Kort om krim #2

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det blir så mange bøker som blir liggende å vente på at jeg skal skrive om dem at jeg må lage noen samleinnlegg. Det hjalp ikke så veldig at jeg ble syk rundt jul og fremdeles er sykemeldt. De første månedene ble det mye mindre lesing enn vanlig og iallefall mye mindre blogging. Så nå har jeg en lang liste av bøker som jeg skulle delt noen ord om. Det får bli korte omtaler og som du ser er dette innlegg #2. Det blir nok flere.

Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerterMørke hjerter er den første voksenromanen til tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Hun tok ut permisjon i perioden hun skrev denne boken og har nå sagt opp sin stilling i Oslo politiet. Mørke hjerter er en spennende krimroman som henter historien fra Rohdes arbeid i politiet. Hovedpersonen Wilma, er jurist og har nettopp begynt å jobbe i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser i Oslo. Selve kriminalfortellingen handler om en mann som forgriper seg på kvinner og jakten etter ham. Kvinnene viser seg å være fra Øst-Europa og en tror det kan dreie seg om trafficking. Samtidig handler denne romanen mye om forhold innad i politiet. Om en ledelse som ikke fungerer som den skal og om prioriteringer som må gjøres mellom ulike saker.

På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.

Jeg har fått boken fra Kagge og fikk den signert på et bokbad på Sølvberget i Stavanger.

Manualen av Shane Kuhn

ManualenManualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. John Largo er 25 år og jobber som leiemorder. Det har han nå gjort i flere år og det er på tide å slutte. Men før han kommer så lagt vil han skrive en lærebok til dem som blir ansatt etter ham. Samtidig er boken en fortelling om hans siste oppdrag. Det er så kult (dårlig ord, men passer til boken) å lese om alle de forhåndsreglene en må ta, planlegingen som må gjøres og alvoret en må ha ved utførelsen av et oppdrag. Samtidig er boken lekende lett å lese, du farer fra beskrivelsen av et mord til planleggingen av det neste.

John Largo (som selvfølgelig ikke heter det) skal utføre et siste oppdrag. Men nå går ikke ting så lett som det har gjort før. Han møter en kvinne som han involverer seg med for å spionere på sjefene hennes, men er det egentlig hun som spionerer på han? Og han får en sterk mistanke om at sjefen hans kommer til å drepe han så snart han har gjennomført det siste mordet. Largo er ressursfull og tar alle forholdsregler, men havner likevel oppi en virvelvind av skyting, slossing og sprenging.

Boken er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.

Manualen har jeg fått fra Pantagruel.

Papirgutten av Kristina Ohlsson

PapirguttenPapirgutten er den tredje boken jeg leser av Kristina Ohlsson. Fra før har jeg lest Askepott og Englevaktene. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde lest alle seks bøkene om Fredrika Bergman og Alex Recht i riktig rekkefølge. Papirgutten er den nyeste boken i serien og handler om drap på en lærerinne og to gutter som alle kan knyttes til det jødiske forsamlingene i Stockholm. Spørsmålet blir om de alle er drept av samme morder eller om de står overfor to ulike drap som tilfeldigvis skjedde på samme dag.

Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.

Papirgutten anbefales, men jeg tror nok det ville være best å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Boken har jeg fått fra Gyldendal.

Sønnen av Jo Nesbø

SønnenJeg må bare si noen få ord om Sønnen. Jeg har lest alle Nesbøs voksenbøker, og noen av barnebøkene. Jeg var som de fleste andre, nesten litt forelsket i Harry Hole og syntes det var trist den serien sluttet. Men det gjorde også at jeg hadde skyhøye forventninger til denne.

Som den nok ikke innfridde. Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.

Altså. Historien om sønnen, om mannen/gutten i fengsel og alt han gjorde og opplevde syntes jeg var meget bra. Jeg så frem til hver gang historien vendt seg mot han og det som skjedde med han. Den ene politietterforskeren syntes jeg bare var i veien. Greit nok, det at han trengte penger ga han problemer med «kjeltringene» mot slutten, men boken trengte ikke den historien for å bli en god bok. Det ble bare fyllmasse. Sønnen hadde blitt like god, om ikke bedre om hele den snart pensjonerte politietterforskeren ikke var med.

Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Boken lånte jeg på biblioteket.

