Oppsummering april 2015

Tags

, ,

OppsummeringhauglandNår april går over til og bli mai har jeg reist til Haugland rehabiliteringssenter, så dette innlegget er laget den 27. Jeg regner likevel ikke å få lest ut flere bøker i mellomtiden. Med akutt-tur til tannlegen, 8 timers reise, overnatting hos mors venninne osv. Så innlegget kan like godt lages i dag. Jeg skal ha med meg iPaden, og vet de har pcer til utlån, så jeg blir ikke helt borte. Men fokus kommer likevel til å være på trening og helse.

Jeg har lest 13 bøker i mars, det er jeg sånn midt på treet fornøyd med. Nå er det sånn at livet er travelt og jeg får ikke lest så mye. Av disse 13 har jeg bare skrevet om 4, det er superdårlig. Bøkene jeg har lest er:

  • Årets krim 2015 (LIV forlag)
  • Vest for solen, syd for grensen – Haruki Murakami
  • Et blått sjal av bly – Kjell Erling Bardal
  • Lukk øynene – Josh Malerman
  • Jordmor på jorda – Edvard Hoem
  • Kalde skygger – Svenske krimnoveller
  • Slåttekar i himmelen – Edvard Hoem
  • I skumringen synger svarttrosten – Linda Olsson
  • Den usynlige mannen fra Salem – Christoffer Carlsson
  • Heimlandet. Barndom – Edvard Hoem
  • Books of Faerie – Bronwyn Carlton
  • Books of Faerie; Auberon’s tale – Bronwyn Carlton
  • Death; The time of your life – Neil Gaiman

Litt statistikk:

  • Sjanger: 2 krimnovellesamlinger, 3 tegneserier, 2 krimromaner, 2 historiske romaner, 1 thriller og 3 romaner.
  • Land: 5 norske, 3 svenske, 4 engelske og 1 japansk
  • Kjønn: 1 kvinne og resten menn, inkludert 2 debutanter
  • Lesesirkel: 1 Marianne + Murakami
  • Medie: alle på papir
  • Kommer fra: 8 lånt på biblioteket, 5 leseeksemplar

Den beste boken denne måneden er Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami. Men det kommer nok ikke som noen overraskelse for noen av dere.  Men Lukk øynene av debutanten Josh Malerman var fantastisk. Jeg synes ofte at thrillere er så kjedelige i begynnelsen, før det begynner å bli skummelt. Men Lukk øynene var skummel hele veien. I tillegg var historien helt ny og ikke lik noe annet jeg har lest før.

Jeg har hørt bittelitt på lydbok denne måneden, men altfor, altfor lite i forhold til det målet jeg har satt meg. Nå håper jeg at jeg skal få gjort noe med det mens jeg er på Haugland. Jeg har hvertfall tatt med meg strikketøy nok, og den kombinasjonen er veldig god. Jeg har heller ikke fått lest hverken Bokhyllelesing  boka eller 1001 lesesirkel boka, men det håper jeg at jeg skal få gjøre godt igjen i sommer. Jeg har alle intensjoner om å lese dem.

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 4 bøker fra 2015
  • 1 fra 80-tallet og 2 fra 90-tallet
  • Og de resterende 6 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år, og plutselig hadde jeg lest 100. Så nå lurer jeg på om jeg klarer å lese mer enn 250. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter april ser det sånn ut. Jeg har med andre ord hverken hørt en lydbok eller lest en ebok. Skjerpings:

april

Kort om: I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson

Tags

, , ,

I skumringen synger svarttrosten er den tredje romanen til svenske Linda Olsson. Hun bor og jobber i New Zealand og skriver romanene sine på engelsk. Men handlingen er lagt til Sverige.

imageJeg likte virkelig godt La meg synge deg stille sanger og Taushetens konsekvenser, men det var noe ekstra fint med I skumringen synger svarttrosten. En stille harmoni, og en nydelig historie. Men den er skrevet med en helt åpen slutt slik at vi selv må tenke oss hvordan det går videre.

