Boken på vent: Morfar, Hitler og jeg

Tags

, , , , , ,

Boken på ventI dag skal jeg på strikkekafe, men har akkurat tid til et blogginnlegg før jeg går. Så jeg kommer til å besøke Beathes bokhylle og se på alle de andre bøkene på vent når jeg kommer hjem.

Jeg hadde litt problemer med å velge bok i dag. Det er fortsatt mange bøker jeg har hatt med på boken på vent som jeg ikke har lest. Og jeg vil gjerne korte ned på den listen ved å velge bøker jeg er sikker på jeg vil lese. Noen ganger er det likevel slik at jeg har veldig lyst til å lese en bok, og så kommer det flere jeg har lyst til å lese og så detter den første boken litt av listen. Disiplin, folkens, er det noen som har noe til overs?

Boken i dag ble derfor en bok jeg har lånt på biblioteket, og som jeg har hørt mye fint om. Så jeg satser på at denne skal være så bra som jeg tror den er. Boken er Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson.

Hitler, morfar og jegFra forlaget:

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland – SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet.
Morfar, Hitler og jeg handler om hvordan hun måtte se familien sin – og seg selv – i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.

Boken på vent: Svøm med dem som drukner

Tags

, , ,

Boken på ventJeg ser at jeg begynner å få endel bøker som jeg har hatt med i Boken på vent som jeg dessverre ikke har fått lest. Så jeg tror jeg må gjøre noe med det. Hver og en av dem er jo bøker jeg på et tidspunkt hadde virkelig lyst til å lese. Men jeg skal likevel legge til en bok i dagens Boken på vent hos Beathe. For det er flere bøker i ventehylla mi jeg gjerne vil lese.

Det er ikke det at det er noen mangel på bøker å velge mellom, men i dag slet jeg litt med å finne en bok likevel. Jeg prøver å finne bøker jeg kunne tenke meg å sette meg ned med allerede med en gang, men det var ingen som hoppet frem. Til jeg så Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. For den vil jeg gjerne lese.

Svøm med dem som druknerJeg regner med mange av dere har lest denne, men her er en påminnelse om hva forlaget skriver om boken:

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

Smakebit på søndag 16. november

Tags

, , , , , ,

smakebit på søndagDet er søndag (allerede!) og tid for en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har begynt å lese Anne Franks dagbok for tredje gang, tror jeg det må være. Vi skal til Amsterdam neste helg, og jeg har allerede kjøpt billetter til Anne Frank Huis. Jeg tenkte det ville være fint å lese boken på nytt nå, slik at jeg husker historien så godt som mulig mens jeg ser hvor de bodde. Det er en sterk historie, men boken er også merket av at det var en ung jente som skrev. Bare ett par måneder etter at de flyttet inn i skjulestedet skriver Anne:

Anne Franks dagbokI morges kjeftet mor på meg igjen. Vi har stikk motsatt oppfatning av ting. Far er en engel, selv om han også er sint på meg i fem minutter av og til.
Det er nydelig vær ute, og tross alt gjør vi mest mulig ut av det ved å ligge på trekkspillsengen under loftsvinduet.

Fra forlaget;

13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden.

Si at vi har hele dagen av Anne Kyong Sook Øfsti

Tags

, , , , ,

Si at vi har hele dagen er Anne Kyong Sook Øfstis debutroman. Hun har tidligere gitt ut fagboken Parterapi. Øfsti jobber som familieterapeut i Oslo. Denne boken har jeg egentlig vært borti flere ganger i år og tenkt at jeg skulle lese den. Men det var ikke før jeg satt og bladde i eBokBib i går og så at denne var ledig, at det ble til at jeg leste den.

Si at vi har hele dagenØfsti skriver om Rebekka som nettopp har mistet søsteren sin, Marion, av kreft. Både Rebekka og Marion var adoptert fra Sør-Korea. Da en venn av Marion spør om ikke Marions biologiske mor burde få vite at hun er død, bestemmer Rebekka seg for å reise til Sør-Korea og prøve å finne moren. Både Marions og kanskje hennes egen mor. I Sør-Korea bor hun den første uken hjemme hos en familie. Moren I Sook har selv adoptert bort et barn, noe hun holder hemmelig for datteren Ji-Su. Men i den perioden Rebekka er hos dem kan vi ane at Ji-Su forstår at noe er hemmelig. Den andre uken Rebekka er i Sør-Korea drar hun til Busan der både hun og Marion kommer fra. Der får hun vite at Marion ble levert på barnehjemmet av en fremmed, men at hennes egen mor har lagt igjen et brev på barnehjemmet.