Alone, Looking for Blossoms Along the River av Tu Fu

Tags

, , , , , , , ,

Fruite and wine

~ via wikipedi commons

The sorrow of riverside blossoms inexplicable,
And nowhere to complain — I’ve gone half crazy.
I look up our southern neighbor. But my friend in wine
Gone ten days drinking. I find only an empty bed.

A thick frenzy of blossoms shrouding the riverside,
I stroll, listing dangerously, in full fear of spring.
Poems, wine — even this profusely driven, I endure.
Arrangements for this old, white-haired man can wait.

A deep river, two or three houses in bamboo quiet,
And such goings on: red blossoms glaring with white!
Among spring’s vociferous glories, I too have my place:
With a lovely wine, bidding life’s affairs bon voyage.

Looking east to Shao, its smoke filled with blossoms,
I admire that stately Po-hua wineshop even more.
To empty golden wine cups, calling such beautiful
Dancing girls to embroidered mats — who could bear it?

East of the river, before Abbot Huang’s grave,
Spring is a frail splendor among gentle breezes.
In this crush of peach blossoms opening ownerless,
Shall I treasure light reds, or treasure them dark?

At Madame Huang’s house, blossoms fill the paths:
Thousands, tens of thousands haul the branches down.
And butterflies linger playfully — an unbroken
Dance floating to songs orioles sing at their ease.

I don’t so love blossoms I want to die. I’m afraid,
Once they are gone, of old age still more impetuous.
And they scatter gladly, by the branchful. Let’s talk
Things over, little buds —open delicately, sparingly.

~ Tu Fu (712 – 770)

~ via creative commons - Shashi Bellamkonda (shashi.co)-

~ via creative commons – Shashi Bellamkonda (shashi.co)

A good man goes to war

Tags

, , , , ,

Demons run when a good man goes to war
Night will fall and drown the sun
When a good man goes to war

Friendship dies and true love lies
Night will fall and the dark will rise
When a good man goes to war

Demons run, but count the cost
The battle’s won, but the child is lost

~ Steven Moffat

~ via saniday.tumblr.com

~ via saniday.tumblr.com

Kort om krim #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg, eller rettere sagt mannen min, bestemte seg for å lese norske krimforfattere. Alle av dem. Det har han, det vil si vi, gjort siden. Om kvelden. Først leser jeg boken og hvis jeg synes den er god, eller at den passer til mannen min, så legger jeg den over på hans nattbord så han også kan lese den. Slik har vi hatt det vel i tre år nå og det er veldig koselig å kunne diskutere og snakke om bøker vi begge har lest. Samtidig har det sneket seg inn noen bøker fra andre land. En kan jo ikke ekskludere all den gode krimmen, selv om den ikke er norsk. Men jeg klarer ikke alltid få skrevet så mye om bøkene når jeg er ferdig med dem. Så her er et oppsamlingsinnlegg som jeg allerede har merket som #1. Det kommer nok flere.

Åtseldyr av Eystein Hanssen

ÅtseldyrEystein Hanssen har skrevet fire flotte krimbøker. De ingen savner, Giftstrøm, Triangel og Åtseldyr. Jeg har lest dem alle sammen og liker veldig godt historien om og med Elli. Åtseldyr handler mye om tunneler under Oslo. Det begynner med at de finner flere dyrelik i et rom som er knyttet opp mot et tunnelsystem, og så finner de et gammelt lik av et barn, drept. Fellesnevneren er at det er fjernet en bit av likene. Etter at de også oppdager at alle dyrene var fredet tenker de på legenden om grupper som samler seg og spiser fredede og utrydningstruede dyr. Men er det det som har skjedd her? Samtidig leser vi om rike ektepar som har skaffet seg barn gjennom ulovlig adopsjon og en au-pair og hennes hverdag, som ikke alltid er så enkel.

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Anbefales!

Boken er lånt på biblioteket.

Nådeløs vår av Lousie Penny

Nådeløs vårNådeløs vår er en helt annen type krim en Åtseldyr. Tre av bøkene til Louise Penny er oversatt til norsk; Skjulte liv, Kald som døden og Nådeløs vår handler alle om etterforsker Armand Gamache som jobber ved Sûreté de Québec i Kanada. Camache er en stille og rolig fyr, en som tenker mye, som alltid gjør det som er rett og som virkelig liker å snakke med mennesker og høre deres historie. Det gjør bøkene om ham til rolige krimbøker. Jeg har tidligere kalt dem vakre, og det er nettopp de de er.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. (Jeg glemte å si at disse bøkene alltid handler om landsbyen Three Pines. Nesten på en litt sånn Mord og mysterier måte). De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.