I skumringen synger svarttrosten handler om Elisabeth, Elias og Otto. De bor i samme blokk og har hver sin bagasje å dra på. Elisabeth er den mest skadede av de tre. I begynnelsen av boken er hun kun inne i leiligheten, svarer ikke hvis det ringer på døren og våger ikke gå ut for å handle. Hun har nettopp flyttet inn men ikke pakket opp så mye som en eske. Elias er tegneserietegner, homofil og svært usikker. Han har alvorlig dysleksi, men tegner historiene sine istedenfor å skrive dem. Han blir banket ganske kraftig opp på utsiden av blokken og blir funnet av Elisabeth. På den måten kommer de inn i hverandres liv. Otto har bodd i blokken i femten år, siden kona hans døde. Han tar først nå oppgjør med den personen han har vært i ekteskapet. Otto har tatt seg litt av Elias tidligere og nå begynner han å banke på hos Elisabeth for å fortelle hvordan det går på sykehuset. Han begynner også å handle for Elisabeth. Etter en stund møtes de til middag.

Her kan en si at fortellingene deres begynner på nytt, og historien i boken svinger gradvis over på det positive, istedenfor å være negativ. De åpner seg for hverandre, og slipper nye mennesker inn i livet. Men sårene og skadene ligger der inne, spesielt hos Elisabeth.

Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!

Smakebit på søndag 26. april

Tags

, , ,

Smakebit på søndagEn ny søndag og en ny Smakebit fra det jeg leser.
Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

64_377026908Jeg fortalte om flytting og rehabiliteringsopphold allerede for fjorten dager siden. Men nå har det kommet veldig nært innpå. Jeg drar til Haugland rehabiliteringssenter på tirsdag. Og nå er jeg i full gang med pakking. Det største problemet er å pakke nok bøker for tre uker og allikevel være i stand til å løfte kofferten! Heldigvis har jeg Kindle og iPad, så jeg kan lese mye elektronisk og høre på lydbøker. Når jeg kommer hjem igjen skal vi flytte, så det er store mengder ting som også skal pakkes. Vi har vært flinke til å selge og gi bort ting vi ikke trenger. Men det blir likevel et stort flyttelass. Huset vi skal bo i ligger i noe som blir kalt Hollenderbyen i Flekkefjord. Det er huset midt på bildet.

Jeg prøver å bli ferdig med Hardkokt eventyrland og Verdens ende av Haruki Murakami før jeg skal dra (Samme boken som jeg ga smakebit fra sist.). Men det er ikke så enkelt. Den er en av de vanskeligste bøkene jeg har lest av Murakami. Så det tar sin tid. Og tidvis forstår jeg ikke noe om hva jeg leser. Men det er igrunnen fint å bli utfordret slik intelligensmessig av og til. Jeg regner med jeg forstår mer etterhvert. Så smakebiten er fra den boken og heldigvis er jeg ikke den eneste som ikke forstår. Hovedkarakteren sliter også med det:

Hardkokt eventyrland og verdens ende«Jeg skjønner ikke.» Jeg skjønte faktisk ikke. I det store og det hele er jeg en alminnelig fyr. Jeg sier at jeg skjønner når jeg gjør det, og jeg sier at jeg ikke gjør det når jeg ikke gjør det. Jeg prøver å snakke rett fra leveren. Så vidt jeg kan forstå, er det mange av problemene her i verden som har sitt opphav i dunkle talemåter. De fleste mennesker ber om bråk, et sted i underbevisstheten, når de går rundt omkring og snakker utydelig.

Jeg må også ta med en morsom sak. Hovedkarakteren har visse meninger om sofaer:

Jeg har alltid sagt det – en fordom fra min side, vil jeg tro – at man kan fortelle mye om et menneskes karakter ut fra deres valg av sofa. Sofaer utgjør et rike som er ukrenkelig overfor seg selv. Det er noe bare de som har vokst opp med gode sofaer vil ha sans for. Det er som å vokse opp med gode bøker, eller god musikk. Den ene gode sofaen avler den andre gode sofaen: den ene dårlige sofaen avler den andre dårlige sofaen. Sånn er det bare.

