Forkjølet og ensom i storbyen!

Tags

, , , , , , , , ,

14Det er deilig å være litt dramaqueen og legge vekt på at jeg er virkelig forkjølet og helt alene i Oslo. Men egentlig er jeg ikke alene og forkjølelsen kommer jo til å gå over. Jeg er ikke alene fordi jeg går på skolen sammen med en gjeng virkelig trivelige folk og møter mange engasjerte «litteratur-mennesker». Og i dag har jeg også hatt en skikkelig god og lang prat med en flott venninne fra Hidra. Det gjør godt og kan til og med være med å minske hjemlengselen. For det har jeg. Jeg har en vakker familie, og da lengter man selvfølgelig. Venninnen min, Gunnhild, tar geriatri som påbygg til sykepleien og er en tøff dame som også er kunstner. Jeg har et nydelig bilde malt av henne på stueveggen. I dag ga hun meg tegningen til høyre. Håpet. Det vi lever på. Og en ting som er viktig for meg, for jeg vet hvordan det er å leve uten. I 2013 fikk jeg diagnosen ME, eller kronisk utmattelsesyndrom. Det var et stort problem lenge, men ikke nå lenger – så nå er håpet tilbake i livet mitt.

Sist du hørte fra meg var på torsdag, og nå er det snart torsdag igjen (OK, onsdag). Jeg har gjort litt etter det og, men heldigvis ikke så mye som i sist uke! (Se tidligere innlegg) På fredag var jeg på Det norske teateret og så Fugletribunalet. Jeg har lest boken av Agnes Ravatn og valgte stykket på grunn av at jeg likte boken (den vant også Bokbloggerprisen for årets roman i 2013). Men det var rart å se den på scenen. Stykket er regissert av Marit Moum Aune og i rollen som fantastisk spilt Allis finner du Marie Blokhus, sammen med Niklas Gundersen som Bagge. Gundersen spiller en flott Bagge, men den rollen er mørkere og sintere og nesten skremmende der den får utfolde seg.

PÅ BILDET: Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Dramatisert av Ingrid Weme Nilsen, regissør Marit Moum Aune, scenograf og kostymedesignar Milja Salovaara, lysdesignar Per Willy Liholm, lyddesignar Knut Nikolai Bergstrøm, koreograf Niklas Gundersen, dramaturg Ingrid Weme Nilsen. Urpremiere 21. mars 2015 på Scene 2

Fugletribunalet: Marianne Krogh som Måke, Ingrid Jørgensen Dragland som Stokkand, Marie Blokhus som Allis, Fride Whinter som Ørn og Niklas Gundersen som Bagge. Fotograf: Dag Jenssen (Fra Det Norske Teaters pressebilder)

Boken handler om Allis som har ligget med kringkastingssjefen og fått programlederrolle på TV. De blir avslørt og hun blir sagt opp fra jobben og i det hele ganske ydmyket. Hun rømmer ut på landet, i havgapet, til en rolle som hushjelp for Bagge. Han sier han er gift og at kona er «borte», og trenger noen til å lage mat og holde hagen i orden. Allis merker at noe er feil, men hun har ingen steder å dra. Selv når Bagge begynner å bli mørk og truende rømmer hun ikke lenger enn en tur med bussen. På teateret ble Allis sine følelser, seksualitet, og tanker spilt av tre fugler. En måke, en kongeørn og en stokkand. Etterhvert er måken også kvinnen på butikken og anden Bagges kone. Kongeørnen er Allis sin seksualitet. Jeg var ikke helt forberedt på nakne skuespillere og en ganske så tydelig «klåing». Heller ikke helt Bagges mørke/sinne. Selv om jeg har lest boken. Så enten har jeg glemt det siden 2013 eller så legger teaterstykket mer vekt på denne delen. Jeg er glad jeg hadde lest boken på forhånd, siden jeg da kunne «lese mer mellom linjene», men samtidig var det et virkelig flott stykke, og glimrende spilt. Så du kan se det uten forhåndskunnskap.

