Jeg var akkurat ferdig med En moderne familie av Helga Flatland da jeg hørte hun fikk Bokhandlerprisen for den. Da passet det godt å skrive noen ord rundt min opplevelse av boken. Jeg hørte den som lydbok mens jeg gikk tur med hunden. Det er både en enkel og en fin måte å høre lydbok på. Bakdelen er at det kan gå litt tid mellom to sesjoner, da føler jeg at jeg glemmer litt av det jeg hørte sist.
Jeg tror likevel kanskje En moderne familie passet til den måten å leses på. Historien er fortettet rundt få karakterer, og det er de tre voksne barna som veksler på fortellerstemmen. Når historien legger opp til en slik veksling er det lettere å forlate personene og hente de tilbake igjen, enn det er med for eksempel monologer eller en lengre historiefortelling.
Historien handler om skilsmissen mellom foreldrene i 70-årene og reaksjonene hos deres voksne barn. De har en gift datter med to barn, en samboende datter som ikke kan få barn og en sønn som hverken vil ha noe fast forhold eller barn. Disse tre søsknene reagerer svært ulikt på foreldrenes skilsmisse og de er stadig sjalu på hverandres forhold til foreldrene. De hansker dårlig med foreldrenes skilsmisse og jeg kunne godt tenkt meg å gi hver av barna et spark bak av og til! Barna får vite om skilsmissen da alle er på ferie sammen i Italia, og det var kanskje ikke det lureste foreldrene fant på.
Men det er reelle problemer Flatland tar opp, og selv om det virker som denne familien er spesielt uheldige med utdeling av skjebner, og omstendigheter, så føler jeg boken er sannferdig og virkelighetsnær. Den gir en flere ting å tenke over og jeg anbefaler den både som lydbok og som historie.
Smakebiten kommer fra historien til søsteren i midten, Ellen:
I juni kjøper Simen og jeg vår første leilighet sammen.
Da vi kom hjem fra Italia, både en innbilt graviditet og to gifte foreldre mindre, var leilighetsannonsene det første jeg kastet meg over. Jeg ble overbevist om at Simen ville forlate meg når som helst, at alt var skjørere enn før. På flyet hjem fra Italia satt jeg ved siden av pappa, prøvde å få ham til å utdype hva som hadde skjedd mellom ham og mamma. Det har ikke skjedd noe spesielt, sa han. Du tror alltid alt tar utgangspunkt i en begivenhet, noe konkret, dette er mye seigere og langsommere, sa han. Jeg vet ikke en gang når det begynte.
The Dark Tower
sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: «The man in black fled across the desert and the gunslinger followed» er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for «the Crimson king» som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.
Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.
begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også 
Bøkene er: