En ny søndag og en ny samling smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.
I dag (lørdag) er det Handelens dag i Flekkefjord. Det var ikke det at jeg absolutt skulle ha noe, men noen av butikkene har mye fint, så jeg tok med meg hunden min og gikk på tur i byen. Det første jeg traff på var klær til mannen min. Men hovedmålet var selvfølgelig bokhandelen. Og da mener jeg den andre bokhandelen, ikke den jeg jobber på. Der hadde de salg med tre bøker til 100 kr og ti bøker til 200. Gjett hvor mange bøker som ble med meg hjem!
Det var ganske variert litteratur i hyllene med bøker til salgs. Så det ble noen fagbøker og noen romaner. Blant annet to bøker om krigen i Afghanistan som jeg ser frem til å lese. Jeg gikk og satte meg ute på restauranten mannen min jobber på og drakk brus og spiste pai, mens jeg leste i en av bøkene: Til Nuuk av Espen Haavardsholm. Jeg hadde bare lest ett par kapitler før onkelen og tanten min kom sammen med barn og barnebarn. Så da ble det koselig prat istedenfor lesing.
Jeg liker bøkene til Espen Haavardsholm. Han har en nydelig måte å skrive på og får sagt mye med få ord i noen tilfeller. Jeg har blant annet lest Dødsøyeblikket og andre noveller som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er den samme fine tonen jeg finner i Til Nuuk. Andre ganger kan det være setninger fulle av fakta jeg ikke visste.
Mer enn disse erindringsbildene skal det ikke til før den kommer over meg, den velkjente gamle følelsen av å befinne seg på siden av seg sjøl.
Sånn har jeg det nå og da. det kan gå år mellom hver gang, eller det kan skje ganske ofte. Det kommer an på så mye rart, det der. Jeg er den jeg er, og samtidig iakttar jeg meg sjøl utenfra. Til og med i livets mest intime øyeblikk kan det være sånn. Jeg er meg sjøl, og samtidig er jeg en annen. Tenk om denne Andre skulle bli den sterkeste, og overta makten over meg? Det er en hemmelig frykt jeg neppe er aleine om å bære på her i verden.
***
Grønlandshvalen er lang som en leddbuss, og bare tunga kan veie like mye som en elefant. Med den kraftige pannebrasken er den i stand til å støte hull i et femti centimeter tjukt islag for å komme opp og puste.
Fra forlaget:
Espen Hå sitter på toget sørover fra Oslo S, underveis til sommerferie hos sin danske oppvekstkamerat Klaus Malinowski. I fellesskap har de tenkt å oppsøke magiske steder fra for lenge siden. Men allerede samme dag dukker det opp forvarsler om at ferien vil få mer opprivende undertoner.
Sommeren bringer de to gamle barndomsvennene ut på en indre og ytre reise som går fra familiehemmeligheter på Østerbro i København til den ugjennomtrengelige havskodda nær den grønlandske hovedstaden Nuuk. I løpet av noen utfordrende uker havner de begge, hver på sin måte, ansikt til ansikt med sin egen mørke dobbeltgjenger.
Til Nuuk er en roman om det fine i livet og det sataniske, om universets mørke energi og grønlandshvalens sanger, og ikke minst om hvor krevende det kan være å møte seg selv i ærlighet.
fortellinger om Jonas i hvalfiskens buk. At hvalen blir nevnt som fisk i denne historien er naturlig ut fra den tids viten om dyret. De fleste ytre kjennetegn har den felles med fisken, og den lever hele sitt liv i vann. Dyret Leviathan, også fra Det gamle Testamentet, er et annet bibelsk dyr det er naturlig å oppfatte som en hval og dette navnet er senere blitt brukt poetisk om de store hvalene. Sokrates var den første som skrev ned observasjoner om hvalen, i Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr. Aristotels plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse. Han skriver; «Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen og andre dyr som er hårbedekket, og likeledes av marine dyr – hvalene. Disse sistnevnte dyra er forsynt med «et sprøytehull», og de er utstyrt med lunger, og de ånder…»
feilaktige ord og utrykk. En slik feilbenevnelse er ordet barder som man mener er slang for skjegg. Dette gjenspeiles også i eldre stikk som fremstiller hvalen med en krans av stive hår rundt hodet og tenner i munnen. Spermaceti er et annet slikt ord. Man mente før i tiden at spermasetthvalens sæd lå lagret i hodet. Navnet har så blitt sittende igjen på den flytende oljen disse hvalene har lagret nettopp i hodet.
sank når de ble drept. Hvalfangerne kunne bare se flokkene av disse dyra på veien til fangstområdene ved Grønland og Svalbard. Men rundt 1860 startet den moderne hvalfangsten med utviklingen av harpunkanonen. Denne moderne hvalfangstmetoden er utviklet av Sven Foyn fra Tønsberg. Han hadde fulgt seilskuter med dampmotor på hvalfangst i noen år og i 1840-årene bygget han videre på ideer om en harpunkanon som flere amerikanere hadde jobbet med. I 1868 fanget han 30 hval som ble opparbeidet. Flensingen foregikk på land. Foyn hadde monopol på denne nye fangstmetoden og de første årene var han nesten alene om å drive fangst på kysten av Finnmark. Men i begynnelsen av 1880-årene kom det flere båter som ville være med. I 1886 drev 20 selskaper hvalfangst med ca 35 båter. Beskatningen av hval i dette området var nå så stor at man snart merket endringer i bestanden. I 1904 fredet Stortinget hvalen på Finnmarkskysten.
forekomstene av hval var størst. Hvalen ble opparbeidet langs siden av kokeriet. Det var knølhval som var den viktigste hvalarten i starten. Det ble fanget 6197 knølhval i 1910, som var toppåret. Da det begynte å minke på antallet knølhval, ble blåhvalen mer aktuell. Noen av de største blåhval vi kjenner ble fanget av norske hvalfangere i denne perioden. Enkelte dyr var over 33 meter lange.