• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Carolines verden

Spørsmål om bøker

20 lørdag aug 2011

Posted by astridterese in Å være menneske, Bøker

≈ 9 Comments

Tags

Astrid Lindgren, bøker, C.S. Lewis, Carolines verden, Charles Dickens, Douglas Adams, J.R.R.Tolkien, Neil Gaiman, spørsmål, Stephen King

Jeg fant denne listen hos Carolines verden. Caroline oppfordrer oss til å kopiere listen og svare på spørsmålene, og så legge inn en kommentar hos henne slik at hun kan se hva vi svarer. Jeg har sett flere slike lister med spørsmål i blogg verdenen uten å ha lyst til å svare på dem, men siden denne handler om bøker prøver jeg meg.

Favorittbok i barndommen?
Jeg var en lesehest helt fra jeg lærte å lese og hadde mange favoritter blant både bøker og forfattere. Men den ene boken jeg husker bedre enn de andre er Mio min Mio av Astrid Lindgren. Det var noe med den historien som fanget meg, og jeg tror det var mitt første steg inn i den fantasyverden jeg i dag er så glad i.

Hva leser du nå?
Jeg er i gang med fire ulike bøker; Den franske løytnants kvinne av John Fowles, På høye hæler over Grønland av Siri Østvik, I vargens tid av George R.R. Martin og Det lange farvel av Raymond Chandler. Noen ganger forsvinner lysten på en bok midt i, det eneste botemidlet jeg vet om er å begynne på en ny bok og så gå tilbake til den første boken senere.

Dårlig bokvane?
Den dårligste vanen jeg har er nok det å lese så mange bøker samtidig, men det blir bare slik noen ganger. Hvis jeg synes at en bok er litt kjedelig eller at jeg rett og slett mangler leselyst for boken, så hopper jeg gjerne over til en annen bok. Bøkene blir leste, men det tar av og til litt tid.

Verste boka du har lest?
Det må være Eselet så Herrens engel av Nick Cave. Den er så dårlig at jeg ikke forstår at den kunne bli utgitt! (Vel, det synes jeg igrunnen om alle Nick Caves bøker – og jeg har ikke fullført noen av dem.)

Beste boka du har lest i år?
Det må bli Neverwhere av Neil Gaiman. En nydelig bok, med et spennende univers og flotte karakterer. Jeg er så heldig at jeg nettopp fikk tv-serien som ble laget på grunnlag av denne boken. Den skal jeg nyte en regnværsdag.

Favorittforfatter?
Det er ikke enkelt å svare på. Jeg har 6 favorittforfattere og valget mellom dem vil forandre seg etter hvem jeg leste sist, hvilket humør jeg er i osv. Så de 6 er; Charles Dickens, Stephen King, Douglas Adams, Neil Gaiman, J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis.

Favorittbøker?
Det er også flere, men de som er helt på topp blant favorittene må bli; Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien, Legenden om Narnia av C.S. Lewis, Det mørke tårn av Stephen King, Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams og The Sandman av Neil Gaiman.

Kan du lese på bussen?
Ja, både der og i bilen. Jeg kan i grunnen lese alle steder (og gjør det).

Hvor er din favorittplass å lese på?
I min gode lenestol, gjerne med et pledd og en kopp kaffe. Men samtidig synes jeg det er deilig å lese når en er på reise. Både på buss, båt og fly – og på flyplassen mens en venter på flyet.

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Det går helt fint, så lenge jeg får dem tilbake.

Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg bruker konsekvent bokmerker. Jeg har dem liggende i en kurv ved siden av bøkene slik at det bare er å ta et med seg når jeg finner frem en ny bok.

Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Jeg har gjort det i skolebøker og i noen faglitteratur bøker. Og før jeg synes det ble enkelt å lese på engelsk hendte det at jeg skrev inn oversettelsen på engelske ord jeg ikke kunne.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Jeg foretrekker norsk, men leser også mye på engelsk.

Hva får deg til å elske en bok?
Det er vanskelig å svare på. Det må være noe med stemningen, med hvordan boken berører deg. Jeg opplever ofte å glemme tid og sted når jeg leser bøker jeg virkelig liker, så det har nok noe med hvor sterkt boken fanger en.

Favorittsjanger?
Fantasy, krim, tegneserier, psykologiske temaer og filosofiske bøker.

Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Jeg tror ikke jeg har det ønsket. Fordi jeg leser ganske fort kan jeg lese mange bøker og jeg leser de sjangrene jeg har lyst til.

Favorittbiografi?
Her er jeg helt enig med Caroline. Jeg har lest biografien Det angår også deg av Herman Sachnowitz mange ganger. Det er en ufattelig sterk historie fra 2. verdenskrig og holocaust.

