå den som stjeler en bok, eller låner den uten
å levere den tilbake til eieren,
få oppleve at boken forvandler seg til en slange i hans hånd
og river ham i stykker. La ham bli rammet av lammelse,
og alle hans lemmer bli angrepet.
La ham vansmekte i pine og rope høyt om nåde;
og la hans kval ikke få ende før han skriker og
går i oppløsning. La bokormer gnage på hans innvoller
som et tegn på Ormen som aldri dør.
Og når han til slutt går til sin siste straff,
la helvetes flammer fortære ham for alltid.

 Innskrift i klosterbiblioteket i San Pedro i Barcelona,
sitert av Alberto Manguel i En historie om lesing.