Høstens bøker ~ med Aschehoug i Kristiansand

26 torsdag okt 2017

Posted by in Bøker, Forlagsmøte

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag var jeg og mannen min, Vidar, i Kristiansand for å høre flotte folk fra Aschehoug presentere høstens bøker. Samtidig, som en bonus, fikk vi møte flere forfattere. Vidar er min faste sjåfør og synes ikke det gjør noe med en hyggelig kveld sammen med bokfolk. Det var Asbjørg Engebø Rystad, Kjersti Myre og Vegard Bye som representerte Aschehoug.

Bjørg Thorhallsdottir var med til Kristiansand og det er morsomt i seg selv å høre henne prate og le rundt bøkene sine. Denne siste heter Du er sterkere enn du tror og jeg fikk med meg et signert eksemplar som Vidar spurte henne om. Da ble også signaturen litt anderledes enn vanlig. Det er en sterk historie hun bærer på og jeg beundrer styrken hennes. Helga Flatland er en annen forfatter jeg beundrer. Jeg møtte henne da hun var nominert til Bokbloggerprisen for Vingebelastning og leser akkurat nå hennes siste bok (som i dag ble nominert til Bokhandlerprisen) En moderne familie. Den handler om et ektepar i 70-årene som velger å skille seg og om reaksjonene til deres tre voksne barn. En føler et behov for å snakke disse barna til rette. Men nå er jeg ikke ferdig, så jeg skal ikke si noe mer om det.Maja Lunde var også med og presenterte sin bok Blå. Jeg elsket Bienes hemmelighet og gleder meg til å sette igang med Blå (som også ble nominert til Bokhandlerprisen i dag). De to bøkene er frittstående, men henger samtidig sammen, med samme fremtidsvisjon. I Blå møter vi Signe i 2017, hun er miljøaktivist og lever på seilbåten sin. I 2041 flykter David og datteren hans fra tørkerammede Sør-Frankrike og til en flyktningeleir. Den globale oppvarmingen har skapt et dystopisk Europa samtidig som vi ser dagens flyktningkrise reflektert i historien. Det skal til sammen bli fire bøker, og jeg gleder meg til hver enkelt.

Trude Teige er en dame som har blitt nominert til Bokhandlerprisen flere ganger og ble også nominert i dag. Jeg fikk snakket litt med henne om den siste boken hennes, Pasienten, mest om hvor nysgjerrig jeg ble på Krøsus som bodde på Dikemark sykehus. Teige fortalte at hun besøkte Dikemark og så museet og arbeidsrommet til pasienten hun bygger karakteren på. Hun forteller hun ikke vet hva slags bok hun skal skrive når hun setter seg ned og starter på en bok, men begynner med noe hun har skrevet om som journalist. Gjør research og så danner historien seg. Jeg liker så godt hvor jordnær hovedpersonen Kajsa Coren er og involverer meg mer i en figur med «vanlig» liv og problem kjenner jeg. Jeg har lest alle bøkene om Kajsa, og det kommer jeg ikke til å slutte med.

Det var flere bøker enn disse jeg har lyst til å lese, Berge av Jan Kjærstad, Begynnelser av Carl Frode Tiller og Lasaruseffekten av Tom Egeland er alle bøker nominert til Bokhandlerprisen. (Aschehoug står bak hele 6 av 10 titler på listen i år). Jeg har kjøpt Innsirkling av Tiller men ikke fått lest dem så jeg vil nok lese dem før jeg begynner på Begynnelser. Men Berge har jeg blitt mer nysgjerrig på dess mer jeg har hørt om den.

Vi startet med barnebøker, men jeg har valgt å avslutte med dem. Den første var Anton og andre flokkdyr. Den er den andre boken om Anton og handler om å begynne på ungdomsskolen. Uheldigvis for Anton blir han tatt for å være en kul fyr, og det prøver han å leve opp til. Gudrun Skretting leste høyt for oss fra boken, til mange lattersalver fra salen. Latter vekker også David Williams bøker. Den siste i rekken er Bestefar på rømmen, der en ganske glemsk bestefar og barnebarnet Jack rømmer fra gamlehjemmet og hvor det er en slange løs på skolen. Erin Hunter (som egentlig er flere forfattere) har skrevet den populære serien om Kattekrigerne  og er nå igang med en ny serie som har fått navnet De modiges rike. Den første boken heter Sviket og der må en løveunge, en bavian og en elefant redde dyrene på savannen. Den aller siste boken i Den siste lærling av Joseph Delaney er skrevet og heter Vokterens hevn. Det er mange som har fulgt den serien og som kanskje skulle ønske den hadde blitt noen bøker lenger. Phillip Pullman som skrev den kjente Den mørke materien for over 20 år siden, er tilbake med bøker om Lyra. I Støvets bok 1 er hun en liten baby og kommer til klosteret der hun vokser opp. Den tredje boken om William Wenton; Orbulatoragenten av Bobby Peers er også en barnebok som nok blir populær.