best-of-memoNå holdt jeg på å glemme noe viktig. Og det ble litt typisk. For på fredag hadde vi besøk av Oddbjørn By på skolen. (Verdensmester i hukommelse 2006) I fire timer fikk vi trene på Memo-teknikker, noe jeg har lest om tidligere og var overrasket over hvor enkelt det var. By snakker om at poenget er at man lagrer ny kunnskap i langtidshukommelsen fordi den da blir værende, mens det som lagres i korttidshukommelsen fort kan bli borte. Så han knytter ny kunnskap til geografisk hukommelse. Vi begynte med en øvelse hvor han sa vi skulle se for oss et hus vi husket godt. For meg ble det mors leilighet. Så skulle vi huske et ord og et verb i forbindelse med rom i huset. Det var kjempeenkelt. Etterpå viste han oss hvordan vi hadde lært italienske verb. Siden jeg ikke hadde så bruk for det var neste øvelse å huske de ti største landene i verden basert på geografisk utstrekning. Det var viktig å skrifte hus (det kan også være en gåtur eller lignende), så mitt neste sted var huset jeg bodde i som liten. For å forstå hva han gjør så skal jeg forklare litt av hva han sa. På trappen står en russ, i gangen er en gås, på kjøkken er Mikke Mus, i neste rom er en kinakål, neste kaffe, neste en kenguru, neste en indianer, neste (fotballspilleren) Messi, neste en kasse og til slutt en allergisk person. Så de ti geografisk største landene er: Russland, Canada, USA, Kina, Brasil, Australia, India, Argentina, Kazakstan og Algerie! Ser du? Russ – Russland, gås – Canada (gås), kinakål – Kina, kaffe – Brasil osv. Jeg var til og med så heldig at jeg vant en bok av ham, Best of Memo, fordi jeg kunne liste opp flest fugler på 1 minutt. Det var av en eller annen grunn Vidar ikke så overrasket over.

Dette ble igrunnen langt nok tenker jeg. Jeg må heller komme tilbake til denne uken. For nå må jeg bruke noen timer på 1800-tallet og først definere nyromantikk og så begynne på presentasjonen av 6 forfattere fra denne perioden, sammen med en bok av hver.

Jeg har bare lyst til å fortelle at det går to flotte bokbloggere i klassen min. Det er så fint å møte andre bokbloggere man ikke kjenner fra før, så her er også bloggene deres. Øyvind med Bokormen Sommerstad, og Lisa med Bokfiol.

OBS: Helt til slutt. Øyvind minnet meg om noe viktig. Fordi jeg har flyttet bloggen over på nytt domene er det flere linker som ikke funker fordi de viser til den gamle bloggen. De ser ut som for eksempel https://astridterese.wordpress.com/årstall/dato/blabla – Jeg prøver å fikse dem alle sammen, men det tar åpenbart litt tid. Om du skulle komme borti en slik link så kan du ta vekk wordpress.com og erstatte det med .no – altså (dot)no. Da finner du det samme innlegget på domenet jeg har nå. Det blir altså https://astridterese.no/årstall/dato/blabla.

Smakebit – Arv og miljø

Tags

, ,

Smakebit på søndag

God ettermiddag fra Grünerløkka! Jeg leser og skriver om nasjonallitteratur og den politiske situasjonen i Norge på 1800-tallet og kjente jeg trengte en liten Smakebit på søndag pause. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser Arv og miljø av Vigdis Hjorth og da kan jeg ikke unngå å lenke til en artikkel Mari delte på Facebook: Litteraturen er på villspor. Jeg hadde allerede tenkt i de baner mens jeg leste og sjekket at det var «Bergljot» som var jeg-personen og ikke forfatteren. Men jeg lurer virkelig på hva denne romanen egentlig handler om, eller hvor selvbiografisk den er. Hvis den er delvis selvbiografisk, hvordan skal vi da skille det som er sant fra det som er oppdiktet? Dette kjente jeg berørte meg. Som bokkjøper og anmelder er jeg da med på å bygge opp under en anklage mot en reell person, eller blir jeg lurt til å tro at oppdiktet er ekte og motsatt? Jeg har ingen gode svar.

