Smakebit ~ Murder under the Christmas tree ~ 2. søndag i advent

Tags

, , , , ,

Det er allerede 2. søndag i advent, og jeg er endelig ferdig med eksamensoppgaven jeg har strevd med denne uken! Hele uken har jeg hatt hjemmeeksamen, innleveringen er i morgen, men jeg er ferdig. Jeg har skrevet om Kant og estetikk og tror jeg høres rimelig fornuftig ut. Hvert fall håper jeg det! Så i dag skal jeg virkelig bare slappe av og lese og kanskje pakke inn noen julegaver. I morgen er det tilbake på jobb. Jeg leser både boken av Salman Rushdie jeg skrev om sist gang og boken jeg har smakebit fra. De er begge gode og jeg liker dem. Det er mulig jeg må lese litt i hver! Samtidig har jeg slutten på Profetien om Laura igjen, og den må jeg absolutt lese ferdig. Den anbefales.

Boken jeg har valgt meg i dag heter Murder under the Christmas tree og er en samling kriminalnoveller «for the festive season«, som det står på fremsiden. Jeg liker krim, og av og til er krimnoveller riktig hyggelig. Vi leser dem i påsken, men hvorfor ikke også til jul. Bak på boken står det: «As the nights draw in, throw another log on the fire and settle back into your armchair to enjoy this collection of ten classic Christmas mysteries, in which crime’s best known sleuths, from Rubus to Holmes and Cadfael to Father Brown, uncover murder and mayhem galore

Smakebiten kommer fra en novelle skrevet av Val McDermid:

As she spoke, a wave of nausea surged through me. I thought I was going to faint. I grabbed the edge of the table. Diana’s words robbed the muscles in my legs of their strength and I lurched into the nearest chair. Up until that point, I’d been to dazed with shock to realize the conclusion everyone but me had come to.


Smakebit – To år, åtte måneder og tjueåtte netter av Salman Rushdie

Tags

, , , , ,

Det er første søndag i advent og vi har barnebarnet vårt på besøk. Det betyr pynting med lys og mye lek denne helgen og ikke så mye tid til lesing. Jeg begynte på Northanger Abby av Jane Austen på toget for å hente barnebarnet vårt på fredag. Men det er egentlig To år, åtte måneder og tjueåtte dager av Salman Rushdie som er boken jeg leser for tiden.

Jeg har ikke kommet langt, men jeg vet at den handler om jinner, at vi er i nær fremtid og at merkelige ting skjer. Smakebiten forklarer tittelen:

Dette er fortellingen om en jinna, en stor jinn-prinsesse … Hun elsket en dødelig mann en gang for lenge siden, i det tolvte århundre, som vi i vår tid vil kalle det, og om hennes etterkommere, og om hennes gjenkomst til verden etter lang tids fravær, da hun forelsker seg på nytt, iallfall for en kort stund, for så å gå til krig. Det er også berettingen om mange andre jinn, mannlige og kvinnelige, flygende og buktende, gode, onde og moralsk likegyldige; og om krisetiden, om den gang tiden var av lage, det vi kaller merkverdighetenes tid, som varte i to år, åtte måneder og tjueåtte netter, det vil si tusen og én natt.


Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Vår andre oppgave i Skolebibliotekkunnskap er å skrive et blogginnlegg om en barnebok. Jeg valgte Tonje Glimmerdal og blogginnlegget deler jeg her nedenfor.

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

~illustrert av Åshild Irgens

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene. Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

En moderne familie – Bokhandlerprisen til Helga Flatland – En smakebit

Tags

, , , ,

Jeg var akkurat ferdig med En moderne familie av Helga Flatland da jeg hørte hun fikk Bokhandlerprisen for den. Da passet det godt å skrive noen ord rundt min opplevelse av boken. Jeg hørte den som lydbok mens jeg gikk tur med hunden. Det er både en enkel og en fin måte å høre lydbok på. Bakdelen er at det kan gå litt tid mellom to sesjoner, da føler jeg at jeg glemmer litt av det jeg hørte sist.

Jeg tror likevel kanskje En moderne familie passet til den måten å leses på. Historien er fortettet rundt få karakterer, og det er de tre voksne barna som veksler på fortellerstemmen. Når historien legger opp til en slik veksling er det lettere å forlate personene og hente de tilbake igjen, enn det er med for eksempel monologer eller en lengre historiefortelling.

