Høstmøte hos Kagge i Kristiansand

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kagge forlagI går, etter to intense undervisningsdager på universitetet i Agder tok jeg med meg Vidar på høstmøte hos Kagge. Folkene fra Kagge er vel kanskje de jeg kjenner best fra Fagskolen og det var fint å se dem igjen alle sammen. Forlagsjef Anne Gaathaug og salgsjef Bjørn Fredrik Drangsholt ledet showet men Elisabeth Nome tok seg av det som skjedde på skjermen og Tine Hvistendal var den strenge som telte minutter forfatterne fikk snakke.

Geir Lundestad

De hadde med seg en rekke forfattere, og også ett par av mine favoritter. Men la oss ta det kronologisk. Vi møttes på Hotell Norge til lapskaus, vin og mineralvann (for oss som må kjøre et stykke etterpå). Geil Lundestad fikk være den første på scenen for å anbefale sin bok Drømmen om fred på jord som handler om tide fra 1901 og til i dag og om Nobels fredspris. Om de som har fått den og deres kamp for fred, og om ulike måter man har prøvd å løse fredsspørsmålet på før og etter de to verdenskrigene. Lundestad sier det aldri har vært så få kriger mellom stater som nå. Det er borgerkriger som er vår store utfordring i dag.

Anne og Bjørn Fredrik anbefaler boker mellom forfatterbesøkene og jeg legger merke til Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead og De åtte fjellene av Paolo Cognetti. Jeg har lest om «den underjordiske jernbanen» før. Det vil si nettverket som fikk slaver fra sør til nordstatene hvor slaveri var forbudt. Det er sterke historier. De åtte fjellene handler om vennskapet mellom Pietro og Bruno som kommer fra ulike samfunnslag, men som likevel blir venner da Pietros foreldre drar til Brunos hjemsted på sommerferie. Og den handler om å bli voksen.

Jeg legger også merke til dokumentarene; Quislings biskoper av Geir Thorsdahl, om prester i den norske kirke som forble lojale til Vidkun Quisling under annen verdenskrig. Carl Fredriksens transport av Hilde Vesaas, som forteller en heltehistorie som ikke er offentliggjort på denne måten før. Min svigermor er en av dem som ble reddet over grensen til Sverige under krigen. Hun var bare et lite barn og det var hennes far, motstandsmannen, som trengte å flykte. Denne boken handler om dem som gjorde denne flukten mulig. De heltene som satte sitt eget liv på spill for å redde andre. Stalins datter: Svetlana Allilujevas dramatiske liv, er en biografi om en jente og etterhvert kvinne som hadde et spennende og tragisk liv. Rosemary Sullivan forteller historien sammen med Svetlanas datter Olga. Blant annet måtte Svetlana hoppe av til Vesten, og etterlate sine to barn. Den siste boken i denne bolken skal jeg lese, heter Det store sviket av Wenche Fuglehaug og handler om en Afghanske jenter som lever på kode 6. Wenche Fuglehaug skriver om hvordan de blir truet og slått for å godta tvangsgifte. Det er ikke mer enn ett par dager siden vi hørte i nyhetene om en hel familie som gikk løs på datteren og søsteren sin og ville drepe henne. Det er helt utilgivelig at jenter skal ha det slik i Norge.

Eivind Hofstad Evjemo

En av mine absolutt favoritter blant de norsk forfatterne er Eivind Hofstad Evjemo. Han ble nettopp nominert til en gjev fransk pris, så vi må krysse fingrene for han. Men på høstmøtet var han for å snakke om sin nye bok om og med Petter Uteligger: Petter uteligger. Kjellerhistorier fra det norske hus. Petter Nyquist er medforfatter, og historien handler om de 52 dagene han var uteligger i Oslo. Evjemo sier han er opptatt med trefningen mellom det private og det sosiale i sitt forfatterskap og finner det i Petters historie. De rusavhengige er en pariakaste som ingen egentlig vil hjelpe. Ved å gi dem en stemme i denne boken håper han at vi skal se dem med andre øyne og se at de er oss, og «ikke de andre».

