Å bli begravet uten en venn tilstede

Tags

, , , , , , ,

På vegne av vennerPå vegne av venner er skrevet av Kristopher Schau (som faktisk heter Kristopher Hugh Martin Nilsson Schau). Han er mest kjent som komiker og for sine merkelige stunts, men han er også forfatter og programleder på radio, i tillegg til at han er involvert i film og TV. På vegne av venner er formelt en essaysamling, men føles som en samtidspreget novellesamling.

På vegne av venner er en liten bok som handler om begravelser hvor det ikke kommer noen. De er offentlige begravelser, fordi man ikke har funnet noen til å betale for dem. Schau bestemte seg for å møte opp i disse begravelsene i et år. Men han klarte ikke gjennomføre mer enn noen måneder. Han fikk angst i forhold til begravelsene, samtidig som han begynte på andre prosjekter.

Boken føles som en ærlig bok der Schau faktisk forteller om det han følte og det som ble vanskelig for ham. Han tenker på sin egen begravelse og hvordan det vil bli. Men mest av alt skriver han om tomme kirker og kapeller hvor det er han, begravelsesagenten og presten som er samlet rundt kisten. Han møtte også opp i noen få begravelser hvor det faktisk kommer en sjel eller to, men da går han hjem igjen.

Jeg synes han gjør en viktig jobb med å sette lys på disse begravelsene. og fortelle at det finnes så ensomme mennesker. Vi vet det, men vi glemmer det i dagliglivet. Fortellingen om tomme begravelse setter lys på livet til mennesker som er så ensomme at de ikke har hverken et familiemedlem eller en venn. Samtidig som noen faktisk har familie, men ingen i familien som bryr seg. Det kan komme av mange ulike ting, fra krangler om arv til totalt ulike levesett. Jeg snakker litt med en mann som familien har vendt ryggen. Han er en fin, gammel, mann – men han lever på et vis familien ikke godtar. Både jeg, og Schau i denne boken, tenker at det begynner der. Ikke i begravelsen, men i livet. Har du noen du vet trenger at du går på besøk til dem, eller ringer dem?

Lagre

I en av verdens farligste byer møtes en gruppe mennesker, på tvers av språk og tilhørighet

Tags

, , , , , ,

Den lille kafeen i kabulDen lille kafeen i Kabul er skrevet av amerikanske Deborah Rodriguez. Handlingen utspiller seg på en liten kafé i Kabul, men også på landbygden, i kvinnefengsel og i arbeidsleirer. Den forteller om livet på et sted hvor selvmordsbomber er vanlig og hvor høye murer er nødvendig.

Denne lille kafeen blir drevet av Sunny og Halajan. Sunny er amerikaner og kom til Afghanstan sammen med kjæresten sin, Tommy. Han er soldat, med særoppdrag virker det som. (Han er ikke FN soldat). Tommy er borte i månedsvis om gangen så Sunny må klare brasene med kafeen og livet i Kabul alene. Men hun har god hjelp av Halajan som eier huset hvor kafeen er. Halajans sønn er også der og jobber som dørvakt. (Jeg hørte denne boken på lydbok, så det er vanskelig å gå tilbake og se hva de ulike karakterene heter når jeg har glemt det.) I kafeen jobber en mann som er tilhører folkegruppen Hazara. Denne folkegruppen blir sett ned på og diskriminert. Selv om noen av dem har fått et bedre liv gjennom utdanning så er det fremdeles den fattigste gruppen i Afghanistan. Det er også denne gruppen min sønn kommer fra.

Sunny og Halajan prøver å skape et trygt sted for kvinner i kafeen sin. og allerede i begynnelsen av boken kommer Yasmin i kontakt med Sunny. Hun ble solgt av onkelen sin fordi han skylte penger til en mujahedin (krigsherre). Mannen hennes ble drept rett før, og nå er hun gravid. Men det må hun skjule, Gravide kvinner uten mann blir sett på som horer i Afghanistan, og da hjelper det ikke at man var gift da man ble gravid. Yasmina får jobb og rom til å sove i, på den måten er hun trygg. To amerikanske kvinner blir også stamgjester; Candace – som er en rik amerikansk kvinne som har forlatt mannen sin til fordel for sin afghanske elsker, og fulgt ham hjem. Og Isabel – som er journalist og som avdekker grusomheter i Afghanistan. Det er også viktig å ta med at Halajan har et hemmelig kjærlighetsforhold. Det vil si at hun får brev fra en mann. Noe som sønnen ikke kan få vite. Nå når ektemannen til Halajan en død så er det sønnen hennes som bestemmer over henne.

