Smakebit – Røff guide til samtidslitteraturen

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagAndre søndag i advent allerede! Dette går litt for fort for meg. Jeg må bruke dagen i dag på å lese fag, slik at jeg når det jeg skal før jul. Men jeg vil avse noen minutter på Smakebiter og Flukten fra virkeligheten.

I tillegg må jeg jo trekke premier i desember-konkurransen!! Tre stykker blir heldige vinnere av bøker og boklys. Trykk HER for å være med. Jeg trekker i kveld!

roff-guide-til-samtidslitteraturenJeg leser mest fag og minst for gøy for tiden. Men jeg klarer å få inn litt skjønnlitteratur innimellom litteraturhistorien. Den siste boken jeg leser handler om begge deler. En røff guide til samtidslitteraturen av Marta Norheim er en fantastisk god hjelp når en skal få grep om litteraturen mellom 1965 og 2016, som er det min oppgave går ut på. Det største problemet er at det er langt mellom litteraturhistorier eller andre fagbøker som dekker litteratur etter 2000. Læreboken min stopper i 2004. Men denne strekker seg til 2008. Så du får flere små påstander om norsk samtidslitteratur som smakebit i dag. Dette blir selvsagt tatt ut av sin sammenheng. Men viser likevel tendenser i de norske romanene.

  • Barnet er faktisk den mest eintydige helten i norsk samtidslitteratur.
  • Ein ganske beisk variant av den gamle borgarlege fasadehistoria: Vi held maska om dagen og spyr av mareritt om natta.
  • Det er skrinne kår for den slitesterke kjærleiken mellom vaksne.
  • Eit fåtal av familiane i den nye litteraturen slit med skam eller det pinlege
  • [Menn] er kort sagt mistilpassa, dei har det ikkje godt med seg sjølve og verda, og dei veit ikkje kva dei vil.
  • Malplassert begjær, amoral og spørsmål kring kor mykje styring eit menneske har over det som skjer, og dermed kor mykje ansvar den einskilde må ta på seg.

Fra forlaget:
Boka tar for seg norsk skjønnlitterær prosa av forfattarar som har debutert mellom 1990 og 2005. Bøkene er gruppert etter tema, og forfattaren har forsøkt å finne dei beste bøkene innan kvart tema i perioden. Du kan m.a. lese om Mirjam Kristensen, Lars Ramslie og Anna Bache-Wiig som skriv om sin eigen barndom, Ingeborg Arvola og Brit Bildøen som skriv om familiar, Erlend Loe og Nikolaj Frobenius som skriv om mannsrolla, Helene Uri og Grethe Nestor som skriv om kvinnerolla og Torgrim Eggen og Henrik Langeland som har lagt handlinga i sine bøker til eit anna miljø enn privat- og familielivet

Lagre

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman av den norsk-chilenske forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez.

og-vaeret-skiftet-og-det-ble-sommer-og-sa-videreHan er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene – om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Denne romanen gjorde sterkt inntrykk på meg. Den er delt i tre deler. I den første blir vi kjent med Johnny og Kari, vi får høre hvordan de møtes og om livet de lever i USA. de har det godt i sammen og får etterhvert de to jentene Vera og Ann. Men så skjer det utenkelige:

Når Georg Swensen kjenner at han mister kontrollen over bilen, når hjulene treffer fortauskanten, lukker han bare øynene, som om han er i ferd med å drukne, og gir etter. Han ser ikke at han kjører tvers igjennom det grønnmalte stakittgjerdet og over tråsykkelen til Vera og over noen lekespader, en trehjuling og rett inn i husveggen, Vera og Anns soverom, der de sover på magen, med armene hengende ned på siden av hver sin seng.

I del to drar Kari og Johnny til Oslo for å prøve å skape seg et nytt liv på et nytt sted. Der får de datteren Marita. Det er Johnny som først og fremst er der for henne. Kari begynner å drikke og finner en mann, kalt bergenseren, som hun tilbringer nettene med. Johnny drukner seg i musikk og først og fremst Bruce Springsteen. De to kommer fra samme sted, og det er en form for trøst i det. Johnny forteller Marita om Ann og Vera med hun må love å ikke si til moren at hun vet.

