Tag Archives: syngja

Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

10 onsdag jul 2013

Posted by in Norske romaner

≈ 7 Comments

Tags

, , , ,

Skuggen og dronninga er en roman av Lars Amund Vaage. Den handler om kjærlighet og om psykriatri og er skrevet på nydelig nynorsk.

Mikal reiser tilbake til heimbygda. Der møter han igjen bestemor si, Sara, ho som ein gong for mange år sidan blei sjuk og kom på sinnssjukehus, og Samson, sonen hennar, som også blei sjuk. I fem kapittel, som utgjer fem forteljingar, fem brotflater å nærma seg historia gjennom, fortel denne romanen om galskap, om sterke kjensler og stor innlevingskraft, om psykiatri og om nedbrytinga av menneske. Skuggen og dronninga er ein gripande og urovekkande roman.

Mikal tar med seg kjæresten sin og drar for å bo i hytten sin i hjembygda. Mens han er der besøker han bestemoren sin Sara på sykehjemmet. Hun kjenner ham ikke lenger, men dette er den første gangen Mikal besøker henne på tyve år. Mikal er lege og bestemmer seg for å få ut journalen til Sara. Spesielt den om er skrevet i tiden Sara var innlagt på psykiatrisk sykehus.

Denne boken inneholder fem fortellinger. I den ene er Mikal liten og forteller om forholdet sitt til Sara og Allan (besteforeldre) og Sam (onkel). Han sier ingenting om sitt eget hjem så i fortellingen finnes han bare i forhold til besteforeldrene. Både Sam og Sara er psykisk syke og de gjør mange underlige ting. Ikke alt er lett å forstå for en liten gutt;

Sara gjekk inn i venleiken, inn i det mintgrøne vindfanget, vidare inn i den mørke gangen med lakka furepanel. Ho sette ikkje ytterdøra på klem, slik ho brukte å gjera før, så dei som følgde henne skulle koma inn, men stengde etter seg. Mikal hadde auka farten, sprunge etter henne den siste biten, og no stod han framfor dørhella, på den svarte singelen, med løyntnantshjarto og georginer lavande på begge sider. Han høyrde at ho stoppa der inne, snudde, tenkte seg visst om, før ho kom til døra, vreid nøkkelen rundt og låste. Han høyrde kneppet i låsen og stega hennar innover. I det same begynte ho å snakka, høgt, klagande, stigande, fallande, og stigande igjen, kanskje til seg sjølv, kanskje til Allan.

Dette er en vakker, var og nydelig fortelling om kjærlighet. Mikal slutter aldri å være glad i Sara selv om han velger henne bort. Og Saras kjærlighet til Sam er uendelig stor og vakker. Jeg leste denne boken fordi jeg vil lese Syngja av Vaage og noen anbefalte meg å begynne med denne. Nå gleder jeg meg til Syngja.

Boken på vent: Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

16 tirsdag apr 2013

Posted by in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

, , ,

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage.

Denne boken har faktisk kommet så langt at den har blitt med meg hjem fra biblioteket. Det er ikke alltid jeg akkurat har lånt de bøkene som står på vent. Mer er det bøker som har stått i hylla mi i evigheter. Men denne skal jeg lese fordi jeg er blitt anbefalt romenen Syngja av samme forfatter, og da var det noen som anbefalte meg å lese denne først.

Jeg har vært litt sløv på lesefronten i det siste men håper det skal ta seg opp litt. En grunn er at mannen min og jeg ser Game of Thrones (nå sesong 2) på opptak, at barnebarnet mitt har vært på besøk og at det har vært så mye å bruke tiden på. En vet, når den dagen kommer at en har et skikkelig lesesug, at en har brukt for liten tid på bøker. Så nå har jeg stort håp for Skuggen og dronninga.

Mikal reiser tilbake til heimbygda, kor han møter igjen bestemora si, Sara, og sonen hennar, Samson. Bestemora blei sjuk for mange år sidan, og kom på sinnssjukehus, og Samson blei også sjuk. Romanen er satt saman av fem forteljingar, og fortel om galskap, kjærleik, mot, psykiatri og nedbrytinga av menneske.

Boken på vent: Syngja av Lars Amund Vaage

19 tirsdag mar 2013

Posted by in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

, , , , , , ,

Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

Det nærmer seg påske, og som alltid har jeg store håp til hva jeg skal få lese i ferien! Det blir kanskje ikke slik. Vi ser nå på om vi skal dra til mine svigerforeldre for å cache noen meget krevende powertrails (serie med cacher som ligger etter hverandre i en løype) i Vestfold. Hvis dette er helt gresk for deg må du gjerne klikke deg inn på linkene for forklaring.

Hvis dette blir det vi gjør, blir det ikke mye tid til lesing. Og blir vi hjemme har jeg en følelse av at mannen min helst vil ut å cache rundt i Rogaland. Så det blir nok kveldslesing på meg. En av de bøkene jeg planlegger å lese er Syngja av Lars Amund Vaage.

Fra forlaget: Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år. Det kom nokre ord, og ho tok dei i bruk, men så smuldra dei opp i munnen hennar. Ho brukte dei annleis enn andre. Ho sa orda rett, men visste ikkje kva dei betydde. Ho smakte på dei, song dei, masa med orda, så dei kom til å bety alt og ingenting, og så blanda dei seg med dei andre lydane hennar, blei borte i leiken med tunga og stemmebanda, forsvann inn i hylet og mumlinga, og me høyrde dei ikkje igjen.

Som ung mann jobbar han som bussjåfør og drøymer om å skriva. Ein dag kjem ei jente inn i bussen, ho ser på han i spegelen, og då ho skal av, stoppar han bussen og følgjer etter henne. Sidan ligg dei i senga hennar i kjellarleilegheita der ho bur. Då ho vert gravid, veit han kva han skal gjera.

No er dottera vaksen, han er ein etablert forfattar; kan han endeleg skrive romanen om henne? Syngja er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.