Deborah Rodriguez har selv vært noen år i Afghanistan så man venter seg noe autentisk fra henne. Deler av boken er det, føler jeg og deler av den er en kjærlighetshistorie (hvor det handler om flere par). Jeg føler hun har mange gode passasjer om hvor farlig det er å være kvinne i Afghanistan. Antonella Notari i organisasjonen Women Change Makers sier at Afghanistan er det farligste landet i verden å være kvinne i. Man kan bli solgt, til prostitusjon eller slaveri, og man kan bli fengslet eller drept for bittesmå forseelser. Det farligste er likevel æresdrap. Rodriguez har med litt fra et kvinnefengsel hvor kvinnene nesten ikke får mat eller vann og hvor vaktene forgriper seg på dem. Kvinnene i fengselet har ingen håp. Familien må betale for å få dem ut, og de fleste har hverken familie eller penger.

Kjærlighetshistoriene er søte og uskyldige. Noen blir forlatt og noen får et liv de ikke kunne drømme om. Slutten er slik du ventet deg på en bok som denne. Så ja, alle får hverandre. Den er med andre ord ikke noe dybdedykk inn i den afghanske kulturen. Men noe lærer man likevel.

Jeg hørte denne boken på lydbok mens jeg gikk tur med hunden min. Den passet veldig godt til å høre på denne måten. (Noe jeg føler ikke alle bøker er). Jeg koste meg med både hund og lydbok.

Lagre

Smakebit – Rom

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDet er en ny sommersøndag og den siste smakebiten hos Flukten fra virkeligheten før august. Frem til det blir det sommerferie.

I går var vi ute og feiret bursdagen til mannen min og i dag har jeg planer om å lese, og han å male. Vi holder på med siste rest i bakgården, men det betyr også utsiden av takterrassen på toppen av andre etasje. Vidar mobber meg med at jeg må male, men jeg har sånn høydeskrekk at jeg ikke orker å se han male engang!

Da forflytter vi oss til en annen fobi, nemlig trange rom. Heldigvis lider jeg ikke av den varianten. Og heldigvis gjør ikke hovedpersonen, i boken jeg har smakebit fra, det heller. Boken gikk sin seiersgang på engelsk, da het den Room. Og det er laget film om den. Jeg har tatt med hjem den norske utgaven som heter Rom. Boken er skrevet av Emma Donoghue.

RomGuds gule ansikt kommer ikke inn i dag. Mamma sier det er fordi han har vanskeligheter med å trenge gjennom snøen.
«Hvilken snø?»
«Se,» sier hun og peker opp.
Det er en liten strime av lys ved toppen av Takvindu, resten av henne er helt mørk. Snøen i TV er helt hvit, men den orntlige snøen er ikke det, det er rart. «Hvorfor faller den ikke ned på oss?»
«Fordi den er på utsiden.»
«I verdensrommet? Jeg skulle ønske den var inne, sånn at jeg kunne leke med den.»

Fra forlaget:
Bare 19 år gammel blir en ung kvinne bortført. De neste syv årene lever hun i fangenskap med sønnen hun får. Rom er en vakker og urovekkende fortelling om en mor og et barn og kjærligheten som holder dem i live.

Jack er på mange måter en typisk femåring. Han liker å lese bøker, se på tv og spille spill med Mamma. Men det er én stor forskjell på Jack og andre femåringer: Jack har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.
Til tross for den dypt urovekkende tematikken, er Emma Donoghues Rom fyllt med vakre øyeblikk av kjærlighet, håp og en hardnakket vilje til å leve, selv under de mest fortvilede omstendigheter. Det er blitt en overveldende og annerledes roman om overlevelse, isolasjon og fangenskap, skrevet i et enkelt, poetisk og kraftfullt språk. Du som stiger inn i Rom, vil garantert forlate det forbløffet, som om du ? på lik linje med Jack ? ser verden for aller første gang. For hva om det var deg det gjaldt? Hva om det var ditt barn? Hva ville du gjort?