I del tre drar Johnny tilbake til USA til sin fars begravelse, og så blir han der. Vi får vite at Marita drar for å besøke ham og at Kari flytter til Bergen for å være nærmere bergenseren. I denne delen har også Marita og Johnny en samtale. Det er vanskelig å si om det er en reel samtale, om det er minner eller en form for drøm. Men samtalen handler mye om Vera og Ann og om den type jente Marita har blitt:

Jeg så en hel masse midnattsbarn, under-broen-barn. Og sånne jenter som meg. Tynne jentunger med Converse sko. Jenter som skalv, som dro ned buksene og tenkte på sjelen sin hele ettermiddagen.

Tittelen på boken er en setning Johnny bruker til Marita når han slutter en fortelling på sengekanten og hun sovner. Det er en setning som gir håp om at verden vil gå videre og at det kanskje er et håp om at ting vil bli bedre.

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.

Boken er også skrevet om av Artemisia og Min bok og maleblogg
(Først publisert 15. mai 2013)

Lagre

Lagre

Lagre

Jippi! Konkurransen er i gang! Dette er gøy!

desembergaverI dag er den første dagen av desembergaver-konkurransen og jeg synes dette er så gøy. Jeg gleder meg allerede til å se hvem som vinner! Alt du behøver å gjøre er å like Betraktninger på Facebook: HER og kommentere på konkurranse-innlegget. Det er innlegget med bildet av bøkene på, som ligger PIL OPP – over dette innlegget, på Facebooksiden.
premie-1-des-2016Denne ukens premie består av bøkene Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez og Knutar+ av Gunnhild Øyehaug. Begge to er nydelige bøker som du kan lese mer om på forlaget sider. Men jeg kommer også til å legge ut min egen omtale av bøkene i uken som kommer. Du får også med et boklys til sene kvelder og lesing på sengen.

I dag skal du få en liten forfatterpresentasjon:

Foto: Eva Lene Gilje Østensen

Foto: Eva Lene Gilje Østensen

Pedro Carmona-Alvarez er nominert til The International Dublin Literary Award 2017 med romanen Og været skiftet og det ble sommer og så videre.

Forlaget presenterer ham slik:
Pedro Carmona-Alvarez er født i 1972 i La Serena, Chile, og som tiåring flyktet han med familien til Argentina på grunn av farens politiske virksomhet i hjemlandet. Senere kom familien til Norge, og bosatte seg på Kolbotn utenfor Oslo. Nå er Pedro Carmona-Alvarez bosatt i Suldal. Med debutsamlingen Helter (1997) ga han et vitalt tilskudd til norsk poesi. Siden debuten har han utgitt ytterligere to diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.

Foto: Magne Sandnes

Foto: Magne Sandnes

Gunnhild Øyehaug debuterte med Knutar+ i 2004 og har gitt ut romaner, dikt, essay og noveller. Forlaget presenterer henne slik:

Gunnhild Øyehaug er fødd i 1975 og busett i Bergen. Ho er utdanna cand.philol. og er lærar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Ho har tidlegare vore medredaktør i tidsskrifta Kraftsentrum og Vagant og litteraturkritikar i Morgenbladet og Klassekampen. Romanen Vente, blinke blei i 2010 utgitt i Tyskland, Danmark og Sverige.

Bøkene jeg gir bort har jeg fått av Kolon forlag, og boklysene har jeg kjøpt selv.

Lagre

Lagre

Smakebit – En fremmed ved mitt bord og Den stillferdige amerikaner

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Smakebit på søndagDet er søndag og smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Det er også dagen etter årets julebord, og derfor kommer min smakebit litt sent. Jeg jobber på Ark bokhandel, på et kjøpesenter. Så hele kjøpesenteret og butikkene i sentrum (dette er en veldig liten by) har julebord sammen på et av de to hotellene i byen. Det var kjempekoselig, og ble veldig sent …

desembergaverI neste uke begynner jeg med noe jeg har kalt Desembergaver. Det er et fancy ord for giveaway eller gavedryss, og jeg vil ha et gavedryss i uken frem til jul. Litt bøker og litt bokrelatert – noe jeg har fått fra forlag og noe jeg har kjøpt. Jeg ønsker at leserne mine også skal besøke Facebooksiden til bloggen, så derfor blir gaveutdelingen der. Men jeg kommer også til å skrive om det her, og håper akkurat du har lyst til å være med å konkurrere om gaver! Første konkurranse starter i morgen, 28. november.