Det kommer to nye strikkebøker i høst som jeg virkelig har lyst på; Den nye Klompelompe boken: Strikk året rundt og Fru Solengs samlede verker. I den siste er det Kagges ansatte Elisabeth Nome som er modell. Begge bøkene er fulle av nydelige strikkeoppskrifter, så de er perfekte julegaveønsker.

Et annet høydepunkt var at Thomas Enger er ute med ny bok. Hvis jeg ikke har telt feil er dette hans syvende bok. Killerinstinkt er en ungdom/ung voksen kriminalroman som kan leses av alle. Jeg har lest alle bøkene hans og vet de er meget gode. I denne kriminalromanen befinner vi oss i en liten bygd som heter Fredheim. To elever blir drept inne på den videregående skolen. Historien blir fortalt i ettertid, av Even der han blir grillet i rettsaken. Og man prøver å avdekke hva som egentlig har skjedd. Enger sier den handler om familiehemmeligheter og om hvor godt du egentlig kjenner venner og familie? Jeg fikk mitt eksemplar signert og er SÅ glad for det! Bjørn Fredrik spør Enger litt om bøkene hans, blant annet om hvorfor han ikke har blod og gørr med i mordene. Enger sier at han ikke ønsker å utbrodere volden. Det er ikke der fokus ligger for han i romanen. Han vil skrive en historie som folk tenker virkelig kunne ha skjedd.

Thomas Enger blir intervjuet av Bjørn Fredrik Drangsholt

Bøker som You-tube skolen, Hersketeknikker og Skriv enkelt og smart blir fortalt om den ene etter den andre. Den siste av dem tror jeg at jeg kunne fått bruk for. Både på bloggen og i oppgaveskrivingen på universitetet. Mattedama, Vibeke Gwendoline Fængsrud er et fyrverkeri på scenen. Hun hadde det tøft på skolen og fikk ikke til dette med lekser. Mn endte opp som matematiker og matematikklærer. Nå har hun skrevet en serie bøker som vil hjelpe både elever og foreldre i forhold til matteleksene. Bøkene heter Bli god i matte med Mattedama, og er delt opp i 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse.

Petter Schjerven

Etter en kort pause kommer Petter Schjerven på scenen. Han gir ut boken Kroppsspråk som også virker meget spennende. Det non-verbale språket vårt kan utgjøre så mye som 93% av hvordan vi kommuniserer. Men Schjerven er ikke så opptatt av prosentene, han vil vite mer om hvordan vi egentlig kommuniserer. Han har blant annet tatt for seg tema som løgn og bedrag, kjærlighet og flørt og første inntrykk og intuisjon. Han sier selv han ønsker å bygge bro mellom ukeblad synsing, eller psykologisk folklore som han kaller det og vitenskapen. Resultatet er en bok jeg vil kikke på.

Tordis Ørjasæter har skrevet boken Kjærligheten har sitt eget språk; en mors fortelling om sin psykisk utviklingshemmede og autistiske sønn. Selv har hun blitt 90 år og sønnen er 62. Han sier ikke så mye, og hun setter derfor veldig pris på de ordene han klarer bruke. Kristin Brandtsegg Johansen har skrevet en biografi om Sigrid Unset som heter Jeg har levd i dette landet i tusen år og Erika Flatland har skrevet en bok om reisen rundt Russland. Boken heter Grensen, og har den utrolig lange undertittelen (som egentlig sier det man trenger vite): En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen. Hun har reist rundt hele Russland, men det er møte med mennesker fra nabolandene som ga mange av de sterkeste inntrykkene. Russland har grense med 14 land, og Norge er det eneste landet av dem som Russland ikke har vært i krig med eller annektert.

