• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Skole

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

29 onsdag nov 2017

Posted by astridterese in Skole, Skolebibliotekkunnskap

≈ 3 Comments

Tags

annebloggen, Åshild Irgens, barnebøker, blogg, blogginnlegg, keeperen og havet, Maria Parr, norsk barnebok, nynorsk, skolebibliotekkunnskap, tonje glimmerdal, UIA, Universitetet i Agder, vaffelhjerte

Vår andre oppgave i Skolebibliotekkunnskap er å skrive et blogginnlegg om en barnebok. Jeg valgte Tonje Glimmerdal og blogginnlegget deler jeg her nedenfor.

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her.»

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

~illustrert av Åshild Irgens

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene. Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

Glede

02 fredag jul 2010

Posted by astridterese in Å være menneske, Betraktninger, Jobb, Skole

≈ 6 Comments

Tags

betraktninger, glede, jobb, skole

Jeg leste et innlegg om glede hos Dagdrømmeren og det inspirerte meg til å skrive om min egen glede.

StepstonesJeg har hatt noen uker nå hvor jeg har stresset endel. Jeg jobber og går på skole (bibliotekhøgskolen) og denne våren har jeg hatt et vikariat slik at jeg har jobbet 70%, delvis som skolebibliotekar-vikar. Våren har derfor vært veldig travel og jeg har brukt mindre tid på skolen enn jeg burde. Denne sommeren skal jeg i tillegg jobbe 40% som vikar på det lokale fengselsbiblioteket. Vikariatet som skolebibliotekar gikk ut 4.juni og et annet vikariat jeg har (på 20% går ut 31.august) Da vil jeg sitte igjen med mine 30 faste % fra 1.september.

Stresset jeg har følt i det siste har gått på følelser i forhold til skolen og behov for å kunne bruke mer tid på skolen. Det ble ledig et nytt vikariat som skolebibliotekar fra 1.august som jeg søkte på, men jeg har vært veldig ambivalent i forhold til om jeg ønsket stillingen eller ikke. Jeg liker veldig godt oppgavene en har som skolebibliotekar, og jeg liker enda bedre å jobbe med lesestimulering blant barn. (Mine faste 30% er på kombinasjonsbiblioteket på skolen. En del skolebibliotek, en del folkebibliotek). Men egentlig tenkte jeg at det ville være godt å jobbe 30% et halvt år og på den måten kunne gjøre ferdig skolen.

I dag fikk jeg vite at jeg fikk 7% av skolebibliotekarvikariatet!!! Fantastisk prosent, ikke sant? Men egentlig var det det jeg trengte. De 7% var en bekreftelse på at jeg gjør en god jobb (NB: Jeg hadde sagt fra om at jeg ikke ville ha mer enn max halve stillingen) samtidig som jeg får den tiden jeg føler jeg trenger til å lese.

Nå kan jeg puste! Det er slik det føles. Ok, sommeren vil bli travel med bl.a. ett par uker med 3 kveldsvakter, men høsten vil bli stille og rolig. Jeg gleder meg til å kunne gå på jobb med god samvittighet og vite at jeg har flere dager i uken hvor jeg kan konsentrere meg om skolen. Noen ganger kan det føles som et nederlag å ikke få en jobb en søker på, men jeg tror denne gangen var en velsignelse for meg. Jeg tror jeg kunne gjort en god jobb som skolebibliotekar, men jeg tror også at skolen vil ha glede av en ansatt som får tid til å utdanne seg og som kan bruke sine nye kunnskaper til glede for arbeidsplassen!

Hvem inspirerte hvem i kunsten?

20 torsdag mai 2010

Posted by astridterese in Bilder, Bøker, Fagbøker, Kunst, Skole

≈ 2 Comments

Tags

arkitektur, Bilder, bøker, fagbøker, kunst, kunsthistorie, skole

Hvem inspirerte hvem i kunsten?I dag har jeg funnet riktig en godbit å ta med meg hjem fra jobb. Boken heter Hvem inspirerte hvem i kunsten? og er skrevet av David Gariff.

Jeg forsøkte meg på kunsthistorie studiet ved daværende HIS for endel år siden, men kom aldri så langt at jeg fikk tatt eksamen. Kunst og arkitektur er to av mine favorittemner, og det var nok det som inspirerte meg til å gjøre et forsøk. Nå ja, bibliotekstudiet passer meg nok bedre, kanskje? Eller det passer hvert fall bedre inn i min livssituasjon.

Anyway. Fra forlaget:

Boken viser hvem som inspirerte hvem i malerkunsten, og gir samtidig en innføring i kunsthistorie. Boken tar for seg de skjulte forbindelseslinjene mellom innflytelsesrike malere, de som grunnla eller omdefinerte en kunstretning. Kunstnernes viktigste arbeider blir gransket i detalj for å vise de ulike karakteristiske trekkene og hva slags innflytelse de har hatt på følgende kunstnergenerasjoner. Bruken av familietrær både visualiserer slektskapet mellom kunstnerne fra ulike retninger, som idealister, realister, naturalister, ekspresjonister og andre, og viser hvordan særtrekk og inspirasjon er gjengitt i kunst fra den vestlige del av verden.