Jeg la merke til spesielt to bøker i sjangeren dokumentar: Huden – alt om vårt største organ, er en bok i sjangeren til Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Og Moddi: forbudte sanger, som jeg allerede hadde hørt om på God Morgen Norge. I fjor ga Moddi ut albumet Unsongs med sanger som er forbudt i landet de er skrevet. Dette er historiene bak alle sangene. Forlaget skriver: På sine turer i Chile, Mexico, Israel, Vietnam og Libanon møtte han artister som har vært fengslet, kneblet for sine sanger. I noen tilfeller også drept. Forbudte sanger er en hyllest til musikkens kraft i en tid hvor de fleste omtaler politisk musikk med et hånflir. Men Moddi viser oss at politisk musikk kan være like farlig som et skudd. Men jeg synes det er viktig å nevne boken til Kari Hilde Hodne French om hennes kamp for å få sønnen løslatt, Dødsdømt i Kongo, og den nye biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke.

Smakebit ~ Sommerregler av Shaun Tan

22 søndag okt 2017

Posted by in Boktema

≈ 26 Comments

Tags

, , , , , ,

Det er søndag og på tide med en
ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
Klikk på bildet for å finne
flere bloggere med smakebiter.

Det passer ikke helt med Sommerregler på høsten, eller så passer det helt utmerket med litt varme i denne kalde tiden. Jeg har lånt flere bøker av australske Shaun Tan, fra flere bibliotek. Jeg har lest mange av dem før, men fordi de er så utrolig vakre ville jeg lese dem igjen.

Sommerregler har jeg lest før, men den passet så fint å gi smakebit fra. Bøkene til Shaun Tan er visuelle, med svært lite tekst. I noen av bøkene, som Ankomsten (følg linken til bilder fra flere av bøkene) er det ingen ord og i denne kun noen få setninger. Det er ikke lett å gjengi slike bøker på bloggen, så jeg har tatt bilder (med mobilkamera, beklager kvaliteten) og deler dem i bilder hvor jeg har satt sammen tekst og bilde. Egentlig tar linjene med tekst en side hver og bildene av og til flere sider.

Først er det en side der det står: Dette lærte jeg i fjor sommer:

Fra forlaget:
Sommerregler er en tilsynelatende enkel fortelling om hva to gutter, den ene litt eldre enn den andre, finner på i løpet av en sommer. Hvert oppslag presenterer en sommerregel. Illustrasjonen viser hva som skjer når regelen brytes. For hvert nytt oppslag blir bildene mørkere og mer og mer mystiske, før vi mot slutten av boka ser at båndet mellom guttene er blitt styrket og sommerens magi er gjenvunnet.

Skammarens dotter av Lene Kaberbøl ~ en oppgave i skolebibliotekarkunnskap

20 fredag okt 2017

Posted by in Skolebibliotekkunnskap

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har begynt på bachelor i skolebibliotekkunnskap, og tenker at de av av oppgavebesvarelsene mine som handler om litteratur også kan publiseres på bloggen. Den første oppgaven vi fikk har følgende ordlyd:

Oppgave: Vurder en av de litterære pensumtekstene for barn og unge. Drøft i hvilken grad teksten kan engasjere og kommunisere med en ung leser. Begrunn svaret ditt i teori.

Innledning

Jeg har valgt boken Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl fordi jeg mener fantastiske fortellinger er et godt verktøy for å få barn til å lese. Barn utvikler seg fra å bli fortalt eventyr og bruke egen fantasi, inn i den litterære verden. Derfor mener jeg det er bra å tilby dem det som for dem er kjent, både i fortellerstruktur og i innhold. En viderefører det de kan fra eventyrenes verden inn i en ny og mer avansert litteraturverden. Jeg skriver dette basert på min egen erfaring fra skolebibliotek, men også basert på kapittel 9 i Inn i teksten, ut i livet: «Fantasy som motivator». (Lillevangstu m.fl. 2007, s.137ff)

 «Skammarens dotter»

Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl er en nynorsk fantasybok for aldersgruppen 9 til 12 år. Den er første bok i en serie på fire bøker. Skammarens dotter er det vi vil kalle episk fantasy, det vil si at hele historien foregår i en verden som ligner vår, det vi kan kalle et magisk univers. Typisk for denne sjangeren er at den har et kart over verden den forteller fra i begynnelsen av boken, samtidig vil det være tilstede noen kvaliteter i historien som vi regner som overnaturlige. I Skammarens dotter er den ene forekomsten av drager og den andre «Skammaren»: En kvinne som kan få andre til å skamme seg for det de har gjort galt, og i noen tilfeller slutte å skamme seg for noe som er andres feil.