Diktsamlingen Melk og honning av Rupi Kaur er en bok jeg anbefaler til alle jeg møter. Det er en diktsamling til kvinner, kanskje mest unge kvinner. Men det er utrolig nydelig. Ole Torp har samlet 71 tekster, dikt og sanger etter å ha spurt 70 menn om hvilket ord som får de til å gråte. Boken: Ord som får voksne menn til å gråte av Ole Torp må bli en soleklar gavefavoritt til jul. Sistemann på scenen er skuespilleren Svein Tanberg. Han har skrevet Bibelfortellinger for barn hvor han dikter videre på steder det ikke står noe mer forklart i Bibelen. For eksempel en tante som det ikke står noe om og hvordan det var når alle snakket forskjellige språk i Babel. Han leser for oss til store latterbrøl fra salen. Dette er en bok jeg må lese til barnebarnet mitt. En av Tindbergs sønner har illustrert boken og en annen laget musikk til sanger som er en naturlig del av denne bibelutgaven.

Selvfølgelig var det mye flere bøker som ble presentert. Som boken om rettsaken mot Eirik Jensen og kokebok av Hellstrøm og Truls Svendsen – det kommer et TV-program. Men ett sted må jeg stoppe. Alle bøkene og flere til kan du lese om i Kagges høstkatalog.

Smakebit ~ Lykkens sønn

Tags

, , , , , , , ,

En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten

I dag pakker jeg for å dra til Kristiansand. I morgen og tirsdag skal jeg ha noen timer på Universitetet i Agder. Det meste av undervisningen i Skolebibliotekarkunnskap er nettbasert men noen ganger må vi også på skolen. I tillegg til skolesaker har jeg pakket ned Lykkens sønn av Herbjørg Wassmo. Jeg har nettopp lest den første boken; Dinas bok, og likte den meget godt. Så jeg håper jeg skal like Lykkens sønn like mye. Jeg begynte på dem fordi bok 4 er ute nå i år, og jeg vil gjerne lese Den som ser etter å ha lest de tre første.

Benjamin er Dinas sønn, men det er ikke helt sikkert (for oss) hvem som er faren. En av dem som håper det er ham, er Tomas. Han er dreng på storgården til Dina og Dina drar han til seg og fjerner seg fra han flere ganger. Men nå har hun fått han giftet (bort) til hushjelpen Stina. Det var Stina som ammet Benjamin og som har oppdratt han sammen med sin egen datter Hannna. Benjamin flytter med Stina og Thomas til kårstua, som de får bo i nå når de er gift. (En meget fin og oppusset stue.)

Smakebiten viser at det ikke er enkelt for Benjamin å forstå hvem han er i alt dette., hører han til Dina eller Stina og Tomas? Han har hatt mareritt etter at han så moren drepe en mann og gikk inn i hovedhuset midt på natten, til Dina, for å få trøst. Dette er morgenen etter:

smakebit fra Lykkens sønn av Herbjørg WassmoFra forlaget: En elleve år gammel gutt blir vitne til et drap. Moren dreper sin russiske kjæreste. Sannheten om hvorfor lyngen rundt mannen ble farget rødt, kan ikke gutten fortelle til noen. Men de ubesvarte spørsmålene blir mange. Har et vitne skyld? Er det løgn når sannheten forties? Har moren rett til å ofre hvem hun vil? Gutten er Benjamin, sønn til Dina på Reinsnes. Romanens handling følger hans utvikling fra gutt til mann. Selv om Dina i størstedelen av boken er fraværende, er hun hele tiden sterkt til stede i Benjamins liv. Det er siste halvdel av 1800-tallet, og handlingen utspilles på Reinsnes, i Tromsø og i København.

Guden av Jørgen Jæger

Tags

, , , , , ,

Guden er skrevet av den kjente bergenske kriminalforfatteren Jørgen Jæger. Den er bok nummer ti i serien om Ole Vik. Jeg har ikke lest de aller første bøkene, bare de fire siste. Men det må jeg gjøre. Jeg synes de fire siste bøkene har gitt meg glimrende lesestunder i sterk spenning.