Smakebit:

arv-og-miljoJeg kunne ikke sette meg ved sengen hennes, ta hånden hennes i min og si jeg var glad i henne, for det var jeg ikke. Jeg hadde vært glad i henne en gang, jeg hadde vært utrolig tett på og avhengig av henne en gang, hun hadde vært det eneste for meg en gang, mammaen min, men følelsen tilhørte fortiden og kunne ikke gjenkalles, for alt som hadde skjedd siden hadde fått tilbakevirkende kraft.

Fra forlaget:
At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg..
Det er Bergljot, den eldste datteren i familien, som formulerer seg slik i en mail til sine søstre, etter at det har pågått en heftig diskusjon om forskudd på arv.
Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Et barndomssted, som alle har et forhold til.
To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten?
Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.

Oisann, det er torsdag!

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noe dag-forrvirret og med samtaler mellom studentene som «var det i går vi hørte …» eller «besøkte vi dem i forgårs?» tyder på travle dager med mye innhold. Men samtidig har jeg aldri før vært i en situasjon hvor jeg kan egne meg til bøker og verdenen rundt dem på denne måten før. Så det er virkelig fint.

boker

Sist skrev jeg om hva vi skulle gjøre på onsdag, og torsdag. Nå skal du få vite mer om kjappsjekk med forfattere. (Oversatt til nynorsk blir det speeddating.) Det var en rikholdig liste over forfattere vi fikk liste over slik at vi kunne forberede oss. Noen måtte andre ting og noen nye kom til, men vi var 32 bokhandlere og 16 forfattere. Jeg fikk være sammen med Marianne fra skolen og vi hadde tre minutt med hver. Det er vanskelig å skrive så mye om en så lang liste, så jeg må nok begrense meg til de viktigste tankene jeg sitter igjen med.

Ellen Vahr – Gaven, har skrevet en bok om tipptippoldemoren Anne Brannfjell som var en klok kone i Christiania på slutten av 1800-tallet . Vahr er opptatt av at en skal følge sin drøm, eller indre kall, om du vil. Og mener historien om hvordan formoderen hennes kjempet gjennom fattigdom og vanskeligheter for sitt kall kan inspirere andre. Hun peker også på at den kloke konens historie etter brenningen tok slutt er en glemt historie.

Kahn Farooq – Mine brødre, er kjent for filmen av en IS-sympatisør som PST ville ha utlevert. Jeg er ikke helt sikker på hvem, hva og hvor i den historien. Så der må du ikke ta mitt ord for noe. Han har imidlertid skrevet en bok om en ung gutt som blir mistenkt for å være delaktig i terror. Denne gutten er rotløs og blir etterhvert fanget inn av et muslimsk fellesskap som han etterhvert oppdager sympatiserer med terror. Denne gutten føler på det tidspunktet at han har dannet så sterke bånd med dette fellesskapet at det er vanskelig å komme løs.

Kim Leine – De søvnløse, som absolutt er en bok jeg skal lese. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det de-sovnloseraser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon ol. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne m.m. Leine forsikrer om at dette går bra til slutt og at romanen er humoristisk vinklet.

Asbjørn Jaklin – Brent jord, handler om tvangsevakueringen av Nord Norge under krigen. Jeg har hørt om det hjemme siden min bonusfar ble tvangsflyttet. Det er en både skremmende og interessant historie. Jaklin fokuserer på alle dem som nektet og dra, og som overvintret i huler. Tyskerne drev klappjakt på dem og han forteller om historier der for eksempel faren ble skutt og barnet overlevde.

Gunnar Ringheim – Frp, rett fra levra,er en bok basert på 500 timer samtale mellom forfatteren og nåværende og tidligere medlemmer av Frp. Helt fra Anders Langes tid og frem til i dag. I slutten av boken er det ekspertuttalelser om Frp.

Torbjørn Færøvik – Orientekspressen – en vårreise, er både en historie om toget vi kjenner fra Agatha Christie og en historie om verden en reiser igjennom. Han reiste også videre fra Istanbul til Samarkand. Færøvik anbefaler å ta denne reisen om våren.

jan-erik-fjellJan-Erik Fjell – Lykkejegeren. Det var morsomt å snakke med Fjell fordi vi fokuserte på karakteren Anton Brekke. Jeg lurte på hvor han kom fra, og Fjell sa at det var den personen han ville ha vært om han kunne gå. Jeg var ærlig på at jeg ikke likte han i den første boken, men det hadde han hørt andre si også og mente han hadde gjort Brekke mer sympatisk etterhvert. Jeg lurte også på hvordan han kunne finne på å sende spilleavhengige Brekke til Las Vegas og igjen var det det at han selv ønsket å reise dit. Da mannen min spurte om hva som hadde vært kjekkest ved speeddatingen var det absolutt møtet med Jan-Erik Fjell.

