Favorittbok fra A – Å #U

Tags

, , , ,

Det er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er U og jeg brukte Bokelskere til å finne min favorittbok på denne bokstaven og da valgte jeg ut; Ung vår av Robert Jordan. Denne boken er en forløper til Tidshjulet serien, men er skrevet etter at serien ble gitt ut.

Boken beskriver hva som skjedde tyve år før selve handlingen i Tidshjulet tar til. Krønikens Bevarer får en forutsigelse om at Dragen er gjenfødt. I følge profetiene skal det vesle guttebarnet en gang forandre verden. Moiraine Damodred, av kongelig cairhiensk ætt og nylig opphøyd til Aes Sedai, drar ut for å finne guttebarnet og bringe det i sikkerhet.

Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste (Shai’Tan)

Tidshjulet ble laget av Skaperen. Hjulet skaper Aldrenes Mønster ved å bruke menneskene som tråder i veven. Hjulet styrer tiden, og er et hjul med sju eiker, hvor hver eike står for en tidsalder. Når hjulet dreier, ved hjelp av Den Ene Kraften eller kilden, kommer en ny tidsalder. Skaperen fengslet Den Mørkeste ved tidens begynnelse, slik at han bare kan spre ondskapen gjennom Borehullet. På denne måten skaffer Den Mørkeste seg tilhengere, og prøver å ta over kontrollen av verden. Han kjemper imot Dragen som leder kampen mot det onde. Den Mørkeste kan ikke få slippe fri, siden dette vil føre til at Tidshjulet blir ødelagt og verden vil for alltid ligge i mørke.

Historien vi leser i Tidshjulet bøkene finner sted i den tredje tidsalder. En viktig del i bøkene er den sanne kilde, som det finnes to typer av; den mannlige, Saidin, og den kvinnelige, Saidar. Da Lews Therin Telamon, som var Dragen for ca 3000 år siden, klarte å sette Den Mørkeste i fengsel i “Krigen mot Skyggen“, ble Saidin smittet av Den Mørkeste. Dette gjør at menn som kan bruke Den Ene Kraften blir gale og til slutt dør. Dette skjedde også med Lews Therin, og han fikk kallenavnet Frendedreper, fordi han drepte sin egen familie og ødela verden. Fengselet, hvor Den Mørkeste ble bundet av Skaperen, blir nå svakere og svakere.

Profetiene sier at Dragen skal bli gjenfødt som Den Gjenfødte Dragen, og at han skal kjempe mot Shai’Tan (Den Mørkeste) i den siste kampen, Tarmon Gai’don. Han er nødt for å seire, ellers vil verden gå under, tiden vil bli ødelagt og verden for alltid vil ligge i mørke. Bøkene handler om veien mot denne endelige kampen, hvor alt det gode i verden må gjøre seg klar til å møte Den Mørkeste i kampen som vil både redde og ødelegge verdenen.

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Tags

, , , , , , , ,

A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich fra Danmark. Den siste gode mann er deres debut som spenningsforfattere. Filmrettighetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.

Den siste gode mannEn desemberdag i 2009 får politiet i København en advarsel fra Interpol om at flere gode mennesker er drept og likene har et nummer på ryggen. Saken synes å ha tilknytning til den jødiske myten om de 36 rettferdige som skal holde ondskapen i sjakk, og nå peker pilen mot København. Politimannen Niels Bentzon får i oppdrag å advare gode mennesker i Danmark.

Dette er en utrolig bra dansk thriller som blant annet handler om spørsmålet om godt og ondt; Er der virkelig godhet i verden, og hvordan ser det i tilfelle ut? Niels Bentzon er politi i København og en erfaren gissel-forhandler. Han snakker med en hjemvendt soldat som truer med å begå selvmord og klarer å løse situasjonen, og han blir tilkalt når en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene. Men en dag i desember vendes tingene på hodet da det kommer en advarsel via Interpol; En rekke mord er begått rundt om i verden, likhetstrekkene er at de var gode mennesker og at de har et mønster av tall på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Til slutt ser det ut som at det neste mordet skal skje i København. Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker rundt om i byen. En oppgave som synes umulig, spesielt er kriteriet; et godt menneske, vanskelig å definere. Men da han i sin jakt på gode mennesker, før det er for sent, møter astrofysikeren Hannah Lund, blir det fart i saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer. Et system av nesten guddommelig karakter.