Men, tilbake til smakebiten. I dag er den fra En fremmed ved mitt bord en-fremmed-ved-mitt-bordav Ivo de Figueiredo og Den stillferdige amerikaner[en] av Graham Greene. Den første handler om forfatterens reise for å finne ut mer om sin familie. Den starter i Goa i India og tar ham til Zanzibar i Øst-Afrika. Hele reisen er en måte for forfatteren å nærme seg faren på, han bor i Spania og det er lenge siden de har sett hverandre. Jeg har ikke kommet så fryktelig langt, men liker det jeg leser. Boken har godt språk og er skrevet på en måte som fanger meg. Det er virkelig interessant å lese om skjebnen til mennesker så langt borte.

en-fremmed-ved-mitt-bord-tekst-1en-fremmed-ved-mitt-bord-tekst-2I smakebiten fra En fremmed ved mitt bord, får vi en smakebit fra Graham Greenes Den stillferdige amerikaner[en]. Klammer fordi tittelen er feilstavet i boken. Jeg har ikke lest Den stillferdige amerikaner. Har du?

Fra forlaget om En fremmed ved mitt bord: «Hvor begynner fars historie? Hvor begynner min?» Da Ivo de Figueiredo i en alder av 45 år stilte seg disse spørsmålene, åpnet han samtidig døren til en ukjent familiehistorie som spenner over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India til britisk Øst-Afrika. De var indere med europeiske vaner og verdier, koloniherrenes betrodde tjenere. Da koloniveldet brøt sammen, ble de tvunget til å kjempe seg videre vestover. Noen kom seg til USA og England, men én kom bort fra de andre og endte i Bamble, ved den-stillferdige-amerikanerkysten av Telemark i Norge. Dette er fortellingen om en slekt som ble skapt av de europeiske imperiene, og som ble hjemløse i deres fall. Det er historien om en familie som aldri blir ferdig med å miste hverandre, men som alltid klarer å finne hverandre igjen. Aller mest handler det om en sønn som leter etter fars historie, og som ender med å omskrive sin egen.

Fra forlaget om Den stillferdige amerikaner: «Aldri har jeg kjent en mann som hadde mer aktverdige motiver for alt det bråket han fikk i stand.» Vi befinner oss i Vietnam på begynnelsen av femtitallet. Den middelaldrende Thomas Fowler dekker krigen mellom Viet-Minh og det franske kolonistyret for en engelsk avis. Han nyter tilværelsen i koloniene med en vakker, ung vietnamesisk kjæreste, og noen piper med opium om kvelden. Når han blir kjent med Mr Pyle, fatter han umiddelbart sympati for den idealistiske unge mannen som er kommet dit som medlem av den amerikanske økonomiske hjelpekommisjonen. Pyle introduseres for Fowlers kjæreste, Phuong, og får raskt et ønske om å redde henne fra den kyniske eldre elskeren. Samtidig som trekantdramaet utvikler seg, går det opp for Fowler at Pyles oppdrag i landet ikke er så uskyldig som han forsøker å gi inntrykk av. Når Pyle så blir funnet myrdet, rettes politiets mistanker snart mot Fowler.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Desembergaver på Facebook

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

desembergaverDenne høsten har jeg ikke hatt mulighet til å bruke så mye tid på bloggen, og har ikke hatt min vanlige giveaway (gavedryss) i oktober. Da må det bli utdeling av gaver i desember. Denne gangen vil jeg gjerne at du skal besøke Betraktninger på Facebook, så derfor vil gavene bli utdelt der. Men bakgrunnsinformasjon om gavene, bokomtaler og litt sånt annet desemberstoff vil du finne her.

Jeg har spurt noen forlag om å få gaver til dere og de har vært veldig hyggelige og sent mye fint. Så noe av det jeg deler ut vil være gode romaner og barnebøker jeg har fått av forlag. Noen av dem handler om jul og noen ikke. Andre ting vil være slikt vi bokelskere liker og som jeg har kjøpt selv. Alt jeg har fått vil bli merket med hvem jeg har fått det av.