Monica Værholm – Setesdal strikkebok, var tatt inn istedet for Kim Småge. Hun hadde en fin bok med fine mønstre.

Karin Bjørset Persen – Kineserne kommer, har tatt historien om Huang Nubo og latt hovedpersonen Helene få prøve seg på å «etterforske» dette. Boken er mer humor enn krim. Men Helene ønsker å bli tatt på alvor som mer enn bryllups-planleggeren og barnebokforfatter. Men griper det kanskje ikke helt riktig an.

Lars West Johnsen – Kongens flukt, handler om tiden mellom 9. april og 7. juni 1940. Kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet, det har vi hørt om – også at de dro til Molde. Men visste du at de dro til Tromsø? Det gjorde ikke jeg. Johnsen har sammen med Jens Marius Sæther tatt for seg denne flukten og forteller en meget spennende historie.

Hanne Kristin Rohde – Gudmoren. Jeg har lest hennes to tidligere bøker og likt dem, men også sett at Rohde får kritikk for at karakterene hennes mangler dybde. Det fikk vi snakket om og Rohde forklarte at hun ønsket å skrive krim fra politiets side. Og slik det faktisk er i politiet. De får ikke se den psykologiske dybden vi finner i bøker. I de fleste tilfellene får de ikke vite helt hvorfor, og det må de leve med. Hun var veldig opptatt av denne vinklingen.

Janne Stigen Drangsholt – Winter i verdens rikeste land, gleder jeg meg til. Jeg likte veldig godt første boken om Ingrid Winter. I denne boken handler det om det å leve i et av verdens rikeste land. Drangsholt ønsker å vise hverdagen med all sin kompleksitet.

Erik Grønner – Skipsbyggerne, er en bok om nettopp det å bygge skip. Han forteller om hvordan man bygger skip og hvordan det var å jobbe på verft. I romanform. Inni der finner du også en kjærlighetshistorie.

Roar Ræstad – Elven, hørtes interessant ut. Ræstads hovedperson Gabriel Navarseth er politimann i Trondheim i krigens dager. Han kan tysk og må derfor være mellommann mellom tyskerne og resten av politiet. Jeg spurte Ræstad om hvorfor han hadde valgt akkurat tiden da tyskerne var her. Han sa at han syntes det var interessant med politiarbeid i en periode da rett og galt ble utvisket og politiet fikk en annen type rolle. Han skriver også om jødeaksjonen i denne kriminalromanen.

Ida Løvås – Til Bølgene er en fin måte å si ad undas på. Fortellingen hennes handler om å sitte fast, om stillstand. Hun har flyttet tilbake til Stavanger, fra Oslo og forteller at romanen ble skrevet i et hus som stadig ristet på grunn av byggingen av Ryfast. (Tunnel under vann) Dette påvirket hvordan romanen hennes ble, forteller hun.

Karin Brunk Holmqvist – Akuttbjellen er en ny bok i serien med elskelige gamle mennesker på et lite sted i Sverige. Denne gangen er det et søskenpar som arver mye penger og vi følger dem i stadig oktober

morsommere episoder.

På kvelden var det til og med tid til å gå på Oktobers høstmøte. Der møtte jeg bloggerne Line og Ingalill, det var et veldig hyggelig

gjensyn. Anne B. Ragde, Tore Renberg, Marie Aubert med mange flere fortalte om bøkene sine og leste for oss og det var flere av bøkene jeg må se nøyere på.

Nå er jeg virkelig trett! Og må legge meg. I morgen skal vi ha fire timer med memo-teknikk, fire timer økonomi og en time med Fribokhandlerne. På kvelden skal jeg se Den merkelige hendelsen med hunden den natten på teateret. Og hvis jeg ikke sovner midt i så skal du få høre om det senere.