Bokens dramatiserte forteller og jeg-person er 11 år gamle Dina. Hennes mor er «Skammaren», og Dina har arvet «Skammarens» egenskaper, det vil si at andre ikke kan se henne inn i øynene uten å skamme seg. Hun er derfor venneløs. Dina fremstår som en typisk karakter fra en bok hvor kampen står mellom det gode og det onde. Både hun og resten av persongalleriet er enkle karakterer, enten på den gode eller den ondes side. De representerer det barna ønsker av karakterene i en fantastisk fortelling: De skal være modige og aktive, og utfordringen de går igjennom skal belønne dem med respekt og venner. Det er også viktig at hovedpersonen er til å stole på. Samtidig representerer denne typen karakterer også en trygghet barnet er på vei til å forlate i 9 – 12 års alder. (Penne 2002, s. 26) Det at hovedpersonen er en liten jente er nokså typisk for fantasysjangeren. Det ville nok vært litt mer typisk med en pinglete gutt, men en liten jente er også en usannsynlig helt og derfor brukt. Det at helten er barn resonerer med leseren og henspiller på det utvalgte barnet i den romantiske tradisjonen. Det blir lagt stor vekt på at det er barnets egne egenskaper og krefter som fører til seier, slik at barnet kan «projisere sine eigne ønske om styrke og handlekraft inn i den fiktive helten». (Birkeland og Mjør 2012 s. 62) I Skammarens dotter tar forfatteren opp temaet skam. Barnet blir vist at skam er en vanlig følelse og at det ikke alltid det er den som føler skam som har gjort noe galt. På denne måten blir barnet gradvis gjort kjent med en vanskelig følelse og får ny kunnskap om følelser og om verden. Det som foregår «inne i teksten» er trygt, en kan kjenne på følelser som er vonde på en trygg måte. Når barnet først får tilgang på vanskelige ting i en trygg ramme kan det senere ta i bruk denne kunnskapen utenfor teksten på en måte som føles mindre utrygt. (Penne 2002, s. 57)

Historien har en enkel, og en dobbel, hjemme – borte – hjemme historie. Med det mener jeg at historien i denne boken, Skammarens dotter, er en slik historie og at serien av fire bøker også danner en hjemme – borte – hjemme syklus. I hver bok slutter historien positivt og understreker det viktige i å gi barn historier med håp. (Birkeland og Mjør 2012 s. 50f) Det er en mørk og høy mann på en mørk og høy hest som henter Dina til reisen ut. Det mørke forsterker det skumle og vi blir tatt skritt for skritt gjennom en mørk, våt og kald tunnel, forbi drager, til moren hennes. Alt viser at nå skjer det noe skummelt. Slik fører Kaaberbøl barna ut på eventyr, ut i det som er farlig. Men lar mora være der som et håp om at det skal gå bra og som en trygghet. Etter hvert ser Dina at det er hun som må trå til og barna blir ledet gjennom hva som må til for at alt skal gå bra. Men så skjer det noe mer skummelt og Dina må virkelig være modig. De drar hjem igjen, men som den doble strukturen viser må de dra hjemmefra igjen for det onde vil ikke la dem være i fred. Men ikke før i neste bok.

Penne understreker at seriebøker ikke er en negativ eller dårlig måte å gjøre barn kjent med litteratur på. Nå er dette bare en serie på fire bøker, men noe av det samme blir gjeldende. Det er trygt for barnet å holde seg innenfor rammen av universet som er skapt. De vet hva de kan vente seg i neste bok. (Penne 2002, s. 55) Spesielt understreker dette mitt poeng med at Skammarens dotter tar opp temaet skam og lar barnet får kjenne på denne vanskelige følelsen. I fire bøker er skam en ufarlig følelse de utforsker sammen med hovedpersonen. De får høre at de fleste mennesker har ting de skammer seg for. Men de får også lese om at barn noen ganger skammer seg for hva de voksne gjør, og at det ikke er riktig. Det er ikke barnet sin skam. (Kaaberbøl 2003, s. 177) Det hjelper at rammen rundt fortellingen er satt i et annet univers slik at forfatteren kan bruke hovedpersonene til å få vist dette viktige poenget.

Dina forandrer seg igjennom boken og barnet kan lære at utfordringer former oss og at de gjør oss sterkere. Hun var mer som et barn da hun dro enn hun er når hun kommer hjem. Hun har blitt sterkere, har lært å bry seg om andre på en ny måte og ikke minst lært å bruke «Skammargaven» sin på en bedre måte. Hun har blitt bitt av en drage og overlevd. Det hun kanskje var aller mest redd for i begynnelsen er noe hun kommer over og lever med. Etter å ha kommet hjem blir redselen hun følte til styrke foran en ny utfordring. Samlet i de fire bøkene skjer dette fire ganger, og for hver gang er Dina som hovedperson mer kompleks og har gode tanker rundt følelser og forholdet til andre mennesker.