Den siste gode mann er en virkelig spennende og interessant thriller. Den tar for seg spørsmål det er vanskelig å finne svar på og løser dem på en intelligent måte. Kontrasten mellom astrofysiker Hannah Lund og politimannen Niels Bentzon er stor, og den lager et ekstra spenningsfelt i boken. Jeg slukte denne boken i store jafs og ble revet med av historien og spørsmålene. Jeg ga denne boken terningkast 6 hos Bokelskere og anbefaler den til alle som liker en spenningsroman.

It’s Monday! What Are You Reading? #9

Tags

,

Flere bokbloggere organiserer lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken. Jeg har bestemt meg for også å prøve på å organisere lesingen min på denne måten. Det vanskeligste er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.

Nå er jeg hjemme en uke før jeg drar på en ny ferietur. jeg fikk lest litt i sist uke, men ikke i så mye som jeg fikk lest første uke i ferien. Nå når jeg er hjemme igjen ser det ut til at det er ørten andre ting som burde gjøres før jeg kan sette meg ned med en bok!

Bøker jeg leste forrige uke:

  • Gravlunden i Praha – Umberto Eco
  • Mannen som ikke var morder – Hjort & Rosenfeldt
  • Glassblåseren fra Murano – Marina Fiorato
  • Noen vet – Trude Teige
  • Svart engel – Kjell Ola Dahl

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

  • Talismanen – Stephen King og Peter Straub
  • Når ein først skal skyte nokon – Arnfinn Kolerud

Bøker jeg leser nå:

  • Banemann – Elin Brodin/Henning Hagerup
  • Den franske løytnants kvinne – John Fowles
  • Paganinikontrakten – Lars Kepler

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

  • Den afrikanske farm – Karen Blixen
  • På høye hæler over Grønland – Siri Østli
  • Det lange farvel – Raymond Chandler

En smakebit på søndag #7

Tags

, , ,

Ladybug på bloggen Flukten fra virkeligheten har hver søndag en utfordring kalt «En smakebit på søndag» som jeg vil være med på. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne ett par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på Ladybugs blogg.

Jeg leser nå Paganinikontrakten av Lars Kepler og den begynner slik;

Det er havblikk da den store lystbåten blir funnet drivende i den lyse natta på Jungfrufjärden, sør i Stockholms skjærgård. Vannet har en søvnig, blågrå farge og duver som myk tåke.
Den gamle mannen som ror ut i prammen, sin roper et par ganger selv om han ikke regner med å få noe svar. Han har observert motorbåten fra land i nesten en time, sett den drive langsomt akterover med strømmen.
Mannen dreier styrbord side av prammen inn mot badeplattformen, legger inn årene, surrer fanglina til leideren og klatrer om bord. Midt på akterdekket står en rosa dekkstol. Den gamle mannen blir stående et øyeblikk og lytte. Da han ikke hører noe, åpner han glassdøra og går inn til salongen og styrhuset. Gjennom de store vinduene faller et grått lys inn over teakinnredningen og den mørkeblå, buede sofaen. Han fortsetter nedover den bratte trappa med rekkverk i blankpolert teak, forbi det mørke pantryet og badet og videre inn i den romslige forpiggen. Et svakt lys trenger inn gjennom de smale vinduene på sidene og belyser en dobbelseng formet som en pil. Ved hodeenden sitter det en ung dame i jeansjakke lent opp mot skottet i en slapp, sammensunket stilling med skrevende bein og den ene hånden hvilende på en rosa pute. Hun ser den gamle mannen rett i øynene med et spørrende, engstelig drag over ansiktet.
Det tar litt tid før det går opp for mannen at hun er død.

Carpe Diem

Tags

, , , ,

O mistress mine, where are you roaming?
O stay and hear! your true-love’s coming
That can sing both high and low;
Trip no further, pretty sweeting,
Journey’s end in lovers’ meeting–
Every wise man’s son doth know.

What is love? ’tis not hereafter;
Present mirth hath present laughter;
What’s to come is still unsure:
In delay there lies no plenty,–
Then come kiss me, Sweet and twenty,
Youth’s a stuff will not endure.

~ av William Shakespeare

Favorittbok fra A – Å #T

Tags

, , , ,

boktemaDet er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er T og jeg brukte Bokelskere til å finne min favorittbok på denne bokstaven og da valgte jeg ut; Talismanen av Stephen King og Peter Straub. Men jeg har såpass mange favorittbøker på T at jeg nevner noen til under innlegget.

talismanenEtt par av mine favorittbøker er Talismanen og Black House av Stephen King og Peter Straub, to bøker som forteller historien til Jack Sawyer, og Jacks reise mellom to verdener.