Denne fikk jeg fra Silke forlag.

Fasadefall av Liza Marklund

FasadefallFasadefall er Marklunds 15. bok og den 10. i serien om journalisten Annika Bengtzon. Jeg har lest hele serien om Bengtzon, og synes nok at tidligere bøker har vært bedre enn denne. Den er spennende nok, det er ikke det, men det er som vi har lest alt om Bengtzon nå. At hun har problemer hjemme og problemer på jobb vet vi veldig godt. Vi kjenner til hvordan eksmannen er, og vi vet hvordan sjefen i avisen er. Det som ble tilført i denne boken var problemer i forholdet til et stebarn og at Anders Schyman, som er redaktør i avisen Bengtzon jobber, på en måte er involvert i den krimsaken alt handler om.

En mann blir funnet død. Han er ikke bare drept men også torturert, og kona hans er sporløst forsvunnet. Bengtzon får oppdraget med å skrive om denne saken og hun setter i gang og etterforsker.  Hun finner spor som knytter saken sammen med en gammel sak, men kan hun finne noen som husker noe om den? Samtidig er det en blogger der ute som går til angrep på Schyman og som påstår at han har svindlet avisen, unngått å betale skatt osv og Schyman vet ikke hvordan han skal kunne bevise sin uskyld, spesielt når konkurrenten finner ut av det og slår det opp på forsiden av avisen.

Det tok lang tid å komme inn i denne boken, plotet var stort og litt svevende. En vet hverken hva som har skjedd, hvem som gjorde det, eller hvorfor og Bengtzon bruker lang tid på å finne svar på noen av spørsmålene. Det ble rett og slett litt kjedelig. Men hvis du ønsker deg en ekte Marklund-krim, så finner du det her.

Fasadefall er lånt på biblioteket.

Smakebit på søndag 6. juli og sommerferie

Tags

, , ,

Smakebit på søndagMari hos Flukten fra virkeligheten spør etter smakebiter fra hva vi leser hver søndag. Denne søndagen sier hun også at det er på tide med sommerferie, noe som passer perfekt for meg. Vi drar i morgen, på en etterlengtet ferie, og selv om det nok kommer noen innlegg før vi er tilbake igjen så vil det være litt stillere her enn det bruker å være.

Jeg leser blant annet Den ensomme polygamisten av Brady Udall. Det er en fin bok, morsom og underholdende, og lett å finne smakebiter fra. I denne smakebitene er hele temaet en sofa. En som kone nr 1 har gitt til kone nr 2 og 3 (som er søstre og bor i samme hus). Og som de ikke vil ha. Det skaper mange forviklinger før den er ute;

Den ensomme polygamistenHan følte seg sterk og vektløs, langet ut forbi middagsbordet som første slagmann på vei forbi andre base, og i hver eneste rom var det barn som snudde seg og så ham passere. Han hoppet over et kar treklosser – så snekkerblyanter og tannbørsten hans spratt ut av skjortelommen – og kjente bare et ørlite smertestikk i kneet. Løpingen føltes så godt at han overhodet ikke fikk øye på sofaen på første runde. Først da han nesten hadde fullført runde nummer to, så han den – hvordan kunne han ha gått glipp av den? – dyttet inn i et hjørne i familiestua, så langt unna som mulig. Den så sammensunken og utmattet ut, som om den hadde hulket av fortvilelse hele kvelden.

Fra forlaget;

Golden Richards, ektemann med fire koner og 28 barn, er langt inne i førtiårskrisen. Familien har vokst til et overdimensjonert minibaroni full av usikkkerhet og rivalisering, og han trekker seg lenger og lenger unna jo større problemene blir.Brady Udall forteller en tragikomisk historie om en dypt troende mann som, lammet av sorg og kravene fra jobben og familien, blir viklet inn i en affære som truer med å ødelegge fremtiden til hele familien.

