Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde

Tags

, , , , ,

Jeg leste først om Glemte minner på bloggen til Anette, og omtalen, pluss bildet på coveret, ga meg veldig lyst til å lese den selv. Forfatteren var så hyggelig å sende meg et leseeksemplar og nå er jeg nettopp ferdig med en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg.

Glemte minnerEn kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann.

31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter …

Glemte minner handler om to rasulykker i Lodal i 1905 og 1936. Til sammen tok disse rasulykkene 135 menneskeliv og berørte alle menneskene i denne dalen i Sogn og Fjordane. Boken handler også om forfatterens slekt og familie, om kjærlighet og sorg, og om hvordan disse ulykkene påvirket mennesker i dalen. Rannveig Marit Mindresunde forteller om sin egen familie og mest om historien til sin bestemor. Viktig er også to jentebarn som ikke fikk leve opp, og som forfatteren bærer navnet til.

Denne boken har et nydelig, vart og beskrivende språk. Spesielt når forfatteren beskriver hverdagshendelser er språket slik at en kan se for seg hvordan lyset faller og høre lyden av en stol som blir trukket tilbake. Jeg ble også betatt av ordene som beskriver det begynnende kjærlighetsforholdet til forfatterens besteforeldre. De sitter nede ved en elv, og en kan kjenne sommerfuglene i magen deres gjennom forfatterens ord.

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.

Jeg sitter igjen med et vakkert bilde av en bok hvor både sorgen og kjærligheten får sin stemme og hvor døden blir en naturlig del av livet. Forfatteren skriver med stor innlevelse sine besteforeldres historie og med varme og vare ord sin egen del av denne historien.

Les gjerne flere anmeldelser av Glemte minner hos Anettes bokboble, Les mye og Askeladden.

Topp 10 bøker på min «skal-lese liste» denne høsten

Tags

, , , , , , , , , ,

Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en ny Topp 10 liste som på en eller annen måte har noe med bøker å gjøre. Jeg er også glad i lister og vil være med på å fylle ut mine egne Topp 10. Denne uken er overskriften; Topp 10 bøker du har på din «skal-lese» liste for høsten.

1. This book is overdue! – Marilyn Johnson. Denne har undertittel; How Librarians and Cybrarians Can Save Us All og er en humoristisk roman om hvordan det er å være bibliotekar i en verden som blir oversvømt med informasjon. Det hørtes ut som en perfekt bok for meg!

2. Anansi boys – Neil Gaiman. Denne boken har stått på skal-lese listen min en stund, men nå har jeg endelig fått kjøpt den hos the Book Depository. Jeg er en stor fan av Neil Gaiman og gleder meg til å lese enda en bok av han.

3. Fragile things – Neil Gaiman. Dette er en novellesamling som ble gitt ut i 2009, men jeg oppdaget den først da jeg skulle kjøpe boken ovenfor. I omtalen står det at denne ekstraordinære boken avdekker en av verdens mest talentfulle historiefortellere. Virkelig noe å glede seg til!

4. Glemte minner – Rannveig Marit Mindresunde. Jeg var så heldig å få denne boken av forfatteren etter å ha lest flere positive omtaler på ulike blogger. Den er den første boken jeg skal begynne på i denne listen, og det kommer snart en omtale.

5. Papirpiken – G.G. Musso. Jeg likte virkelig godt Etterpå av denne forfatteren og ser frem til å lese enda en bok av han. Jeg fikk denne i post, fra forlaget, mens jeg var på ferie. Og den «elskverdige» posten klarte å sende den i retur før jeg kom hjem. Nå satser jeg på at forlaget er så snille at de sender den til meg en gang til!

6. Stardust: book 1 – 4 – Neil Gaiman. Disse 4 bøkene er tegneserieversjonen av boken Stjernestøv. Jeg er veldig glad i tegneserier, og enda mer glad i tegneserieversjoner av bøker jeg liker veldig godt (Som Stephen King’s Det mørke tårn), så disse har jeg stor forventning til.

7. En svunnen tid – Kate Morton. Denne tok jeg med meg hjem fra jobb i dag. Jeg har lest Den glemte hagen og Tilbake til Riverton og håper denne boken er like bra som de to andre. Dette er for meg avslappningslitteratur, bøker hvor du ikke behøver å ta stilling til så mye eller tenke over viktige spørsmål. En trenger slike bøker innimellom.