Dette er en svært vakker bok. Den er skrevet på en stilferdig og var måte. En får innblikk i både Rebekka og I Sooks tanker og følelser. Begge er usikre og lurer på hva som er rett for dem å gjøre. Skal Rebekka lese brevet, og skal I Sook lete etter datteren? Forfatteren lar heldigvis ingenting være lette valg eller løsninger, og ødelegger ikke den vakre historien med usannsynlige hendelser. Hun balanserer så vakkert mellom det som er mulig og det som er umulig. Følelsene til Rebekka og I Sook ligner på hverandre, de er begge på let og er usikre på hva som er rett å gjøre. Ji-Su får en bi-rolle, men også en rolle som balanserer mot en annen bi-rolle; Anne Lone. Anne Lone er en venninne av en venninne til Rebekka. Hun er også adoptert fra Sør-Korea og har valgt å bosette seg i Busan. Hun hjelper Rebekka den uken hun er på let i Busan. Anne Lone hadde ikke det beste møtet med Norge og mener at å adoptere barn fra et annet land er å kjøpe barn, og derfor også umoralsk.

Dette er en bok jeg anbefaler deg å lese. Den er som et stille pust av en annen verden, en rolig og vakker seilas i en annen persons liv. Eller rettere sagt to personer. For selv om Rebekka er hovedperson får I Sook også god plass. Du kan dykke ned i denne boken eller du kan la den flyte stille på overflaten. Jeg ble overrasket over hvor sterkt ordene virket på meg og hvor sterkt jeg følte med personene i boken. Selv bi-karakterene sitter igjen etter at en har lukket boken.

Si at vi har hele dagen har jeg lånt på eBokBib

Boken på vent: Et utrolig sammentreff

Tags

, , ,

Boken på ventI dag har Beathe spurt om jeg kan være vertinne for Boken på vent.
Og det er klart jeg kan.

Jeg hadde tenkt å ha New York trilogien av Paul Auster på vent i dag, men så ble jeg så nysgjerrig da jeg først holdt den i hånden at jeg like så godt begynte på den. Da måtte jeg bla litt mer i den megahaugen jeg kaller «skal lese først haugen» og der fant jeg Et utrolig sammentreff av Gavin Extence. Den vet jeg også at jeg var nysgjerrig på tidligere, så den får bli min bok på vent. Jeg regner med at det er et kjent problem å ha for mange bøker på vent, men jeg har lært at det skal jeg ikke klage over. Heller burde jeg være glad for at jeg er så glad i bøker at det er så mye jeg vil lese. Riktignok mumler mannen min litt i skjegget over mengden bøker i huset, men så er han samtidig så snill at han lar kona si holde på.

Et utrolig sammentreffMen over til Et utrolig sammentreff. Den er skrevet av britiske Gavin Extence og ble gitt ut dette året. Den høres ut som både en morsom og fin roman og jeg håper den skal vise seg å være begge deler.

Fra forlaget:

Dette er en unik historie om vennskap og kjærlighetens grensesprengende kraft. ‘Et utrolig sammentreff’ tar for seg en serie av hendelser som kaster unge Alex Woods ut på en ferd som frembringer både latter og tårer. Historien er full av fargerike omgivelser og karakterer og det kan faktisk hende at den blir den morsomste og mest hjertevarme romanen du noensinne har lest.

‘Et utrolig sammentreff’ er en lattervekkende, rørende og underholdende roman fra en usedvanlig talentfull og kritikerrost ung forfatter.

I was born


Ingen savner Edward Niema av Eivind Larssen

Tags

, , , ,

Ingen savner Edward Niema er skrevet av debutanten Eivind Larssen. Jeg var så heldig å få høre han snakke om boken sin. Jeg hadde tenkt å lese den allerede, men etter å ha hørt hva han tenker om den og hva som lå bak flere av valgene han har tatt, virket boken enda mer forlokkende.

Ingen savner Edwar NiemaEdward Niema er aktuar i et forsikringsselskap, han bor i Warszawa sammen med sin kone og lever et stille og «uneventfull» liv. Helt til han selv mister jobben og konen hans dør. Da blir livet virkelig snudd på hodet for Edward. Det begynner med at noen har ordnet hele begravelsen til konen hans. Alt er ordnet og han trenger bare å møte opp. Han blir kjent med den fordrukne organisten i kirken og får endelig en venn som han kan dele disse nye og merkelige hendelsene med. Blant annet finner han brev og bilder konen hans har lagt igjen til ham. Snart befinner han seg på et sted der han virkelig ikke har kontroll, hvor andre styrer det som skjer med han. Men han og organisten Arek klarer å både unnslippe og lure seg i sirkler rundt dem som står bak alt dette merkelige.