Kort om: Fornemmelsen for slutten

Tags

, , ,

Fornemmelsen for slutten er en roman skrevet av den britiske forfatteren Julian Barnes. Romanen har vunnet Bookerprisen og er også nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør.

imageFornemmelsen for slutten handler om Anthony (Tony) Wester. Han forteller deler av sin egen historie i en roman som er delt i to deler. I den første delen møter vi Tony som ung, og vi blir introdusert for vennene hans; Alex, Colin og Adrian. Vi følger dem fra grunnskolen og over på universitetet. De er en gjeng snille gutter, med en vel stor hang til å filosofere. Vi møter også Veronica som Tony ble kjæreste med på universitetet, og som senere ble kjæreste med Adrian. I del to møter vi Tony som gammel mann. Han er skilt og har en datter, og er ganske fornøyd med sitt stille liv. En dag får han brev fra en advokat som forteller ham at Veronicas mor har etterlatt ham en sum penger og Adrians dagbok. Veronica vil imidlertid ikke skille seg av med dagboken og Tony setter i gang en sjarmoffensiv overfor Veronica.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg synes om denne romanen. Jeg likte den bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen og ble litt lettet over at slutten var så oppklarende. For boken gjemmer seg bake en mengde filosofering, eller personene blir gjemt bak, tenker jeg er en bedre måte å si det på. Jeg klarer ikke helt å få tak i dem. Veronica oppleves først som vanskelig og urimelig, men så tenker jeg på Tony og hans feighet. Og på at to personer kan påvirke hverandre i negativ retning og da er det kanskje samspillet dem imellom som er vanskelig. Tony gjør en innsats, mot slutten av boken, på å gjøre opp for feil han gjorde som ung. Men da er det kanskje for sent.

Adrian er den som gjemmer seg mest bak tankene sine. Han har flotte og intelligente svar til lærerne allerede på grunnskolen, men fra det lille fragmentet Tony får lese fra dagboken kan en lure på om han klarte å tenke seg inn i sorgen. Han tar livet sitt, etterlater et meget flott og forklarende selvmordsbrev og helt mot slutten forstår Tony. Før det har han sett på Adrians selvmord ut fra selvmordsbrevet. Men er livet noen ganger så enkelt?

Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.

Smakebit på søndag 29. juni

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagDet er sommer, det er snart ferie, men likevel må jeg jo finne frem en bok og dele en smakebit på søndag. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg sitter her og prøver å lage noen samleinnlegg som tar for seg bøker jeg ikke har fått skrevet om. For det meste er det krim ser jeg, men etter jeg har skrevet dette har jeg lyst til å prøve meg på en Neil Gaiman bok jeg leste for ikke så lenge siden.  Problemet med sånne innlegg er at du virkelig må lete i hukommelsen for å huske hva du egentlig følte og mente om boken.

Gaiman boken jeg snakker om fikk jeg på PDF og leste den på Sony Reader, men det er nesten umulig å gjøre det fordi du må zoome inn på hver eneste side, og så zoome ut igjen for å bla til neste side. Men så fant jeg ut noe lurt. Hvis du sender PDF-filen som vedlegg til Kindle mailen din og skriver Convert i emnefeltet. Så konverteres PDF filen til en Kindle fil og du kan lese filen som en vanlig Kindle bok. Gjett om jeg ble glad da jeg fant ut det!

Så boken du skal få en smakebit fra i dag er Neil Gaimans Calender of Tales (PS: Boken fant jeg på tor.com). Gaiman spurte folk et spørsmål på Twitter, ett for hver måned. Og så skrev han en historie ut fra svaret til en av Twitter deltakerne. Spørsmålet for februar var som følger;

neil-gaiman-calender-of-tales«What’s the strangest thing that ever happened to you in February?»

og svaret;

«Met a girl on beach, searching for her grandma’s pendant, lost 50 years ago. I had it, found previous Feb.»

Spørsmål og svar for Septemer er som følger;

«Tell me something you lost in September that ment a lot to you.»

«My mother’s lion ring, lost & found 3 times over … Some things aren’t ment to be kept.»

Historiene om de tolv spørsmålene og svarene må du virkelig lese. De er utrolig vakre.

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei av Denise Mina

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Døden på Garnet Hill, Eksil og Siste utvei er en trilogi skrevet av den skotske forfatteren Denise Mina. Dette er de tre første bøkene hun skrev. De har en svært spennende handling som blir pakket inn i livet rundt den alkoholiserte, tidligere psykiatriske pasienten, Maureen O’Donnel fra Glasgow.