I Guden er vi tilbake i Fjellberghavn og møter straks en stor terrorhendelse. Noen har satt en dumper foran garasjen på politihuset, samtidig som en Volvo sperrer ytterdøren. Politiet får en telefon hvor det hevdes at bilen og dumperen har bomber i seg, så politiet må bli hvor de er. Snart høres det skudd fra torget der folk er samlet for å høre ordføreren og reiselivssjefen komme med en kunngjøring. Cecilie og politibetjenten Jostein Vågenes rappellerer ned fra et vindu, nesten samtidig som de kan høre det smelle i banken. Noen har sprengt minibanken!

Dette blir en stor og komplisert etterforskning. Ole Vik er ikke lenger lensmann, han har startet sitt eget firma. Men da samboeren hans, politistasjonssjef Marte Mellingen er en av dem som blir skutt på torget har han fire barn å ta seg av. Så det blir ikke noe jobbing. De drar også frem og tilbake til sykehuset for å besøke henne, men hun er sterkt skadet og i koma. Ordføreren er også skutt, og Cecilie og Kripos, som har kommet for å hjelpe, prøver å etterforske både terroraksjonen og å se på om noen kunne ha grunn til å late som dette var en terroraksjon for å ramme ordføreren.

Cecilie ble sykemeldt i sist bok og det er bare så vidt hun har kommet seg i jobb før hun får slengt alt dette i fanget. Men Kripos kommer med en ny politistasjonssjef; Petter Engh, noe som tar mye fra Cecilies skuldre. Jostein er ved Cecilies side og man kan ane at det er en tiltrekning der som kanskje kan utvikle seg. Men samtidig er alt som skjedde med den tidligere samboeren hennes sterkt til stede for Cecilie.

Litt etter litt samler politiet bevis på overvåkingskamera og hos vitner. Det blir klart at noe kan ha sammenheng med spillavhengighet og vi leser innimellom tankene til en person som tydelig er spillavhengig. Men ingen kunne forestilt seg det intrikate og fantastiske historien Jæger har skapt i Guden. Her har du spenning i alle former, fra terror til kidnapping til russisk mafia. Selv om en prøver så godt en kan klarer en ikke overliste Jæger og hvor godt han har gjemt sporene i historien. Jæger er veldig dyktig til å få flettet inn flere historier i hovedhistorien og å holde trådene stramt i hånden til siste slutt. Bøkene er skikkelig actionfylte, samtidig som Jæger unngår å beskrive mordofre og lignende med blod og utbroderte skader. Jeg hadde Monster som klar favoritt blant Jægers bøker, men den ble overgått av Guden. Her er et utrolig mye å glede seg til!

Guden har jeg fått av Juritzen.

Smakebit ~ Vi som er døde, Ikke gi opp håpet, Werner og Søster

Tags

, , , , , , , ,

Flere smakebiter hos Flukten fra virkeligheten

Denne dagen startet med sol og vi tenkte oss på fjelltur, men nå pøsregner det. En virkelig god unnskyldning til å være inne og lese. Men først, etter jeg har blogget, må jeg starte på en skoleoppgave. I går var jeg og mannen min sammen med en venninne og så IT på kino. Den er virkelig bra og anbefales. Jeg har også sett 1990 versjonen og kunne historien, men effektene i denne var virkelig bra.

Kinoen og biblioteket ligger i samme hus, så før kinoen startet anbefalte vi litt bøker for hverandre. Jeg kom hjem med de to diktbøkene Vi som er døde av Karin Fossum og Søster av Gro Dahle. Og så Ikke gi opp håpet, Werner av Gro Dahle som jeg ikke helt klarer å sjangerplassere. Billedbok for voksne er vel det nærmeste. Men i dag skal du få smakebiter fra dem alle tre så da kan du avgjøre selv.