Fra forlaget:

I den ene av fortellingene i boken er handlingen lagt til Tokyo i en nær fremtid, et hardkokt eventyrland der informasjon gir makt og rett. I den andre historien befinner vi oss i en tidløs verden, der ondskap og død ikke finnes. Fortellingene nærmer seg hverandre og løper sammen. Hovedpersonen er en mann i trettiårene. Hans indre verden er logisk oppbygd, og han blir snart gjenstand for avansert hjerneforskning, samtidig som han kastes ut i intriger og maktkamp.

Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami

Tags

, , , , , ,

Vest for solen, syd for grensen er den 11. boken jeg leser av Haruki Murakami. Han har gitt ut 17. bøker, inkludert 4 novellesamlinger og to av de jeg har lest er novellesamlinger. Jeg holder på med Hardkokt eventyrland og verdens ende, som er en av de vanskeligste jeg har lest av Murakami (noe som sier en god del), omtale av den kommer senere.

Vest for solen syd for grensenSyd for grensen kommer fra sangen «South of the border» av Nat King Cole og vest for solen fra en historie om sykdommen hysteria siberiana.

Vest for solen, syd for grensen handler om Hajime. Han er enebarn av middelklasseforeldre og en helt vanlig gutt. På skolen møter han Shimamoto (jente) som også er enebarn og de to blir bestevenner. Etter barneskolen begynner de på ulike ungdomsskoler og mister kontakten. Hajime blir sammen med en jente som heter Izumi, men ender opp med å såre henne dypt.
Så flytter vi oss til Haijmes voksne verden hvor han er gift og har to døtre, eier to nattklubber og har et fint liv. En dag kommer Shimamoto inn på den ene nattklubben og de begynner å møte hverandre. Helt uskyldig og sporadisk, på nattklubben. Men Haijme ender opp med å forelske seg i Shiamoto og må bestemme seg for om han vil bli med henne eller bli hos sin kone.

Det vil si, at det er dette som er den enkle røde tråden gjennom boken. Dette er tross alt Murakami så her skjer det endel merkelige ting. Men det merkelige er med å bygge opp under Haijmes gjennomgang og oppgjør med både fortid og nåtid. Han elsker sin kone og har en flott jobb, men er det alt der er? Vil han få det bedre med et annet liv?
Han svømmer, som de fleste av Murakamis karakterer gjør når de skal finne ut noe om livet sitt, og han tenker mye tilbake.

Haijme, det triste faktum er at noen ting ikke kan gjøres om igjen, man kan ikke gå baklengs gjennom livet. Har man først tatt et skritt fremover, er det for sent å snu og gå tilbake, uansett hvor mye man måtte forsøke. Om noe går i stykker inni deg, vil du bære skadene med deg i all fremtid.

Jeg er så glad i Murakamis skrivestil at det er vanskelig for meg å være helt objektiv når jeg skal si noe om denne boken. Jeg kan begynne med at den er veldig tynn og lettlest, i motsetning til det meste annet Murakami har skrevet. En får sympati med Haijme, og med Shimamoto selv om en ikke får vite mye om livet hennes. Men en sympatiserer også med kona som sitter hjemme med to barn. Og ønsker vel kanskje mest at Haijme skal bli i det livet han har.
En blir fanget inn i historien, ser levende for seg omgivelser og av og til også følelser. Samtidig som en ønsker å påvirke karakteren. Ønsker å ta de rette valgene. Ønsker at det skal gå bra.

Når jeg leser dårlige bøker, får jeg en følelse av å kaste bort tiden. Og så blir jeg så fryktelig skuffet. Før var det annerledes. Da hadde jeg all verdens tid, og om jeg leste noe dårlig, tenkte jeg med meg selv at den der boken var jammen noe dritt, men kanskje det var noe å hente der også. Det har forandret seg. Nå gir det meg utelukkende en følelse av å kaste bort tiden.