8. Dagbok fra i morgen– Cecelia Ahern. Denne følgte meg også hjem fra jobb idag, jeg hadde bestilt den for en stund siden og side glemt den. Men handlingen høres spennende ut; en dagbok som forteller deg om dagen i morgen. Jeg er spent på om boken lever opp til forventningene.

9. Barnas bok – A.S. Byatt. Jeg tror at dette kan bli en krevende bok. Den starter i Victoriatiden og ender opp med Første Verdenskrig. Den tar blant annet for seg kvinners kamp for selvstendighet og stemmerett. Den er i tillegg ganske tykk, så det blir nok en «inne-når-det-regner-og-blåser-bok».

10. Skyggen – Hogne Hongset. Jeg liker veldig godt å lese krim på sengen. Jeg har lest Varsleren, som er bok 1 i trilogien Traktaten, og dette er bok 2. Det er noe avslappende med krim, selv om handlingen kan være både grusom og spennende. Akkurat passe til å lese før en skal sove!

It’s Monday! What Are You Reading? #11

Tags

,

Flere bokbloggere organiserer lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken. Jeg har bestemt meg for også å prøve på å organisere lesingen min på denne måten. Det vanskeligste er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.

Jeg er hjemme igjen etter en måned i varmere strøk. Først på Østlandet og så i Spania. I morgen begynner jeg på jobb igjen og nå ser jeg frem til å komme tilbake til hverdagen. Det eneste jeg har noe å utsette på er at det var fryktelig kaldt her på Jæren. Fra 34 grader i Spania til 14 grader hjemme var en brå overgang!

Bøker jeg leste forrige uke:

  • Udyr – Lotte og Søren Hammer
  • Jenta med ballongen – Merete Junker
  • Hvor er du nå? – Mary Higgins Clark
  • Drept, men ikke død – Lisa Scottoline

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

  • Lottomillionæren – Patricia Wood
  • Vanære – J.M. Coetzee

Bøker jeg leser nå:

  • Det lange farvel – Raymond Chandler
  • Utenfor loven – Michael Connoly

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

  • Den franske løytnants kvinne – John Fowles
  • På høye hæler over Grønland – Siri Østvik

En smakebit på søndag #8

Tags

, , ,

Ladybug på bloggen Flukten fra virkeligheten har hver søndag en utfordring kalt «En smakebit på søndag» som jeg vil være med på. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne ett par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på Ladybugs blogg.

Jeg har vært på ferie i Spania og der fant jeg meg en tilfeldig pocketbok til å ha på flyet. Den heter Utenfor loven og er skrevet av Michael Connelly. Smakebiten blir som følger:

Jeg sa ikke til Patrick at han kanskje kom til å hjelpe meg mer enn jeg kom til å hjelpe ham. De siste to døgnene hadde jeg begynt å kjenne at det tynget med presset som fulgte med en kalender full av saker. Jeg kjente at jeg ble trukket inn igjen, kjente lysten til å søke inn i den bomullsfôrede verdenen som piller kunne gi meg. Pillene økte avstanden mellom meg og realitetenes murvegg.

Favorittbok fra A – Å #V

Tags

, , , ,

Det er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er V og jeg brukte Bokelskere til å finne min favorittbok på denne bokstaven og da valgte jeg ut: Vanære av J.M. Coetzee.

En skilt middelaldrende engelsk professor har en impulsiv affære med en student. Når det blir oppdaget av skolestyret blir det forventet at han vil be om unnskyldning for å få beholde jobben, men i stedet nekter han og sier opp jobben. Han trekker seg tilbake for å leve sammen med datteren Lucy på hennes farm. Livet hans ser ut til å roe seg inntil maktbalansen i landet endres og han og datteren blir offer for et brutalt angrep. Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha forutsett.

Jeg leste denne boken under lesemaratonen tidligere i sommer og satte den raskt som en av mine favoritter. Vanære er en dyster fortelling om mennesker og dyr i tiden etter apartheid-styre i Sør Afrika.

JM Coetzee forteller oss noe vi alle mistenker og frykter – at politiske endringer ikke eliminerer menneskelig elendighet. Politiske endringen kan omorganisere samfunnet og fremskape nye former for elendighet. I alle Coetzees bøker finner en historier om politiske og historiske krefter som blåser som en vind gjennom livene til personene. Det blir nesten som ulike værtyper der de bringer med seg en ødeleggelse som er enda mer grusom fordi den er upersonlig. Vanære er Coetzee første bok om å takle tiden etter apartheid i Sør Afrika, og den tegner et bilde som ikke vil trøste noen, uansett rase, nasjonalitet eller synspunkt.

