Betraktninger tar juleferie

Tags

, , , ,

God julJeg har bestemt meg for å ta juleferie i år og la bloggen hvile noen dager. Jeg håper å komme sterkt tilbake i nomineringen til bokbloggerprisen, og i det å skrive om hva jeg har lest i et nytt år. Noen dagers hvile er av og til det man trenger.

Under har jeg lagt inn link til to av de vakreste a cappella gruppene jeg vet om,
nyt dem og ha en riktig god jul!


Fast Tube by Casper


Fast Tube by Casper

Boken på vent; Karthago

Tags

, , , ,

Boken på ventI dag er det en ny Boken på vent hos Beathes bokhylle. Denne uken var jeg i veldig tvil om hva jeg skulle velge, ettersom jeg føler jeg har så mange uleste bøker av Boken på vent bøkene. Det må jo være sånn at jeg faktisk leser de bøkene jeg skriver om og!

Men så så jeg i bokhyllen min en Joyce Carol Oates bok jeg fikk for ikke så lenge siden. Den heter Karthago og handler om en ung jente som forsvinner i Adirondack-fjellene. Det hørtes ut som en fin bok å ta med seg på juleferie, så det skal jeg kanskje gjøre. Den store julebok utvelgelsen er ikke foretatt enda, selv om bøker har vært oppe til nominering. Det er omstendelig å velge ut bøker til jul ser du!

KarthagoFra forlaget:

Når en tenåringsjente forsvinner i Adirondack-fjellene, rystes den lille byen Karthago i grunnvollene. Mens faren, Zeno Mayfield, og andre frivillige leter utrettelig etter den savnede Cressida, oppdages det en mistenkt som står Mayfield-familien ubehagelig nær: Den dekorerte Irak-veteranen Brett Kincaid, som inntil nylig var forlovet med Cressidas vakre storesøster. Mens bevismengden mot den krigsskadde korporalen øker, må Mayfield-familien ta inn over seg at Cressida kan være tapt for dem for alltid – og at hun kanskje var det allerede lenge før hun forsvant.

Smakebit på søndag 14. desember

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagI går var vi på julegrøt hos søskenbarnet mitt. 46 stykker av oss. Det er det hyggeligste jeg har gjort i desember så langt. For enda har vi julen å se frem imot. Jeg er et skikkelig julemenneske og selv om jeg ikke har kunnet pynte og styre og stelle så mye i år som andre år, så gleder jeg meg ikke mindre til å se juletreet, gå på julegudstjeneste og se om jeg har truffet blink med gavene i år. Og til å feire en hvit jul, som jeg tar som en selvfølge når jeg skal til mine svigerforeldre på Østlandet.

Men det er noen dager i gjen, og en av tingene jeg skal gjøre før jul er å være med på Smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten. I dag har jeg en smakebit fra boken Om igjen av Monica Isakstuen. Og om du noen gang har vært i en konsertsal, så vil du kjenne igjen dette:

untitledSola går ned og dørene går opp og folk strømmer inn i salen, sekshundreogfemti par føtter som tråkker seg forsiktig fram mellom seteradene, åpner lommer og vesker, fingre som leter etter billettene, søkende blikk, billetten, setene, billetten, setene, ja der skal vi sitte, to plasser til venstre, mumling og knitring, hender som retter på jakker, hår, glatter over skjørt, bukselår og muskler som slipper tak og lar kroppene senkes mot stolsetene, der henger de i luften i noen korte sekunder, rumper og kjønn, den dumpe lyden av varmt kjøtt mot ullstoff, nakker som vris, hvem sitter til venstre, hvem befinner seg til høyre og hvem i alle dager er det som har tatt seg råd til balkong, og når begynner det egentlig, har du hørt henne spille før, hun sies å være blant de beste, og lyden av barn som er blitt tvunget med av foreldrene, det hører med til dannelsen, men barna er ikke enige, de vrir seg i setene, men så dempes belysningen og inn kommer orkesteret, en etter en etter en og noen til høyre i salen begynner å klappe og snart klapper alle og musikerne nikker ydmyke, beskjedne, stolte, og det skyves på stoler og justeres på instrumenter og applausen stiger, øker, den fyller hele salen, virker nesten fiendtlig der den velter inn over scenegulvet, bryter mot instrumentene, vil ikke gi seg før dirigenten snur seg, bukker, tar imot den øredøvende lyden av forventning og gir signal om ro.
Ro.
Ro.
Pust. Inn. Ut.
Kremting, en som hoster lavt, papir som knitrer, halspastiller som svelges.
Stille.
Så stille.
De venter.

Fra forlaget;

Hva får et menneske til å leve et liv i løgn? Hvilket spill er vi villige til å innlate oss på for å få det vi vil ha?