Kort om: Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

Tags

, , , , , ,

Slåttekar i himmelen er skrevet av Edvard Hoem. Den er en del av samlingen som omfatter Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Heimlandet Barndom. Den siste hentet jeg akkurat på biblioteket og de to første har jeg lest.

Slåttekar i himmelenSlåttekar i himmelen handler om Edvard Hoems oldefar Knut Nesje, men også om hans svigerinne. Det vil si Edvard Hoems grandtante, Gjertine. Hun og familien utvandret til Nord Dakota. Knut Nesje var slåttekar og dreng på en litt større gård, mens han leide jord til et lite bruk til seg selv. Han var gift, men kona døde tidlig og han satt igjen med sønnen Hans. Da Hans var 14 år møtte Knut, eller Nesje som de kalte ham, Serianna. De havnet veldig fort i høyet og det ble snart klart at de måtte gifte seg. Hans syntes ikke noe om det og flyttet til onkelen sin. Serianna og Knut fikk fire barn, tre gutter og en jente. Den eldste var selvstendig og gikk sine egne veier og den neste utvandret til Amerika etter at han ble konfirmert. Han dro til Gjertine og hennes familie. Det er historien til den tredje, Anton Edvard som var den sterkeste. Han ble sendt til Seriannas søster og mann for å vokse opp hos dem fordi de ikke selv hadde barn. Hvis jeg har forstått alt riktig var det denne gutten som ble Edvards bestefar.

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Boken på vent: Støv og stjerneskinn, Guder og monstre og En vis manns frykt

Tags

, , , , , , , , , ,

Boken på ventI dag har jeg vært på strikkekafe og en tur innom biblioteket for å levere et lass bøker. Da jeg kom hjem fant jeg Guder og monstre i postkassen og da jeg ikke enda har lest Støv og stjerneskinn får disse to bli mine bøker på vent i dag.

Jeg har lest Mørk engel. Forresten kan det være greit å si at alle disse tre er skrevet av Laini Taylor og er en fantasy trilogi som heter Ønskemesterens datter. Mørk engel var virkelig bra og jeg koste meg med den, men av en eller annen grunn kom jeg ikke igang med Støv og stjerneskinn. Selv om jeg har lest på Bokelskere at noen likte bok 2 bedre enn bok 1. Nå må jeg hvertfall sette i gang og lurer på om jeg skal ta bøkene med meg til rehabiliteringssenteret jeg skal dra til i neste uke. Da har jeg ikke så mange bøker å velge i og må lese det jeg tar med. Jeg har også tenkt å ta med En vis manns frykt av Patrick Rothfuss fordi jeg er kommet ca halvveis i den før det stoppet opp. Det er en fin plan å ta med seg ting man trenger å få lest.

Støv og stjerneskinnGuder og monstreEn vis manns frykt

 

 

 

 

 

 

 

 

Støv og stjerneskinn og Guder og monstre handler om Karou. Hun er halvt kimære og halvt engel hvis jeg husker riktig, og disse to gruppene kjemper mot hverandre. I Mørk engel møtte hun engelen Akiva og disse to står på hver sin side i en gammel krig som blusser opp igjen. Så mye er det jeg husker. Og at Karou har blått hår.

En vis manns frykt er bok nummer to i Kongedreperkrøniken og handler om Kvothe. Han jobber nå som bartender og forteller livshistorien sin til en krøniker. Den innebærer mange fantastiske elementer, en dyktig musiker og en mann som utfordrer autoriteter. Den første boken; Vindens navn var fantastisk og egentlig synes jeg En vis manns frykt også er det så langt, men det stoppet bare litt opp for meg. Kanskje fordi boken er kjempetykk.

