Tags

, , , , , , , , , , , , , , , ,

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Så ble det kaldt har jeg fått av Liv forlag og Torsdagsmordklubben av Gursli Berg. De to siste siste; Passenger to Frankfurt og Beatrice har jeg lånt på biblioteket. Disse krim-innleggene er ment å handle om det jeg har lest i år. Men jeg har noen bøker jeg leste i fjor som jeg ikke har skrevet om, og som jeg synes fortjener å bli nevnt.

crime

Passenger to Frankfurt – Agatha Christie

Passenger to FrankfurtPassenger to Frankfurt er kanskje den rareste boken jeg har lest av alle Agatha Christies bøker. Den er ikke en krim, og kan vel kalles en thriller. Men kunne nesten også kalles en dystopi/sci-fi. I forordet kaller Christe den en fantasi, og det er det jammen.

Den handler om verden på 70-tallet og om en ungdomsbevegelse som drives av mektige krefter. De bygger på ideer om den ariske rase og ender opp med å styre flere land i Sør-Amerika. Men de finnes også i Europa og USA. I England er det en gruppe diplomater og viktige menn (politikere og adel) som prøver å sloss mot dette “ungdomsoppgjøret” og det er først og fremst deres kamp vi følger.

Opp i dette havner diplomaten sir Stafford Nye. En mann med humor som menn i “høyere kretser” er litt usikker på. Han treffer på spionen Mary Ann på en flyplass og ender opp med å kjempe sammen med henne. Men på hvilken side?

Alt er veldig ullent og uklart helt frem til slutten av boken. Ingen vet egentlig hva de sloss mot eller hva som egentlig skjer. Mot midten hadde jeg nesten gitt opp hvis det ikke var for prosjektet med å lese alle Christies bøker. Rar var boken hvert fall, men også for uklar. En vet på en måte ikke hva det er en leser eller hva man leser om, så dette var ikke en bok etter min smak. Det dreide seg for mye om politikk og spionering, uten resultat. Med andre ord, absolutt ikke blant mine favoritter.

Torsdagsmordklubben – Richard Osman

Torsdagsmordklubben er den første kriminalromanen til Osman. Han er ellers kjent som komiker og programleder på BBC. Vi blir med Osman til en luksuriøst landsby for eldre, Coopers Chase, der det bor en gjeng fantastiske karakterer. De har en klubb, Torsdagsmordklubben, som prøver å løse gamle uløste mordsaker. “Joyce er tidligere sykepleier, Ron er eks-fagforenings-leder, Ibrahim er en pensjonert psykiater, og den hemmelighetsfulle Elisabeth var spion i sine yngre dager.” Tidligere førstebetjent Penny Gray har skaffet dem politimappene til de ulike sakene, men nå er hun dessverre blitt dement og har havnet i koma.

Da det skjer et mord i landsbyen, på mannen som har bygget husene de bor i, konsentrerer de seg helt på å løse det, helst før politiet. Ikke så lenge etter blir den hovedmistenkte drept og politiet skjønner ikke hvordan det henger sammen. Pensjonistene samarbeider etterhvert med politiet da de viser seg at de klarer å grave frem den ene opplysningen etter den andre før de lokale politibetjentene. Spesielt er Elisabeth ressursfull og har mange kontakter. Da de får vite at kirkegården må rives for å gi plass til en utbygging av senteret setter de seg på bakbeina, og jobber hardt for å finne en løsning som beskytter kirkegården.

Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste: Mannen som døde to ganger allerede er på planen til Gursli Berg forlag.

Beatrice – Lina Bengtsdotter

BeatriceBeatrice er den tredje boken i serien om politietterforsker Charlie Lager. De to første het Anabelle og Francesca. Charlie Lager er en av de mange litterære politietterforskerne som har problem med alkohol. Men hun holder seg på beina og er dyktig i jobben sin.

De tre kriminalromanene har handlet om helt separate krimsaker, men de skjer alle i Gullspång, en liten by utenfor Karlstad. Dette er det samme stedet som Charlie vokste opp sammen med sin spesielle mor. (Og hvor Lina Bengtsdotter selv er fra). Charlie var utsatt for omsorgsvikt og har mange demoner i forhold til oppveksten og stedet hun vokste opp som vi får lese om i bøkene. Så denne serien er en blanding av en ren krimserie og en oppvekstroman.

I Beatrice blir en ung jente kidnappet og Charlie leder etterforskningen. Saken er i selvsagt alle avisene og lokalbefolkningen gjør det de kan. Men saken er vanskelig, selv Charlie finner flere spor fører de ikke til noe. Hun begynner å få mistanke at selv foreldrene lyver om hva som har skjedd.

Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.

Så ble det kaldt – Frode Eie Larsen

Så ble det kaldt er en meget god kriminalroman. En forrykende og utmerket god krim med utrolig godt sammensydde handlingstråder. Den er lett å lese, har god flyt, og virkelig spennende fra begynnelse til slutt. Den har korte og effektive kapitler med god driv. En bok det er vanskelig å legge fra seg.

Boken handler om en kidnapping. Stubb finner spor som sender ham til Paris og etterhvert får vi vite hva som skjedde der i 1978. Som i flere av bøkene sine går han tilbake i tid for å vise oss hva som er grunnen til handlingen.

Persongalleriet er rikt og mangfoldig. Man møter karakterer som er redde, som er sårbare, og som føler på det å stå utenfor. Men også den andre ytterligheten; en hevnlyst som tar kontroll over hele livet. Man møter karakterer med styrke og pågangsmot, men som også lever helt ordinære liv. Felles for alle karakterene er at de er troverdige. Jeg tror på livet deres, sammensetningen av følelser og på hva som driver dem. Eie Larsen har virkelig fått til hovedkarakteren Eddie Stubb, med sine lyter og sine gode egenskaper. Han er en troverdig figur som fungerer godt sammen med resten av persongalleriet.

Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.

I denne siste boken lar han oss oppdage hva som ligger bak en kidnapping på en utspekulert og meget spennende måte. Lag for lag finner vi løgn og svik, samtidig som hovedpersonen Eddie Stubb leter etter hvem som står bak. I Så ble det kaldt finner du få dødpunkt. De mange handlingstrådene henger sammen, og har sin funksjon i den overordnede fortellingen. Til sammen gir de en god opplevelse av spenning og en solid kriminalroman. Eie Larsen vant Sølvkniven for denne boken. (Jeg sitter i juryen og dette skrev jeg som begrunnelse for at dette var vinnerboken).