Vi møter Professor David Lurie, en mann som etterhvert i boken blir brutt ned til nesten ingenting.  Han blir nødt til å sette seg noen små mål for å tvinge seg til å akseptere realiteter om liv og død. Og den  klarhet David kommer til på slutten vokser i stor grad fra å akseptere sin stadig økende andel av smerte. «Man blir vant til at ting blir vanskeligere, en opphører å være overrasket over at det pleide å være så hardt. Så hardt kan vokse seg enda hardere ennå.» reflekterer han. Setningen beskriver Coetzees oppfatning av livet i det nye Sør-Afrika, slik han skildrer det, og hvor et brutalt tyranni blitt erstattet av et brutalt anarki.

Dette er en mørk bok, hvor det skjer mange grusomme ting. Men det er samtidig en nydelig bok. Språket er behagelig og beskrivelsen av personene, omgivelsene og handlingen både «to the point» og vakker. En følger personene gjennom opplevelser som er fjerne for oss, men samtidig med en undertone av realisme. For selv om ikke ting kan skje helt slik i Norge er likheten til hendelser her til stede. Hvis du skal lese noe av Coetzee, eller fra Afrika, så anbefaler jeg deg å ta en titt på denne boken.

Favorittbok fra A – Å #V

Tags

, , , , ,

Det er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er V og jeg brukte Bokelskere til å finne min favorittbok på denne bokstaven og da valgte jeg ut: Vanære av J.M. Coetzee.

En skilt middelaldrende engelsk professor har en impulsiv affære med en student. Når det blir oppdaget av skolestyret blir det forventet at han vil be om unnskyldning for å få beholde jobben, men i stedet nekter han og sier opp jobben. Han trekker seg tilbake for å leve sammen med datteren Lucy på hennes farm. Livet hans ser ut til å roe seg inntil maktbalansen i landet endres og han og datteren blir offer for et brutalt angrep. Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha forutsett.

Jeg leste denne boken under lesemaratonen tidligere i sommer og satte den raskt som en av mine favoritter. Vanære er en dyster fortelling om mennesker og dyr i tiden etter apartheid-styre i Sør Afrika.

JM Coetzee forteller oss noe vi alle mistenker og frykter – at politiske endringer ikke eliminerer menneskelig elendighet. Politiske endringen kan omorganisere samfunnet og fremskape nye former for elendighet. I alle Coetzees bøker finner en historier om politiske og historiske krefter som blåser som en vind gjennom livene til personene. Det blir nesten som ulike værtyper der de bringer med seg en ødeleggelse som er enda mer grusom fordi den er upersonlig. Vanære er Coetzee første bok om å takle tiden etter apartheid i Sør Afrika, og den tegner et bilde som ikke vil trøste noen, uansett rase, nasjonalitet eller synspunkt.

Vi møter Professor David Lurie, en mann som etterhvert i boken blir brutt ned til nesten ingenting.  Han blir nødt til å sette seg noen små mål for å tvinge seg til å akseptere realiteter om liv og død. Og den  klarhet David kommer til på slutten vokser i stor grad fra å akseptere sin stadig økende andel av smerte. «Man blir vant til at ting blir vanskeligere, en opphører å være overrasket over at det pleide å være så hardt. Så hardt kan vokse seg enda hardere ennå.» reflekterer han. Setningen beskriver Coetzees oppfatning av livet i det nye Sør-Afrika, slik han skildrer det, og hvor et brutalt tyranni blitt erstattet av et brutalt anarki.

Dette er en mørk bok, hvor det skjer mange grusomme ting. Men det er samtidig en nydelig bok. Språket er behagelig og beskrivelsen av personene, omgivelsene og handlingen både «to the point» og vakker. En følger personene gjennom opplevelser som er fjerne for oss, men samtidig med en undertone av realisme. For selv om ikke ting kan skje helt slik i Norge er likheten til hendelser her til stede. Hvis du skal lese noe av Coetzee, eller fra Afrika, så anbefaler jeg deg å ta en titt på denne boken.