Historien handler om skilsmissen mellom foreldrene i 70-årene og reaksjonene hos deres voksne barn. De har en gift datter med to barn, en samboende datter som ikke kan få barn og en sønn som hverken vil ha noe fast forhold eller barn. Disse tre søsknene reagerer svært ulikt på foreldrenes skilsmisse og de er stadig sjalu på hverandres forhold til foreldrene. De hansker dårlig med foreldrenes skilsmisse og jeg kunne godt tenkt meg å gi hver av barna et spark bak av og til! Barna får vite om skilsmissen da alle er på ferie sammen i Italia, og det var kanskje ikke det lureste foreldrene fant på.

Men det er reelle problemer Flatland tar opp, og selv om det virker som denne familien er spesielt uheldige med utdeling av skjebner, og omstendigheter, så føler jeg boken er sannferdig og virkelighetsnær. Den gir en flere ting å tenke over og jeg  anbefaler den både som lydbok og som historie.Smakebiten kommer fra historien til søsteren i midten, Ellen:

I juni kjøper Simen og jeg vår første leilighet sammen.
Da vi kom hjem fra Italia, både en innbilt graviditet og to gifte foreldre mindre, var leilighetsannonsene det første jeg kastet meg over. Jeg ble overbevist om at Simen ville forlate meg når som helst, at alt var skjørere enn før. På flyet hjem fra Italia satt jeg ved siden av pappa, prøvde å få ham til å utdype hva som hadde skjedd mellom ham og mamma. Det har ikke skjedd noe spesielt, sa han. Du tror alltid alt tar utgangspunkt i en begivenhet, noe konkret, dette er mye seigere og langsommere, sa han. Jeg vet ikke en gang når det begynte.


Maresi av Maria Turtschaninoff – Krøniker fra Det røde klosteret #1

Tags

, , , , , , , ,

Maresi er bare en liten jente når hun kommer til Det røde klosteret. Klosteret ligger for seg selv på øya Menos og er beskyttet av murer. I den verden Maresi bor har ikke jentene noen verdi. De får ikke bestemme over eget liv, gå på skole eller jobbe. På øya Menos og i klosteret er det bare kvinner og jenter, der har menn ingen adgang. Der får Maresi lære å lese og der lærer hun om verden rundt seg.

Med ulike mellomrom kommer det nye jenter til klosteret. De er sendt dit av mødre for å redde dem fra ekteskap eller for at klosteret skal brødfø dem i dårlige tider. Jai, er liten og med ryggen full av arr da hun kommer og det blir Maresi som tar seg av henne. Jai er sendt til øya nesten helt uten å tro at klosteret virkelig finnes. Moren hennes sendte henne etter faren begraver søsteren hennes levende fordi hun snakket med en gutt. Hun er hele tiden redd for at faren skal komme etter henne. Selv om hun ble holdt skjult på den lange reisen tror hun faren har midler nok til å få folk til å snakke.

I klosteret er de så selvforsynte som mulig. Nonnene lærer opp barna i ulike håndverk, de fisker og de har geiter. De handler også med fiskerne. Men mennene får ikke gå i land. Jeg har ikke skrevet noe om det feministiske tilsnittet i boken. Men i artikkelen «Turtschaninoff vill nyansera fantasyns kvinnobild» (fra Nytid) kan du lese om forfatterens ønske om å fremme kvinnelige hovedpersoner i fantasybøker. Her finner du mer informasjon om henne og bøkene hennes.

Dette er altså en ungdomsbok i fantasysjangeren, og første bok i en serie. Den er skrevet av finske Maria Turtschaninoff. Maresi er virkelig god og kan godt leses av voksne. Den er lettlest og spennende og burde ligge under mange juletrær denne julen. (Boken heter også Maresi på svensk). Den var dette årets høytlesingsbok under Nordisk bibliotekuke 2017 og fikk Svenska Yles litteraturpris 2014 og Finlandia Junior priset 2014. Den er (så vidt jeg vet) oversatt til 16 språk. (Jeg har fått boken av forlaget).