Dette er både en trist og morsom bok. Det er trist hvordan Edward har det, savnet etter konen, etter jobben og etter en mening. Men det er morsomt hvor oppfinnsomme han og Arek blir. Hvor langt de klarer lure dem som egentlig ikke lar seg lure og hvor langt ut i galskapen de kan befinne seg. Jeg storkoste meg med boken. Det er virkelig en bok for en høstkveld du trenger noe koselig og varmt å lese. Men den passer også til å lese mens du tar toget på jobb, den er underholdende og vil fenge deg og dra deg vekk fra trengselen av mennesker rundt deg. Og ikke minst få deg til å glede deg til togturen hjem!

Ingen savner Edward Niema er har jeg fått av Schibsted.

Smakebit på søndag 9. november

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDet er lørdag ettermiddag når jeg skriver dette. Det er greit å være ute i god tid iblant. Jeg har lest en svensk krimnovellesamling i dag som jeg likte veldig godt (Mord og mysterier). Men etterpå begynte jeg på Novellesamlingen En ungdomsvenninne av Alice Munro som krever at en går inn i teksten og tolker, og føler. Ganske anderledes enn krimnovellene. Samtidig er sendingen fra Sjakk VM på TV (mannen min er stor fan) og jeg klarer ikke alltid holde blikket unna. Jeg spilte sjakk til jeg var i midten av 20-årene, men så kom barn og jobb og sånt i veien. Smakebiten jeg har lyst til å dele med deg er fra Munros bok og novellen heter «Five points». Smakebiten er litt lang, men det var vanskelig å ta vekk noe fra poenget som kommer i slutten. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

untitledHun husket en krangel hun hadde med Cornelius, som nesten gjorde slutt på forlovelsen. Det var ikke den gangen han drog til henne for å ha røykt marihuana Det gjaldt en mann Cornelius arbeidet sammen med i gruven, og konen hans og deres tilbakestående barn. Barnet var sterkt tilbakestående, fortalte Cornelius, det eneste det kunne gjøre var å sitte og bable borte i en slags lekegrind i et hjørnet av stuen, og gjøre i buksen. Det var sju eller åtte år gammelt, og ville aldri bli i stand til å gjøre noe mer enn det. Cornelius sa at dersom man fikk et slikt barn, hadde man rett til å kvitte seg med det. Han sa at det var det han ville gjøre. Ingen tvil om det. Det var mange måter man kunne gjøre det uten å bli tatt, og han kunne vedde på at det var mange som gjorde det. Han og Brenda hadde hatt en forferdelig krangel om dette. Men hele tiden mens de kranglet og sloss, hadde Brenda en mistanke om at Cornelius aldri ville gjøre noe slikt. Det var noe han følte han måtte si til henne. Til henne. Det var noe han bare måtte insistere på at han ville gjøre. Og det var det som gjorde henne sintere på ham enn dersom hun hadde vært overbevist om at han var fullstendig og oppriktig brutal. Han ønsket at hun skulle krangle med ham om dette. Han ønsket protesten hennes, avskyen hennes, og hvorfor var det slik? Menn ville at du skulle lage bråk ved tanken på å drepe et tilbakestående barn eller bruke stoff eller kjøre bil som om du hadde fanden selv i ryggen, og hvorfor var det slik? Var det for at de skulle kunne pusse de skrytende, rampete fjærene sine på din sukkersøte, pysete godhet? Slik at de til slutt kunne gi seg med et knurr, og ikke behøve å være så hensynsløse lenger? Hva enn grunnen kunne være, så ble man lut lei av det.

Fra forlaget:

En kvinne hjemsøkes av drømmer om sin døde mor. Et utro par trår over grensen der den første spenningen tar slutt og smerten begynner. En enke besøker en skotsk landsby på jakt etter sin manns fortid og avdekker overrumplende sannheter om en helt fremmed. De ti historiene i En ungdomsvenninne er ikke bare forbløffende og frydefulle, de avkler også de usagte mysteriene i hjertet av alle menneskelige erfaringer.
Alice Munros noveller kretser rundt oppbrudd og endring i tilsynelatende hverdagslige kvinners liv. Det handler om kjærlighet, men ikke av det romantiske slaget, snarere om kjærlighet man prøver å få til å fungere eller kjærlighet man kommer over. Ut fra dette oppstår stor litteratur som verdsettes og leses over hele verden.

Boken på vent: Kaoshjerte

Tags

, , , , ,

Boken på ventDet er en ny tirsdag og på tide med en ny bok på vent hos Beathes bokhylle.

