Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om hvilken bok som var den beste av alle bøkene du leste i fjor, hvilken som var den dårligste, årets skuffelse og årets mest positive overraskelse!
Den beste av alle bøkene jeg leste i fjor må bare være Krystallslottet av Jeannette Walls. Boken er en selvbiografisk roman hvor Jeannette Walls skriver om sin familie og sin oppvekst. Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å vokse opp i en familie som stadig er på flyttefot. Foreldrene er i stor grad motivert av innfall og paranoia, så barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, er mye overlatt til seg selv. Gjennom fantastisk historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene – tross deres selvopptatthet – lyser fra alle sidene i boken.
Den dårligste boken jeg leste orket jeg ikke å lese ferdig. Den var ett makkverk, dårlig skrevet og med en tåpelig historie. Da snakker jeg om Skitne penger av Mikael Godø. Selv om jeg liker krimromaner, var dette bare elendig! Boken handler om Finn Grua, en milliardær, gourmet og samfunnsstøtte i Oslo. Kenneth er mindre vellykket og skylder Grua penger. Marianne har fått sparken fra Grua AS, og Bendik forbereder portrettintervju med Grua og graver frem grums. Kenneth får høre at tre eks-soldater planlegger et væpnet ran, og får en idé. Og denne ideen samler selvfølgelig de fire personene. Styr unna!
Årets skuffelse var En slags fred av Camilla Grebe og Åsa Träff. Jeg hadde lest så mye positivt om den på flere blogger, men jeg likte den ikke i det hele tatt. Boken er en krimdebut, skrevet av to søstre. Og er den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. I denne boken føler Siri at noen er ute etter henne og det fører til en lang rekke tåpelige hendelser. Greit nok at noen dør, det er tross alt en krimroman. Men når sporene til hva som skal skje senere blir så tydelige at det bare irriterer deg, da er det ingen god bok.
Årets mest positive overraskelse må deles mellom to bøker;
Lottomillionæren av Patricia Wood handler om Perry som har en IQ på 76 (ett poeng mer enn tilbakestående), men han er ikke dum. Alt han trenger å vite har han lært av bestemoren. Hun har blant annet lært ham hvem han kan stole på, noe som viser seg å være viktig lærdom når han vinner tolv millioner dollar i Washingtons delstats-lotteri. Dette er en nydelig bok som først og fremst handler om vennskap. Jeg falt helt pladask for den.
Den siste gode mann av A.J. Kazinski er en handlingsmettet, visuell, intelligent og velkonstruert dansk 
thriller som tar utgangspunkt i spørsmålet om godt og ondt. Den er full av overraskelser, umulig å legge fra seg. En desemberdag i 2009 får politiet i København en advarsel fra Interpol om at flere gode mennesker er drept og likene har et nummer på ryggen. Saken synes å ha tilknytning til den jødiske myten om de 36 rettferdige som skal holde ondskapen i sjakk, og nå peker pilen mot København. Politimannen Niels Bentzon får i oppdrag å advare gode mennesker i Danmark.
I det store og hele har jeg lest flere gode enn dårlige bøker i 2011, og det må være målet med lesingen tror jeg!