Jeg har tittet endel i boken i pausene mellom lånere og klargjøring av bøker og ser at boken legger vekt på å se sammenhenger mellom ulike epoker. En blir både kjent med det som er karakteristisk for en epoke og det som brukes videre, men kanskje på en litt annerledes måte. Gjennom tolkninger av bildene og de konkrete malerieksemplene ser også en som ikke er kunsthistorikere forbindelseslinjer og inspirasjonsveier. Boken er full av vakre malerier. Jeg tror ikke dette er en bok å lese fra a til å, men en bok som man tar fram på ny og på ny. Rett og slett en bok jeg kanskje må kjøpe!

Lagre

“… reference work is the personal assistance given by the librerian to individual readers in pursuit of information.”

16 søndag mai 2010

Posted by astridterese in Betraktninger, Bibliotek, Skole

≈ 2 Comments

Tags

bibliotekar, biblioteket, skole

Jeg har sent inn brev 1 og skal straks begynne på brev 2  i kurset om referansearbeid. Men først vil jeg nevne noe jeg fant i læreboken som jeg ikke har tenkt så nøye over før. Nemlig hvordan Bibliotekarens oppførsel kan skremme lånere fra å spørre om det de lurer på. Med andre ord Det udekkede informasjonsbehov:

Det er henvendelsen fra låneren som gir støtet til referansesituasjonen, en prosess som først er avsluttet når låneren har fått sitt svar og er fornøyd med det. Men det hender ikke rent sjelden at det ikke kommer i gang en slik prosess i det hele tatt av den enkle grunn at det ikke kommer noen henvendelse fra låneren, på tross av et udekket informasjonsbehov. En undersøkelse fra et universitetsbibliotek viser at av 119 forespurte lånere var det 49 som i intervju øyeblikket hadde et spørsmål å stille mens 70 ikke hadde noe. Av de 49 ville 17 henvende seg til en bibliotekar mens 32 ikke ville det. M.a.o. ville ca 65 av de som hadde et informasjonsbehov ikke søke hjelp hos en bibliotekar.

På spørsmål om hvorfor de ikke ville henvende seg hos en bibliotekar, kom det svar som vi kan sortere i tre hovedgrupper: Uvitenhet – Lånerne referansekunnskapvisste ikke at det var en bibliotekar oppgave å besvare slike spørsmål, eller de trodde ikke det ville være mulig å finne svaret i biblioteket. Tidligere erfaring – Lånerne var misfornøyd med tidligere tjenester. Følelsesmessige faktorer – Spørsmålet ble betraktet som for enkelt for bibliotekaren. Låneren ville ikke forstyrre bibliotekaren. De ville helst greie seg selv. De følte det var ubekvemt å legge frem saken for bibliotekaren.

Hvis en skal trekke noen konklusjon på grunnlag av disse svarene, må det bli den at biblioteket åpenbart ikke har maktet å markedsføre seg godt nok med sine referansetjenester, at biblioteket ikke utfører de samme tjenester så bra som ønskelig, og at biblioteket ikke har greid å skape de riktige omstendigheter omkring arbeidet. Det første punktet – markedsføring – skulle det ikke være en uoverkommelig oppgave å gjøre noe med. Det andre punktet – utførelsen av tjenestene – kan en kanskje si at biblioteket aldri bør være helt tilfreds med og stadig være opptatt av å gjøre bedre. Det tredje punktet – omstendighetene omkring referansearbeidet eller atmosfæren i referansearbeidet – er det punktet som en i senere tid har blitt litt mer opptatt av, i erkjennelsen av at det berører forhold som en ikke har vært godt nok klar over tidligere.

Lånere som kommer til biblioteket med et utilfredsstillet informasjonsbehov, synes å befinne seg i en spesielt sårbar situasjon, psykisk sett. Det å skulle dekke sitt informasjonsbehov ved hjelp av en bibliotekar kommer ikke på linje med å gå inn i en butikk og skaffe seg en vanlig forbruksartikkel. Bibliotekarbrukerne føler at de blottstiller seg på mange måter. For det første er det noe de ikke vet (som de kanskje burde vite?). For det andre kjenner de ikke bibliotekets samlinger og muligheter for å finne den informasjonen de er på jakt etter (kanskje det er tåpelig å tro at det går an å finne svar på det de leter etter?). For det tredje har de ikke lyst til at bibliotekaren skal få vite hva de egentlig er ute etter (hva vil en tro om dem?). Et moment er også mangelen på anonymitet i referansesituasjonen og frykten for indiskresjon fra bibliotekarens side.