I Talismanen legger 12 år gamle Jack Sawyer ut på en skremmende reise, tvers over Amerika for å finne en talisman som kan redde moren fra å dø og bekjempe fienden som vil ødelegge den. Talismanen er en glasskule, en akse som holder skjæringspunktet mellom de eksisterende verdener.

Jack Sawey har, som sin far, evnen til å pendle mellom to verdener, vår og det Jack kaller Drømmeverdenen, ellers kjent som Territoriene. I Territoriet befinner deg seg “tvillinger” til menneskene i vår verden, utenom til Jack, noe som gjør han til en veldig spesiell person. Jack støter på flere “tvillinger”, som er merkelige refleksjoner av mennesker han kjenner – ikke minst den døende dronning Laura, “tvillingen” til hans egen mor. Men bare noen få kan bevege seg fra den ene verden til den andre, som Jacks avdøde far, Jacks onde onkel, og Jack selv.

For å nå sitt mål, må Jack ikke bare komme seg tvers over USA, han må også gjennom de mystiske og truede Territoriene, der det pågår en stadig kamp mellom det gode og det onde. Jack blir hele tiden utfordret av skrekkinngytende opplevelser, og tiden er i ferd med å renne ut.

I Black House er Jack blitt voksen og må igjen dra til Territoriene, denne gangen for å redde en gruppe barn.

Mine andre favoritter er;

 

Lagre

Når ein først skal skyte nokon av Arnfinn Kolerud

Tags

, , , , , ,

Når ein først skal skyte nokon stod blant nye bøker på jobb, tidligere i år, og ropte på meg. Tittelen er så morsom, rar og anderledes at jeg bare måtte lese hva som skjulte seg bak den. Jeg hadde ikke hørt om Arnfinn Kolerud før det men har senere funnet ut at han debuterte i 1996 med Berre ikkje brøyteplogen kjem, som han fikk Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for. Jeg har et sted lest, tror jeg, at dette er den første boken i en serie på tre, men jeg finner ikke tilbake til der jeg leste det så ikke ta mitt ord for det.

Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken. Resten av landet held seg til bokmål og engelsk. Men folk på den vesle staden greier ikkje eingong å einast om dei bur i Vassbygda eller Vassbygdi. Dei har heller ikkje a- og b-klassar på skulen, men a og i. Og den mest ihuga nynorskingen av dei alle, Bendik Uføre, køyrer Toyoti. Når ein bjørn reiser seg på to og trugar med å utslette Ivar Aasen og heile nynorsken, må vassbygdingane ta saka/saki i eigne hender.

Dette er en fantastisk morsom bok! Jeg vokste opp og bor i et nynorsk-område men forlot nynorsken da jeg begynte på videregående. Det synes jeg kanskje er litt trist nå. Men det gjør også at en del av humoren i denne boken går på ting jeg vokste opp med. Kanskje spesielt den delen som handler om hvordan man skal skrive og snakke nynorsk.

Jeg kan ikke gi noe godt handlingsreferat av denne boken, det skjer for mye og jeg er redd for å ta fra deg gleden av å oppdage denne boken selv. Jeg tror det er en bok for alle som har nynorsk i blodet på et eller annet vis. Men også for den som ønsker seg en morsom bok å slappe av med. Anbefales!

Hval

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Caroline med bloggen Carolines verden har kommet på en morsom utfordring, og min oppgave i utfordringen er å skrive om temaet; Hval.

De store hvalene har til alle tider gitt opphav til legender og myter, kanskje mest fordi de er veldig store dyr som lever skjult i havet. I Det gamle Testamentet finner vi Hvalfortellinger om  Jonas i hvalfiskens buk. At hvalen blir nevnt som fisk i denne historien er naturlig ut fra den tids viten om dyret. De fleste ytre kjennetegn har den felles med fisken, og den lever hele sitt liv i vann. Dyret Leviathan, også fra Det gamle Testamentet, er et annet bibelsk dyr det er naturlig å oppfatte som en hval og dette navnet er senere blitt brukt poetisk om de store hvalene. Sokrates var den første som skrev ned observasjoner om hvalen,  i Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr. Aristotels plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse. Han skriver; «Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen og andre dyr som er hårbedekket, og likeledes av marine dyr – hvalene. Disse sistnevnte dyra er forsynt med «et sprøytehull», og de er utstyrt med lunger, og de ånder…»

Kunstnerisk har hvalen til alle tider vært et favorittmotiv for mange. I Norge har vi blant annet funnet helleristninger fra yngre steinalder der hvalen er avbildet. Ellers finner vi mange steder hvalen på mynter, som bokillustrasjoner, på eldre malerier og stikk. Selv om alle disse kunstneriske utfoldelsen ofte ikke sier så mye om hvordan kjempehvalene så ut, kan de si oss en del om de forestillinger man hadde om disse i eldre tider.