Vi som er døde er en diktbok som handler om kampen i det og leve, og om døden i mange fasetter. Den er mørk og nydelig og rører med følelser som frykten for å dø og nysgjerrigheten på hva som er etterpå. Den snakker til deg om det som er vanskelig og vekker tanker, dype tanker. Smakebiten er titteldiktet «Vi som er døde»:

Kommer det noen i kveld,
har de noe med seg,
kanskje et lys?
Jeg håper jeg veide litt
da de bar meg ut.
Ingen venter som oss,
ingen lytter som oss,
etter listende trinn.
Men den svarte natta er vår.
Da veier vi ingenting.
Da stiger vi opp
fra graven,
flakker omkring i mørket
og blinker som kornmo
over åkrene.

Ikke gi opp håpet, Werner er en utrolig trist bok. Den handler om far og voksen sønn som bor sammen (sønnen heter Werner), de sover på samme rom og gjør alt sammen. En dag dør faren og Werner prøver å fylle det store tomrommet med ulike dyr (som alle dør). Etterhvert finer han seg en kone, men hun dør også når hun føder sønnen hans. Så bor far og sønn sammen, gjør alt sammen, sover på samme rom osv. Werner har en kirkegård for alt han mister, og for hver gang han må grave en ny grav øker angsten for å miste. Stakkar Werner.

Boken er nydelig, tegningene gjennomførte og fulle av mening. Til og med bildene på veggen i Werners hus forteller en historie. Denne anbefales sterkt. Jeg ble virkelig rørt av denne lille historien.

Tilslutt en liten smakebit fra Søster, som er en diktbok av Gro Dahle. Den handler selvfølgelig om søstre, men er skrevet av et enebarn. Men virkelige følelser får hun frem det gode og det vanskelige i det å ha en eller flere søstre. Forlaget bruker sitatet «Det trengs minst to for å bære en mor», som sier mye om hvordan enebarnet lengter etter en å høre sammen med, dele ansvaret med og føles seg forbundet til. Denne anbefales også.

Jeg vil ikke være noen byrde,
sier moren min.
Hun henger over skuldrene mine,
hendene hennes rundt halsen min.
jeg heiser henne høyere opp,
lener meg forover,
bøyer meg fremover.

Jeg trenger en søster.
da kunne vi løfte moren vår
mellom oss
på gullstol.
Og så kunne vi ledd til hverandre
bak ryggen hennes.

Bastion – høstmøte

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til  moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

 

 

Smakebit – Dinas bok

Tags

, ,

En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten

Jeg leser egentlig fagboken Historie, forståelse og fortolkning. Men innimellom må jeg ha noen pauser og da er det greit å dra frem noe helt annet.

Jeg leser Dinas bok av Herbjørg Wassmo fordi jeg har lyst til å lese Den som ser, som er hennes aller nyeste bok. Den som ser er en frittstående oppfølger til trilogien Dinas bok, Lykkens sønn og Karmas arv. De tre har jeg ikke lest, så jeg har begynt på Dinas bok for å ende opp med Den som ser til slutt.

Dina er en ganske komplisert sjel, men samtidig veldig fin. Hun lærte å spille cello som barn og Wassmo lar flere ganger musikken være et utrykk for Dinas følelser. I dette sitatet spiller hun mens hun venter på at hennes stesønn skal komme hjem fra studier i utlandet. Han er omtrent på alder med Dina, faren hans er død og Dina har godt gjemte følelser for Johan. (De bor på en storgård der det er mye folk). Wassmo lar dette stykket være veldig fylt med lyd. Som om det bråker i Dinas hode.

