Korn og klunger og Sirius av Jakob Sande

10 onsdag jun 2015

Posted by in Dikt, Dikt

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Korn og klungerJeg har vært på gjenbruken og funnet to gamle diktsamlinger av Jakob Sande (utgitt i 1950 og 1955). Jeg er blitt mer og mer glad i diktene hans, spesielt etter at jeg var på en Jakob Sande kveld i Dale i Sunnfjord. Der Sande kommer fra. Det var en engasjert mann som fortalte om Sande og jeg lærte mye som jeg nå kan se igjen i diktene. Jeg skal gi deg en smakebit fra noen av dem.

I Korn og klunger (1950) står det to dikt som gikk rett til hjertet på meg. Det første heter «Voggevise (frå havkanten)» og handler om en far som går ned med båten på havet. Akkurat det skjedde med min far. Det andre heter «Kvardagsheltar» og handler om krigsseilere, som min farfar.

Fishingboat in a storm av Hermann Herzog

Fishingboat in a storm av Hermann Herzog

Voggevise (frå havkanten)

Milde makter bak stjernebru
~ veik er ei vesal skute ~
vern den vesle mot havsens gru
~ far er ombord der ute ~

Stjerner, lys over leia hans
~ grunnbrot i natta blinkar ~
fyll hans augo med stjerneglans
~ draugar frå skjæret vinkar ~

Linne vindar stryk inn frå sør
~ skuta på skjæret driver ~
Kjæl hans kinn, gjev han lagleg bør
~ tung ho i hav seg hiver ~

Lange, duvande båredrag
~ stamnen står høgt i veret ~
vogg han lint når det lir av dag
~ jarnkjølen høgg i skjeret ~

Vogg han varleg og gjev han fred
~ skavlane glefser grådig ~
kvil deg, hav, no gjekk sola ned
~ Gud være sjela nådig ~

Krigsseilere ~ dagbladet.no

Krigsseilere ~ dagbladet.no

Kvardagsheltar

Dei bar ikkje snorer på blank uniform
der dei trassa seg fram gjennom eldhav i storm.

Det var menn av det vanlege slitarstand
frå byer og grender i Noregs land.

Men lell la dei ut mot ein domedag
medan dødsklokka skolv i kvart stempelslag.

Frå djupet kom varsel om dødsforlis
og dei kom ‘kje or klea på vekevis.

Dei stod avgrunnen nær mang ei redselsnatt
og såg vener i naud utan hjelp bli att.

Men neste gong er det dei det gjeld,
skuta bles opp i ein gjøys av eld.

Ender og då kjem ein livbåt inn,
fåmælte menn sine byltar finn.

Stridsmenn frå havet med ukjende namn,
snart legg dei ut att får næraste hamn.

*

Men ei skoddeblind natt på ei eisamd vakt
tar ein barneljos draum over myrket makt.

Fram stig vågen der heime med steinmura stø
der eit naust speglar gavlen i taregrodd sjø.

Der ligg gata og huset med messingprydd dør
medan heggen i hagen strør blomar som før.

Til dess draumen går under i klagande lengt:
Det var mitt, dette landet, og no er det stengt!

Då vert dødsstilla sprengd av ei dirrande røyst,
som eit sus over havet med svalande trøyst:

~ Kan du høyre vi ropar frå djupet i natt?
Vi gjekk ned, vi gjekk ned for å vinne det att.

Du skal sigle til døden, du veit det må til,
med deg sjølv og ditt liv må det gå som det vil.

 

SiriusI Sirius (1955) står det et dikt som Sande har skrevet om seg selv; «Slik vart min lodd». Til slutt drakk han seg i hel om vi kan si det slik, og han har skrevet om kampen med flasken.

Slik vart min lodd –

Slik vart minn lodd: eg sit ved skrivebordet
og baksar med eit vanvyrd tungemål,
og dyrkar etter fattig evne ordet
som bondemannen dyrkar korn og kål.

Då er det freistaren med flaskeforet
kjem til og aukar mi elendes-skål
til røysta lyfter seg i dårekoret,
– eit jammerskrik til spott for Per og Pål

Fordømt, fordømt! Eg er min eigen fange
eg ser meg hjelpelaust i blinde stange
mot gråsteinsmurane i cella mi.

