Smakebit ~ Juleroser 2018

Tags

, , , , ,

<a href="https://pixabay.com/users/skeeze/">skeeze</a> / Pixabay

God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det nærmer seg virkelig jul og det har preget denne helgen. Vi har barnebarnet vårt på besøk og har kjøpt julegaver, spist god mat, pakket inn gaver og pyntet. I tillegg har jeg planlagd familiemiddag til i morgen. Vi skal feire jul med min svigerfamilie, så i morgen kommer foreldrene mine til middag. Det gleder jeg meg til.

I adventstiden leser jeg julehefter. Jeg har en samling jeg liker å gå tilbake til. Men nå skal noen av de eldste få bli med til svigermor. Derfor leser jeg gjennom dem på nytt. Smakebiten skal du likevel få fra et av årets julehefter. Kanskje det vakreste av dem alle, nemlig Juleroser fra forlaget Samlaget, redigert av Herborg Kråkevik. Jeg har valgt ut en smakebit om bøker fra stykket «Ekfrase», (som betyr: «et dikt eller lignende som beskriver et kunstverk, en kunstgjenstand eller et arkitektonisk verk») av Vigdis Hjorth:

Juleroser 2018Han lette lenge etter en særlig bok i sine mange bokhyller uten å finne den og ble tyngre til sinns enn han allerede var. Han tolket det at han ikke fant boka den dagen han virkelig søkte den, som et tegn. Han gikk ut uten boka, ikke mot parken, som hadde vært planen, men mot biblioteket mens det skumret. Han fryktet at boka han søkte, heller ikke ville være der, at den var utlånt. For det fantes så mange ulykker i verden at det var for få eksemplarer av denne boka til å kunne dekke behovet for den. Fant han den ikke på biblioteket, ville det være et ytterligere tegn på at han ikke fortjente den trøsten han trengte. Fordi hans ulykke var selvforskyldt. Men de hadde boka på biblioteket, og da han stod med den i hånda, kjente han dyp takknemlighet til tross for at smerten i brystet var like sterk.


 

Smakebit ~ Merlin

Tags

, , ,

God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er andre søndag i advent og tiden før jul går som alltid veldig fort. I går fikk jeg pakket inn halvparten av julegavene, men sparer den andre halvparten noen dager til. Jeg elsker å pakke inn selv og i tillegg til matchende papir og bånd henger jeg på juleornamenter. Det er litt jobb, men en fin jobb. Med min litt reduserte kapasitet så er det likevel greit å ikke gjøre for mye om gangen.

For tiden leser jeg tenåringsbøker om Merlin. Jeg har alltid vært fascinert av legenden om Merlin og har lest forskjellige bøker med forskjellige typer historier. Favoritten min er serien The Merlin Codex av Robert Holdstock. Men akkurat nå leser jeg bøker av T.A. Barron som tar for seg barneåra til Merlin. Det er de første bøkene jeg har funnet med historier om Merlin som barn. Bok 1 heter De tapte årene og smakebiten er fra kapitlet hvor han treffer dikteren Cairpré. Den beskriver et bibliotek jeg kunne tenkt meg selv:

Bøker overalt! Bøker i alle tykkelser, farger, høyder og også språk – å dømme etter variasjonen i skrifttyper og tegn utenpå omslagene. Noen var lærinnbundet. Noen var så fillete at de ikke lenger hadde noen omslag. Noen var laget av papyrus fra Nilen. Noen av pergament fra det landet grekerne kalte Anatolia og romerne Lilleasia, som kjentes som saueskinn.
Bøker stod på rekke og rad i hyllene langs veggene, som var så nedlesset at de sank ned på midten. De lå stablet i hauger på gulvet, hauger i sånne mengder at det bare var en smal sti igjen gjennom rommet. De lå slengt i en haug under det tunge trebordet, som var overstrødd av papirark og skriveredskaper. De dekket til og med det meste av sengen borti hjørnet, som bestod av saueskinn.