Cellotoner rant ut dører, vinduer og sprekker. Blandet seg med vindrossene som kom og gikk.
Regnet var en vannharpe, som spilte sin egen melodi.
Dina satt midt i det, mens huset stod på ende og hele gården tumlet rundt som fløte i en kjerne. Hun blandet seg ikke i ståheien. Det så ikke ut som kaoset uroet henne.
Det var som det var nødvendig med de store følelsene av og til. Når dampen var like under land, ville de rope opp til henne. Trampe i trappene, knase i singelen, skramle i kjøkkenet og anretningen og slå i dører.
Så ville alt bli stille mens de tok imot Jacobs sønn ved sjøen. Selv om hurraropene og skipsfløyten bare ville være fjerne lyder som red på uværet, så ville alt være tydelig nok.

Fra forlaget:
En grusom hendelse tidlig i livet følger Dina gjennom livet, og former hennes sinn. Hun blir et merkverdig, frodig, men også farlig og utsatt menneske som får stor makt over dem som omgir henne. Men sterkest styres hun av Det Gamle Testamentets lover og regler. En sterk og frodig kvinne står frem i et nordnorsk landskap og miljø fra det forrige århundre.

Nye bokvenner: August 2017

Tags

, , , , , , , , , , ,

Inspirert av Bokvrimmel har jeg lyst til å skrive noen ord om nye bøker som flytter inn. Det er lett å miste oversikten over hva man har og hva som står på leselisten, dette blir en fin måte å holde orden på. Samtidig håper jeg du kan finne bøker du har lyst til å lese.

Denne måneden vil jeg dele noen leseeksemplar:

Juritzen:

Guden av Jørgen Jæger

Jeg liker Jægers krim, etterhvert har jeg fått lest dem alle sammen men bare skrevet noen få ord om ett par av dem; Monster, Fortielsen og Ridderkorset får være representanter for resten.

Skjønnhet for aske av Cecilia Samartin

Samartin har jeg også lest flere bøker av, men jeg må innrømme jeg var mest betatt i begynnelsen. Det er rart jeg ikke har skrevet om de første, men her er link til Salvadorena og Mofongo.

Gyldendal:

Her hos de levende av Levi Henriksen
Den som ser av Herbjørg Wassmo

Levi Henriksen er en forfatter jeg først leste to barnebøker av; Engelen i Djevelgapet og Dommedag kan vente var fantastiske og jeg vil gjerne lese mye mer. Her hos de levende handler om Herman. Han har brutt seg inn i farens gamle hus som skal rives. Ved hjelp av noen få ting prøver han å pusle sammen glimt fra farens liv.

Jeg har lest flere bøker av Herbjørg Wassmo og synes nok Et glass melk takk er den jeg liker best. Den som ser er en frittstående oppfølger til trilogien Dinas bok, Lykkens sønn og Karmas arv. De tre har jeg ikke lest, så jeg har begynt på Dinas bok for å ende opp med Den som ser til slutt.

Cappelen Damm:

Pillebefinnende av Niels Christian Geelmuyden

Det er denne biten fra beskrivelsen av boken som overbeviste meg om at jeg vil lese den: «I sin nyeste bok gir han oss en grundig, avslørende og bevisstgjørende gjennomgang av legemiddelindustrien og de mest brukte legemidlene i Norge – informasjon vi ikke får hos legen.» Jeg må ta noen tabletter som jeg ikke kan slutte med, men jeg vil helst vite mest mulig om hva jeg putter i munnen likevel.

Commentum:

Seleksjon av Kjell H. Mære

Seleksjon er en kodetriller som har handling fra flere tidsperioder. Den inneholder rasehygieniske sammensvergelser, hemmelige forskningsprogram og en bortgjemt menneskekoloni i Stillehavet.

 

Smakebit ~ Håpet og festen

Tags

, , ,

Søndag og nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg kom over en anbefaling på eBokBib fra Lillehammer bibliotek der de hadde funnet frem korte bøker de anbefalte. Jeg synes av og til det er morsomt å lese bøker som er satt sammen av ytre karakteristikker, som at de er korte. Så jeg lånte til bøkene på listen som jeg ikke hadde lest.