Da Joyce Hatto døde sommeren 2006, ble hun av flere betraktet som en av verdens fremste pianister. Hun hadde riktignok ikke spilt offentlig siden 1970-tallet, men cd-ene som utkom i et svimlende antall de siste årene av hennes liv, ble ansett som sensasjonelle. Hun tolket dem alle – Mozart, Beethoven, Chopin, Liszt, Rakhmaninov. «Den største pianisten i verden som ingen har hørt om,» skrev en kritiker.
Så, i februar 2007, avslørte det anerkjente tidsskriftet Gramophone det kanskje største bedrageriet i den klassiske musikken noensinne. Store deler av Joyce Hattos innspillinger var plukket fra andre pianister. Alt hadde vært en løgn.
Av denne spektakulære historien har Monica Isakstuen formet en original og gripende roman. Joyce blir sett gjennom Ida, en norsk (fiktiv) elev av den britiske pianisten, som selv føler seg som en spiller i alt hun gjør – som datter, som kjæreste, som mor. Var det av Joyce hun lærte dette? Eller bærer vi spillet i oss alle, evnen til å slå an toner som ikke er våre egne, men som kanskje vil gi oss det vi ønsker oss mest av alt?

Boken på vent; Om igjen

Tags

, , ,

Boken på ventEndelig er jeg ferdig med julebrev og julekort og kan konsentrere meg om neste punkt på listen. Og innimellom kan jeg blogge litt. Som i dag, når det er tid for en ny bok på vent hos Beathes bokhylle.

Jeg har valgt ut noen norske bøker jeg vil lese denne måneden, og flere av dem har allerede vært med å boken på vent. Men en, som jeg har lånt på eBokBib, ser jeg ikke der. Det er boken Om igjen av Monika Isakstuen. Den høres spesiell ut, men jeg ser at flere liker den, så da tar jeg den med.

untitledFra forlaget:

Hva får et menneske til å leve et liv i løgn? Hvilket spill er vi villige til å innlate oss på for å få det vi vil ha?

Da Joyce Hatto døde sommeren 2006, ble hun av flere betraktet som en av verdens fremste pianister. Hun hadde riktignok ikke spilt offentlig siden 1970-tallet, men cd-ene som utkom i et svimlende antall de siste årene av hennes liv, ble ansett som sensasjonelle. Hun tolket dem alle – Mozart, Beethoven, Chopin, Liszt, Rakhmaninov. «Den største pianisten i verden som ingen har hørt om,» skrev en kritiker.

Så, i februar 2007, avslørte det anerkjente tidsskriftet Gramophone det kanskje største bedrageriet i den klassiske musikken noensinne. Store deler av Joyce Hattos innspillinger var plukket fra andre pianister. Alt hadde vært en løgn.

Smakebit på søndag 7. desember

Tags

, , , , , , , , ,

smakebit på søndagI dag er det andre søndag i advent og jeg må sette igang med julebrevene. Jeg synes det er veldig hyggelig å få både julekort og julebrev. Men en må sende ut selv også om man skal glede seg over det som kommer. Om jeg har hodet med meg til å skrive noe fint er en helt annen sak. Så jeg begynner med å komme hit og fortelle om min smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten, så kommer jeg hvertfall i gang med å skrive. Noen ganger er det alt som skal til.

Boken jeg har valgt meg ut begynte jeg på i går og er snart ferdig med. Den er ganske altoppslukende føler jeg. Men noe av det har med at jeg har sittet på kafe helt alene, i mange timer og bare lest. Det sier også noe om at det ikke er vanskelig å lese lenge i denne om gangen. Boken heter Svøm med dem som drukner, er skrevet av Lars Mytting og fikk Bokhandlerprisen i år.

Svøm med dem som drukner«Har du klipt deg?» sa hun
«Ja, Hos St. Sunniva Hairdressers.»
«Quite – individual. Nice, though.»
Hun stod i yttergangen på steinhytta, holdt begge hender mot dørkarmene. I mørkegrønt, smårutet filtskjørt og høyhalset svart genser. Øynene hennes vingla. Det var som hun hadde siktet seg inn på noe, men blitt forstyrret. Noe drev og herdet i henne, et stoff som kunne stivne på få sekunder, og hun stod taus og arrogant.
En myk stuevarme lakk ut fra døråpningen, varme av typen et hus får etter å ha hatt fyr på peisen gjennom natta. Men den strøk forbi meg og ble borte i gråværet. Hun hadde alt på sin side. Eiendomsretten, tungemålet, kanskje også sannheten.

Fra forlaget:

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn.