Kort om: Jordmor på jorda av Edvard Hoem

Tags

, , , , , ,

Jordmor på jorda er en historisk roman skrevet av den norske forfatteren Edvard Hoem. Den handler om forfatterens tipp oldemor. Hoem har skrevet flere bøker om sin familie. Den første jeg leste var Mors og fars historie om Hoems foreldre. Så denne, og nå holder jeg på med Slåttekar i himmelen om Hoems oldefar. Den siste romanen i denne «serien» er Heimlandet. Barndom som handler om Hoems egen oppvekst.

Jordmor på jordaI Jordmor på jorda møter vi Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, til vanlig kalt Kristine eller Stina. Hun var en intelligent datter av en skomaker, som ville mer med livet sitt enn å bli husmannskone. Før forordet står det;

– Oldemor Kristine, sa far, – ho gjekk til Christiania for å bli jordmor. – Og så gjekk ho heim igjen, sa eg. – Ja, så gjekk ho heim igjen og var jordmor, i minst femti år.

Kristine bodde i Romsdalen. Der fikk hun et godt forhold til presten og det var gjennom han hun ble anbefalt til jordmor-opplæring. Først dro hun til Molde og gikk på et seks ukers kurs. Men på denne tiden, vi er i rundt 1820, var det kvinnene selv som tok i mot barn. De hadde ingen bruk for jordmor (trodde de). Så for å overbevise dem om at hun kunne det hun drev på med gikk hun til Christiania og til jordmor-opplæringen der. Da hadde hun selv fått et barn med en mann hun ikke var gift med, giftet seg med sin barndomskjæreste og fått et barn med han som døde, så det måtte være tøft å dra. Men en av grunnene var også at hun mistet sitt eget barn. Det ble sett skeivt på en jordmor som ikke kunne beholde barnet sitt.

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærer vi mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og som sagt en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

En kriminalroman, en roman og en thriller, lest i mars

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg må bare nevne sånn helt først at bloggen er 5 år i dag! Jippi! Jeg bruker ikke huske denne dagen, men i dag fikk jeg en gratulerer melding fra WordPress. Jeg har brukt å feire og ha giveaway på min egen bursdag og tror jeg fortsetter med det. Men altså; 5 år!

I mars leste jeg Mørkt som mitt hjerte av Antti Tuomainen, Istvillingene av S.K. Tremayne (pseudonym for Sean Thomas) og Elizabeth er borte av Emma Healey. Ingen av dem har jeg klart å få skrevet noe om, så her kommer en litt forkortet omtale av dem alle tre.

Mørkt som mitt hjerteMørkt som mitt hjerte er en kriminalroman fra Finland, noe som må være den første for meg. Vi møter en gutt; Aleksi Kivi, som mistet moren i ung alder. Hun forsvant men er antatt drept. Tyve år senere setter Aleksi etter den mannen han mener drepte moren sin og i en utspekulert plan hvor han blir vaktmester på «den antatte morderens» sommerhus. Det blir mye frem og tilbake, han forelsker seg i «morderens» datter. Slåss med «morderens» sjåfør, følger etter dem og spionerer på dem. Vi får også noen glimt tilbake i tid, til før moren forsvant.

Plottet i denne boken var nytt for meg og romanen føles ny og frisk, med nye og friske ideer. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer skikkelig inn på Aleksi. Han forblir en nokså diffus skikkelse. Men det kan være fordi vi møter en del folk og en del teorier i noe som er en ganske tynn bok. Aleksi har kontakt med den politimannen som etterforsket morens forsvinning, og som etterhvert har noe med at det er en annen dame som forsvinner på lignende måte. Denne kontakten mellom disse to er varm og fin. Politimannen vil ikke at Aleksi skal etterforske på egenhånd, men det viser seg at han har gått langt ut over det han har lov til for å hjelpe til med å etterforske forsvinningen.

Jeg likte å følge Aleksis tanker og følelser og syntes mange av ideene hans for hvordan han skulle få tak i opplysninger å være smarte og oppfinnsomme. Det reddet boken for meg, for den fikk aldri rumpa i gir. Det ble litt hit og dit og så enda en sving utenom. Men noe spenning fant jeg absolutt, og jeg hadde ikke problemer med å få lest den ferdig.