Avslutning

Fantastiske fortellinger er regnet som en god inngangsport til leseglede hos barn. I alderen denne boken er rettet mot ønsker barna seg eventyr med tydelige heltehistorier. De identifiserer seg med helten og de prøvelsene hun må gjennom. Barnet kan drømme seg inn i situasjonen og bli med jeg-personen på de strabasene og det eventyret som ligger foran dem. I en trygg lese-situasjon kan barnet utfordre drager og slå ned onde opprørere. Hovedpersonen her er en jente som ikke er redd for å gå imot det hun ser som feil, enten det er på lekeplassen eller stilt foran skremmende voksne. Hun hjelper dem som har blitt feilaktig dømt, og står støtt overfor «den onde». Med andre ord utfordrer hun og prøver å løse problemene de onde fører med seg hennes verden. Dette gir barn en følelse av å selv kunne klare å komme over problemer de møter. (Penne 2002, s. 54f) Ulike følelser blir vist i ulike settinger og hovedpersonen kommer seg gjennom dem. På en trygg måte, dvs. i en trygg lesesituasjon har barnet fått føle på disse følelsene og utforsket sider av seg selv som kan være vanskelig å ta fatt i utenfor rammen av litteraturen.

Litteraturliste:

Birkeland, Tone og Mjør, Ingeborg (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. (Oslo) Cappelen Damm Akademiske.
Kaaberbøl, Lene (2003) Skammarens dotter. Oslo. Samlaget. 2. opplag.
Lillevangstu, Marianne m.fl. (2007) Inn i teksten – ut i livet. Oslo. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.
Penne, Sylvia (2002) «Barns behov for bøker», Artikler og teori. Del 1

Smakebit ~ De kongelige kaninene fra London

15 søndag okt 2017

Posted by in Boktema

≈ 34 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Det er søndag og på tide med nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Den siste uken har skolebarn i Rogaland hatt høstferie og vårt barnebarn er ett av dem. Vi er så heldige at vi får ha ham hos oss i skoleferier, så de siste 10 dagene har handlet mye mer om barnebøker, Harry Potter og kosestunder enn ukene vanligvis gjør. Vi leser alltid sammen når han er her og jeg vil dele med dere en smakebit fra høydepunktet: De kongelige kaninene fra London av Santa og Simon Montefiore.

Det er to veldig kjente forfattere som har skrevet boken. Jeg synes de har klart det bra, og ikke minst starter de med en original ide. Dronningen i England må passes på både av sine menneskelige vakter, men også av kaninene. De har hovedkvarter i en hule under Buckingham Palace, og er litt James Bond-aktige i klesvalg og oppførsel. Montefiore kaller dem hopster-kaniner, noe som selvfølgelig ikke barna setter i forbindelse med hipstere, men som viser den doble fortellerstemmen. Det vil si at bøkene er morsomme for både barn og voksne. Mannen min kom med flere knis fra sin stol mens jeg leste høyt, og barnebarnet mitt med sin latter – ikke nødvendigvis på samme sted.

Det kaninene først og fremst passer på dronningen for er Rotziene. Paparazzi-rotter. Den lille kaninungen Shylo overhører at de planlegger å ta bilde av dronningen i nattkjole, og kaninene kaller det å røve en bit av dronningens sjel. Det måtte forklares, og da fikk vi en fin prat om det å ta bilde av noen uten alle klærne på og legge det ut på internett.

Det er en liten kaninunge som blir mobbet av søsknene sine som er hovedperson. (Og det er lett å få til en samtale om mobbing i den første delen). I overført betydning er boken skrevet i den typiske eventyrstilen med askeladden som blir konge. Det er en velkjent formel i barnebøker, og fungerer også her. Barnet får straks medynk for den lille kaninungen og en ønsker han skal klare seg helt frem. På veien møter han endel farer, men konseptet er så velkjent at en forstår at det kommer til å gå bra. Boken er den første i en serie om de kongelige kaninene.

Som du sikkert kan forestille deg var Bella Potè ansvarlig for sikkerheten i dronningens soveværelse. Det du imidlertid kanskje ikke kan forestille deg, er hvor ofte de kjappe små potene hennes snappet til seg en og annen diamant, kronjuvel eller liten gjenstand, for eksempel dronning Victorias fingerbøl som den nåværende dronningen liker å stille opp på toalettbordet sitt. Hele Bella Potès hule funklet og glitret av de mange skattene hun hadde skaffet seg på uærlig vis.