Bøkene de anbefalte var Et helt liv av Robert Seethaler (anbefales), Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen (som jeg hadde lest), Hogst av Rikard Ingdal, Håpet og festen av Kjersti Rorgemoen (som du får smakebit fra i dag), Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (lest), Pan av Knut Hamsund, Doppler av Erlend Loe (lest), Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland (lest), Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe og Til Vestisen av Tor Even Svanes (lest).

Håpet og festen er litt rar, som du kanskje forstår av smakebitene:

Det hender eg får besøk, og då kjenner eg på det. Korleis hybelhuset tek seg ut, og det at eg har blitt verande der så lenge. Men venene som kjem og pressar seg på, er heldigvis av den sorten som veks på andres halvdesperate bortforklaringar. Kvar sjølvironisk merknad om manglande møblar eller rare lukter verkar liksom anerkjennande på dei, ja det verkar som om dei kjem på topp av å besøke meg.

*****

Eg har alltid sett på klassedeling i norsk kontekst som ein ønskedraum for kritiske sosialister.

Fra forlaget:
Under Bergens smog bur ein ubestemt skapning, ei ung kvinne, stranda på ein midlertidig hybel. Ho finansierer husleige, alkoholforbruk og studielån med løna for arbeidet i makuleringstenesta til Fretex. Ho har ein kvernande einetale i sitt indre, men likar å bli forstyrra av vener. Håpet og festen er ein roman om den latterlege avstanden mellom det vesle livet ein er bunden i og dei store banda som knyter verda saman. Om å gløyme å drøyme om kven ein skulle ha blitt, og likevel bli stressa av å samanlikne seg med andre. Om å vere eller ikkje vere del av ein eigedomsmarknad, eit arbeidsliv, ein by. Om trivsel og fridom i blindsonene og om trongen til å forsvare seg.

Smakebit – Barsel

Tags

, , , , , , , ,

Det er nesten sånn at det er offisielt slutt på sommerferien når Mari er til tilbake med smakebiter på bloggen Flukten fra virkeligheten. I morgen begynner også skolen, så det kan være greit å være forberedt og klar. Jeg skal begynne på skolebibliotekkunnskap og gleder meg veldig, samtidig skal jeg ta ex.fac og ex.phil slik at det til slutt kan bli en bachelorgrad. Men det er langt frem. Nå får jeg prøve å fokusere på det første halve året først og se hvor mye energi og overskudd jeg har. Jeg må jobbe samtidig, men håpet er jo at jeg også skal ha tid til å skrive regelmessig på bloggen. Fjoråret lærte meg noe om at det kan være tøft å klare alle disse tre på en gang (skole/jobb/blogg). Men jeg vil prøve. Det er spesielt deilig å ha Mari sine smakebiter, og å kunne stikke innom en søndag som dette når en ikke finner igjen sin egen kreativitet og et eget blogginnlegg!

Jeg leser diktsamlingen Barsel av Kristin Storrusten og tenkte å dele et dikt med deg. Diktene handler, som tittelen sier, om barseltiden. Egentlig et landskap man ikke vet noe om før man har vært der, men det er jo lov å smugtitte for dem som ikke har barn. Diktsamlingen er virkelig fin og jeg liker flere av diktene virkelig godt. De er åpenhjertige og direkte og skjuler ikke at barseltiden kan være en veldig tøff tid. Spesielt en tid hvor man føler noe som er både nytt og skremmende, for ikke å snakke om uventet.

Jeg må også ta med dette korte diktet:

I tillegg til å gi trøst i en røff tid er dette en fin gavebok til en som nettopp har født. Nettopp fordi den er så åpen og rett frem og ikke legger skjul på de følelsene en har når barnet skriker og en ikke vet opp ned på noe, er den trøstende i det at en ikke er alene. Den velter seg ikke i mangel på søvn og vondt i puppen, men sier noe om at slik er det for alle. Ofte i fine tanker man ser mellom linjene. Jeg synes Storrusten sier mye i disse få diktene i en liten bok. Spesielt mellom linjene. Man kjenner seg igjen og kjenner hun ser det som det var, eller er. Så denne diktsamlingen anbefaler jeg både mødre og blivende mødre, samt pappaer.