Lagre

Lagre

Plutselig var det gått to dager

Tags

, , , , , , , ,

fagskolenHer kommer en liten statusoppdatering fra Oslo. Jeg er her for å gå på Fagskolen for bokbransjen. (egentlig går jeg faktisk på Høgskolen i Sør-Øst Norge, studiested Bø). Det vil si at det gjør jeg selvfølgelig hele året, men nå har vi 5 uker med intensiv undervisning. Til neste år blir det to bolker til i Oslo pluss en studietur og selvfølgelig eksamen. Første dagen fikk vi vite at denne utdannelsen gir oss rett til å kalle oss bokhandlere noe jeg syntes var ganske kult.

De to første dagene har vært utrolig intensive. Første dag, på mandag, møtte vi Bokhandlerforeningen som holder til i samme hus (Bokhandelens hus) som Fagskolen. Vi hadde også tre timer med jus, noe som ble gjort veldig levende av en flott foreleser. Fra siste time for vi rett til Cappelen Damm-huset for å være med på høstmøtet hvor forlaget presenterer høstens bøker.

Der fikk vi virkelig god mat og flere glass med god drikke samtidig som vi fikk høre forfattere presentere sine egne bøker og i noenet-hummerliv tilfeller lese fra dem. Det er jeg spesielt glad i. Blant de nye bøkene bet jeg meg merke til Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø. Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen, Sanne gleder av Lars Saabye Christensen og Stian Hole, Vampyr av Steffen Kverneland og Samlede dikt av Kolbein Falkeid. Det kommer selvfølgelig en stor mengde flere bøker. Men det var disse jeg fikk mest lyst til å lese etter presentasjonen.

På tirsdag hadde vi en lang dag som startet halv 9 med fire timer Markedsføring. Det var også et fag jeg fant ut jeg likte, så dette er lovende. Vi fikk besøk av Arneberg forlag som også er i samme bygning. De snakket mye om bok-økonomi (hva en bok egentlig koster), og selv om jeg trodde jeg var ganske opplyst på det området så var det flere ting jeg ikke hadde tenkt på. Som hvor stor oversetterkostnaden kan være, at forfatteren får fratrekk i det hen skal ha fordi hen ikke skal ha for selve permen/innbindingen – bare selve boksidene! Forlaget lot oss velge oss en bok fra katalogen og jeg valgte Jonas av Amos Oz. Det er en bok jeg er spent på.

Dagen fortsatte med boklansering på Litteraturhuset. Boken heter Perspektiver på PR og er en antologi av mennesker som har ulike syn på nettopp dette. Det mest interessante for meg var å høre Arne Pran, som er mest kjent for sin håndtering av Vassdalulykken. Jeg fikk ikke med meg slutten av boklanseringen for jeg måtte løpe til åpningen av et nytt forlag.

22I Cappelen Damms bokhandel ble det servert Afternoon tea for en gruppe inviterte gjester. Jeg følte meg veldig priviligert av å være på den listen. Anledningen var åpningen av Korall forlag, som «skal utgi internasjonale bestselgere innenfor krim- og feelgood-sjangeren» (fra pressemeldingen). Gjester var engelske SJ Bolton og svenske Annette Haaland. Vi fikk en rikholdig goodiebag og bøkene til disse to, så jeg var «selvfølgelig» fremme og fikk dem signert.

Det var også høstmøte på Litteraturhuset etterpå, men da valgte jeg å dra hjem.

I dag skal vi på Litteraturhuset for å lære mer om selve huset og for å møte Leser søker bok og Forfattersentrum. Etterpå går vi bort til Fritt Ord og møter dem og Norsk Faglitterære forfatter og oversetterforening.