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

2

 

Hitlers datter av Jackie French

Tags

, , , , , ,

Hitlers datter er skrevet av australske Jackie French. Hun har skrevet over 100 bøker, de fleste barnebøker eller bøker om hagestell. Hitlers datter vant «CBCA Children’s Book of the Year Award: Younger Readers» og står på 1001 listen over barnebøker.

Hitlers datterHitlers datter handler om en gruppe barn som har begynt å fortelle hverandre historier. De sitter i samme busskur og venter på skolebussen, og for å fordrive tiden finner de på historier. De fleste er tilpasset den yngste jenta i gruppen, Tracey, men også gutten Ben forlanger å få historier tilpasset han. Så en dag begynner det å regne skikkelig, barna må til busskuret tidligere så foreldrene skal komme seg på jobb i tide, og Ben blir forkjølet og må holde seg hjemme fra skolen. Det er da Anna begynner på historien om Hitlers datter.

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.

«Hvis jødene bare blir sendt i leir for å arbeide, hvorfor måtte Herr Hanssel gjemme dem da? Er leirene så fæle?» spurte Heidi.
Fru Laub trakk på skuldrene. Hun brydde seg ikke om hvordan leirene var. Det som var viktig var det som skjedde i landsbyen, eller med folk hun kjente.

Mark, som også er en gutt i busskuret begynner å tenke på om en er skyldfri eller ikke hvis foreldrene gjør slike ting som Hitler. Han blir også opptatt av hva en skal gjøre hvis «alle» gjør noe en mener er galt. Og sidestiller det med tyskerne. Hva hvis en av dem var i mot Hitler? Hva skulle den personen gjøre?

I slutten av boken kommer det en setning som stiller hele boken i et nytt lys, og som er en ekstra piff på historien. Det er etter krigen og Heidi lever fremdeles. Hun er adoptert av en familie som ikke vet hvem hun er og har bestemt seg for at det skal forbli slik. Anna sier:

«Hun fortalte det til barnebarnet sitt,» sa hun lavt. «Men bare en gang, ja. En dag det regnet sånn som i dag. Rett før hun døde.»

Hitlers datter har jeg lånt på biblioteket.

Boken på vent; Stormen og stillheten

Tags

, , , ,

Boken på ventI dag måtte jeg lete litt i boken på vent haugen for å finne den boken som skal få være med på boken på vent hos Beathes bokhylle. Jeg prøver å konsentrere meg om hvilke norske bøker jeg skal lese i desember. Og lager en egen haug av dem. På torsdag til fredag skal jeg være med mannen min på jobb i Haugesund. Og mens han jobber skal jeg drive tvangslesning på kafe helt alene. Da kommer jeg kanskje gjennom en del av det siste jeg har igjen å lese.

En av bøkene som helt sikkert skal bli med til Haugesund, er Stormen og stillheten av Miriam Neegaard. Den har jeg hørt så mye fint om at jeg gleder meg til å lese den.

Stormen og stillheten

Fra forlaget:

Amalie er 26 år og har mistet broren sin. Hun kommer seg så vidt gjennom dagene, og nettene er preget av mareritt med minner fra barndommen. Andreas var et vidunderbarn som spilte piano fra barnsben av og hadde musikk/fargesynestesi. Som 17-åring fikk han en psykose som resultat av hasj-røyking, og ble slukt av psykiatrien. Amalie skjønner at hvis hun noen gang skal kunne se fremover, så må hun finne ut hva som egentlig skjedde. Hun krever å få innsyn i journalene til broren, og det viser seg at systemet nok en gang har sviktet mennesket. Spørsmålet er om det er grunnet evne eller vilje. Andreas var kanskje et misforstått geni, men det får vi aldri vite fordi et forkvaklet helsevesen viste seg fra sin verste side, og tragiske omstendigheter førte til hans død.

 

Smakebit på søndag 30. november

Tags

, , , , , ,

smakebit på søndagDet er første søndag i advent allerede. Det er en fin tid til å fokusere på gledene i livet, og i dag vil jeg glede meg over alle de nye bøkene jeg skal få lyst til å lese etter å ha besøkt bloggene som er med i smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg valgt en litt anderledes bok i dag. En venninne anbefalte meg å lese Energityvene av Torkil Berge, Lars Dehli og Elin Fjerstad. Det er en bok om det å være utmattet. Enten det er på grunn av sykdom eller på grunn av en travel hverdag. Boken er delt inn i deler, hvor den første gir den beste beskrivelsen av utmattelse jeg har lest, og resten er delt inn i kapitler hvor du kan velge å lese de kapitlene du føler gjelder deg. Siden jeg leser den for å lære med om mestring av ME, så kan jeg hoppe over alt som er relatert til andre sykdommer eller en travel hverdag. Det gjør boken ganske lett å lese. Men samtidig er den full av ting som må tenkes på, så det tar sin tid å komme gjennom den. Jeg har valgt en smakebit fra den slitenheten vi alle kan møte.