Overtro i forbindelse med hval kan enda vise seg i en del Hval 2feilaktige ord og utrykk. En slik feilbenevnelse er ordet barder som man mener er slang for skjegg. Dette gjenspeiles også i eldre stikk som fremstiller hvalen med en krans av stive hår rundt hodet og tenner i munnen. Spermaceti er et annet slikt ord. Man mente før i tiden at spermasetthvalens sæd lå lagret i hodet. Navnet har så blitt sittende igjen på den flytende oljen disse hvalene har lagret nettopp i hodet.

En del av mytene og fablene har i folketradisjon holdt seg helt opp til vår tid, og det var først med vitenskapens oppblomstring på 1600-tallet at de lærde begynte å erkjenne hvalens biologi.

Hvalen var gjenstand for ærefrykt hos menneskene i steinalderen, og for tilbedelse hos de gamle grekerne. Hos de fleste andre folkeslag ble de jaktet på, og hos de 10 artene som lever i dag er der begrensede bestander igjen. 8 av de 10 artene er det så få av at vi kan snakke om en fare for utryddelse.

Det var retthvalen som først ble gjenstand for fangst. Både grønnlandshvalen og nordkaperen var svært lette å fange og de hadde den fordelen at de ikke sank etter at de var drept. Men rovdriften på retthval gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder hvor det ikke hadde blitt drevet hvalfangst før. På slutten av 1500-tallet kunne europeiske oppdagelses reisende som lette etter hurtige ruter til Østen fortelle om store mengder med retthval i arktiske områder. Ved Svalbard etablerte nederlandske og engelske hvalfangere seg på 16- og 1700-tallet. Fangsten i Arktis fortsatte på 1800-tallet, men tok slutt da bestanden var nesten utryddet. Da europeerne startet fangsten i Antarktis rundt starten av 1900-tallet kunne de starte fangst på en ny bestand. Men i 1931 var eventyret slutt. Flere århundres fangst ble stoppet da retthvalene ble fredet.

En annen art som er enkel å fange er spermhvalen. Den kommer ofte opp for å puste på samme sted som den dykket ned. Dessuten flyter også denne hvalen når den er drept. Behovet for lampeolje på 1700-tallet førte til en omfattende fangst av denne hvalen også langt fra de kystområdene hvor annen hvalfangst har utviklet seg. Flere hundre skip fanget hvalen fra både europeiske og nord-amerikanske havner. På 1800-tallet ble det drevet en betydelig spermhvalfangst fra østkysten av Nord-Amerika. Men gullfeber, mangel på arbeidskraft og mineraloljens inntog gjorde sitt til at interessen for spermhvalfangst dalte. En stor hvalfangerepoke tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet.

Den typen bardehval som kalles finnhval hadde ikke blitt utsatt for noe fangst av betydning på midten av 1800-tallet. De var raskere enn retthval og spermhval og de Finnhvalsank når de ble drept. Hvalfangerne kunne bare se flokkene av disse dyra på veien til fangstområdene ved Grønland og Svalbard. Men rundt 1860 startet den moderne hvalfangsten med utviklingen av harpunkanonen. Denne moderne hvalfangstmetoden er utviklet av Sven Foyn fra Tønsberg. Han hadde fulgt seilskuter med dampmotor på hvalfangst i noen år og i 1840-årene bygget han videre på ideer om en harpunkanon som flere amerikanere hadde jobbet med. I 1868 fanget han 30 hval som ble opparbeidet. Flensingen foregikk på land. Foyn hadde monopol på denne nye fangstmetoden og de første årene var han nesten alene om å drive fangst på kysten av Finnmark. Men i begynnelsen av 1880-årene kom det flere båter som ville være med. I 1886 drev 20 selskaper hvalfangst med ca 35 båter. Beskatningen av hval i dette området var nå så stor at man snart merket endringer i bestanden. I 1904 fredet Stortinget hvalen på Finnmarkskysten.