Fra forlaget:
Barnebok-serie fra det bestselgende forfatterparet Santa Montefiore og Simon Sebag Montefiore! Livet er et eventyr. Alt i verden er mulig – iallfall med vilje, hell, en søt gulrot, en våt nese og en liten dose heltemot! Kaninen Shylo er den minste i familien, og søsknene gjør derfor alltid narr av ham. Men da Shylo snubler over en gjeng skumle rotter og overhører en ond plan mot selveste dronningen av England, blir det opp til ham å stoppe dem! Vesle Shylo bestemmer seg for å reise til London og varsle De Kongelige Kaninene om planene. Kan lille Shylo vise seg å være den største helten av dem alle? Illustrasjonene er laget av Kate Hindley.

Jeg har fått De kongelige kaninene fra London av Bastion forlag

Smakebit ~ Just one damned thing after another

08 søndag okt 2017

Posted by in Boktema

≈ 26 Comments

Tags

, ,

Det er søndag og på tide med en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Det er høstferie hos oss og barnebarnet vårt er her på ferie. Da bruker det bli mye lesing, Harry Potter og Geocaching. Og det er det siste vi skal ut på i dag. Det er Earthcache Day 2017, noe som betyr at vi drar ut på leting etter en earthcache – en cache som lærer oss om geologien i vårt nærområde. Vi har valgt oss ut Ruggesteinen. Europas største «rocking stone» på 70 tonn! (Det vil si en stein du kan bevege frem og tilbake med hendene).

Men i formiddag har jeg lest ferdig boken Just one damned thing after another av Jodi Taylor som jeg fikk tips om i en smakebit fra en av dere. Den var skikkelig bra, og jeg skal lese neste bok i serien. Bøkene er fantasy om tids-reiser, en av mine sjanger-favoritter. Jeg har plukket ut noen setninger til smakebiter, setninger som ikke sier noe om handlingen, men mer om at boken også er morsom.

Thinking carefully is something that happens to other people

«I just want you to tell me you love me sometimes.»
«Yes, you see I can’t do that.» He turned his head away. «I love you all the time.”

“The screaming redoubled. You put dinosaurs and people together, you always get screaming.”

He had fallen for Cal like a sperm-whale failing to clear the Grand Canyon on a bicycle.”

If in doubt, make some tea.

Fra forlaget:
Behind the seemingly innocuous façade of St Mary’s, a different kind of historical research is taking place. They don’t do ‘time-travel’ – they ‘investigate major historical events in contemporary time’. Maintaining the appearance of harmless eccentrics is not always within their power – especially given their propensity for causing loud explosions when things get too quiet.

Meet the disaster-magnets of St Mary’s Institute of Historical Research as they ricochet around History. Their aim is to observe and document – to try and find the answers to many of History’s unanswered questions…and not to die in the process. But one wrong move and History will fight back – to the death. And, as they soon discover – it’s not just History they’re fighting.

Smakebit ~ Do androids dream of electric sheep?

01 søndag okt 2017

Posted by in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

, , , , ,

Det er søndag og tid for smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Og ikke hvilken som helst søndag, men min fødselsdag! Men det blir en stille søndag likevel. På tirsdag skal jeg til stedet jeg er født og feire sammen med familien min. Så i dag skal jeg bare slappe av og lese, tenker jeg.

En av bøkene jeg leser akkurat nå er tegneserien Do androids dream of electric sheep? av Philip K. Dick. Det er en bok jeg lenge har tenkt å lese, så da jeg kom over tegneserien på biblioteket i Kristiansand tok jeg den med meg hjem. Noen ganger er det mye raskere å lese en tegneserie, enn en bok. Men jeg er ikke sikker på at denne er så rask å lese. Den er ganske dyp, med ideer man må tenke over. (Det er denne boken filmen Blade runner er basert på).

Vi befinner oss i fremtiden. Tredje verdenskrig har ført til at jorden befinner seg i en sky av radioaktivt støv. De fleste har rømt til andre planeter, men noen få er igjen. For de få har det å eie et dyr blitt veldig viktig (Sannsynligvis fordi de er så sjeldne). Så det produseres nå elektriske kopier av dyr. Det er veldig viktig at ingen finner ut at du har et elektrisk dyr, og ikke et ekte et. Til og med elektriske mennesker er laget og seks av disse har rømt. Hovedpersonen i boken er dusørjeger og er etter androidene (de elektriske menneskene). Men først møter vi han hjemme. Han har en elektrisk sau som «gresser» på taket. Den ekte sauen hans er død, og for at ingen skal finne det ut har han kjøpt en elektrisk sau.