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Tja. Ikke lest, men jeg har da tittet på noen. Jeg prøvde meg på noen ulike på 90-tallet da slike bøker var veldig populære og den eneste jeg likte var Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. I de senere årene har jeg har prøvd meg på The Secret, men jeg orket ikke lese den.

Hval

09 tirsdag aug 2011

Posted by astridterese in Miljøvern, Natur, Naturvern, Samfunn

≈ 6 Comments

Tags

bardehval, blåhval, Carolines verden, den internasjonale hvalkommisjonen, finnhval, grønnlandshval, hval, hvalfangst, IWC, Jonas, knølhval, Leviathan, nordkaper, retthval, spermhval, vågehval

Caroline med bloggen Carolines verden har kommet på en morsom utfordring, og min oppgave i utfordringen er å skrive om temaet; Hval.

De store hvalene har til alle tider gitt opphav til legender og myter, kanskje mest fordi de er veldig store dyr som lever skjult i havet. I Det gamle Testamentet finner vi Hvalfortellinger om  Jonas i hvalfiskens buk. At hvalen blir nevnt som fisk i denne historien er naturlig ut fra den tids viten om dyret. De fleste ytre kjennetegn har den felles med fisken, og den lever hele sitt liv i vann. Dyret Leviathan, også fra Det gamle Testamentet, er et annet bibelsk dyr det er naturlig å oppfatte som en hval og dette navnet er senere blitt brukt poetisk om de store hvalene. Sokrates var den første som skrev ned observasjoner om hvalen,  i Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr. Aristotels plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse. Han skriver; «Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen og andre dyr som er hårbedekket, og likeledes av marine dyr – hvalene. Disse sistnevnte dyra er forsynt med «et sprøytehull», og de er utstyrt med lunger, og de ånder…»

Kunstnerisk har hvalen til alle tider vært et favorittmotiv for mange. I Norge har vi blant annet funnet helleristninger fra yngre steinalder der hvalen er avbildet. Ellers finner vi mange steder hvalen på mynter, som bokillustrasjoner, på eldre malerier og stikk. Selv om alle disse kunstneriske utfoldelsen ofte ikke sier så mye om hvordan kjempehvalene så ut, kan de si oss en del om de forestillinger man hadde om disse i eldre tider.

Overtro i forbindelse med hval kan enda vise seg i en del Hval 2feilaktige ord og utrykk. En slik feilbenevnelse er ordet barder som man mener er slang for skjegg. Dette gjenspeiles også i eldre stikk som fremstiller hvalen med en krans av stive hår rundt hodet og tenner i munnen. Spermaceti er et annet slikt ord. Man mente før i tiden at spermasetthvalens sæd lå lagret i hodet. Navnet har så blitt sittende igjen på den flytende oljen disse hvalene har lagret nettopp i hodet.

En del av mytene og fablene har i folketradisjon holdt seg helt opp til vår tid, og det var først med vitenskapens oppblomstring på 1600-tallet at de lærde begynte å erkjenne hvalens biologi.

Hvalen var gjenstand for ærefrykt hos menneskene i steinalderen, og for tilbedelse hos de gamle grekerne. Hos de fleste andre folkeslag ble de jaktet på, og hos de 10 artene som lever i dag er der begrensede bestander igjen. 8 av de 10 artene er det så få av at vi kan snakke om en fare for utryddelse.

Det var retthvalen som først ble gjenstand for fangst. Både grønnlandshvalen og nordkaperen var svært lette å fange og de hadde den fordelen at de ikke sank etter at de var drept. Men rovdriften på retthval gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder hvor det ikke hadde blitt drevet hvalfangst før. På slutten av 1500-tallet kunne europeiske oppdagelses reisende som lette etter hurtige ruter til Østen fortelle om store mengder med retthval i arktiske områder. Ved Svalbard etablerte nederlandske og engelske hvalfangere seg på 16- og 1700-tallet. Fangsten i Arktis fortsatte på 1800-tallet, men tok slutt da bestanden var nesten utryddet. Da europeerne startet fangsten i Antarktis rundt starten av 1900-tallet kunne de starte fangst på en ny bestand. Men i 1931 var eventyret slutt. Flere århundres fangst ble stoppet da retthvalene ble fredet.

En annen art som er enkel å fange er spermhvalen. Den kommer ofte opp for å puste på samme sted som den dykket ned. Dessuten flyter også denne hvalen når den er drept. Behovet for lampeolje på 1700-tallet førte til en omfattende fangst av denne hvalen også langt fra de kystområdene hvor annen hvalfangst har utviklet seg. Flere hundre skip fanget hvalen fra både europeiske og nord-amerikanske havner. På 1800-tallet ble det drevet en betydelig spermhvalfangst fra østkysten av Nord-Amerika. Men gullfeber, mangel på arbeidskraft og mineraloljens inntog gjorde sitt til at interessen for spermhvalfangst dalte. En stor hvalfangerepoke tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet.