IstvillingeneJeg leser krim på sengen, og Istvillingene havnet i bunken med nattbordsbøker. Det angret jeg på underveis da denne thrilleren ble vel spennende. Jeg trodde egentlig ikke i begynnelsen at det skulle bli så bra som det ble, for den er ganske langdryg i den første delen. Men så skaut den fart på seg og slutten var riktig så flott.

Et ektepar i London får identiske eneggede tvillinger, og da de er cirka seks år detter den ene av dem ned av en balkong og blir drept. De velger å flytte til en bitteliten øy utenfor Skye (Skottland) hvor faren har arvet et gammelt skaberakkel av et hus. (Jeg har vært på Skye og ser virkelig for meg det karrige landskapet). Mens de er der opplever de stadig mer skremmende ting rundt den gjenlevende tvillingen. Hun forteller dem etterhvert at hun er den tvillingen som døde, og foreldrene lurer på om de har tatt feil. Det skjer stadig merkelige ting rundt jenta som er igjen og barna på skolen er livredde henne.

Denne thrilleren var som sagt til tider veldig skremmende og det gjør det til en god thriller for meg. Fordi jeg ikke er særlig lettskremt. Men det irriterte meg nok litt at det tok så lang tid før det ble skikkelig skummelt. Romanen handler mye om foreldrene og deres skranglete ekteskap. Konen har vært utro og mannen drikker og de snakker egentlig ikke noe særlig sammen. De ulike kapitlene varierer mellom å se tingene fra konen og mannens ståsted. Og noe av det som er mest skremmende er hvor utrolig sint mannen er på konen og hva han drømmer om å gjøre med henne. Så en fin bok til mørke høstkvelder når du ønsker å bli litt skremt.

Elizabeth er borteElizabeth er borte var fornøyelig. Den handler om en gammel kvinne, Maud, som er blitt dement. Hun har gode dager og dårlige dager og skriver lapper til seg selv for å huske ting. Hun har en venninne som heter Elizabeth, og nå er ikke Elizabeth i huset sitt. Så hun prøver å få alle rundt seg til å lete etter Elizabeth. Da Maud var ung forsvant søsteren hennes, Sukey. Og gjennom boken får vi også den fortellingen. Det er tydelig at Maud husker det som skjedde rundt Sukey bedre enn hun husker hva som skjer i nåtiden.

Maud har en datter som kommer innom henne hele tiden og som er nokså oppgitt over at moren glemmer alt som hun har fortalt. Men hun tar seg fint av moren og etterhvert flytter hun henne inn i sitt eget hjem. Vi blir engasjert i Mauds søken etter Elizabeth, men forstår etterhvert at det er Maud som glemmer at hun har blitt fortalt hvor Elizabeth er. Maud besøker for eksempel jevnlig politiet for å få dem til å lete etter Elizabeth, og hver gang tror hun at det er første gang hun er der.

Historien om Sukey er en kriminalfortelling, mens historien om Maud er en rørende fortelling om en kvinne som ikke husker lenger. Vi får virkelig medfølelse med henne og det boken gir en glimrende beskrivelse av hvordan det er å ikke huske. Maud har hjelp av lappene sine, men hun vet ikke hva som er nye og hva som er gamle lapper og derfor fører også lappene til krøllete situasjoner.

Av disse tre bøkene likte jeg absolutt Elizabeth er borte best og Istvillingene nest best. Men det er likevel vanskelig å sammenligne dem fordi det er tre så helt forskjellige bøker.

Boken på vent: Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen

Tags

, , ,

Boken på ventI dag har jeg lyst til å være med i Beathes boken på vent. Jeg har mange bøker på vent, men noe av det jeg gleder meg mest til er Jordmor på jorda og Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem. Jeg har lest Mors og fars historie som kom ut i 2005. Den inngår i denne serien bøker, som slutter med Heimlandet. Barndom som kom i 1985. En kan lese dem i hvilken rekkefølge man vil. Men den begynner altså med tippoldemor, så oldefar, foreldre og til slutt Hoems barndom.