Bilde 1: «I took him to the vet’s and he died, and i thought about it, an finally I called one of those shops that manufacture artificial animals and I showed them a photograph of Groucho … They made this.»

Bilde 2: He indicated the reclining ersatz animal, which continued to ruminate attentively, still watching alertly for any indication of oats. «It’s a premium job. And I’ve put as much time and attention into caring for it as I did when it was real. But – » He shrugged.

«It’s not the same,» Barbour finished.

«But almost. You feel the same doing it; You have to keep your eye on it exactly as you did when it was really alive. Because they break down and then everyone in the building knows.

I’ve had it at the repair shop six times, mostly little malfunctions, but if anyone saw them – for instance one time the voice tape broke or anyhow got fouled and it wouldn’t stop baaing – They’d recognize it as a «mechanical breakdown». He added, «The repair outfit’s truck is of cource marked ‘animal hospital something’. And the driver dresses like a vet, completely in white.»

He glanced suddenly at his watch, remembering the time. «I have to get to work,» he said to Barbour. «I’ll see you this evening».

Fra forlaget:
San Francisco lies under a cloud of radioactive dust. The World War has killed millions, driving entire species to extinction and sending mankind off-planet. Those who remained coveted any living creature, and for people who couldn’t afford one, companies built incredibly realistic fakes: horses, birds, cats, sheep . . . even humans. Rick Deckard is an officially sanctioned bounty hunter tasked to find six rogue androids—they’re machines, but look, sound, and think like humans—clever, and most of all, dangerous humans.

Killerinstinkt av Thomas Enger

30 lørdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom, Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , ,

Killerinstinkt er skrevet av krimforfatteren Thomas Enger. Den er en krim for ungdom og tangerer med det både de fem kriminalromanene til Enger (Skinndød, Fantomsmerte, Blodtåke, Våpenskjold og Banesår). Men også ungdomsboken Den onde arven. Den siste er en av mine favoritter blant ungdomsbøkene, men jeg liker også godt kriminalromanene.

I Killerinstinkt møter vi Even Tollefsen. Hele historien blir fortalt som et rettsdrama og det er Evens vitneforklaring som gir oss historien. Med en gang får vi vite at det er Evens eks-kjæreste Mari og en gutt som heter Johannes som blir funnet drept inne på den videregående skolen. Det var revy på skolen kvelden før de blir funnet men Even var ikke der. Mest fordi han var så langt nede på grunn av bruddet med Mari.

I løpet av historien møter vi Evens bror og mor, onkel og morens kjæreste. Faren ble drept i en bilulykke da Even var liten. Så nå er det farens bror som er mannen Even tyr til når det kniper. Han har også tre gode venner. Men jeg tror Even er innom alle disse i sine mistanker om hvem som er morderen. Det er nemlig Even som er etterforskeren i boken. Politiet er der og Even snakker med dem mange ganger, det samme gjelder en journalist som er far til en av Evens bestekompiser. Men det er Evens tanker om hva som er skjedd som bærer historien. Det er sin egen etterforskning han forteller om i vitneavhøret.

Dette er en god og solid skrevet kriminalroman for ungdom. Den er meget spennende og medrivende. En føler med Even i tapet av kjæresten og i fortvilelsen over at hun ikke ville snakke med han om bruddet. Han drives frem av sitt eget spørsmål og drar oss med seg. Dette er en ungdomskrim, men kan meget godt leses av voksne. Jeg klarte ikke se hvem som er morderen fra starten og det tror jeg ikke du heller vil. Det er en skikkelig god «whodunnit».

Killerinstinkt fikk jeg på Kagges høstmøte.

Topp 10 bøker som har karakterer med en psykisk lidelse

26 tirsdag sep 2017

Posted by in Boktema, Topp 10

≈ 17 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en ny Topp 10 liste som på en eller annen måte har noe med bøker å gjøre. Jeg er glad i lister og vil være med å lage mine egne. Denne uken er temaet 10 bøker med karakterer som har noe felles. Jeg har valgt psykiske lidelser.