 

Smakebit ~ Når landet mørknar

Tags

, , ,

<a href="https://pixabay.com/users/Peggychoucair/">Peggychoucair</a> / Pixabay

God adventsøndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det første søndag i advent og det er endelig på tide å henge opp julelys og stjerner. Jeg gleder meg over adventstid og juleforberedelser hvert år. Det blir jeg ikke for gammel til. Det er like gøy hvert år å finne gaver som matcher personligheter og pynte dem litt ekstra. Bake julekaker, pynte med engler og nisser og lese julehefter og juleromaner. Dette året har jeg flere julehefter å glede meg til, men de skal du få se mer av litt senere. Jeg har så vidt begynt å lese dem. Jeg har også fått tre julebøker som skal nytes i desember.

I går var jeg på biblioteket og hentet den 8. boken i Amulettserien og Når landet mørknar av Tore Kvæven. Begge to er det lang venteliste på, så jeg må putte dem først i skal lese haugen. Det vil si at jeg allerede har lest Supernova, (Amulettserien) og skal igang med Når landet mørknar i dag. Den siste vant Brageprisen i år og har fått terningkast 6 fra flere aviser. Så det er ikke rart den er så populær.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Som ei flyktande ånd skjer kvalrossen gjennom fjordens understraumar. Ein skugge jagande over fjorbotnens stupmørke berg.
Men det han leitar etter her nede, det som så ofte før har omslutta han, der er alt borte.
Stadig sterkare brenn lungene hans etter luft, og enno har dei ikkje sleppt taket, dei lange trepålane som har bite seg fast i kroppen hans. Han hadde trudd dei måtte gje etter når han kom djupt nok, men alltid er det som om dei bit seg trassigare i kjøt og spekk, som har dei alt felt sin dom over han. Vidt oppsperra søker dei bleikblå augene hans etter det stille vatnets vern, men alltid driv frykta han vidare.

Smakebit på søndag


Regn

Tags

, , , ,

regn

MichaelGaida / Pixabay

En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

~ Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder  blefødt 21. november 1866 i Stavanger, og døde 29. juli 1900 i København. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Han debuterte som dikter i 1889 med verket «Heimskringlam». Han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.

Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske bildevalg og sin melodiøse stil. Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i «To novelletter» fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene «De røde draaber» fra 1897, «Esther» fra 1899 og «Om vaaren» posthumt fra 1902, samt en rekke prosadikt. Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård i København 1. august 1900, samme dag som hans eneste barn, Lili, ble født. (Wikipedia)

Smakebit ~ Glasstronen

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen er barnebarnet mitt her. Det vil si at jeg ikke har tilgang til pc’en min for der spiller han Minecraft. Så da blir det blogging på iPad i dag. Det gjør meg spent på hvordan layouten vil se ut, forhåpentligvis går alt bra.

Jeg leser som vanlig flere bøker. En av dem er Glasstronen av Sara J. Maas. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk lest denne serien på engelsk, og da denne kom på norsk fikk jeg et eksemplar fra forlaget. Så da leser jeg denne første på norsk og så får jeg se om jeg går over til engelsk. Fantasy gjør seg somregel best på engelsk.

Smakebiten er fra tredje kapittel:

«Vi kongen ha meg som forkjemper? Har han klart å utrydde alle edle sjeler der ute? Det må da finnes en høvisk ridder, en Lord med godhet i hjertet og heltemot?»

Smakebit ~ Ingenlund: Morrigans forbannelse

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede midten av november og bare to uker til første søndag i advent. Jeg elsker jul og ser alltid frem til advent men dette året har hele julefeiringen kommet litt brått på. Jeg tenkte at vi skulle komme i orden i leiligheten før vi pynter til jul. Men det har vært så travelt at jeg nok må revurdere den bestemmelsen.

Litt tid har jeg hatt til å lese innimellom eksamenslesing og alle de andre tingene jeg må bruke tid på. Så i går var jeg innom biblioteket her for første gang og hentet noen bøker jeg hadde bestilt. Det meste var stoff til eksamen, men en lånte jeg bare fordi jeg hadde lyst til å lese den. Nemlig Ingenlund: Morrigans forbannelse av Jessica Townsend. Den blir beskrevet som perfekt for Harry Potter fans, og da må jeg sjekke ut hva jeg synes om den.

Smakebiten er fra første kapittel:

Ingenlund«Doktor Fossum er berømt for sitt arbeid med forbannede barn. Du har sikkert hørt om ham. Doktor Lærgreid er også svært respektert, hvis du foretrekker en mildere, mer moderne behandling». Faren til Morrigan (Korvus) kremtet, ille til mote. «Det blir ikke nødvendig». (…) Morrigan trenger ikke rådgivning,» fortsatte han. «Hun er et forstandig barn. Hun er fullt klar over sin situasjon.» (…)
«Har du listen?» spurte Korvus med et snev av utålmodighet. Han så megetsigende på klokken på kontorveggen.
«J-ja – ja, selvfølgelig». Hun tok et ark ut av mappen sin og skalv bare så vidt.» (…) Vi kan starte med hendelsene som krever kompensasjon: Sjakkelfoss bystyre har bedt om sju hundre kred for skader på en paviljong under en haglskur».
«Jeg trodde vi var enige om at ekstremvær ikke lenger med sikkerhet kan tilskrives min datter,» sa Korvus. «Etter den skogbrannen i Vulf viste seg å være påsatt. Ikke sant?»
«Jo, kansler. Men det finnes imidlertid et vitne som har antydet at det denne gangen er Morrigans feil.» «Hvem?» ville Korvus vite. «En mann som jobber på postkontoret, overhørte frøken Kråkh si til sin bestemor at det virkelig hadde vært aldeles nydelig vær i Sjakkelfoss i det siste.» Saksbehandleren kikket på notatene sine. «Haglværet begynte fire timer senere».

Smakebit ~ Slå på ring

Tags

, , ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

Det er ikke så lenge siden vi flyttet til et nytt sted, men heldigvis nærmer det seg et hjem. Jeg var ikke her de tre første ukene, så det tok meg litt tid å finne ut hvor jeg ville ha alle tingene våre. Men nå har jeg satt på plass mye og fått pakket opp bøkene som står først på leselisten. Det er deilig.

Jeg har lest 16 Margit Sandemo bøker på rad i det siste. Jeg fikk dem av en venninne og ville lese dem før jeg ga dem videre. Men nå har jeg funnet en krimroman jeg virkelig har lengtet etter å lese i kassen med bøker. Den heter Slå på ring og er skrevet av Frode Eie Larsen. Jeg har lest alle de kriminalromanene han har skrevet og gledet meg til å sette igang med denne.

Smakebiten er fra første del av boken:

– Det er meg og kona
– Staselig par!
– Det var fint å være to, sa Kleven.
– Er dere skilt?
– Enkemann
Ordet var lite, men rommet mye. Fotografier. En ensom kopp på bordet mellom de to lenestolene. En brodert brikke. Et damemagasin, fra åtte år tilbake. Minner fra et liv som har vært.

 

Fra forlaget:
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak.

Smakebit ~ Meldt savnet

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg fikk en haug gamle Margit Sandemo bøker av en venninne. Bøker jeg har lest for så mye som 30 år siden, men som jeg nå leser om igjen før jeg gir dem videre. Det var skikkelig morsomt å se igjen enkelte av bøkene. De er korte og lettleste, men var engang bøker som ga meg tilbake leselysten, etter jeg mistet den som tenåring.

Boken jeg har smakebit fra er en av de enkeltstående bøkene, mens det var Sagaen om Isfolket som ga meg tilbake leselysten. De er likevel så like at det ikke betyr så mye for den lille nostalgiske reisen jeg har nå. De er også veldig raske å lese, så det skal gå fort å komme gjennom dem. Jeg har mange bøker på leselisten som vil gi en større leseopplevelse, men de får vente likevel.