I smakebiten forteller Jai til Maresi om flukten:

Jai åpnet øynene. Hun så opp på den blå formiddagshimmelen, så rett inn i solen som om hun ville brenne bort noe i øynene sine. «Vi reiste hele natten og lot eslene hvile bare en liten stund om ettermiddagen neste dag. Kusken virket veldig nervøs. Jeg tror mor hadde betalt ham for å frakte meg helt til havet, men han forlot meg i første by vi kom til. Jeg vet ikke engang hva den het. Kusken var nok redd for at far skulle hevne seg på ham, for plutselig, i en liten sidegate, jagde han meg ned fra vognen og kjørte avsted uten å se seg tilbake. Jeg ble stående der på gata midt blant fremmede mennesker og visste ikke hvor jeg var eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var så redd, Maresi. Jeg hadde aldri før snakket med en annen mann enn mine mannlige slektninger. Jeg var helt alene.»


Clouds And Waves – Rabindranath Tagore

Tags

, , , , ,

Skyer

Mother, the folk who live up in the clouds call out to me-
«We play from the time we wake till the day ends.
We play with the golden dawn, we play with the silver moon.»
I ask, «But how am I to get up to you ?»
They answer, «Come to the edge of the earth, lift up your
hands to the sky, and you will be taken up into the clouds.»
«My mother is waiting for me at home, «I say, «How can I leave
her and come?»
Then they smile and float away.
But I know a nicer game than that, mother.
I shall be the cloud and you the moon.
I shall cover you with both my hands, and our house-top will
be the blue sky.
The folk who live in the waves call out to me-
«We sing from morning till night; on and on we travel and know
not where we pass.»
I ask, «But how am I to join you?»
They tell me, «Come to the edge of the shore and stand with
your eyes tight shut, and you will be carried out upon the waves.»
I say, «My mother always wants me at home in the everything-
how can I leave her and go?»
They smile, dance and pass by.
But I know a better game than that.
I will be the waves and you will be a strange shore.
I shall roll on and on and on, and break upon your lap with
laughter.
And no one in the world will know where we both are.

Rabindranath Tagore

Rabindranath Tagore

1861-1941

Rabindranath Tagore var en indisk filosof, nasjonalist og forfatter som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1913. Tagore skrev tekst og melodi til Indias nasjonalhymne Jana-Gana-Mana og Bangladesh nasjonalsang Amar Sonar Bangla. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Smakebit ~ En kjempe begravd

Tags

, , ,

Denne helgen er jeg i Oslo, som er ca 6 timer på tog fra der jeg bor. Jeg har gledet meg til å reise hit. Først og fremst fordi jeg i går spiste middag med flere av jentene jeg gikk på skole med i fjor. Men også bare for å være her. Jeg bodde i Oslo i perioder av skoleåret i fjor og oppdaget at det var noe jeg virkelig savnet. Jeg har også brukt tiden til å handle bøker, klær, julepynt og julegaver. I dag skal jeg gå i Domkirken og treffe flere bloggere på tvangslesekafé. (Mange bloggere liker å gå på kafé og lese bøker. På tvangslesekafe gjør man det, men sammen). I morgen skal jeg hjem, men har noen timer til litt mer juleshopping før toget går.

Med på turen har jeg boken En kjempe begravd av Kazuo Ishiguro. Det er en bok jeg har tenkt å lese lenge, men det var ikke før etter han fikk nobelprisen i litteratur jeg fikk den i hus. Nå har den ligget i bokhyllen en stund og det er på tide å lese den.

På første siden står det:

Menneskene som bodde i nærheten – mon tro hvilke håpløse tilstander som fikk dem til å slå seg ned på den slags dystre steder – kan tenkes å ha fryktet disse vesenene med de prustende åndedragene som hørtes lenge før de vanskapte skikkelsene dukket frem fra tåkedisen. Men den slags monstre vakte ingen forundring. På den tiden ville folk ha oppfattet dem som hverdagsligheter, og i de dager hadde man så mange andre bekymringer.


Smakebit ~ Jane Ashlands gradvise forsvinning

Tags

, ,

Det er søndag og tid for nye smakebiter. Mari og jeg har pratet litt og for en stund fremover vil du finne linkefunksjonen til smakebitene her hos meg. Mari har styrt smakebitene lenge og da kan det være godt å få en liten pause.

Det blåser og regner skikkelig ute. Da hjelper det lite å lengte etter skikkelig snø. Vi har ikke hatt snø her jeg bor det siste året og nesten to. Så det hadde igrunnen vært fint om vi kunne få en snøfull vinter. Det er riktignok varmere så lenge det regner. Men man blir litt lei av å bli våt hver gang man stikker nesen utenfor døren.