Døden på Garnet HillEksilSiste utvei

 

I den første boken er det ikke lenge siden Maureen ble sluppet ut av det psykriatiske sykehuset. Hun har flashbacks tilbake til da faren misbrukte henne og hun lever livet sitt i en rus av whisky. Hun er i et forhold til den gifte psykiateren Douglas, men tenker på å gjøre det slutt. Før hun kommer så langt blir han drept i hennes leilighet. Det kommer tre, svært ulike, politietterforskere etter henne og disse tre skal hun ha et forhold til gjennom alle tre bøkene. De tror selvfølgelig at det er Maureen som har drept Douglas og det blir opp til Maureen å bevise sin uskyld.

I Eksil er det en kvinne Maureen har møtt på krisesenteret som dør og Maureen reiser til London, til et skummelt kriminelt miljø for å prøve å finne ut hva som skjedde. Hun får hjelp av sin, noe spesielle, venninne Leslie og sin enestående vilje til å stå på og den medfølelsen hun føler men ikke vil vedkjenne seg.

I Siste Utvei er Maureen tilbake i Glasgow. Hun er i litt av en knipe fordi hun skylder mer penger i skatt enn det hun tjener, og i tillegg skal faren hennes flytte tilbake til Glasgow. For å løse problemet med pengene begynner hun å selge smuglersigaretter på et lite marked under en jernbanebro. Der møter hun en kvinne som tydeligvis har problemer, og når denne kvinnen dør setter Maureen i gang for å prøve å bevise at det var sønnen hennes som drepte henne. I tillegg nærmer rettsaken mot Douglas sin morder seg og Maureen er helt knust ved tanken på å måtte vitne.

Disse bøkene henger altså sammen på mange måter og du må absolutt lese dem i rekkefølge. Og lese dem bør du gjøre. De handler om etterforskning, mord og død og overgrep og mishandling og alkoholisme. Men de handler også om vennskap, ukuelig vilje, overlevelse, medfølelse og empati. Maureen er en meget ressursfull kvinne under all whiskyen. Hun står på for vennene sine og gir seg ikke fordi om det kommer skumle menn i veien. Hun lurer og lyver for politiet, men gir dem også gode tips og hjelp. Hun har en utrolig familie (i negativ forstand), med en mor som har vært alkoholiker i mange, mange år og som skjeller henne ut etter noter. Moren bor sammen med en annen alkoholiker som er en god og snill mann. Og hun har tre døtre som er utrolig forskjellige og som bare ikke finner ut av det med hverandre. Heldigvis har hun også en sønn som er en stor støtte for Maureen. Han selger riktignok narkotika, men er en fin fyr innerst inne.

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig. Ting forandrer seg i bøkene, noen får det bedre, og noen ikke. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er de beste som får det bedre, men noen ganger skjer det og. Men totalt sett er det en nerve gjennom disse bøkene som holdt meg fast og tvang meg videre. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg om bøkene, men nå anbefaler jeg deg å lese dem. De er bare helt utrolig sterke, krevende, spennende og ufyselige. Samtidig er de gode, varme og fulle av medmennesklighet.

3 ungdomsbøker av Simon Stranger

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Stranger er, blant annet, også forfatter av en av mine favorittbøker, mnem, og Den veven av hendelser vi kaller verden som jeg også har skrevet om. Barsakh ble gitt ut i 2009, Verdensredderne kom i 2012, mens De som ikke finnes kommer ut i august dette året.

BarsakhHovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer.

I Verdensredderne følger vi Emilie i Norge. Hun er blitt ett år eldre, går på skolen og er litt untitledsmåforelsket. Samtidig møter hun Antonio som klistrer merker over strekkoden på noen T-skjorter. Der finner hun linken til Verdensredderne og lærer om barnearbeid i Bangladesh. Hun leser om fabrikker som bruker barn til arbeidere, fabrikker hvor arbeiderne blir sperret inne mens de jobber og ikke får gå på do, og alt dette gjør sterkt inntrykk på henne. Hun velger å bli medlem i Verdensredderne og blir etterhvert godt kjent med Antonio og vennene hans. Hun blir også med på aksjoner mot barnearbeid, kakaoproduksjon og kyllingoppdrett.