Alt dette gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder å finne hval. Flere ekspedisjoner fra Sandefjord dro da til Antarktis. I sydishavet ble det opprettet en rekke stasjoner på land, og det ble satt inn flytende dampdrevne kokerier som kunne ligge der Hvalfangstforekomstene av hval var størst. Hvalen ble opparbeidet langs siden av kokeriet. Det var knølhval som var den viktigste hvalarten i starten. Det ble fanget 6197 knølhval i 1910, som var toppåret. Da det begynte å minke på antallet knølhval, ble blåhvalen mer aktuell. Noen av de største blåhval vi kjenner ble fanget av norske hvalfangere i denne perioden. Enkelte dyr var over 33 meter lange.

Nye metoder og økende antall deltakere førte til at fangsten også økte. Men prisene sank dramatisk etter 1930 slik at flere og flere hvalfangstskip ble liggende hjemme fordi det ikke var lønnsomt å drive hvalfangst. Man så også at hvalbestandene rundt om i verden ikke var uutømmelige. Som et resultat av dette ble den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) etablert i 1946. Telling av hval skulle skaffe et materiale som kunne brukes til utdeling av kvoter til de ulike land som drev hvalfangst. Men kvotereguleringene hjalp ikke. Lønnsomheten i fangsten ble dårligere og dårligere og en etter en trakk rederne seg ut av virksomheten. I 1982 vedtok IWC fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i jakt på vågehval fra 1987, i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.

Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden1990 likevel ikke vært villig til å revurdere fangstkvotene. I 2004 ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren hvor Norge driver fangst anslått til 107 000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for en bærekraftig fangst. Etter et opphold på fem år for studier av bestandgrunnlaget, vedtok regjeringen at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i 1993. De norske kvotene baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltningsprosedyre, og var i 2005 på 670 dyr. I 2007 fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært totalfredet.

It’s Monday! What Are You Reading? #8

Tags

,

Flere bokbloggere organiserer lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken. Jeg har bestemt meg for også å prøve på å organisere lesingen min på denne måten. Det vanskeligste er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.

Jeg er fremdeles på ferie. Det betyr at jeg har god tid til å lese, men også at det ligger noen bøker hjemme jeg holder på å lese og som jeg ikke blir ferdig med før jeg kommer hjem.

Bøker jeg leste forrige uke:

  • Et glass melk, takk – Herbjørg Wassmo
  • Mitt navn er Coriander – Sally Gardner
  • En klode full av lys – Elin Brodin
  • Joe Hill – Gode ønsker
  • Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy – Ingrid Schibsted Jacobsen
  • Masers voktere – Massemiliano Frezzato
  • Saga of seven suns: Veiled Alliances – K. Anderson
  • Tredje testamentet – Xavier Dorison
  • Doktor Monge bd 1: Hermine – Daniel Bardet
  • Doktor Monge bd 2: Det hvite kapellet – Daniel Bardet
  • Okko: The cycle of air – Hub
  • Okko: The cycle of water – Hub
  • Okko: The cycle of earth – Hub
  • Lottomillionæren – Patricia Wood
  • Spiderman: the other – Michael Straczynski
  • Daredevil: gul – Jeph Loeb
  • Diagnosen og andre noveller – Jostein Gaarder
  • Den siste gode mann – A.J. Kazinski

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

Bøker jeg leser nå:

  • Banemann – Elin Brodin/Henning Hagerup
  • Den franske løytnants kvinne – John Fowles
  • Svart engel – Kjell Ola Dahl
  • Gravlunden i Praha – Umberto Eco

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

  • Alltid hos deg – Maria Ernestam
  • Paganinikontrakten – Lars Kepler
  • Den afrikanske farm – Karen Blixen

En smakebit på søndag #6

Tags

, , ,

Ladybug på bloggen Flukten fra virkeligheten har hver søndag en utfordring kalt «En smakebit på søndag» som jeg vil være med på. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne ett par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på Ladybugs blogg.

Jeg leser nå Den siste gode mann av A.J. Kazinski. Den er en thriller som, i følge baksiden, handler om spørsmålet om godt og ondt.

Stasjonen lå nesten øde. De åpne kontorlandskapene, flatskjermene, de ergometriske kontorstolene og de nye heve-senke-bordene i dyr skandinavisk design signaliserte med reklamebyrå enn politistasjon. Men var forskjellen så stor? Niels hadde begynt å tvile. Ord som «image-bygging», «branding» og «signalverdi» hørtes etter hvert mer på møtene en gode, gamle politiutrykk. Sjefene var blitt stjerner. Politidirektøren var så til de grader medieeksponert at bare stand-up komikere og popstjerner kunne holde følge. Niels visste godt hvorfor. Politiet var blitt en av samfunnets viktigste kampsoner.