Jeg håper du har lyst til å delta i konkurransen. Det blir en utdeling i uka frem til jul og reglene er enkle: Lik siden Betraktninger på Facebook og legg igjen en kommentar på innlegget for rett uke. Vinnerne vil bli trukket blant dem som gjør dette. Det er klart jeg blir glad for om du deler, men dette er ikke noe krav og vil ikke ha noen effekt på om du vinner eller ikke. Det vil være litt forskjellig antall gaver hver uke. Den første konkurransen begynner 28. november.

Lykke til! Jeg håper DU vinner!

lik-betraktninger-pa-facebook

Lagre

Lagre

Når gjøken galer, Silkeormen og Ondskapens kall av Robert Galbraith

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

nar-gjoken-galerJeg abonnerer på Storytel og der kommer ofte bøkene fortere på engelsk og svensk enn på norsk. Når det da er noen bøker jeg virkelig gleder meg til å lese blir det på de språkene som er tilgjengelige – denne gangen svensk. Ikke det, de var sikkert tilgjengelige på engelsk og, men det var på svensk jeg la merke til dem. Bøkene jeg snakker om er Når gjøken galer og Silkeormen.

De er skrevet av Robert Galbraith, som er et pseudonym brukt av den kjente forfatteren Joanne K. Rowling. Hun sier på sin egen nettside at hun valgte å bruke et pseudonym for å få starte med nye ark. At bøkene ikke skulle selge fordi hun var J.K. Rowling, men fordi de var gode. Hun ble lei seg over at folk så fort fant ut at det var hun som stod bak. Men vil fortsette å skrive krim under pseudonym for å holde de to sidene ved hennes arbeidsliv adskilt. Det har også kommet ut en tredje bok, Ondskapens kall. Den leste jeg på norsk.

Bøkene er både gode og spennende. De handler om privatdetektiven Cormoran Strike. Han har silkeormentidligere vært soldat og mistet det ene benet i strid, og bruker derfor protese. Han har vært i et langt av og på forhold med en rik kvinne. Men kom til et punkt der han ikke klarte mer av nettopp det at forholdet var av og på. Dette skjer helt i begynnelsen av Når gjøken galer, som er første bok. Rett etterpå søker han etter en ny sekretær gjennom et vikarbyrå, og den som kommer inn døren er Robin Ellacott.

Robin er forlovet med en fremgangsrik forretningsmann, som rynker på nesen av at Robin skal jobbe på kontoret til en privatdetektiv, når hun kan få en mye bedre betalt jobb i «The city» – Londons finansdistrikt. Men for Robin er det drømmejobben, hun har alltid ønsket å være privatdetektiv. Men det er ikke slik at Strike slipper henne inn bak kulissene. Hun får en plass på «forværelset» og tar seg av post og koking av te-vann. Litt etter litt klarer likevel snarrådige Robin å overbevise Strike om at hun også kan etterforske. Hun er blant annet en briljant sjåfør – har tatt kurs i utrykningskjøring, og hun kan selvforsvar. Det viktigste er likevel at hun er en intelligent kvinne med god fantasi.

Ondskapens kallDe to utvikler forholdet sitt i løpet av de tre bøkene og Robin får være med på stadig mer. I den siste boken blir hun til å med rammet av den de etterforsker. Den store bakdelen av å skrive om tre bøker i serie på en gang er at man igrunnen ikke kan si noe som skjer etter begynnelsen av bok 1. Vel, av de viktige sakene hvertfall. Så jeg må stoppe nå før avsløringene kommer trillende ut. Det jeg kan si er at dette er virkelig gode bøker. Du får en umiddelbar god følelse for Strike og Robin og du heier dem gjennom bøkene. Rowling skriver godt, og bøkene er virkelig godt oversatt, så her er det bare å skaffe seg bok 1 med en gang.

Når gjøken galer og Silkeormen hørte jeg på Spotify og Ondskapens kall fikk jeg av Cappelen Damm.