I De som ikke finnes møter vi igjen Samuel. En dag sitter han på utsiden av vinduet til Emilie og hun blir i tvil om hva hun skal gjøre. Men mesteparten av boken forteller om veien Samuel må reise og hva han må igjennom for å nå frem til Emilies vindu.

Alle tre bøkene forteller om urett i verden. Om flyktninger og hva de egentlig har gått gjennom før de kommer hit til De som ikke finnesoss. Om hvem som lager klærne vi går med. Mobilene og pc’n våre. Hvordan de egentlig har det hver dag når de går hjem fra arbeid, om redsel, tvang og utnytting. Om hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Om de 18 000 papirløse menneskene som bor midt i blant oss og som vi ikke ser. De er sterkt politiske. Det same er barneboken til Stranger; Gjengangere. Det er tydelig at Stranger har sterke meninger og synes det er viktig å formidle til barn ulike uretter i verden. Jeg synes det er veldig bra, det er så fint at noen våger.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sent tilbake. Verdensredderne forteller om barnearbeid og umenneskelige forhold på klesfabrikker og kakaoplantasjer. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og en av grunnene er nettopp at mennesker der ute lider for at jeg skal kunne svinge meg i «siste nytt». Jeg prøver å unngå butikker jeg vet ikke vil eller kan svare på hvor tingene deres kommer fra. Men som Stranger sier i slutten av boken; Det er nesten umulig å klare å unngå alt som er laget på denne måten, fordi de ulike konsernene ikke vil svare på hvem som er deres underleverandører og man ikke kan få sendt representanter og journalister til å undersøke.

De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.

De som ikke finnes har jeg fått av Cappelen Damm. Barsakh og Verdensredderne har jeg lånt på biblioteket.

Boken på vent: Ti ting jeg har lært om kjærligheten

Tags

, , , ,

Boken på ventDet er tirsdag og jeg er nettopp ute av sengen. Det ser ut til å bli enda en strålende sommerdag selv om det er meldt regn og tordenbyger i dag. Så jeg satser på at jeg skal sitte på terrassen og lese i dag og. Jeg har et helt lite rituale i å hente det jeg trenger og legge på plass puter og håndkle. Men så trenger jeg ikke reise meg så fort igjen heller, da.

Men aller først skal jeg fortelle deg om en bok som står til vent på hylla mi, faktisk sammen med sommerbøkene mine, og lese om flere slike bøker hos Beathes bokhylle. Boken jeg har valgt ut er Ti ting jeg har lært om kjærligheten av Sarah Butler.

Ti ting jeg har lært om kjærlighetenFra forlaget;

Alice er snart tretti, den yngste av tre døtre og familiens svarte får. Hun har en dragning mot fjerne og ofte farlige reisemål, har aldri opplevd nærheten til faren sin som hennes to eldre søstre har, og har holdt seg unna deres mer konvensjonelle karrierevalg. Alice har lagt bak seg et havarert forhold i London til mannen hun trodde hun kanskje ville gifte seg med, og er sent ute med å motta nyheten om at faren ligger for døden. Hun rekker tilbake til familiens hjem akkurat i tide til å si farvel.

Daniel blir kalt mye rart, ”omstreifer”, ”boms”, ”fortapt”. Han har ikke hatt tak over hodet på nesten tretti år, men en gang i tiden hadde han fast jobb og et lidenskapelig kjærlighetsforhold til en kvinne han aldri har glemt. For ham er London by blitt et hjem på en måte som ingen hus av murstein og morter noen gang var det. Han lager skulpturer av tingene han finner på sine vandringer gjennom byen – hyssingbiter og papirfliker, hårstrikken til et barn, en tapt øredobb – og opplever også synestesi, en nevrologisk tilstand som får ham til å se ord og alfabetbokstaver som farger. Men nå som han nærmer seg seksti, har helsen begynt å skrante, og det som holder ham i live er kunnskapen om en ting – at  han har en datter et eller annet sted i verden som han aldri har klart å finne.

Ti ting jeg har lært om kjærligheten er en hjerteskjærende fortelling om å finne kjærlighet på de mest uventede steder, om rotløshet og hjemkomst, og om kraften i båndene som binder oss sammen. Romanen introduserer britiske Sarah Butler som en ny forfatter med et stort talent for å fortelle medrivende og uforglemmelige historier.