I morgen skal vi på kjappsjekk med 16 forfattere. Og er du som meg og ikke aner hva det er, så er det altså det norske ordet for speedating! Men det skal du få vite mer utførlig om en annen gang. 2016-09-20-14-57-55

Love’s web – Rabi’a Balkhi

Tags

, , , , , , ,

I am caught in Love’s web so deceitful
None of my endeavors turn fruitful.
I knew not when I rode the high-blooded stead
The harder I pulled its reins the less it would heed.
Love is an ocean with such a vast space
No wise man can swim it in any place.
A true lover should be faithful till the end
And face life’s reprobated trend.
When you see things hideous, fancy them neat,
Eat poison, but taste sugar sweet

Rabi’a Balkhi

RAbiaDet er ikke stadfestet når hun levde, men man tror det var på begynnelsen av 900-tallet

Rābi’a bint Ka’b al-Quzdārī, populært kjent som Rābi’a Balkhī og Zayn al-‘Arab, er en semi-legendarisk skikkelse i persisk litteratur og var muligens den første dikteren i historien til nypersisk poesi. Hun var en av de første dikterne som skrev på moderne persisk, og hun er sammen med Mahsatī Dabīra Ganja’ī blant svært få kvinnelige forfattere i middelalderens Persia som har fått sine navn registrert i historien.

Bokryggpoesi #5

Tags

, ,

I dag er det søndag og bokryggpoesi-innleggene skal publiseres på fredag. Men de to siste ukene har jeg ikke lagt merke til at vi har fredag. Hodet mitt har vært delvis neddykket i litteraturhistorie og delvis tilstede for helgebesøk. Sist helg hadde vi besøk av de nyforlovede (sønn og snart svigerdatter) (og da ble det mye bryllups-snakking) og denne helgen (frem til over neste helg) har vi besøk av barnebarn. Jeg nyter disse besøkene, og det er vel derfor hodet mitt ikke tenker blogging.

Bokryggpoesi-innleggene styres av Pia hos Pias kulturkrok. Trykk deg inn der og finn den blå knappen for flere fredagsdikt.

Brukt 7-8-16

Bøddel

En diskre helt

I en og samme person

Et utrolig sammentreff

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.

  • Først drar vi til Better Book Titles som, istedenfor å skrive omtale av en bok, prøver å beskrive hele boken i en ny tittel. Som Ulysses av James Joyce som har fått tittelen «Keeping Cliff Notes in businness since 1922″.
  • Så en tur innom Nasjonalbiblioteket. Jeg er så heldig at jeg begynner på skolen i august, og en av de foreslåtte ekstra pensumbøkene er Levende litteratur: Fra Gilgamesj til Bob Dyland. Problemet med den er at den er utsolgt, og skolen anbefaler at man leter på antikvariat. Jeg har jobbet på biblioteket, og derfor tok jeg først turen til Nasjonalbiblioteket, og der er boken. Fri til å lese i så mye man vil.
  • JoMA og Endicott Studio har en internettside med dikt, myter og andre typer folklore. JoMA beskriver seg som «dedicated to literary, visual, and performance arts inspired by myth, folklore, fairy tales, and the oral storytelling tradition«. Og ga ut et magasin om dette fem til 2008. De 10 årene med arkiv de bygget opp er tilgjengelige på JoMA Arcives. Jeg har valgt ut siden som heter Poetry og som gir deg dikt inspirert av eventyr.
  • Noen ganger er begynnelsen på en bok så fantastisk at man husker dem ordrett. Slik er det for meg med åpningen av A Tale of Two Cities av Charles Dickens:

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

The 100 best Opening lines har samlet sammen noen av de mest kjente begynnelsene HER.