  1. En dåre fri av Beate Grimsrud – Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.
  2. I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose av Arnhild Lauveng – Forfatteren var innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger i ti år. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for å skjære seg til blods med skårene. Men hun overvant sykdommen, og i dag arbeider hun som psykolog. Hun er dermed i stand til å uttale seg både som fagperson og som tidligere pasient. I boken tar hun oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, og hun viser hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.
  3. Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve av Ann Heberline – Boken er et uløselig filosofisk dilemma. For hvordan kan hun ønske å gjøre slutt på alt, hun som har to skjønne barn, spennende karriere og en mann som elsker henne – alt som gjør livet verdt å leve? Heberlein skriver sterkt og personlig om sine mørke stunder, men løfter likevel blikket og tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet, døden og retten til å velge mellom dem.
  4. Himmelstøv av Mariangela Johansen Cacace – En fin og tett fortelling om et vanskelig tema, og en vanskelig periode i mange jenters liv. Himmelstøv handler om å utvikle spiseforstyrrelser, og om den lange veien tilbake til et liv uten angsten som sjef. Men den er like mye en roman om sårbarhet og drømmer, forelskelse og vennskap, usikkerhet og viljestyrke. Om livet til en helt alminnelig jente. Lucia, 16 år, som i den kompliserte hverdagen med skole, familie, hobbyer og venner, mister kontrollen og går seg vill.
  5. Vannliljen og Voldtatte følelser av Hanne Dahl – Forfatteren skriver om de første 16-17 årene av sitt liv da hun blei misbrukt og mishandla. Hun har seinere fått diagnosen «multippel personlighet», og hun beskriver hvordan 25 forskjellige «hjelpere» blir til. De er deler av personligheten som blir spalta ut, og deres oppgave er å beskytte Hannes sårbare selv.
  6. Stalins kyr av Sofi Oksanen – Finsk-estiske Sofi Oksanens debutroman behandler sterkt og dypt hvordan Estlands historiske erfaringer fra sult og undertrykking slår inn generasjoner senere hos en ung kvinne i Finland. Anna bærer videre familiens brokker av fortellinger om brutalitet og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere sovjettidens varemangel og ekstreme overvåkingssamfunn. Som barn har Anna lært av sin mor å benekte sin estiske bakgrunn for å unngå horestempelet estiske kvinner får i Finland. Anna tar historien inn, som hun tar inn den vestlige skjønnhetsdyrkelsen. I all hemmelighet utvikler hun en ekstrem spiseforstyrrelse, og tror hun har full kontroll.
  7. Lykketyvene av Torkil Berge – Boka forklarer hva som er kjennetegn på og årsaker til depresjoner, forklarer hvordan man kan komme ut av depresjoner, hvilken rolle familien kan spille og ser på hvilke medikamenter som fins. Boka er skrevet for dem som ønsker kunnskap om hvordan depresjoner kan overkommes, både personer som har perioder med depresjoner, venner, pårørende, fagfolk og behandlere.
  8. Den lange veien hjem av Knut A. Braa – Boken er en skildring av forfatterens opplevelser under FN-tjeneste og problemene han fikk som følge av denne i årene etterpå. I korte beskrivende historier gjør forfatteren oss kjent med det som førte til diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Boken er bygd opp i flere plan og vi får ta del i krigens grusomheter, behandlingen forfatteren gjennomgår og hans egne tanker om situasjonen. Boken inneholder også en psykologs faglige vurdering av lidelsen posttraumatisk stresslidelse
  9. Det blå rommet av Susan Henderson – Tillie er syv år og lengter etter at mamma skal være glad, slik at de kan danse og lese sammen, sy morsomme kosedyr og le av alt det rare de finner på. Men mamma ligger mest i sengen med en pute over hodet, hun er deprimert og strekker ikke til verken for ektemann eller datter. En dag er hun borte. Savnet får Tillie til å bruke all sin tid til å lete etter mamma, og en kveld går hun ned i den mørke kjelleren, til døren med det blå lyset. Der finner hun mamma.
  10. Stryk meg over håret av Agnes Matre – Guro er en tilsynelatende vellykket karrierekvinne fra Bergen. Hun lider av bulimi, og legen ber henne om å ta tak i sykdommen sin. Alternativet er å dø. Hun bestemmer seg for å trosse legens råd, og heller reise bort i håp om at tingene vil ordne seg av seg selv. Hos Marie, en eldre kvinne i den lille fjellandsbyen Callian i Provence, møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. Kroppen og tankene hennes sloss om å ville nyte dette vakre, samtidig som hun straffer seg selv for at hun nyter det. Fortvilet merker hun at fortrengte minner fra fortiden dukker opp igjen. Guro kjemper en indre kamp om å våge å slippe noen andre inn, løsrive seg fra fortiden og søke trøst der hvor hun aller minst venter å finne den.

Smakebit – Norrøne guder

24 søndag sep 2017

Posted by in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

, , , ,

En ny søndag og nye smakebiter på Flukten fra virkeligheten.

I dag leser jeg ferdig Norrøne guder av Neil Gaiman som jeg begynte på i går. Jeg kjøpte den først da den kom ut på engelsk som Norse mythology, men fikk aldri lest den. Men nå når jeg fikk disse gamle mytene på norsk satte jeg i gang. Jeg ser at den kommer ut på svensk 28. september med tittelen Nordiska myter – så da er det kanskje flere av dere som også vil lese den?