Bokbloggerprisen har blitt noen år gammel, og jeg har lest de fleste nominerte bøkene. Men vinneren av Årets roman i 2016; Jane Ashlands gradvise forandring av Nicolai Houm, fikk jeg ikke lest. Her en dag stod den til utstilling på biblioteket og jeg tok den med meg hjem. Nå har den stått i bokhylla her hjemme noen uker i tillegg, så nå er det virkelig på tide å få lest den.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Hun har lest at det gjerne ender med at man kler av seg. En siste fatal feiltolkning av omgivelsene, så ligger man der i undertøyet, blåhvit og stram i huden, med store, gjennomfrosne øyeepler, og etter hvert draperes man i et likklede av nysnø som må børstes varsomt bort når man blir funnet.


De var de berømte, endeløse boklistene …

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har tidligere laget et innlegg med lister over bøker. Men jeg har selvfølgelig enda flere. Lister er en «greie» jeg er noe opphengt i, og når listene i tillegg handler om bøker er de jo uimotståelige. Så her kommer det flere:

Smakebit ~ Medusa’s web

Tags

, ,

Noen ganger tenker jeg at jeg leser for mange bøker samtidig. Men det er vanskelig å gjøre noe med en vane du har hatt veldig lenge. Jeg har alltid en bok på nattbordet, og en bok i stua. Så er det en e-bok jeg har lånt fra biblioteket på appen eBokBib. Det vil si at jeg har den på mobilen og alltid med meg, til de gangene en må vente på noe. På mobilen har jeg også lydbok som jeg hører på når jeg går tur med hunden. Men jeg har også alltid en bok på Kindelen. Det er veldig lett å kjøpe bøker til den, ett klikk og ingen som ser at haugen vokser. Det er også en ting å passe på.

I det siste har jeg hatt tegneseriene American Gods på Kindelen. Den er laget fra boken med sammen navn av Neil Gaiman, etter at Tv-serien (med samme navn) kom ut. På nattbordet ligger Vi ses i morgen av Tore Renberg, han kom akkurat ut med bok tre i Teksas-serien, så jeg må lese de to første. På mobilen har jeg Profetien om Laura av Alexander Sandtorv og lydboken En moderne familie av Helga Flatland. I stuen leser jeg Medusas web av Tim Powers og det er den du skal få en smakebit av.

One wll at the corridor was paneled with a row of mismatched old doors: they had been salvaged from a number of long-demolished hotels an apartment buildings, and though there were only plaster behind them, he knocked at the one that was supposed to have come from the Garden of Allah bungalows on Sunset Boulevard, torn down in 1959.
In the shadows he saw Madeline’s reluctant smile. «Aunt Amity always knocked on that one whenever she went by,» she said. I remember.
He picked up the bags and walked up to where she stood. «And she always said, ‘When is a door not a door? When it’s a wainscot’ That’s paneling. Which all these doors are, now that they’ve just got a wall behind them.»

Fra forlaget:
In the wake of their Aunt Amity’s suicide, Scott and Madeline Madden are summoned to Caveat, the eerie, decaying mansion in the Hollywood hills in which they were raised. But their decadent and reclusive cousins, the malicious wheelchair-bound Claimayne and his sister, Ariel, do not welcome Scott and Madeline’s return to the childhood home they once shared. While Scott desperately wants to go back to their shabby South-of-Sunset lives, he cannot pry his sister away from this haunted “House of Usher in the Hollywood Hills” that is a conduit for the supernatural.

Decorated by bits salvaged from old hotels and movie sets, Caveat hides a dark family secret that stretches back to the golden days of Rudolph Valentino and the silent film stars. A collection of hypnotic eight-limbed abstract images inked on paper allows the Maddens to briefly fragment and flatten time—to transport themselves into the past and future in visions that are both puzzling and terrifying. Though their cousins know little about these ancient “spiders” which provoke unpredictable temporal dislocations, Ariel and Claimayne have been using for years—an addiction that has brought Claimayne to the brink of selfish destruction.

As Madeline falls more completely under Caveat’s spell, Scott discovers that to protect her, he must use the perilous spiders himself. But will he unravel the mystery of the Madden family’s past and finally free them. . . or be pulled deeper into their deadly web?

Du finner flere smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.