Å, blinde allmakt som la på meg børa
ta kalken frå meg, spreng den stengde døra
dei ropar på meg ute ~ slepp meg fri.

Piken på toget av Paula Hawkins

08 mandag jun 2015

Posted by in Krim, Thriller

≈ 11 Comments

Tags

, , , , ,

Piken på togetPiken på toget er debutromanen til Zimbabe-fødte Paula Hawkins. Hun er journalist og bor nå i London. Romanen er både en thriller og en krim, og klarer seg godt som begge deler.

Rachel er nyskilt og drukner sorgene i alkohol. Hun ble sagt opp på jobben fordi hun drakk, men likevel tar hun toget frem og tilbake til London hver dag. Først og fremst for å lure husverten, men også for å ha noe å gjøre. Hver dag tar toget henne forbi huset der hun bodde da hun var gift, huset hvor mannen hennes, Tom, nå bor med sin nye kone og datter. Men det er et av nabohusene hun først og fremst holder oppsikt med. Der bor det et par som hun oppfatter som det perfekte paret. Hun kaller dem Jess og Jason og spinner en historie om dem.

Vi får historien til Rachel i korte kapitler delt opp i datoer, nesten som en dagbok. Men etterhvert får vi også lese den samme typen korte dagskildringer fra Jess (som egentlig heter Megan) og fra Anna (mannens nye kone). Rachel gjør mye dumt når hun er full, som å plage Anna og Tom, sende meldinger, ringe og å stikke innom huset deres. Det vil selvfølgelig Anna og Tom ha slutt på. Hun får også blackouts og husker rett og slett ikke hva som har skjedd.

Da Megan blir drept blir Rachel besatt av å finne ut hva som har skjedd, noe som utvikler seg til en skikkelig whodunnit krim. Hun vil at mannen Jason (som heter Scott) skal være uskyldig og finner på løgner for å kunne besøke ham og bli en del av livet hans. Hun kontakter politiet og blir der regnet som et lite troverdig vitne. Samtidig som politiet vil hun skal holde seg unna hele området rundt disse to husene.

Mye av det Rachel skriver er usant, men det er det hun tror er sannheten. Så etterhvert utover boken får vi vite mer av det som faktisk skjedde, og med kapitlene om Megan forstår vi mer av hva som ligger bak mordet. Men vi forstår ikke hvem morderen er før helt på slutten. Forståelsen er av typen; Å! H*n! Den så jeg ikke komme!

Samtidig som boken er en krim er den også en thriller. Den gjør oss redd for Rachel og de skyggene som ligger over livet hennes. Vi forstår at her skjer det noe som vi ikke får tak i og boken gir deg av og til en grøssende følelse nedover ryggen. En skikkelig deilig grøssende følelse. Denne kombinasjonen av to sjangere passer utmerket sammen i Piken på toget. Den er akkurat skummel nok til å holde deg på tærne og akkurat spennende nok til å få deg til å lete etter morderen. Jeg syntes nok kanskje den var litt sen til å komme igang, men så hadde jeg plutselig lest i tre timer uten stopp for å få med meg slutten.

Piken på toget har jeg fått fra Bazar.

Smakebit på søndag 7. juni

07 søndag jun 2015

Posted by in Boktema

≈ 33 Comments

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndagPå fredag fikk jeg en melding fra Mari hos Flukten fra virkeligheten om jeg kunne ta over smakebitene. Så da finner du dem hos meg i dag, og jeg får lov til å være vertinne enda en gang. Det synes jeg er veldig hyggelig.

Jeg har begynte på Astrid Lindgrens krigsdagbøker i går så det er dem du skal få en smakebit av. Jeg har nettopp sett NRKs Tv-seie om Lindgren; Astrid – en fortelling om Astrid Lindgrens liv. Så det passet veldig godt å begynne på krigsdagbøkene nå. De forteller om dem i TV-serien.

Samtidig har jeg fortapt meg litt i to diktbøker av Jakob Sande som jeg fant på Gjenbruken. Jeg har nettopp vært i Dale der Sande kommer fra og der vært å en Jakob Sande-kveld. Jeg lærte mye om dikteren jeg ikke visste fra før, og det er ganske annerledes å lese diktene når en vet en del om mannen selv og om historien hans. En morsom ting jeg lærte var at han i unge dager fridde til Halldis Moren (Vesaas) men fikk nei. Det fikk ham til å dra til sjøs for å kurere kjærlighetssorgen.