Den fremherskende faktor i forholdene skissert ovenfor synes å være frykten for å dumme seg ut og tape prestisje. Det er derfor viktig at bibliotekaren er klar over de psykologiske omstendigheter omkring lånerens situasjon og den splittede holdning låneren noen ganger kan ha til sitt eget informasjonsbehov: -lysten til å få det tilfredsstilt og frykten for hvordan det vil bli behandlet av bibliotekaren. Det er avgjørende for et vellykket referansearbeid at det utvikles et positivt forhold i referansesituasjonen mellom bibliotekar og bruker. Det må derfor være et tankekors for bibliotekarer at så mange brukere ikke henvender seg til bibliotekaren med sitt informasjonsbehov.

Kilder: Hald, O.H.; Referansearbeid. Rothstein, Samuel; Reference service: the new dimension in librarianship. Swope, M.J. og Katzer, Jeffery; why don’t they ask questions. Bilde; http://web.archive.org/web/20030807124510/http://www.jbi.hio.no:80/

Lagre

Lagre

Vevpublisering: Innlevering

15 lørdag mai 2010

Posted by astridterese in Skole, Web 2.0

≈ 8 Comments

Tags

blogg, drømmemannen, skole, web 2.0

I dag har jeg brukt dagen på å lage en nettside kun ved bruk av XHTML og CSS.

Jeg er fjernstudent ved Høgskolen i Oslo, hvor jeg tar første året på Bibliotekhøgskolen. Alt via internett og mail. Jeg er ferdig med litteraturhistorie og det første halvåret av klassifikasjon og indeksering (del 1) og holder nå på med del 2 (av klassifikasjon og indeksering). Dvs Dewey, Katalogisering, Indeksering og Referansekunnskap. Blant de tingene jeg må gjøre er å lage en nettside. Det var litt komplisert siden jeg hverken har vært borti XHTML eller CSS før, men jeg klarte såvidt å putte sammen en side i løpet av dagen i dag! Bokkassen har jeg kalt den (Link virker ikke). Vær snill mot meg, jeg har aldri gjort dette før!

En ting jeg ikke fikk til var bakgrunnsfarge, uansett hvor jeg satte kodingen i CSS arket så virket det ikke. Det vanskeligste var igrunnen å forstå Dublin Core metadata. Jeg håper jeg gjorde det riktig, men hvis ikke får jeg en mail i retur med beskjed om å ordne det!

Jeg har brukt hele dagen på dette, vel, jeg sov til nesten 12! Så nå må jeg finne på noe helt annet enn å sitte ved dataen! Mannen min, Vidar, har hentet hjem en ny grill i dag, men det er litt kaldt ute til å grille. Kanskje jeg skal se på film? Jeg vet vi har noen Wallander filmer jeg ikke har sett, det kunne vært litt koselig! Jeg vet også at det er en kald hvitvinsflaske i kjøleskapet med mitt navn på og kjenner jeg Vidar rett ligger det ingredienser til et godt måltid og venter på meg.

Lagre

Lagre

desember 2023
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
« nov    

Leser nå

Rivers of London

Sengelektyre

Terningmorderen

Ebok

Undeath and Taxes

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 326 books toward
her goal of
450 books.
hide

326 of 450 (72%)
view books

Tegneserier

190 / 200 tegneserier. 95% done!

Ebøker

4 / 6 e-bøker. 67% done!

1001-bøker/klassikere

11 / 12 1001-bøker/klassikere. 92% done!

Bøker fra egen hylle

5 / 6 egne bøker. 83% done!

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Da Kurt Cobain stjal musikken av Kenneth Mydland

RSS Bentebing’s weblog

  • Elg i soloppgang

RSS BokBloggBerit

  • Bokomtale: Den uvillige av John Hart

RSS Boktanker

  • Kort & godt: de

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned november 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest april og mai

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Julehefter 2023 - del 3

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • A Girl is a Half-formed Thing ~ Eimear McBride

RSS Kleppanrova

  • "Malma Stasjon" av Alex Schulman

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Forbudte bøker, Haugesund-varianten

RSS Leselukke

  • Dei beste bøkene vi møtte i 2023 - sa damene

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering november 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • "Jeg kommer til å finne nøkkelen" (Nyckelserien #1) av Alex Ahndoril

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Tolv utemte hester av Anne Holt

RSS Tones bokmerke

  • Torill Stokkans bok "Tante Karen. Kvinnen bak Edvard Munch" var interessant å lese

RSS Tulleruska’s World

  • 7. desember – Summer Bird Blue

RSS Ågots bokblogg

  • J.B.Mylet: The homes
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Sølvstrupen
  • Sølvstrupen av Siri Pettersen | Betraktninger til Jernulven av Siri Pettersen
  • Smakebit ~ Sølvstrupen | Betraktninger til Jernulven av Siri Pettersen
  • bokdivisionen til Smakebit ~ The Utterly Uninteresting and Unadventurous Tales of Fred, the Vampire Accountant
  • Paula Merio til Smakebit ~ The Utterly Uninteresting and Unadventurous Tales of Fred, the Vampire Accountant

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

NetGalley

Professional Reader

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.