  • Det er vel ingen som er i tvil om at jeg elsker Neil Gaimans bøker? Vi kan vel nesten gå så langt som å si at jeg elsker hele fyren. Men det blir litt feil, fordi det jeg elsker er forfatteren og ikke helt mannen. Vel. La oss fortsette. Det kan noen ganger være litt vanskelig å komme inn i Gaimans univers. Det letteste er nok hvis du starter med The Sandman, men Time Magazine har hjulpet oss med en artikkel de har kalt A beginner’s guide to: Neil Gaiman. NB: Artikkelen er fra 2013.
  • Jeg falt litt i staver over en reklame jeg fant på siden over her. Den er for Babbel, og hvor de, på engelsk, prøver å forklare likheter og forskjeller mellom svensk, norsk og dansk. De klarte seg ikke så verst, synes jeg.
  • Så litt om litterære tatoveringer. Min neste (4) tatovering skal være relatert til bøker. Men jeg sliter litt med å velge. I første not all those who wander are lostomgang tenker jeg meg denne som du ser på bildet, og som selvfølgelig er fra Tolkiens Ringenes Herre. Teksten den er hentet fra ser du på det gule bildet.not all Men, så så jeg en annen tatovering fra serien Det mørke tårn av Stephen King. Disse bøkene er mine favorittbøker over alt annet, og jeg kan egentlig ikke forklare det, men jeg leser dem om igjen og om igjen. Og når du gjør det er det en setning som blir veldig betydningsfull. Og det er den aller første setningen; «The man in black fled accross the desert, and the gunslinger followed.» Så fant jeg bilde av ei som hadde tatt den tatoveringen, fulgt av utvalgte bilder og en tatovering på den andre armen, hvor det står: «The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home». Som jeg ikke akkurat nå kommer på hvilken av de syv bøkene det kommer fra. Men disse to tatoveringene vil jeg ha + bildene av fugler og rosen. Begge deler har stor symbolsk verdi.
  • Trenger du noen gang: Christian Hymns, Poems and Spiritual songs, så er dette siden å gå til.
  • Den største diktsamlingsiden jeg vet om er Poem Hunter. Her kan du søke på alle mulige måter, eller velge en av de mange linkene som tar deg til kjærlighets dikt, dikt om sorg, de mest kjente poetene, de mest aktive brukerne osv. Du kan bli medlem og legge inn dine egne dikt om du vil.
  • Jeg liker veldig godt sitat fra bøker og det finner du alle veier. Som for eksempel på Litary Quotations, Harry Potter, Quotes from books, Favoritt sitater, men også på Goodreads og Bokelskere. Så må vi innom Nasjonalbiblioteket, for der finner du boken Berømte sitater av Per Saugstad. De fleste sitatene der er av den gamle typen som vi ikke bruker lenger. Men du finner noen kjente underveis. For eksempel: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg», som egentlig er tittelen på en bok skrevet av Sigrid Boo og utgitt i 1934. (Hadde du hørt om Sigrid Boo før?) Jeg har jo hørt om filmen Vi som går kjøkkenveien, men ikke om boken som hun ga ut i 1930. Kan skje det er bra at jeg skal lese litteratur det neste året, det kan jo hende jeg finner flere forfattere jeg ikke har hørt om før!
  • Vi avslutter for i dag med Olav Hauge som leser sine egne dikt, men er plutselig tilbake!


Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokryggpoesi #4

Tags

, ,

Vi har besøk av barn, svigerbarn og hund så jeg har ikke så mye tid til bloggen. Men et lite innlegg med bokryggpoesi får jeg snikt inn mens jeg spiser frokost. Flere flotte innlegg med fredagspoesi finner du bak den blå knappen hos Pias kulturkrok.

Brukt 22-7-16

Den første sten

Splintret

Slik skal vi velge våre ofre

I den tolvte time

Lagre

A moment of happiness – Rumi

Tags

, , , , , , , ,

par på veranda

bilde fra Pixabay

A moment of happiness,
you and I sitting on the verandah,
apparently two, but one in soul, you and I.
We feel the flowing water of life here,
you and I, with the garden’s beauty
and the birds singing.
The stars will be watching us,
and we will show them
what it is to be a thin crescent moon.
You and I unselfed, will be together,
indifferent to idle speculation, you and I.
The parrots of heaven will be cracking sugar
as we laugh together, you and I.
In one form upon this earth,
and in another form in a timeless sweet land.

Mewlana Jalaluddin Rumi

Rumi1207-1273

Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk: مولانا جلال بلخی الدین محمد رومی, tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) var en dikter, jurist, mystiker og teolog av tyrkisk, tadsjikisk eller persisk opprinnelse. Hans tilhengere stiftet den sufistiske Mevlevi-ordenen, kjent som De dansende dervisjer. Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er Masnavi-ye ma’navi, en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» (qorân dar zabân-e pahlavi). Tilnavnet Moulana (også Moulavi) betyr «vår herre»; Jalal betyr «majestet» og Din betyr «religion». Suffikset Rumi henviser til den romerske kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i Anatolia som hadde vært en del av det bysantiske keiserriket to århundrer tidligere. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Lagre