Lagre

Pride and Prejudice and Zombies

Tags

, , , , , , , , , , ,

Pride andPride and Prejudice and Zombies er Jane Austens kjente bok omskrevet av Seth Grahame-Smith og adaptert til tegneserie av Tony Lee og illustrert av Cliff Richards. Dette blir mer enn bare en bok og en tegneserie for i februar kom filmen.

Dette er en tegneserie hvor det absolutt lønner seg å ha lest originalboken av Jane Austen først. I den er mødre og fedre, og noen av jentene selv veldig opptatt av hva de ulike mennene tjener og hva de kan tilby dem. Mennene er opptatt av at jentene er pene, kan føre seg, danse og holde hus, som det heter så fint. Men i Pride and Prejudice and Zombies betyr jentenes (og mennenes) kunnskap i zombiedreping ganske mye. De tre eldste døtrene til Mr Bennett har vært i Kina og trent for å lære seg å bli effektive krigere. Det samme skal de to yngste når de blir eldre. Ellers skjer alt det som skjer i Pride and Prejustice også i denne boken 2(Eller Stolthet og fordom, som er den norske tittelen).

De må til stadighet sloss, også på ball og i på reisen til London. Charlotte som gifter seg med den ufordragelige Mr Collins blir til en zombie og Lady Catherine som er Mr Collins «pengesekk» og Mr Darcys tante er en kjent zombiedreper. Men selvfølgelig kan ingen drepe zombier som Miss Bennett. Hun og Mr Darcy, etter de er ferdige med sin frem og tilbake og har forlovet seg, ser frem til å drepe zombier sammen på Pemberly.

Så, en veldig fornøyelig tegneserie. Jane Austen hadde vel snudd seg i sin grav, men jeg syntes det hele var ganske så morsomt! Det eneste som var negativt var at alle tegningene var i svart/hvitt. Jeg er litt mer glad i farger i tegneserier. Men igjen, hele greia ville vel blitt rød da!

Filmen

 

Lagre

The Iron Grail av Robert Holdstock

Tags

, , , , , , , , , , ,

The Iron GrailThe Iron Grail er bok to i serien The Merlin Codex. Bok en heter Celtika, og den har jeg skrevet om HER. Bøkene er skrevet av engelske Robert Holdstock. Han er mest kjent for denne serien og for serien Ryhope Wood.

Holdstock skriver først og fremst mytisk fantasy. Med det menes at han bruker helter, personer, guder osv i fra ulike lands mytologi. I The Merlin Codex er Merlin hovedpersonen. Han har blitt flere tusen år, men ser fremdeles ut som en ung mann. Handlingen er lagt til ca 400 år fKr. og en god del av mytologien er fra England – da Alba. Men i den første boken vekket Merlin Jason fra døden/søvnen. Jason er mannen som i gresk mytologi ledet jakten på Det gyldne skinn sammen med sine Argonauter. Argonautene har fått dette navnet fordi de reiste med båten Argo. Argonautene rodde båten, eller jobbet med seilet og var soldater når det trengtes. Noen av dem hadde overnaturlige evner som kom til nytte under jakten.

Argo er en mytisk båt og velsignet med sin egen gudinne. Hun er eldre enn noen av dem, men i løpet av historien får vi vite at det var Merlin som bygget den første delen av henne da han var barn. Senere har hun blitt bygd på utallige ganger og blitt velsignet med flere gudinner. Nå er det den finske gudinnen Melikki som hjelper til. Men den opprinnelige gudinnen er der, bare skjult.