Den typen bardehval som kalles finnhval hadde ikke blitt utsatt for noe fangst av betydning på midten av 1800-tallet. De var raskere enn retthval og spermhval og de Finnhvalsank når de ble drept. Hvalfangerne kunne bare se flokkene av disse dyra på veien til fangstområdene ved Grønland og Svalbard. Men rundt 1860 startet den moderne hvalfangsten med utviklingen av harpunkanonen. Denne moderne hvalfangstmetoden er utviklet av Sven Foyn fra Tønsberg. Han hadde fulgt seilskuter med dampmotor på hvalfangst i noen år og i 1840-årene bygget han videre på ideer om en harpunkanon som flere amerikanere hadde jobbet med. I 1868 fanget han 30 hval som ble opparbeidet. Flensingen foregikk på land. Foyn hadde monopol på denne nye fangstmetoden og de første årene var han nesten alene om å drive fangst på kysten av Finnmark. Men i begynnelsen av 1880-årene kom det flere båter som ville være med. I 1886 drev 20 selskaper hvalfangst med ca 35 båter. Beskatningen av hval i dette området var nå så stor at man snart merket endringer i bestanden. I 1904 fredet Stortinget hvalen på Finnmarkskysten.

Alt dette gjorde at hvalfangerne måtte finne nye områder å finne hval. Flere ekspedisjoner fra Sandefjord dro da til Antarktis. I sydishavet ble det opprettet en rekke stasjoner på land, og det ble satt inn flytende dampdrevne kokerier som kunne ligge der Hvalfangstforekomstene av hval var størst. Hvalen ble opparbeidet langs siden av kokeriet. Det var knølhval som var den viktigste hvalarten i starten. Det ble fanget 6197 knølhval i 1910, som var toppåret. Da det begynte å minke på antallet knølhval, ble blåhvalen mer aktuell. Noen av de største blåhval vi kjenner ble fanget av norske hvalfangere i denne perioden. Enkelte dyr var over 33 meter lange.

Nye metoder og økende antall deltakere førte til at fangsten også økte. Men prisene sank dramatisk etter 1930 slik at flere og flere hvalfangstskip ble liggende hjemme fordi det ikke var lønnsomt å drive hvalfangst. Man så også at hvalbestandene rundt om i verden ikke var uutømmelige. Som et resultat av dette ble den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) etablert i 1946. Telling av hval skulle skaffe et materiale som kunne brukes til utdeling av kvoter til de ulike land som drev hvalfangst. Men kvotereguleringene hjalp ikke. Lønnsomheten i fangsten ble dårligere og dårligere og en etter en trakk rederne seg ut av virksomheten. I 1982 vedtok IWC fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i jakt på vågehval fra 1987, i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.

Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden1990 likevel ikke vært villig til å revurdere fangstkvotene. I 2004 ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren hvor Norge driver fangst anslått til 107 000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for en bærekraftig fangst. Etter et opphold på fem år for studier av bestandgrunnlaget, vedtok regjeringen at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i 1993. De norske kvotene baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltningsprosedyre, og var i 2005 på 670 dyr. I 2007 fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært totalfredet.

april 2026
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  
« aug    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Kom hjem, Amadou av Karin Fossum. Mesterlig og atter en gang nominert til Rivertonprisen!

RSS Bentebing’s weblog

  • Lucy ved havet

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Stille grender av Martin Baldysz

RSS Boktanker

  • Den siste vikingkongen: Krigens læregutt

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mars 2026

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Jeg har omsider innsett realitetene...

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • H is for Hawk ~ Helen MacDonald

RSS Kleppanrova

  • Fredrik Svindland "Jævelunge"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Jeg vil! Ein forfattar møter Sigrid Undset

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Penguin Little Black Classics | Ovid, Sappho og Turgenev

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Kjærlig hilsen mamma - en psykologisk thriller fra Iliana Xander

RSS Tones bokmerke

  • Mørkets gjerninger (A Great Deliverance) av Elizabeth George – den første romanen om Lynley og Havers

RSS Tulleruska’s World

  • Den forbløffende fortellingen om Georg von Ingenting

RSS Ågots bokblogg

  • Keigo Higashino: Drepende sensommerdager

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Smakebit ~ Hounded | Betraktninger til Tricked og Trapped av Kevin Hearne
  • Kari til Smakebit ~ Kongen og klokkemakeren
  • Knut Sparhell til Iskald av Agnes Lovise Matre
  • Guden av Jørgen Jæger – Lottens Bokblogg til Guden av Jørgen Jæger
  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.