Fornemmelsen for slutten er en roman skrevet av den britiske forfatteren Julian Barnes. Romanen har vunnet Bookerprisen og er også nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør.

Fornemmelsen for slutten handler om Anthony (Tony) Wester. Han forteller deler av sin egen historie i en roman som er delt i to deler. I den første delen møter vi Tony som ung, og vi blir introdusert for vennene hans; Alex, Colin og Adrian. Vi følger dem fra grunnskolen og over på universitetet. De er en gjeng snille gutter, med en vel stor hang til å filosofere. Vi møter også Veronica som Tony ble kjæreste med på universitetet, og som senere ble kjæreste med Adrian. I del to møter vi Tony som gammel mann. Han er skilt og har en datter, og er ganske fornøyd med sitt stille liv. En dag får han brev fra en advokat som forteller ham at Veronicas mor har etterlatt ham en sum penger og Adrians dagbok. Veronica vil imidlertid ikke skille seg av med dagboken og Tony setter i gang en sjarmoffensiv overfor Veronica.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg synes om denne romanen. Jeg likte den bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen og ble litt lettet over at slutten var så oppklarende. For boken gjemmer seg bake en mengde filosofering, eller personene blir gjemt bak, tenker jeg er en bedre måte å si det på. Jeg klarer ikke helt å få tak i dem. Veronica oppleves først som vanskelig og urimelig, men så tenker jeg på Tony og hans feighet. Og på at to personer kan påvirke hverandre i negativ retning og da er det kanskje samspillet dem imellom som er vanskelig. Tony gjør en innsats, mot slutten av boken, på å gjøre opp for feil han gjorde som ung. Men da er det kanskje for sent.

Adrian er den som gjemmer seg mest bak tankene sine. Han har flotte og intelligente svar til lærerne allerede på grunnskolen, men fra det lille fragmentet Tony får lese fra dagboken kan en lure på om han klarte å tenke seg inn i sorgen. Han tar livet sitt, etterlater et meget flott og forklarende selvmordsbrev og helt mot slutten forstår Tony. Før det har han sett på Adrians selvmord ut fra selvmordsbrevet. Men er livet noen ganger så enkelt?

Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.