I skumringen synger svarttrosten er den tredje romanen til svenske Linda Olsson. Hun bor og jobber i New Zealand og skriver romanene sine på engelsk. Men handlingen er lagt til Sverige.
Jeg likte virkelig godt La meg synge deg stille sanger og Taushetens konsekvenser, men det var noe ekstra fint med I skumringen synger svarttrosten. En stille harmoni, og en nydelig historie. Men den er skrevet med en helt åpen slutt slik at vi selv må tenke oss hvordan det går videre.
I skumringen synger svarttrosten handler om Elisabeth, Elias og Otto. De bor i samme blokk og har hver sin bagasje å dra på. Elisabeth er den mest skadede av de tre. I begynnelsen av boken er hun kun inne i leiligheten, svarer ikke hvis det ringer på døren og våger ikke gå ut for å handle. Hun har nettopp flyttet inn men ikke pakket opp så mye som en eske. Elias er tegneserietegner, homofil og svært usikker. Han har alvorlig dysleksi, men tegner historiene sine istedenfor å skrive dem. Han blir banket ganske kraftig opp på utsiden av blokken og blir funnet av Elisabeth. På den måten kommer de inn i hverandres liv. Otto har bodd i blokken i femten år, siden kona hans døde. Han tar først nå oppgjør med den personen han har vært i ekteskapet. Otto har tatt seg litt av Elias tidligere og nå begynner han å banke på hos Elisabeth for å fortelle hvordan det går på sykehuset. Han begynner også å handle for Elisabeth. Etter en stund møtes de til middag.
Her kan en si at fortellingene deres begynner på nytt, og historien i boken svinger gradvis over på det positive, istedenfor å være negativ. De åpner seg for hverandre, og slipper nye mennesker inn i livet. Men sårene og skadene ligger der inne, spesielt hos Elisabeth.
Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!
God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg tror jeg klamret meg fast i det som omga meg, i alle tingene våre. Jeg kunne umulig forestille meg at jeg skulle kunne komme meg vekk derfra, ettersom jeg trodde at alt jeg trengte for å overleve, fantes der. Nå har jeg vanskelig for å forstå det. Den lyse og lykkelige tiden vi hadde der, hadde jo vært så kort. Hvorfor ville jeg bli værende?
Søndag tenkte jeg at jeg skulle lese 