Neil Gaiman er en av mine favorittforfattere og jeg har skrevet mye om han og om bøkene hans på bloggen. Jeg «oppdaget» han i tegneseriene Sandman, og forelsket meg umiddelbart i hans briljante måte å fortelle historier på og det tilsynelatende utømmelige forrådet av fantastiske historier. Jeg har lest nesten alt han har gitt ut, de få tingene jeg har igjen har jeg kjøpt men ikke fått lest.

Det at han gjenforteller den norrøne mytologien er en anledning til å lese mytene en er vokst opp med. Jeg tror jeg har hørt dem alle før, men det gjør ikke noe å få dem gjenfortalt. Jeg har nettopp sett første sesong av American Gods, TV-serien til boken av samme navn (av Neil Gaiman). Der er Odin en av hovedpersonene. Samtidig leser jeg The Iron Druid Chronicles av Kevin Hearne. Han blander mye norrøn mytologi i bøkene. Siden de i fiksjonen former mytene etter sitt eget behov, kan det være greit med en gjennomgang av hvordan det egentlig er.

Smakebiten er fra myten hvor Trym, kongen over jotnene stjeler Mjølner, hammeren til Tor. Han vl kun gi den tilbake hvis han får gifte seg med den vakre gudinnen Frøya. Loke ber Tor kle seg ut som brud og sammen drar de til Trym for å få tilbake hammeren.

«Jeg burde kysse henne,» sa Trym
«Det vil jeg ikke anbefale. Ikke ennå,» sa Loke, men Trym hadde allerede bøyd seg fram og laget kysselyder. Med en enorm neve strakte han seg etter sløret til Tor. Piken som var Loke løftet armen for å stoppe ham, men det var for sent. Trym hadde allerede sluttet å lage kysselyder og hadde trukket seg skremt unna.

Fra forlaget:
I denne gjenfortellingen av gamle norrøne myter begynner Gaiman på klassisk vis med verdens skapelse og ender med ragnarok. Men med sin komprimerte og humoristiske fortellerstil får Gaiman frem nye sider ved historiene. Norrøne guder – fra Yggdrasil til ragnarok er en fantastisk introduksjon til norrøn mytologi for dem som ikke allerede kjenner den, og en ny og annerledes tilnærming for andre.

Bobla av Siri Pettersen

21 torsdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom

≈ 2 Comments

Tags

, , , ,

Bobla er den nyeste boken til Ravneringene-forfatteren Siri Pettersen. Bare det er nok til å strekke seg etter denne boken. Selv om den representerer noe nytt fra Pettersen, er den akkurat passe fylt med magi til at man kjenner igjen stemmen hennes.

Bobla er en jente som heter Kine. Det er hvert fall kallenavnet hun har fått av slemme Monrad, Kong-Jarle og klynga. Men bobla er også en glasskule hun finner på kirkegården. På den mørkeste dagen, der hun må ha svømming og blir hengene opp ned i en badering. Der det sprekker for henne og alt det vonde, mørke og ekle hun har tenkt på i forhold til foreldre, venner og skole blir for mye å sloss mot. Den dagen har glasskulen blitt en stor boble, som bare hun får komme inn i, og som gir henne det hun ønsker seg.

Kine tenker veldig mye og føler sterkt sine egne feil og mangler. Hun kan nok oppfattes som et bøllefrø, men på innsiden er hun redd og svart og ensom. Det skal denne magiske reisen til for at hun skal skjønne at «Alle har sitt», og at hun blir regnet med like mye som de andre. Hun er skikkelig pre-teen og har foreldrene langt oppi halsen. Men det er bedre med foreldre enn uten.

Det er mange følelser en kan kjenne seg igjen i i denne historien. Det var slik det var å være like gammel som Kine, og hvem har ikke ønsket seg en UFO å fly bort med i de verste stormene! Fortvilelsen, sinnet og kjærligheten krever like stor plass og da kan det å måtte drikke lettmelk, eller at noen ler av deg på svømmingen tar vanvittig stor plass.

Bobla er en magisk roman for store barn og ungdommer. Magisk som sjanger og magisk fordi den lar barna speile alle de vonde følelsene, de som gjør at en har vondt i magen og ikke orker å gå på skolen. Samtidig som den viser at løsningen ikke ligger i å rømme. Løsningen ligger kanskje i det å snakke med dem du har rundt deg, både av voksne og barn. Snakke med venner og virkelig tro på at de ønsker å være sammen med deg. Det er ikke sikkert at det vil være bedre å skvise bølla oppetter veggen. Hvem er bølle da?

Bobla anbefales barn, ungdommer og voksne. Les og bli klok stod det på det gamle skolebiblioteket og dette er den typen bok.

Bobla har jeg fått av Gyldendal.