Lagre

Smakebit – «Stopping by woods on a snowy evening» av Robert Frost

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndagMidt i november og sliten etter en lang dag på jobb i går og fredag, og torsdag, og … Jeg har også vært i Oslo denne uken. Blant annet på utdelingen av Bokhandlerprisen, det var virkelig en fin opplevelse. Jeg er heldig som får oppleve litt Oslo-liv, nå når jeg pocket-book-of-versegår på skole der. Men det er også veldig fint å komme hjem til den bitte lille byen jeg bor i. De første antydningene til julepynt var hengt opp og jeg gleder meg til neste uke da huset vår også skal få på seg advents-kjolen. Men i dag skal jeg slappe av, glede meg over bloggere og smakebiter, og lese fantasy. Det burde være god avslapping. Smakebitene finner du samlet hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg fant frem en liten bok som heter The pocket book of verse. Det er en liten, gammel (fra 1940), pocket som jeg tror svigermor brukte på lærerskolen. Jeg plukket den ut av en pose som skulle til en bruktbutikk. Det er en nydelig samling av mange kjente dikt, og så nyter jeg  lese svigermors små antegninger i margen. I dag har jeg valgt å i deg smakebit fra boken med diktet «Stopping by woods on a snowy evening» av Robert Frost.

whose-woods

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Cinderella – Roald Dahl

Tags

, , , , ,

Askepot

I guess you think you know this story.
You don’t. The real one’s much more gory.
The phoney one, the one you know,
was cooked up years and years ago,
and made to sound all soft and sappy
just to keep the children happy.
Mind you, they got the first bit right,
the bit where, in the dead of night,
The Ugly Sisters, jewels and all,
departed for the Palace Ball,
while darling little Cinderella
was locked up in a slimy cellar,
where rats who wanted things to eat,
began to nibble at her feet.

She bellowed ‘Help!’ and ‘Let me out!’
The Magic Fairy heard her shout.
Appearing in a blaze of light,
she said: ‘My dear, are you all right?’
‘All right?’ cried Cindy. ‘Can’t you see’
‘I feel as rotten as can be!’
She beat her fist against the wall,
and shouted, ‘Get me to the Ball!
‘There is a Disco at the Palace!
‘The rest have gone and I am jealous!
‘I want a dress! I want a coach!
‘And earrings and a diamond brooch!
‘And silver slippers, two of those!
‘And lovely nylon pantihose!
‘Done up like that I’ll guarantee’
‘The handsome Prince will fall for me!’
The Fairy said, ‘Hang on a tick.’
She gave her wand a mighty flick
and quickly, in no time at all,
Cindy was at the Palace Ball!

It made the Ugly Sisters wince
to see her dancing with the Prince.
She held him very tight and pressed
herself against his manly chest.
The Prince himself was turned to pulp,
all he could do was gasp and gulp.
Then midnight struck. She shouted, ‘Heck!
I’ve got to run to save my neck!’
The Prince cried, ‘No! Alas! Alack!’
He grabbed her dress to hold her back.
As Cindy shouted, ‘Let me go!’
the dress was ripped from head to toe.

She ran out in her underwear,
and lost one slipper on the stair.
The Prince was on it like a dart,
he pressed it to his pounding heart,
‘The girl this slipper fits,’ he cried,
‘Tomorrow morn shall be my bride!
I’ll visit every house in town
‘Until I’ve tracked the maiden down!’
Then rather carelessly, I fear,
he placed it on a crate of beer.

At once, one of the Ugly Sisters,
(the one whose face was blotched with blisters)
sneaked up and grabbed the dainty shoe,
and quickly flushed it down the loo.
Then in its place she calmly put
the slipper from her own left foot.
Ah ha, you see, the plot grows thicker,
and Cindy’s luck starts looking sicker.