KrigsdagbøkerSmakebiten kommer fra Krigsdagbøkene, 3. september 1939:

«Ansvaret hviler på en eneste manns skuldre», har Chamberlein sagt i det engelske parlamentet. Og historiens dom over Hitler blir nok forferdelig – hvis dette blir en ny verdenskrig. Mange tror vi rett og slett står overfor den hvite rasens og sivilisasjonens undergang.

Fra forlaget:
Gjennom hele andre verdenskrig førte Astrid Lindgren dagbok hvor hun skildret hverdagslivet i Stockholm, men også skrev sine betraktninger rundt de storpolitiske hendelsene i verden. I tekster fylt av skrekk og dyp sorg gir krigsdagbøkene en svært personlig skildring av hvordan dramatiske verdenshendelser virker inn på oss alle.


 

Oppsummering mai 2015

01 mandag jun 2015

Posted by in Oppsummering

≈ 14 Comments

Tags

, ,

Oppsummering2015-04-29 13.37.25Mai har fløyet avsted og før jeg får sukk for meg er det på tide med en ny oppsummering. Ikke det at det er så mye å oppsummere. Jeg leste 17 bøker i mai, noe jeg er virkelig fornøyd med. Men ingen av dem ble skrevet om
Mesteparten av mai var jeg på Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter. Hvis du noen gang blir tilbudt å reise dit, så reis. Det er et fantastisk sted å være og jeg hadde tre flotte uker der. Jeg gikk tur hver dag og var med på ulike treningstimer. Blant annet Tai Chi og simulatorskyting. Men mest kroppsbevissthet og holdning, og trening i varmt basseng.

Det er klart fokuset lå på trening, men jeg fikk lest litt allikevel. Haugland hadde blant annet en Snekkerbod med bøker til utlån, så der var jeg flere ganger. Jeg satte igjen det meste av det jeg hadde med meg, og tok til og med en bok med meg hjem. Jeg kom hjem på 21. mai og flyttet til Flekkefjord 22. mai, med andre ord; i travleste laget. Her har jeg fokusert på å komme i orden. Vi har ikke fått IMG_20150526_163357dekoderen til TV enda, så jeg ser på Netflix. (Og strikker) Først siste sesong av Dr. Who, og nå har jeg begynt på begynnelsen av Supernatural og skal se de 8 sesongene som er på Netflix. Forhåpentligvis kommer boksen til jeg er ferdig. Med andre ord, det har ikke vært så mye lesing de siste ukene heller. Jeg håper på nydelig vær i juni og masse tid til å sitte ute og lese!

De 17 bøkene jeg har lest er:

  • Krø – Didrik Mortis Hallstrøm
  • Horrorstör – Gary Hendrix
  • Becomberga – Sara Stridsberg
  • Dronningen av Tearling – Erica Johansen
  • Tusenfryd – Kristina Ohlsson
  • Ektemannen – Dean Koontz
  • Kall meg prinsesse – Sara Blædel
  • Bare ett liv – Sara Blædel
  • Hardkokt eventyrland og verdens ende – Haruki Murakami
  • Døden er en ensom sak – Ray Bradbury
  • De savnede – Chris Mooney
  • Energityvene -Torkil Berge
  • Unnskyld – Ida Hegazi Høyer
  • Boks 21 – Anders Roslund
  • Mannen som ikke var morder – Mikael Hjorth og Hans Rosenfeldt
  • Undone – Cat Clarke
  • Astrid og andre fortellinger – Selma Lagerlöf

Litt statistikk:

  • Sjanger: 6 krimromaner, 2 grøssere og 2 thrillere, 1 fantasy, 1 fagbok, 3 romaner, 1 ungdomsroman og 1 med korte historier for barn
  • Land: 3 norske, 5 svenske, 2 danske, 6 amerikanske og 1 japansk
  • Kjønn: 8 kvinner og resten menn, inkludert 1 debutant
  • Lesesirkel: Jeg har lest boken til Marianne og Murakami men ikke skrevet om den
  • Medie: 2 ebøker, resten papir
  • Kommer fra: 4 leseeksemplar, 3 kjøpt, 8 lånt, 1 fått og 1 fra biblioteket

Den beste boken denne måneden var Dronningen av Tearling. Den falt jeg helt pladask for. Jeg gleder meg veldig til den neste i denne trilogien. Men Hardkokt eventyrland og verdens ende av Murakami ligger tett opptil. Den var virkelig vanskelig å lese, men nå når jeg har fordøyd den litt burde jeg klare å skrive om den. Den amerikanske Horrorstör var også en opplevelse. Alt foregår i en kopi av IKEA, noe som var ganske morsomt.

Jeg hørte en del på lydbok mens jeg gikk tur på Haugland. Det har jeg tenkt å fortsette med her når jeg bare kommer med ut av huset (og det slutter å regne). Jeg har lest 2 ebøker, noe som kunne ha vært bedre, men det går litt tregt på den fronten. Jeg har heller ikke fått lest hverken Bokhyllelesing boka eller 1001 lesesirkel boka, men det håper jeg at jeg skal få gjøre godt igjen i sommer. Jeg har alle intensjoner om å lese dem.

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 2 bøker fra 2015
  • 1 fra 80-tallet, 1 fra 90-tallet og en fra 30-tallet
  • Og de resterende 13 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år, og plutselig hadde jeg lest over 100. Så nå lurer jeg på om jeg klarer å lese mer enn 250, men det er ikke noe mål i seg selv. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter mai ser det sånn ut:

mai

 

Oppsummering april 2015

30 torsdag apr 2015

Posted by in Oppsummering

≈ 15 Comments

Tags

, ,

OppsummeringhauglandNår april går over til og bli mai har jeg reist til Haugland rehabiliteringssenter, så dette innlegget er laget den 27. Jeg regner likevel ikke å få lest ut flere bøker i mellomtiden. Med akutt-tur til tannlegen, 8 timers reise, overnatting hos mors venninne osv. Så innlegget kan like godt lages i dag. Jeg skal ha med meg iPaden, og vet de har pcer til utlån, så jeg blir ikke helt borte. Men fokus kommer likevel til å være på trening og helse.

Jeg har lest 13 bøker i mars, det er jeg sånn midt på treet fornøyd med. Nå er det sånn at livet er travelt og jeg får ikke lest så mye. Av disse 13 har jeg bare skrevet om 4, det er superdårlig. Bøkene jeg har lest er:

  • Årets krim 2015 (LIV forlag)
  • Vest for solen, syd for grensen – Haruki Murakami
  • Et blått sjal av bly – Kjell Erling Bardal
  • Lukk øynene – Josh Malerman
  • Jordmor på jorda – Edvard Hoem
  • Kalde skygger – Svenske krimnoveller
  • Slåttekar i himmelen – Edvard Hoem
  • I skumringen synger svarttrosten – Linda Olsson
  • Den usynlige mannen fra Salem – Christoffer Carlsson
  • Heimlandet. Barndom – Edvard Hoem
  • Books of Faerie – Bronwyn Carlton
  • Books of Faerie; Auberon’s tale – Bronwyn Carlton
  • Death; The time of your life – Neil Gaiman

Litt statistikk:

  • Sjanger: 2 krimnovellesamlinger, 3 tegneserier, 2 krimromaner, 2 historiske romaner, 1 thriller og 3 romaner.
  • Land: 5 norske, 3 svenske, 4 engelske og 1 japansk
  • Kjønn: 1 kvinne og resten menn, inkludert 2 debutanter
  • Lesesirkel: 1 Marianne + Murakami
  • Medie: alle på papir
  • Kommer fra: 8 lånt på biblioteket, 5 leseeksemplar

Den beste boken denne måneden er Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami. Men det kommer nok ikke som noen overraskelse for noen av dere.  Men Lukk øynene av debutanten Josh Malerman var fantastisk. Jeg synes ofte at thrillere er så kjedelige i begynnelsen, før det begynner å bli skummelt. Men Lukk øynene var skummel hele veien. I tillegg var historien helt ny og ikke lik noe annet jeg har lest før.

Jeg har hørt bittelitt på lydbok denne måneden, men altfor, altfor lite i forhold til det målet jeg har satt meg. Nå håper jeg at jeg skal få gjort noe med det mens jeg er på Haugland. Jeg har hvertfall tatt med meg strikketøy nok, og den kombinasjonen er veldig god. Jeg har heller ikke fått lest hverken Bokhyllelesing  boka eller 1001 lesesirkel boka, men det håper jeg at jeg skal få gjøre godt igjen i sommer. Jeg har alle intensjoner om å lese dem.

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 4 bøker fra 2015
  • 1 fra 80-tallet og 2 fra 90-tallet
  • Og de resterende 6 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år, og plutselig hadde jeg lest 100. Så nå lurer jeg på om jeg klarer å lese mer enn 250. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter april ser det sånn ut. Jeg har med andre ord hverken hørt en lydbok eller lest en ebok. Skjerpings:

april

Kort om: I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson

27 mandag apr 2015

Posted by in Romaner

≈ 17 Comments

Tags

, , ,

I skumringen synger svarttrosten er den tredje romanen til svenske Linda Olsson. Hun bor og jobber i New Zealand og skriver romanene sine på engelsk. Men handlingen er lagt til Sverige.

imageJeg likte virkelig godt La meg synge deg stille sanger og Taushetens konsekvenser, men det var noe ekstra fint med I skumringen synger svarttrosten. En stille harmoni, og en nydelig historie. Men den er skrevet med en helt åpen slutt slik at vi selv må tenke oss hvordan det går videre.

I skumringen synger svarttrosten handler om Elisabeth, Elias og Otto. De bor i samme blokk og har hver sin bagasje å dra på. Elisabeth er den mest skadede av de tre. I begynnelsen av boken er hun kun inne i leiligheten, svarer ikke hvis det ringer på døren og våger ikke gå ut for å handle. Hun har nettopp flyttet inn men ikke pakket opp så mye som en eske. Elias er tegneserietegner, homofil og svært usikker. Han har alvorlig dysleksi, men tegner historiene sine istedenfor å skrive dem. Han blir banket ganske kraftig opp på utsiden av blokken og blir funnet av Elisabeth. På den måten kommer de inn i hverandres liv. Otto har bodd i blokken i femten år, siden kona hans døde. Han tar først nå oppgjør med den personen han har vært i ekteskapet. Otto har tatt seg litt av Elias tidligere og nå begynner han å banke på hos Elisabeth for å fortelle hvordan det går på sykehuset. Han begynner også å handle for Elisabeth. Etter en stund møtes de til middag.

Her kan en si at fortellingene deres begynner på nytt, og historien i boken svinger gradvis over på det positive, istedenfor å være negativ. De åpner seg for hverandre, og slipper nye mennesker inn i livet. Men sårene og skadene ligger der inne, spesielt hos Elisabeth.

Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!

Smakebit på søndag 26. april

26 søndag apr 2015

Posted by in Boktema

≈ 56 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagEn ny søndag og en ny Smakebit fra det jeg leser.
Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

64_377026908Jeg fortalte om flytting og rehabiliteringsopphold allerede for fjorten dager siden. Men nå har det kommet veldig nært innpå. Jeg drar til Haugland rehabiliteringssenter på tirsdag. Og nå er jeg i full gang med pakking. Det største problemet er å pakke nok bøker for tre uker og allikevel være i stand til å løfte kofferten! Heldigvis har jeg Kindle og iPad, så jeg kan lese mye elektronisk og høre på lydbøker. Når jeg kommer hjem igjen skal vi flytte, så det er store mengder ting som også skal pakkes. Vi har vært flinke til å selge og gi bort ting vi ikke trenger. Men det blir likevel et stort flyttelass. Huset vi skal bo i ligger i noe som blir kalt Hollenderbyen i Flekkefjord. Det er huset midt på bildet.

Jeg prøver å bli ferdig med Hardkokt eventyrland og Verdens ende av Haruki Murakami før jeg skal dra (Samme boken som jeg ga smakebit fra sist.). Men det er ikke så enkelt. Den er en av de vanskeligste bøkene jeg har lest av Murakami. Så det tar sin tid. Og tidvis forstår jeg ikke noe om hva jeg leser. Men det er igrunnen fint å bli utfordret slik intelligensmessig av og til. Jeg regner med jeg forstår mer etterhvert. Så smakebiten er fra den boken og heldigvis er jeg ikke den eneste som ikke forstår. Hovedkarakteren sliter også med det:

Hardkokt eventyrland og verdens ende«Jeg skjønner ikke.» Jeg skjønte faktisk ikke. I det store og det hele er jeg en alminnelig fyr. Jeg sier at jeg skjønner når jeg gjør det, og jeg sier at jeg ikke gjør det når jeg ikke gjør det. Jeg prøver å snakke rett fra leveren. Så vidt jeg kan forstå, er det mange av problemene her i verden som har sitt opphav i dunkle talemåter. De fleste mennesker ber om bråk, et sted i underbevisstheten, når de går rundt omkring og snakker utydelig.

Jeg må også ta med en morsom sak. Hovedkarakteren har visse meninger om sofaer:

Jeg har alltid sagt det – en fordom fra min side, vil jeg tro – at man kan fortelle mye om et menneskes karakter ut fra deres valg av sofa. Sofaer utgjør et rike som er ukrenkelig overfor seg selv. Det er noe bare de som har vokst opp med gode sofaer vil ha sans for. Det er som å vokse opp med gode bøker, eller god musikk. Den ene gode sofaen avler den andre gode sofaen: den ene dårlige sofaen avler den andre dårlige sofaen. Sånn er det bare.

Fra forlaget:

I den ene av fortellingene i boken er handlingen lagt til Tokyo i en nær fremtid, et hardkokt eventyrland der informasjon gir makt og rett. I den andre historien befinner vi oss i en tidløs verden, der ondskap og død ikke finnes. Fortellingene nærmer seg hverandre og løper sammen. Hovedpersonen er en mann i trettiårene. Hans indre verden er logisk oppbygd, og han blir snart gjenstand for avansert hjerneforskning, samtidig som han kastes ut i intriger og maktkamp.

Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami

25 lørdag apr 2015

Posted by in Romaner

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , ,

Vest for solen, syd for grensen er den 11. boken jeg leser av Haruki Murakami. Han har gitt ut 17. bøker, inkludert 4 novellesamlinger og to av de jeg har lest er novellesamlinger. Jeg holder på med Hardkokt eventyrland og verdens ende, som er en av de vanskeligste jeg har lest av Murakami (noe som sier en god del), omtale av den kommer senere.

Vest for solen syd for grensenSyd for grensen kommer fra sangen «South of the border» av Nat King Cole og vest for solen fra en historie om sykdommen hysteria siberiana.

Vest for solen, syd for grensen handler om Hajime. Han er enebarn av middelklasseforeldre og en helt vanlig gutt. På skolen møter han Shimamoto (jente) som også er enebarn og de to blir bestevenner. Etter barneskolen begynner de på ulike ungdomsskoler og mister kontakten. Hajime blir sammen med en jente som heter Izumi, men ender opp med å såre henne dypt.
Så flytter vi oss til Haijmes voksne verden hvor han er gift og har to døtre, eier to nattklubber og har et fint liv. En dag kommer Shimamoto inn på den ene nattklubben og de begynner å møte hverandre. Helt uskyldig og sporadisk, på nattklubben. Men Haijme ender opp med å forelske seg i Shiamoto og må bestemme seg for om han vil bli med henne eller bli hos sin kone.

Det vil si, at det er dette som er den enkle røde tråden gjennom boken. Dette er tross alt Murakami så her skjer det endel merkelige ting. Men det merkelige er med å bygge opp under Haijmes gjennomgang og oppgjør med både fortid og nåtid. Han elsker sin kone og har en flott jobb, men er det alt der er? Vil han få det bedre med et annet liv?
Han svømmer, som de fleste av Murakamis karakterer gjør når de skal finne ut noe om livet sitt, og han tenker mye tilbake.

Haijme, det triste faktum er at noen ting ikke kan gjøres om igjen, man kan ikke gå baklengs gjennom livet. Har man først tatt et skritt fremover, er det for sent å snu og gå tilbake, uansett hvor mye man måtte forsøke. Om noe går i stykker inni deg, vil du bære skadene med deg i all fremtid.

Jeg er så glad i Murakamis skrivestil at det er vanskelig for meg å være helt objektiv når jeg skal si noe om denne boken. Jeg kan begynne med at den er veldig tynn og lettlest, i motsetning til det meste annet Murakami har skrevet. En får sympati med Haijme, og med Shimamoto selv om en ikke får vite mye om livet hennes. Men en sympatiserer også med kona som sitter hjemme med to barn. Og ønsker vel kanskje mest at Haijme skal bli i det livet han har.
En blir fanget inn i historien, ser levende for seg omgivelser og av og til også følelser. Samtidig som en ønsker å påvirke karakteren. Ønsker å ta de rette valgene. Ønsker at det skal gå bra.

Når jeg leser dårlige bøker, får jeg en følelse av å kaste bort tiden. Og så blir jeg så fryktelig skuffet. Før var det annerledes. Da hadde jeg all verdens tid, og om jeg leste noe dårlig, tenkte jeg med meg selv at den der boken var jammen noe dritt, men kanskje det var noe å hente der også. Det har forandret seg. Nå gir det meg utelukkende en følelse av å kaste bort tiden.

Kort om: Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

22 onsdag apr 2015

Posted by in Historisk, Norske romaner

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , ,

Slåttekar i himmelen er skrevet av Edvard Hoem. Den er en del av samlingen som omfatter Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Heimlandet Barndom. Den siste hentet jeg akkurat på biblioteket og de to første har jeg lest.

Slåttekar i himmelenSlåttekar i himmelen handler om Edvard Hoems oldefar Knut Nesje, men også om hans svigerinne. Det vil si Edvard Hoems grandtante, Gjertine. Hun og familien utvandret til Nord Dakota. Knut Nesje var slåttekar og dreng på en litt større gård, mens han leide jord til et lite bruk til seg selv. Han var gift, men kona døde tidlig og han satt igjen med sønnen Hans. Da Hans var 14 år møtte Knut, eller Nesje som de kalte ham, Serianna. De havnet veldig fort i høyet og det ble snart klart at de måtte gifte seg. Hans syntes ikke noe om det og flyttet til onkelen sin. Serianna og Knut fikk fire barn, tre gutter og en jente. Den eldste var selvstendig og gikk sine egne veier og den neste utvandret til Amerika etter at han ble konfirmert. Han dro til Gjertine og hennes familie. Det er historien til den tredje, Anton Edvard som var den sterkeste. Han ble sendt til Seriannas søster og mann for å vokse opp hos dem fordi de ikke selv hadde barn. Hvis jeg har forstått alt riktig var det denne gutten som ble Edvards bestefar.

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Boken på vent: Støv og stjerneskinn, Guder og monstre og En vis manns frykt

21 tirsdag apr 2015

Posted by in Boktema

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

I dag har jeg vært på strikkekafé og en tur innom biblioteket for å levere et lass bøker. Da jeg kom hjem fant jeg Guder og monstre i postkassen og da jeg ikke enda har lest Støv og stjerneskinn får disse to bli mine bøker på vent i dag.

Jeg har lest Mørk engel. Forresten kan det være greit å si at alle disse tre er skrevet av Laini Taylor og er en fantasy trilogi som heter Ønskemesterens datter. Mørk engel var virkelig bra og jeg koste meg med den, men av en eller annen grunn kom jeg ikke igang med Støv og stjerneskinn. Selv om jeg har lest på Bokelskere at noen likte bok 2 bedre enn bok 1. Nå må jeg hvertfall sette i gang og lurer på om jeg skal ta bøkene med meg til rehabiliteringssenteret jeg skal dra til i neste uke. Da har jeg ikke så mange bøker å velge i og må lese det jeg tar med. Jeg har også tenkt å ta med En vis manns frykt av Patrick Rothfuss fordi jeg er kommet ca halvveis i den før det stoppet opp. Det er en fin plan å ta med seg ting man trenger å få lest.

Støv og stjerneskinnGuder og monstreEn vis manns frykt

 

 

 

 

 

 

 

 

Støv og stjerneskinn og Guder og monstre handler om Karou. Hun er halvt kimære og halvt engel hvis jeg husker riktig, og disse to gruppene kjemper mot hverandre. I Mørk engel møtte hun engelen Akiva og disse to står på hver sin side i en gammel krig som blusser opp igjen. Så mye er det jeg husker. Og at Karou har blått hår.

En vis manns frykt er bok nummer to i Kongedreperkrøniken og handler om Kvothe. Han jobber nå som bartender og forteller livshistorien sin til en krøniker. Den innebærer mange fantastiske elementer, en dyktig musiker og en mann som utfordrer autoriteter. Den første boken; Vindens navn var fantastisk og egentlig synes jeg En vis manns frykt også er det så langt, men det stoppet bare litt opp for meg. Kanskje fordi boken er kjempetykk.