Jason begynte letingen etter sine to sønner, som Medea gjemte i fremtiden, i sist bok. Det er i denne fremtiden vi befinner oss nå. Jason fant sin eldste sønn i Hellas, men han ville ikke ha noe med faren sin å gjøre fordi Medea har forvrengt bildet hans av faren. Så nå går ferden til Alba, på leting etter den yngste sønnen. Han er gjemt i Ghostland (den verden der de døde og de ufødte er).
På ferden til Hellas fikk Jason og Merlin hjelp fra småkongen Urtha som har borgen og området sitt rett ved Ghostland. Han fortsetter å hjelpe dem, nå i England. Argo kommer og tar dem med inn på elven de må følge. Hun kan flytte seg over bare noen dråper vann, men etterhvert kommer de til en sjø med flere øyer de besøker. Her et sted finnes den yngste sønnen. Lille drømmer.

Jeg kopierer et avsnitt fra innlegget mitt om Celtika: Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthur som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Det er noe med disse bøkene som treffer meg så utrolig godt. Jeg må bare lese videre. De er spennende, interessante og triste og glade. De gir ganske mye kunnskap om tidlig liv i England og Hellas og om myter og mytologi. Noen av tingene det er skrevet om slår jeg opp for å lese mer om, som Wicker man, kolossoi eller effigy (boken er på engelsk). De to siste er spesielt viktige i denne boken. Jeg liker bøker jeg kan lære noe av. Ikke minst fantasybøker jeg kan lære noe av. Det er det beste fra to verdener. Holdstock bruker effekter fra historie, mytologi og magi (den de trodde på i England for så lenge siden). Samtidig lar han mennesker fra totalt ulike kulturer reise sammen og både ulikheter, motsetninger og likheter blir spilt på i historien. I denne boken er det finske, greske og engelske karakterer som reiser sammen. I tillegg dukker det opp bifigurer fra de ulike mytologiene. Jeg liker at i denne boken er Conan og broren med, de er stort sett opptatt av å stjele gode vogner fra guder og rike menn. De blir begge to straffet, men fortsetter med stjelingen. De er begge to helt ansvarsløse og rebelske, og morsomme. Conan er ikke en karakter fra gresk mytologi, som man skulle tro, men oppfunnet av Robert E. Howard i 1932.

Det er så fantastisk å finne gode fantasyserier. Både fordi jeg ofte synes det er vanskelig å finne dem og fordi når det er en serie har du mange bøker å se frem til. Denne serien havner på favorittlisten og jeg tror jeg skal lage et innlegg om mine favoritter blant fantasyserier en dag snart.

Lagre

Smakebit – Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

Tags

, , ,

Smakebit på søndagEn ny, fin sommersøndag, og en ny runde med smakebiter
hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har akkurat begynt på Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland. Jeg har kjøpt trilogien i en samleutgave i pocket, så nå kan jeg endelig å lest disse bøkene. Jeg tror de har stått på leselisten siden de kom ut. Jeg stod med disse i den ene hånden og Den første sten av Carsten Jensen i den andre og lurte på hvilken jeg skulle begynne på. De handler begge to om soldater i Afghanistan og passer fint inn i mitt forsøk på å bli bedre kjent med det landet. Til slutt måtte jeg bruke elle melle, eller det som på svensk heter ole dole. Og da ble det denne boken først.

Bli hvis du kan. Reis hvis du måDet føles som om jeg alltid har hatt det samme forholdet til mennesker rundt meg. Jeg har forandret meg, men forholdet til de andre har ikke forandret seg. Jeg føler at jeg er fastlåst i den rollen noen skapte for meg da jeg var liten, og ingen ser meg som noen annet enn den Tarjei jeg var da. Men jeg er en annen, og jeg kjenner meg ikke igjen og skjønner ikke at andre gjør det.

Fra forlaget:
Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg

Stoner av John Williams

Tags

, , , , ,

StonerDet er en stund siden siden «alle» snakket om den fantastiske boken John Williams hadde skrevet og jeg puttet den på den lange listen jeg kaller leselisten. Det vil si – bøker jeg har lyst til å lese. Men så kom det så mye annet i veien og så glemte jeg hele boken. Men i vinter begynte jeg å abonnere på Storytel slik at jeg kunne høre lydbøker mens jeg gikk tur med Oliver. Der fant jeg den igjen og tenkte at jeg endelig skulle få lese/høre den.