Lottomillionæren av Patricia Wood

Tags

, , ,

Patricia Wood, som har norsk far, er doktorgradsstudent ved universitetet på Hawaii og hun og familien lever om bord i en seilbåt. Denne boken er ifølge forfatteren inspirert av ting som har skjedd i hennes eget liv. Faren hennes vant i lotto og hun har et familiemedlem med Downs syndrom. Dette bidrar til at hun skaper realistiske karakterer som ligner på familiemedlemmene.

Folk som er tilbakestående har en IQ på under 75. Perry har en IQ på 76, men han er ikke dum. Alt han trenger å vite har han lært av bestemoren. Hun har blant annet lært ham hvem han kan stole på, noe som viser seg å være viktig lærdom når han vinner tolv millioner dollar i Washingtons delstatslotteri.

Hovedpersonen i denne boken er Perry H. Crandall, i følge bestemoren står H for heldiggris og Perry synes selv han er veldig heldig. Lottomillionæren følger Perry, først mens han bor sammen med bestemoren, og så til han må klare seg alene etter at hun er død. Han møter mange utfordringer, som da søsknene hans lurer fra ham pengene fra salget av huset til bestemoren, og når han vinner 12 millioner kroner og søsknene vil ha pengene. Heldigvis har Perry to gode venner, Keith og Gary, som hjelper han gjennom de ulike utfordringene. Men mest av alt stoler han på det han har lært av Besta og det skal vise seg å være det han trenger for å løse en del floker.

Boken har et levende persongalleri, satt sammen av både ondskapsfulle og heroiske karakterer, og er en gripende roman om tillit, lojalitet og om hva det egentlig er som gjør oss til selvstendige individer. Jeg levde meg helt inn i denne romanen. Den er morsom, stemningsfull, trist og spennende. Jeg følte så med Perry i enkelte deler av boken at jeg måtte lese kjempefort for å se om han klarte seg bra. Dette er en fantastisk bra bok som fikk terningkast 6 fra meg på Bokelskere og som anbefales til alle. En ekte feel-good-roman!

It’s Monday! What Are You Reading? #10

Tags

,

Flere bokbloggere organiserer lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken. Jeg har bestemt meg for også å prøve på å organisere lesingen min på denne måten. Det vanskeligste er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.

Jeg er på ferie igjen, dette er siste ferien før jeg begynner på jobb, og jeg nyter det. Her, som er i Spania, er det nesten varmere enn man kan holde ut, men nå sitter jeg på en internett kafe med airconditon og det er deilig. Jeg tilbringer også mange timer på stranden, noen av dem med å lese, men det er ikke det som er hovedfokus denne uken.

Bøker jeg leste forrige uke:

  • Banemann – Elin Brodinb og Henning Hagerup
  • Paganinikontrakten – Lars Kepler

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

  • Den siste gode mann – A. J. Kazinski
  • Ung vår – Robert Jordan

Bøker jeg leser nå:

  • Udyr – Lise og Søren Hammer
  • Den franske løytnants kvinne – John Fowles
  • Det lange farvel – Raymond Chandler
  • På høye hæler over Grønland – Siri Østvik

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

  • Jenta med ballongen – Merete Junker
  • Anansi boys – Neil Gaiman

Spørsmål om bøker

Tags

, , , , , , , , ,

Jeg fant denne listen hos Carolines verden. Caroline oppfordrer oss til å kopiere listen og svare på spørsmålene, og så legge inn en kommentar hos henne slik at hun kan se hva vi svarer. Jeg har sett flere slike lister med spørsmål i blogg verdenen uten å ha lyst til å svare på dem, men siden denne handler om bøker prøver jeg meg.

Favorittbok i barndommen?
Jeg var en lesehest helt fra jeg lærte å lese og hadde mange favoritter blant både bøker og forfattere. Men den ene boken jeg husker bedre enn de andre er Mio min Mio av Astrid Lindgren. Det var noe med den historien som fanget meg, og jeg tror det var mitt første steg inn i den fantasyverden jeg i dag er så glad i.

Hva leser du nå?
Jeg er i gang med fire ulike bøker; Den franske løytnants kvinne av John Fowles, På høye hæler over Grønland av Siri Østvik, I vargens tid av George R.R. Martin og Det lange farvel av Raymond Chandler. Noen ganger forsvinner lysten på en bok midt i, det eneste botemidlet jeg vet om er å begynne på en ny bok og så gå tilbake til den første boken senere.

