Skuggen og dronninga er en roman av Lars Amund Vaage. Den handler om kjærlighet og om psykriatri og er skrevet på nydelig nynorsk.

Mikal reiser tilbake til heimbygda. Der møter han igjen bestemor si, Sara, ho som ein gong for mange år sidan blei sjuk og kom på sinnssjukehus, og Samson, sonen hennar, som også blei sjuk. I fem kapittel, som utgjer fem forteljingar, fem brotflater å nærma seg historia gjennom, fortel denne romanen om galskap, om sterke kjensler og stor innlevingskraft, om psykiatri og om nedbrytinga av menneske. Skuggen og dronninga er ein gripande og urovekkande roman.

Mikal tar med seg kjæresten sin og drar for å bo i hytten sin i hjembygda. Mens han er der besøker han bestemoren sin Sara på sykehjemmet. Hun kjenner ham ikke lenger, men dette er den første gangen Mikal besøker henne på tyve år. Mikal er lege og bestemmer seg for å få ut journalen til Sara. Spesielt den om er skrevet i tiden Sara var innlagt på psykiatrisk sykehus.

Denne boken inneholder fem fortellinger. I den ene er Mikal liten og forteller om forholdet sitt til Sara og Allan (besteforeldre) og Sam (onkel). Han sier ingenting om sitt eget hjem så i fortellingen finnes han bare i forhold til besteforeldrene. Både Sam og Sara er psykisk syke og de gjør mange underlige ting. Ikke alt er lett å forstå for en liten gutt;

Sara gjekk inn i venleiken, inn i det mintgrøne vindfanget, vidare inn i den mørke gangen med lakka furepanel. Ho sette ikkje ytterdøra på klem, slik ho brukte å gjera før, så dei som følgde henne skulle koma inn, men stengde etter seg. Mikal hadde auka farten, sprunge etter henne den siste biten, og no stod han framfor dørhella, på den svarte singelen, med løyntnantshjarto og georginer lavande på begge sider. Han høyrde at ho stoppa der inne, snudde, tenkte seg visst om, før ho kom til døra, vreid nøkkelen rundt og låste. Han høyrde kneppet i låsen og stega hennar innover. I det same begynte ho å snakka, høgt, klagande, stigande, fallande, og stigande igjen, kanskje til seg sjølv, kanskje til Allan.

Dette er en vakker, var og nydelig fortelling om kjærlighet. Mikal slutter aldri å være glad i Sara selv om han velger henne bort. Og Saras kjærlighet til Sam er uendelig stor og vakker. Jeg leste denne boken fordi jeg vil lese Syngja av Vaage og noen anbefalte meg å begynne med denne. Nå gleder jeg meg til Syngja.