Noen få ganger, (etter at jeg har begynt å høre lydbok mens jeg går), har turene mine blitt lenger enn planlagt. Det startet med Stoner. For første gang kom jeg hjem og hadde gått 6,4 km. Alt på grunn av den utrolig vakre boken John Williams har skrevet. Det var noen partier hvor jeg ikke kunne slutte, hvor jeg måtte vite hvordan akkurat den scenen endte. Hvor tårene rant i regnet.

John Williams levde mellom 1922 og 1974. Han var amerikaner, født i Texas. Han vervet seg motvillig i det militære i 1942 og var to og et halvt år i Burma og India. Da han kom tilbake til USA begynte han på University of Denver for å studere litteratur. Det var mens han gikk der hans to første bøker ble publisert. Tilsammen har han gitt ut fire romaner og to diktsamlinger.

Jeg nevner militæret og universitetet fordi begge er viktige komponenter i romanen Stoner. William Stoner blir født rundt århundreskiftet (1800/1900) i en fattig gårdbrukerfamilie i USA. Han er det eneste barnet og skal selvfølgelig ta over gården. Stoner er en bokflink gutt og foreldrene bestemmer seg for å sende han til universitetet for å studere jordbruk. Uten å fortelle det til foreldrene skifter Stoner fag til litteratur.
Det blir Stoners lidenskap for litteraturen og språket som blir den mest konstante delen av livet hans fremover. Første verdenskrig starter mens han går på universitetet og flere av vennene hans verver seg, mens Stoner velger å bli igjen. Etter at han er ferdig å studere blir han ansatt som lærer på universitetet. Men opplever en del konflikter med spesielt en i administrasjonen. Han gifter seg inn i en formuende familie, får en datter og senere et barnebarn. Men han opplever store vanskeligheter i ekteskapet. Han elsker datteren sin, men hans kone gjør det hun kan for å ødelegge forholdet dem imellom. I en periode er han udelt lykkelig, i en periode får han kjenne hva kjærlighet er, men også denne perioden blir det gjort slutt på. (Det var da jeg begynte å gråte).

Dette er en vakker og en trist bok. Den er så stille og rolig, og forteller med en vennlig og empatisk stemme fortellingen om livet til Stoner. Du får så utrolig sympati for denne mannen og synes så veldig synd på ham når livet ikke blir slik han hadde tenkt. Boken er nydelig skrevet og historien flyter fremover uten å stoppe opp i floskler og klisjeer. Det er skuespiller Kim Haugen som leser lydboken og for meg vil stemmen hans for alltid være knyttet til denne historien.

Stoner er utgitt i 1965 og i 1972 kom Augustus som Williams vant USA’s National Bookaward for. I 1960 ga han ut Butcher’s Crossing, som kom på norsk i fjor. Den har jeg liggende her og det er helt klart at jeg skal lese den og. Jeg har også lyst til å lese både Augustus, som er den som har fått pris, men også diktene. Men den vakre poesien du finner i språket i romanen, må diktene være nydelige. Stoner anbefales!

Smakebit – Fangarmer

Tags

, , , , , , , , ,

Smakebit på søndagFor en utrolig fantastisk helg vi har hatt! På fredag var det 31 grader på det meste og på lørdag «heldigvis» bare 26! Vi bor i en 2016-05-31 19.33.22-1liten by på Sørlandet som heter Flekkefjord. Her har de en festival som heter Smaabyfestivalen som startet på fredag og varer til neste søndag. Hele dagene nå i helgen har det skjedd ting rundt i byen, konserter på Fiskebrygga, marked i parken, tilbud i butikkene, blomstertog gjennom byen, streetart-maling osv. Vidar jobbet hele fredag og halve lørdag og hatt fantastiske dager, og jeg og Oliver har vært med på ting rundt i byen. Streetart-kunsten blir malt i den gamle bydelen som heter Hollenderbyen (som vi bor i) og på lørdag var vi på streetartparty i en stor bakgård. Da hadde Vidar fri til å være med.

Nå burde jeg egentlig starte å skrive om det jeg sitter her for å skrive, tenker jeg. På søndager har Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten et tema som heter Smakebit på søndag. Her deler vi smakebiter fra det vi leser, eller det vi skal til å lese. Jeg skal dele en smakebit fra den boken jeg skal begynne på. Det er Fangarmer av Tore Aurstad.

I 1928 skrev H.P. Lovecraft novellen «The call of Cthulhu», som jeg hadde en smakebit fra for noen uker siden. Aurstad har diktet videre på den historien. I Fangarmer møter vi igjen den norske kapteinen Gustaf Johansen, som også var en del av Lovecrafts historie. Her får vi del i hva som skjedde med Johansen etter at han møtte Cthulhu.

Smakebiten er fra begynnelsen av boken:

FangarmerUtpå natta våkna jeg av et høyt skrik fra etasjen under. Gustaf Johansen brølte så høyt at gulvplankene rista. Da jeg hørte det han ropte, var det som om jeg samtidig kjente en råtten eim i nesebora.
Ordene var fullstendig ubegripelige, men jeg hadde hørt dem før, og lest om dem i avisene: «Cthulu fthagn!» brølte han så det dirra i veggene. «Cthulhu fhtagn, R’lyeh. R’lyeh. Cthulhu fhtagn!»

Fra forlaget:

I 1928 skrev den amerikanske grøsserforfatteren H. P. Lovecraft grøsserfortellingen «The Call of Cthulhu», som skildrer skrekkopplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i Sørishavet. I Tore Aurstads Fangarmer fortsetter historien. Vi møter Johansens unge naboer i Oslo og får høre hva som skjedde videre der Lovecrafts historie slutter.
Bli med på en eventyrlig og farlig ferd ned til sydishavet hvor barske hvalfangere jobber til livets opphold, og mystiske fiskelignende vesener jager bak. Bli kjent med sunkne øyer, spøkelsesskip, sjøuhyrer, en kjent norsk oppdager, en gjenstand med magiske krefter, og bli med på en farlig ekspedisjon der den unge Amund Nordfjord og reisefellene hans jages av ei mystisk skute med et mannskap fra en annen verden.

Smakebit – Den store Mummiboka

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagEn ny fin sommersøndag og en ny dag med smakebiter
hos Flukten fra virkeligheten.

Mannen min har jobbhelg denne helgen, men vi har mulighet til å spise frokost sammen på søndagen. I dag var det en spesiell hellas blåfrokost, for innimellom skiver med brunost og kaffe bestilte vi sommerferien vår. Vidar kan ikke ta fri før september, men da reiser vi til Hellas på øyhopping som i fjor. Denne gangen til Paros og Naxos og en ny by på fastlandet som heter Refina. Det er utrolig fint å sitte å se på bilder av et sommerlig Hellas.
Bak huset har vi en bakgård som vi har malt hvit. Men dette året malte vi den ene veggen Hellas blå fordi vi har blitt så glad i Hellas. Jeg setter inn bilde så dere får se.

Jeg jobber litt på Ark bokhandel i Flekkefjord og der var det salg i helgen. Siden jeg er der flere ganger i uken er jeg nødt til å tenke at jeg ikke skal kjøpe flere bøker, men det ble fire stykker på salget likevel. Det var fire bøker jeg har ønsket meg, bare for å rettferdiggjøre det litt for meg selv. Jeg kjøpte Den store Mummiboka av Tove Jansson, Den svakeste dør av Kåre Skrudland, Leviathan’s blood av Ben Peek og Salamanderkrigen av Karel Capek.

Smakebiten er fra «Vårvisen» i Mummiboken:

Den store mummibokaEn stile og skyfri kveld i slutten av april kom Snusmumrikken så langt nord at snøflekkene ennå lå igjen i nordhellingene.
Han hadde vandret hele dagen gjennom uberørte trakter, og over seg hadde han hele tiden hørt trekkfuglene rope.
De var også på vei hjem sørfra.
Det hadde vært lett å gå, for ryggsekken var så godt som tom, og det var ingenting som bekymret ham. Han var lykkelig med skogen og været og seg selv. Morgendagen og gårsdagen var like langt borte, men akkurat nå skinte solen klart og rødt mellom bjerketrærne, og luften var sval og mild.

Tenk å være så bekymringsløs som Snusmummeriken!

Fra forlaget:Boka inneholder alle billedbøkene, fortellingene, tegneseriene og sangene om mummitrollet, og til og med oppskrifter fra mummimammas kokebok. Med tittelregister.