Jeg lurte litt på hvilken bok jeg skulle velge i dag. Det måtte bli en av de norske jeg skal lese dette året, tenkte jeg. To fugler med en sten, osv. Det ble likevel enklere å velge enn jeg trodde, for da jeg løftet blikket så jeg rett på Lise Grimnes Kaoshjerte. Den står helt klart på vent og skal helt klart leses ganske straks.

KaoshjerteFra forlaget:

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.
«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

 

Smakebit på søndag 2. november

Tags

, , ,

smakebit på søndagEn ny søndag, og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten. Det er vel det eneste som skjer hele søndagen, tenker jeg. Lese blogger, kommentere litt og sånn. Men jeg håper det også skal bli mulig å lese litt. Det har regnet den siste uken (omtrent), så jeg tror ikke det blir vær til å gå tur i.

Boken jeg har valgt ut i dag er jeg egentlig ferdig med. Men jeg leser fremdeles boken jeg ga smakebit av sist uke, så den får duge. I haugen av bøker jeg burde skrive noe om fant jeg Joyland av Stephen King. Den er ikke en thriller, og kunne nesten kalles en kriminalroman. Men du finner også en synsk gutt og et spøkelse i fortellingen. Fin er den i hvertfall og kan anbefales.

imageLysene slukket ikke. Jeg så ikke noen spøkelsesaktig skjorte eller hansker med blod ved siden av sporet. Og da jeg kom til det jeg var sikker på var riktig sted, rett før inngangen til toturkammeret, var det ingen spøkelsesjente som holdt ut hendene mot meg.
Men det var noe der. Jeg visste det da, og jeg vet det nå. Luften var kaldere. Ikke kald nok til at jeg kunne se pusten min, men jo – definitivt kaldere. Jeg hadde gåsehud på armene, på beina og i skrittet, og håret i nakken sto rett ut.

Fra forlaget:

Collegestudenten Devin Jones tar seg sommerjobb i fornøyelsesparken Joyland, i håp om å glemme jenta som akkurat har dumpet ham. Men kjærlighetssorgen blir etter hvert overskygget av langt verre ting: arven etter et ondskapsfullt drap, skjebnen til et dødssykt barn, og mørke hemmeligheter om livet – og det som kommer etter. Livet til Devin Jones blir aldri det samme etter sommeren i Joyland.

Joyland er en totalt oppslukende og fascinerende fortelling om kjærlighet og tap. Det er en historie om å bli voksen og å bli gammel – og om dem som aldri får oppleve det, fordi de møter døden altfor tidlig. I Joyland kommer Stephen Kings fantastiske evner som historieforteller virkelig til sin rett.

Joyland er både en krim, en grøsser og en bittersøt oppvekst- og dannelsesroman, som vil røre selv den mest hardkokte leser dypt.

Boken på vent: De fem årstidene

Tags

, , ,

Boken på ventDet er en ny tirsdag med regn og ruskevær,
og med boken på vent hos Beathes bokhylle.

I dag skal jeg til kirken og være med å lage ting som skal selges på julemessen. Bjørkehjerter har jeg fått beskjed om, og regner med at det er dørkranser. Men jeg er ikke helt sikker. Mannen min skal stå på kjøkkenet i kirken og lage krumkaker som også skal selges. Bare at i dag skal han prøve seg på den glutenfrie varianten. Jeg er spent på hvordan de vil smake.

Men før det skal jeg presentere ukens bok på vent. Jeg har valgt ut De fem årstidene av Gaute Heivoll. I fjor skrev han Over det kinesiske hav som jeg likte virkelig godt. Så nå er jeg spent på denne.

De fem årstideneFra forlaget:

Han vil male. Når han pensjoneres skal han endelig få tid. I trettifire år har han vært konduktør på toget mellom Oslo og Stavanger, og til sammen har han tilbakelagt en strekning tilsvarende femtini ganger rundt jorden. Nå skal han hjem. Til malingen. Til hagen. Til henne. Men året som kommer skal bli helt annerledes enn det han har sett for seg.

Høsten 2012 får Gaute Heivoll for første gang se de mange filmopptakene bestefaren gjorde våren og sommeren 1978. Der får han se mormoren, sine unge foreldre, og ikke minst seg selv som nyfødt gutt. Men det mest fremtredende i opptakene er likevel hagen, som besteforeldrene pleiet med kjærlighet og omsorg.

I De fem årstidene har Heivoll skrevet fram en tapt verden, som tross sin lille utstrekning framstår i stor prakt og rikdom. Det er en roman om å kjempe mot elg og grevling, om å skaffe vann til blomstene, om å holde seg fast i hverandre. En roman om å dø. En roman om å elske. Om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet.