Piken på toget er debutromanen til Zimbabe-fødte Paula Hawkins. Hun er journalist og bor nå i London. Romanen er både en thriller og en krim, og klarer seg godt som begge deler.

Rachel er nyskilt og drukner sorgene i alkohol. Hun ble sagt opp på jobben fordi hun drakk, men likevel tar hun toget frem og tilbake til London hver dag. Først og fremst for å lure husverten, men også for å ha noe å gjøre. Hver dag tar toget henne forbi huset der hun bodde da hun var gift, huset hvor mannen hennes, Tom, nå bor med sin nye kone og datter. Men det er et av nabohusene hun først og fremst holder oppsikt med. Der bor det et par som hun oppfatter som det perfekte paret. Hun kaller dem Jess og Jason og spinner en historie om dem.

Vi får historien til Rachel i korte kapitler delt opp i datoer, nesten som en dagbok. Men etterhvert får vi også lese den samme typen korte dagskildringer fra Jess (som egentlig heter Megan) og fra Anna (mannens nye kone). Rachel gjør mye dumt når hun er full, som å plage Anna og Tom, sende meldinger, ringe og å stikke innom huset deres. Det vil selvfølgelig Anna og Tom ha slutt på. Hun får også blackouts og husker rett og slett ikke hva som har skjedd.

Da Megan blir drept blir Rachel besatt av å finne ut hva som har skjedd, noe som utvikler seg til en skikkelig whodunnit krim. Hun vil at mannen Jason (som heter Scott) skal være uskyldig og finner på løgner for å kunne besøke ham og bli en del av livet hans. Hun kontakter politiet og blir der regnet som et lite troverdig vitne. Samtidig som politiet vil hun skal holde seg unna hele området rundt disse to husene.

Mye av det Rachel skriver er usant, men det er det hun tror er sannheten. Så etterhvert utover boken får vi vite mer av det som faktisk skjedde, og med kapitlene om Megan forstår vi mer av hva som ligger bak mordet. Men vi forstår ikke hvem morderen er før helt på slutten. Forståelsen er av typen; Å! H*n! Den så jeg ikke komme!

Samtidig som boken er en krim er den også en thriller. Den gjør oss redd for Rachel og de skyggene som ligger over livet hennes. Vi forstår at her skjer det noe som vi ikke får tak i og boken gir deg av og til en grøssende følelse nedover ryggen. En skikkelig deilig grøssende følelse. Denne kombinasjonen av to sjangere passer utmerket sammen i Piken på toget. Den er akkurat skummel nok til å holde deg på tærne og akkurat spennende nok til å få deg til å lete etter morderen. Jeg syntes nok kanskje den var litt sen til å komme igang, men så hadde jeg plutselig lest i tre timer uten stopp for å få med meg slutten.

Piken på toget har jeg fått fra Bazar.