Smakebiten er en typisk beskrivelse av en ung jente;

Hun så opp på David med store, mørke, bedende øyne. Det mørke håret var klebet mot pannen, tross ansiktets barnslige engstelse så han at hun måtte være omkring atten år. Hun var svært søt, og svært syk.

Har du lest noen av Margit Sandemos bøker?


Smakebit ~ Butcher’s crossing

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen skal vi en tur til Sandefjord, hvor mannen min kommer fra. Han skal på reunion og jeg vil besøke svigermor. Det er en ganske lang og kjedelig kjøretur fra Bryne til Sandefjord. Dess mer moderne og oppgradert veiene blir, dess mer kjedelige er de å kjøre på. Hvertfall gjelder det for veien som går forbi Kristiansand.

Jeg liker å lese på reise, men det blir kjedelig for mannen min om jeg leser i bilen. Så da får jeg vente med boken til jeg skal legge meg. Jeg leser alltid litt på sengen. Akkurat nå er boken Butcher’s crossing av John Williams. Jeg elsket Stoner av denne forfatteren og falt også for Augustus som jeg leste i sommer. Jeg synes det er imponerende å skrive en interessant og engasjerende bok om en gammel romersk keiser. Og det klarer Williams.

«Hør her, gutt. Jeg gikk i din fars kirke fordi jeg tenkte jeg kanskje ville treffe noen som kunne gi meg en bedre jobb, og av samme grunn begynte jeg å gå på de små møtene faren din holdt. Halvparten av tiden skjønte jeg ikke engang hva de snakket om.» Han sa bittert: «Jeg bare nikket til det folk sa. Uten at det hjalp meg på noen som helst måte.»


 

Smakebit ~ Resten av dagen

Tags

, ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg er fremdeles på Eiken rehabiliteringsenter, jeg skal være her i tre uker. Det går veldig bra og jeg nyter tiden her. Både jobber det fantastiske mennesker her og stedet ligger i et naturskjønt område.

I dag leser jeg Resten av dagen av Kazuo Ishiguro. Han er en forfatter jeg ble inspirert til å lese av at jeg er så glad i Haruki Murakami. Murakami anbefaler Ishiguro. Jeg har lest En kjempe begravd og likte den virkelig godt, så jeg har store forhåpninger til denne.

Det er vanskelig å forklare mine følelser da jeg omsider kom meg av sted. De første tyve minuttene eller så kan jeg ikke påstå at jeg var grepet av noen opprømthet eller forventning. Det skyldtes utvilsomt at jeg, selv om jeg kjørte lenger og lenger bort fra huset, stadig befant meg i omgivelser som jeg iallefall hadde et flyktig kjennskap til. Jeg hadde alltid ment at jeg hadde reist svært lite, bundet som jeg var av ansvar for huset, men i tidens løp foretar man naturligvis i embets medfør og av forskjellige grunner en del turer, og det er tydelig at jeg er blitt bedre kjent i nabodistriktene enn jeg hadde trodd. For som sagt, mens jeg kjørte videre i solskinnet mot grensen til Berkshire, ble jeg stadig forbauset over hvor kjent landskapet fortonet seg.

Fra forlaget:
Butleren Stevens har så å si gått i arv på lord Darlingtons gods. Faren hans var butler før ham og tjente lorden på samme selvutslettende og inntil døden lojale måte. Nå har en amerikaner, overtatt godset, og tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar ham imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som hadde forlatt dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt butlerliv. Det hadde aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall var å pusse og polere, og administrere andres lydløse, knirkefrie og spørsmålsløse flid. Ut av bokens lavmælte, fortettede handlingsløp, stiger et bilde av imperiet England fram. Båret opp av klasseskiller, maktbrynde og pene manerer styrte det mot forfall og oppsmuldring.

Mens Steven begynner å tvile på sin egen uklanderlige holdningsløshet, nærmer han seg gjensynet med Miss Kenton, og samtidig trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap… ligger det likevel noe annet i begrepene enn han alltid har forestilt seg? Og kanskje han likevel ikke skulle ha avvist Miss Kentons forsiktige tilnærmelse en gang for lenge siden.