Dårlig bokvane?
Den dårligste vanen jeg har er nok det å lese så mange bøker samtidig, men det blir bare slik noen ganger. Hvis jeg synes at en bok er litt kjedelig eller at jeg rett og slett mangler leselyst for boken, så hopper jeg gjerne over til en annen bok. Bøkene blir leste, men det tar av og til litt tid.

Verste boka du har lest?
Det må være Eselet så Herrens engel av Nick Cave. Den er så dårlig at jeg ikke forstår at den kunne bli utgitt! (Vel, det synes jeg igrunnen om alle Nick Caves bøker – og jeg har ikke fullført noen av dem.)

Beste boka du har lest i år?
Det må bli Neverwhere av Neil Gaiman. En nydelig bok, med et spennende univers og flotte karakterer. Jeg er så heldig at jeg nettopp fikk tv-serien som ble laget på grunnlag av denne boken. Den skal jeg nyte en regnværsdag.

Favorittforfatter?
Det er ikke enkelt å svare på. Jeg har 6 favorittforfattere og valget mellom dem vil forandre seg etter hvem jeg leste sist, hvilket humør jeg er i osv. Så de 6 er; Charles Dickens, Stephen King, Douglas Adams, Neil Gaiman, J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis.

Favorittbøker?
Det er også flere, men de som er helt på topp blant favorittene må bli; Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien, Legenden om Narnia av C.S. Lewis, Det mørke tårn av Stephen King, Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams og The Sandman av Neil Gaiman.

Kan du lese på bussen?
Ja, både der og i bilen. Jeg kan i grunnen lese alle steder (og gjør det).

Hvor er din favorittplass å lese på?
I min gode lenestol, gjerne med et pledd og en kopp kaffe. Men samtidig synes jeg det er deilig å lese når en er på reise. Både på buss, båt og fly – og på flyplassen mens en venter på flyet.

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Det går helt fint, så lenge jeg får dem tilbake.

Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg bruker konsekvent bokmerker. Jeg har dem liggende i en kurv ved siden av bøkene slik at det bare er å ta et med seg når jeg finner frem en ny bok.

Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Jeg har gjort det i skolebøker og i noen faglitteratur bøker. Og før jeg synes det ble enkelt å lese på engelsk hendte det at jeg skrev inn oversettelsen på engelske ord jeg ikke kunne.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Jeg foretrekker norsk, men leser også mye på engelsk.

Hva får deg til å elske en bok?
Det er vanskelig å svare på. Det må være noe med stemningen, med hvordan boken berører deg. Jeg opplever ofte å glemme tid og sted når jeg leser bøker jeg virkelig liker, så det har nok noe med hvor sterkt boken fanger en.

Favorittsjanger?
Fantasy, krim, tegneserier, psykologiske temaer og filosofiske bøker.

Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Jeg tror ikke jeg har det ønsket. Fordi jeg leser ganske fort kan jeg lese mange bøker og jeg leser de sjangrene jeg har lyst til.

Favorittbiografi?
Her er jeg helt enig med Caroline. Jeg har lest biografien Det angår også deg av Herman Sachnowitz mange ganger. Det er en ufattelig sterk historie fra 2. verdenskrig og holocaust.

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Tja. Ikke lest, men jeg har da tittet på noen. Jeg prøvde meg på noen ulike på 90-tallet da slike bøker var veldig populære og den eneste jeg likte var Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. I de senere årene har jeg har prøvd meg på The Secret, men jeg orket ikke lese den.

I Remember, I Remember

Tags

, , , ,

I Remember, I Remember

I remember, I remember
The house where I was born,
The little window where the sun
Came peeping in at morn;
He never came a wink too soon
Nor brought too long a day;
But now, I often wish the night
Had borne my breath away.

I remember, I remember
The roses red and white,
The violets and the lily cups–
Those flowers made of light!
The lilacs where the robin built,
And where my brother set
The laburnum on his birthday,–
The tree is living yet!

I remember, I remember
Where I was used to swing,
And thought the air must rush as fresh
To swallows on the wing;
My spirit flew in feathers then
That is so heavy now,
The summer pools could hardly cool
The fever on my brow.

I remember, I remember
The fir-trees dark and high;
I used to think their slender tops
Were close against the sky:
It was a childish ignorance,
But now ’tis little joy
To know I’m farther off from Heaven
Than when I was a boy.

~ av Thomas Hood