Next day, the Prince went charging down
to knock on all the doors in town.
In every house, the tension grew.
Who was the owner of the shoe?
The shoe was long and very wide.
(A normal foot got lost inside.)
Also it smelled a wee bit icky.
(The owner’s feet were hot and sticky.)
Thousands of eager people came
to try it on, but all in vain.
Now came the Ugly Sisters’ go.
One tried it on. The Prince screamed, ‘No!’
But she screamed, ‘Yes! It fits! Whoopee!
‘So now you’ve got to marry me!’
The Prince went white from ear to ear.
He muttered, ‘Let me out of here.’
‘Oh no you don’t! You made a vow!
‘There’s no way you can back out now!’
‘Off with her head!’ The Prince roared back.
They chopped it off with one big whack.
This pleased the Prince. He smiled and said,
‘She’s prettier without her head.’
Then up came Sister Number Two,
who yelled, ‘Now I will try the shoe!’
‘Try this instead!’ the Prince yelled back.
He swung his trusty sword and smack
her head went crashing to the ground.
It bounced a bit and rolled around.
In the kitchen, peeling spuds,
Cinderella heard the thuds
of bouncing heads upon the floor,
and poked her own head round the door.
‘What’s all the racket? ‘Cindy cried.
‘Mind your own bizz,’ the Prince replied.
Poor Cindy’s heart was torn to shreds.
My Prince! she thought. He chops off heads!
How could I marry anyone
who does that sort of thing for fun?

The Prince cried, ‘Who’s this dirty slut?
‘Off with her nut! Off with her nut!’
Just then, all in a blaze of light,
the Magic Fairy hove in sight,
her Magic Wand went swoosh and swish!
‘Cindy! ‘she cried, ‘come make a wish!
‘Wish anything and have no doubt
‘That I will make it come about!’
Cindy answered, ‘Oh kind Fairy,
‘This time I shall be more wary.
‘No more Princes, no more money.
‘I have had my taste of honey.
I’m wishing for a decent man.
‘They’re hard to find. D’you think you can?’
Within a minute, Cinderella
was married to a lovely feller,
a simple jam maker by trade,
who sold good home-made marmalade.
Their house was filled with smiles and laughter
And they were happy ever after.

Roald Dahl

Roald Dahl1916-1990

Roald Dahl var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert. (fra Wikipedia)

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Smakebit – Djevelen i den hvite byen

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagDet er søndag og på tide med nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg tar meg en liten stjålet pause i oppgaveskrivingen og lager et smakebitinnleg. Egentlig skriver jeg om de viktigste politiske og kulturelle hendelsene frem til 1945. Historien er forsåvidt lett, for den har vi lært på skolen og det står mye om den i bøker. Det er verre å finne de viktigste kulturelle hendelsene. Noe står i litteraturhistorien min, men det gjelder bare bøker. Jeg trenger også å djevelen-i-den-hvite-byenfå med andre typer kultur.

Men nok om det, det skal jeg streve videre med etter du får en smakebit fra Djevelen i den hvite byen av Erik Larson. Det er en fagprosaroman om Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og om Amerikas første seriemorder, som herjet i byen på samme tid. Et av hans alias var Holmes, og her er et møte som kunne ha endt tragisk for Mrs. Strowers.

holmesFra forlaget:
Året er 1893. Chicago har fått æren av å arrangere den prestisjefylte verdensutstillingen. Ambisjonen er å overgå Paris, som fire år tidligere slo verden med undring og begeistring, ikke minst takket være Gustave Eiffelstårn. En gruppe unge, ambisiøse arkitekter og ingeniører klarer å bygge «den hvite byen» på rekordtid, og 28 millioner besøkende får smake CornFlakes, kjøpe glidelås, se levende film og kjøre pariserhjul for første gang.

Mange av de besøkende er unge kvinner som søker lykken i storbyen, og flere av dem tar inn på «World’s Fair Hotel». Det blir det siste de gjør. For i skyggen av verdensutstillingen har hotelleieren, den sjarmerende og utspekulerte legen H.H. Holmes, innredet lydtette rom, gasskamre og kremasjonsovner som gjør det mulig for ham å torturere, henrette og skjule mer enn 200 ofre. Djevelen i den hvite byen er den altoppslukende fortellingen om det nesten umulige prosjektet med å stable en verdensutstilling på beina, men også den neglebitende beretningen om jakten på USAs første massemorder.

Lagre

Lagre

Hvorfor lese på norsk? av Steffen RM Sørum

Tags

, , , , , , , , ,

Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at «jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre». Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?

Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!

Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. «Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.» Her er Sørums innlegg:

Hvorfor lese på norsk?

Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?

hvorfor-lese-pa-norsk

Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?

Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?

Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?

Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?

Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.

Men vi forstår vel engelsk godt nok?

Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.

Hva er så fordelene med å lese på norsk?

Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.

Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!

Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?

Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.

Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.

Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?

Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.

Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.

Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prinsHåkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.

Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg

Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.

Lagre