Energityvene«Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sliten. Jeg spiser sunt og trimmer mye. Jeg har en spennende jobb, fint hus, flott ektefelle og nydelige barn. Jeg lærer mindfulness og yoga. Jeg har alt jeg kan ønske meg. Kan jeg mangle jern eller vitaminer?»
I et innlegg i Dagbladet skriver Gisle Roksund at mye av hans tid som fastlege går med til å høre slike historier om slitenhet og arbeid med å finne ut hvorfor. Det finnes av og til åpenbare årsaker som store omsorgsoppgaver, det være seg omsorg for gamle foreldre eller funksjonshemmede barn. Det kan være småbarnsforeldre som kaver med jobb, lite søvn og for liten tid til de små. Noen ganger er årsakene stoffskiftesykdommer, anemier eller andre somatiske sykdommer. Men ofte finner ikke Roksund slike åpenbare årsaker til at personen er sliten. Det han ser, er at unge og voksne hele tida forstrekker seg etter hva man forventer skal være det moderne liv. Man strever etter å være vellykket på alle livets områder på en gang. Man vil være slank, sprek, sunn, vakker, ha en vellykket karriere og romantisk samliv med oppmerksomt nærvær.
Påtrengende reklame og tabloidpresse setter standard for hva livet skal være: vellykket og vakkert. Myndigheter, fagfolk og medier fyller på med råd og meninger om hvordan den enkelte bør leve livet. Råd som i sum er helt umulige å etterleve. Folk flest strekker ikke til i perfeksjonssamfunnet, der det å være god nok ikke er godt nok lenger. Man sliter på jobb og strever med både barn og partner. Sånn er livet. Derfor avslutter Roksund med det tankevekkende spørsmålet: Hvordan kan vi forme et samfunn som godtar den menneskelige variasjon, og hvor vi slipper å slite oss ut i strevet etter den ideelle kropp og sjel og det perfekte liv?

Fra forlaget:

Utmattelse og slitenhet er en viktig årsak til plager og sykefravær. Samtidig er dette et problem legene ofte ikke har effektiv behandling for. Det er et vanlig symptom ved mange sykdommer, og selv den som er helt frisk, kan oppleve at utmattelse og tretthet til tider «stikker kjepper i hjulene for livet». Utmattelse er en energityv som stjeler livskvalitet – det i livet som gir glede og positive følelser. Denne boken er skrevet for alle som har vedvarende utmattelse. Også mange som opplever «å ha møtt veggen» vil kunne ha nytte av forslagene som beskrives. Boken er dessuten anvendelig for pårørende så vel som helsepersonell som møter personer med utmattelse.

Boken på vent: Morfar, Hitler og jeg

Tags

, , , , , ,

Boken på ventI dag skal jeg på strikkekafe, men har akkurat tid til et blogginnlegg før jeg går. Så jeg kommer til å besøke Beathes bokhylle og se på alle de andre bøkene på vent når jeg kommer hjem.

Jeg hadde litt problemer med å velge bok i dag. Det er fortsatt mange bøker jeg har hatt med på boken på vent som jeg ikke har lest. Og jeg vil gjerne korte ned på den listen ved å velge bøker jeg er sikker på jeg vil lese. Noen ganger er det likevel slik at jeg har veldig lyst til å lese en bok, og så kommer det flere jeg har lyst til å lese og så detter den første boken litt av listen. Disiplin, folkens, er det noen som har noe til overs?

Boken i dag ble derfor en bok jeg har lånt på biblioteket, og som jeg har hørt mye fint om. Så jeg satser på at denne skal være så bra som jeg tror den er. Boken er Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson.

Hitler, morfar og jegFra forlaget:

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet.
Morfar, Hitler og jeg handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.

Boken på vent: Svøm med dem som drukner

Tags

, , ,

Boken på ventJeg ser at jeg begynner å få endel bøker som jeg har hatt med i Boken på vent som jeg dessverre ikke har fått lest. Så jeg tror jeg må gjøre noe med det. Hver og en av dem er jo bøker jeg på et tidspunkt hadde virkelig lyst til å lese. Men jeg skal likevel legge til en bok i dagens Boken på vent hos Beathe. For det er flere bøker i ventehylla mi jeg gjerne vil lese.

Det er ikke det at det er noen mangel på bøker å velge mellom, men i dag slet jeg litt med å finne en bok likevel. Jeg prøver å finne bøker jeg kunne tenke meg å sette meg ned med allerede med en gang, men det var ingen som hoppet frem. Til jeg så Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. For den vil jeg gjerne lese.

Svøm med dem som druknerJeg regner med mange av dere har lest denne, men her er en påminnelse om hva forlaget skriver om boken:

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.