Jordmor på jordaSlåttekar i himmelen

 

 

 

 

 

 

 

 

Jordmor på jorda handler om husmannsjenta Martha Kristine som utdanner seg til jordmor i Christiania. Vi befinner oss i 1880 og boken handler om Hoems tippoldemor.

Slåttekar i himmelen handler om Hoems oldefar. Nå er vi i 1874 og Hoems oldefar er slåttekar utenfor Molde. Der møter han etterhvert kjærligheten.

Eternals av Neil Gaiman

Tags

, , , , , , , ,

EternalsEternals er en tegneserie av den kjente, engelske forfatteren Neil Gaiman. Eternals var opprinnelig en tegneseie skrevet av Jack Kirby. Han  døde imidlertid i 1994. Neil Gaiman ble spurt om å skrive et album med the Eternals og denne ble gitt ut i 2006. Det er denne siste jeg nå skriver om. Jeg har ikke lest Jack Kirbys versjon av Eternals, så jeg kan ikke sammenligne de to. Bare gi deg et glimt av hva Neil Gaiman skapte. Tegneren Gaiman har med seg er John Romita jr. (Alle bildene blir større om du klikker på dem).

The Eternals er en gruppe supermennesker. De er plassert her på jorden for å beskytte den. I E 2utgangspunktet var det en gruppe med Celestials. Disse skapte jorden og lot to grupper bosette seg der. The Eternals og the Deviants. Den siste gruppen tok over og The Celestials måtte komme tilbake for å vinne krigen som var brutt ut mellom de to gruppene. Til slutt var det bare 100 Deviants tilbake. The Celestials lot menneskene overta jorden og The Eternals fikk oppgaven å beskytte dem.

I begynnelsen av denne boken møter vi Mark Curry som er turnuslege. Han får besøk av en blod og storbygd mann, Ike Harris, som prøver å få Mark til å forstå at han er en «superhuman». Mark tror imidlertid ikke på dette og avviser ham. Men så blir han invitert til en fest arrangert av en ny venninne, Sersi. Denne festen er for en ambassade fra Vorazheika ( et tidligere sovjetisk land). På festen bryter det seg inn soldater som bortfører en del av E 1gjestene Og Mark oppdager at han kan løpe fortere enn tiden og fange opp kulene etterhvert som de skyter dem. Det gir ham troen på at denne blonde mannen hadde rett. Arrangøren av festen er også en av The Elestials og det samme er ambassadøren. De er alle helt uvitende om dette. Men Sersi har i en periode hørt til The Avengers. Det har blitt sånn at alle supermenn og damer må registrere seg. De får ikke lenger springe rundt å redde folk i tide og utide så Iron Man prøver å få Sersi til å registrere seg. Men hun mener hun ikke er noen superhelt.

I tillegg har vi en 12 år gammel gutt, Sprite, som er superstjerne og en av The Eternals. Han drar Mark med seg på en tur i parken og får ham til å røre ved noe gammelt og svart. Det viser seg at Sprite har inngått en avtale med The Deviants. Mot at han får en av The Eternals til å vekke en av The Celestials som sover, skal Sprite få vokse opp og slippe å være 12 lenger. (De er alle egentlig millioner av år gamle). Men The Eternals, som nå etterhvert klarer å våkne og samarbeide vil ikke at The Celestial skal våkne. For da vil den ødelegge jorden.

Denne tegneserien er fint tegnet med flotte, klare bilder. Den er ikke så stor, men forteller en klar og oversiktlig historie. Det hadde nok vært en mer utfyllende historie hadde jeg lest Jack Kirbys Eternals først. Men det trenger man egentlig ikke. Gaimans Eternals kan stå helt på egne ben.X Eternals 5