Jeg har fått Barsel av Tiden forlag.

Fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der. Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon. Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten igjennom.

Alle utlendinger har lukka gardiner

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Alle utlendinger har lukka gardiner er debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Den kom ut i 2015 og er skrevet på det som kalles kebabnorsk. Kebabnorsk er en multietnolekt, som igjen er en språkvariant som formes «når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk«. Den har «mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge«. (Wikipedia) Skaranger kommer fra Romsås, og det er også i dette området handlingen utspiller seg. Romanen fikk Debutantprisen fra Den norske forfatterforeningen i 2015.

Hovedpersonen, og jeg-personen, er åttendeklassingen Mariana. Hun har far fra Chile og norsk mor. Men er sterkt påvirket av det muslimske miljøet hun er omgitt av. Hun snakker kebabnorsk, hvor det er mange innslag av muslimske ord og begrep. Selv om faren hennes er katolikk og hele familien av og til går til messe er det tydelig at det muslimske er en del av hverdagen hennes. Både fordi hun har muslimske venner, men også fordi kulturen hvor man tar hensyn til de muslimske reglene er en del av skolen hun går på og lærernes væremåte.

Mariana er det midterste barnet, med en lillebror som er mye redd og en storebror i fengsel. Den eldste broren kaller hun bare «andre broren min«. Foreldrene snakker ikke om han eller hvor han er, før mot slutten av boken. Lillebroren heter Matias. Han har mareritt og tisser i sengen, samtidig som han er redd ting i do. Hun føler skyld for å ha fortalt han om «den andre broren» og lurer på om det er grunnen til redselen. Samtidig som hun er en fin og støttende storesøster, er hun også fjorten og lei av å ha ham hengende rundt seg.

Mesteparten av boken handler likevel om vennene, skolen og det livet hun lever fra dag til dag. Hun er forelsket, snakker på msn og håper gutten skal like henne tilbake. Den ene dagen tror hun han liker henne og den andre ikke. Hun observerer de norske lærerne og deres forsøk på å etablere «norske regler» i et multikulturelt miljø. Det er bare ett par «poteter«, dvs. norske, elever i klassen. Hun ser homofobi, komplikasjonene ved å ha svømming, mobbing og vennskap, med en fjortenårings øyne, humor og et rett frem språk. Noen ord må man se på to ganger, men for det meste er kebabnorsken rimelig enkel å forstå. Det er ord jeg ikke klarer oversette, men det tar ikke noe bort fra leseopplevelsen, eller forståelsen av teksten.

Det er mye humor i romanen. Ikke den typen som fremkaller latter, men den som gjør at en kjenner igjen hvordan det var å være fjorten og forelsket. Samtidig er det et alvor her, som det er vanskelig å sette ord på. Det er en bror i fengsel, og ikke noe om hvorfor. Samtidig med setninger om rykter. Er en søster blitt sendt «hjem» for å gifte seg? Kommer det til å gå bra med både en stor og en liten gutt som er redd? Mobbing på skolen, og et samfunn i bakgrunnen som skal møte alle disse tenåringene. Med alle sine ulike bakgrunner og ulike muligheter for, og vilje til, assimilering.

Jeg likte deler av Alle utlendinger har lukka gardiner og andre deler ikke. Det er ikke fordi denne romanen er dårlig skrevet, men mer min egen bakgrunn og manglende erfaring med den multikulturelle oppveksten. Kebabnorsk er også et veldig fjernt språk for meg, og står delvis i veien for min leseopplevelse. På tross av det jeg skriver her anbefaler jeg deg å lese denne romanen. Den gir et viktig bilde av en anderledes ungdomskultur. En som burde ha fått større plass i vår litterære samtid enn den har.