Boken på vent; Huset mellom natt og dag

Tags

, , , ,

Boken på ventDet er på ny tirsdag, og en ny boken på vent hos Beathes bokhylle. Denne tirsdagen kom litt brått på og jeg hadde ikke fått sett meg ut en bok. Men det er ikke akkurat veldig vanskelig å finne bøker som ligger på vent i dette huset, så jeg valgte meg ut en av de norske bøkene jeg gjerne skulle ha lest før nyttår. Jeg har litt av en haug av dem og, men denne er blant dem jeg helt sikkert skal lese.

Boken jeg har valgt meg denne uken er Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson. Det er en norsk science fiction, og det har vi ikke så mange av, så jeg ser frem til å lese den.

Huset mellom natt og dag

Fra forlaget:

I Huset mellom natt og dag blir du tatt med til en dyster fremtid. Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner.

Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi.

 

Jeg har et teppe i tusen farger skrevet av Anne B. Ragde

Tags

, , , , , , ,

Jeg har et teppe i tusen farger er skrevet av den kjente norske forfatteren Anne B. Ragde. Den handler om Ragdes mor. Moren, Birte, havner på sykehjem og i den tiden de to tilbringer sammen snakker de om forholdet sitt og om fortiden. Ragde tenker også tilbake på hvordan ting var og formidler hvordan hun vokste opp sammen med en alenemor og en søster. Birte jobbet som maskinkjører på en plastposefabrikk i Tondheim, var svært høyrevridd i sine politiske meninger, og var en tryllekunstner når det kom til mat. Samtidig snakker de om Arsenikktårnet og hvordan den boken egentlig handlet om Birte og hennes mor. Heksen, som Birte kaller henne. Jeg har ikke lest Arsenikktårnet men jeg er nødt til å gjøre det etter å ha lest hva Birte sier om romanen.

Jeg har et teppe i tusen farger Det er så fint å snakke om mat med deg, mamma.
– Lage det, spise det, snakke om det. Men husker du at jeg noen gang tok deg på fanget og koste med deg? Var nær deg?
Jeg rakk akkurat å la mitt eget blikk flyte vekk før det møtte hennes.
– Ikke akkurat husker, men du leste veldig mye for meg, sa jeg.
Nå hadde jeg havnet på dypt vann, jeg skjønte det med det samme ordene forlot munnen.
– Herregud … For en mor jeg har vært. Leste! Som om det kan erstatte kjærlighet.

Birte hadde denne oppfatningen om hvordan livet egentlig var for Ragde. Dette var hun opptatt av på det siste, og det er vel egentlig det vi ikke har gjort som kommer frem igjen. Det en skulle ha gjort. Vi følger Birte mens hun er under behandling fra hun får et fint rom og god oppfølging på et sykehjem til hun havner på et sykehjem som ikke tar vare på henne i det hele tatt og vi får sykehjemsnorge rett i fleisen. Ragde skriver at etter det første sykehjemmet tenkte hun at alle avisene overdrev. Men hun fikk virkelig se hvor ille det kunne være på det siste sykehjemmet. Bare det at moren måtte skifte, at hun ikke fikk være på den første plassen (som var reservert rehabilitering) de siste månedene av livet.

Dette er en vakker roman. Vakkert skrevet, respektfullt utført og skremmende aktuell! Jeg ble oppslukt i Ragdes minner. Om bryllupet moren tok opp lån for å ordne, om naboen i første etasje og om den fraværende faren. De er alle beskrevet på en så stemningsfull måte, samtidig som reelle følelser kommer frem. Birte får plass til å fortelle, til å tenke tilbake samtidig som Ragde forteller om en kvinne som ikke vil eie noe. Som mens de har dårlig råd selger alt de har og som da hun blir gammel rydder alt ut og kaster album og pynteting, men som alltid beholder bøkene. Bøker har en stor plass i Birtes liv og hun leser mye. Der kan jeg virkelig kjenne meg igjen. Hun går til biblioteket og låner store hauger bøker og er stadig oppdatert.

Den siste tiden er det likevel andre som må lese for henne. Men mest tilbringer hun tiden under teppet og ser på de tusen farger som er minner hun kan fordype seg i.

Dette er Ragdes femtende voksenroman, men i tillegg har hun skrevet 2o bøker for barn og ungdom, samt dikt, noveller og humorbøker. Ragde er mest kjent for trilogien Berlinepoplene, Eremittkrepsen og Ligge i grønne enger som ble gitt ut henholdsvis i 2004, 3005 og 2007 og romanen Arsenikktårnet fra 2001.

Jeg har et teppe i tusen farger har jeg fått av Oktober forlag

Smakebit på søndag 19. oktober

Tags

, , ,

Smakebit på søndagI dag fikk jeg en melding fra Mari hos Flukten fra virkeligheten om jeg kunne ta over smakebitene. Så da finner du dem hos meg i dag, og jeg får lov til å være vertinne enda en gang. Jeg har sittet å sett på første sesong av Under the Dome og nå er jeg fryktelig spent på neste sesong. Det er nesten så jeg ikke kan vente! Jeg har også endelig fått sett Divergent, så det har vært en riktig TV-week-end.

Men en bok har jeg fullført, og det er Haruki Murakamis Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår. Jeg er veldig glad i Murakami, så denne siste av bøkene hans dro jeg med meg alle steder til jeg fikk lest den ferdig. Ofte er bøkene hans så komplekse at det er vanskelig å vite om man har fått med seg alt. Men i denne boken er det et avsnitt som sier alt (uten spoiler):

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsårEndelig klarte han å godta det hele. Omsider forsto Tsukuru Tazaki, i dypet av sin sjel. Menneskers hjerter knyttes ikke sammen bare gjennom harmoni. Det er snarere gjennom sårene de knyttes dypere sammen. De forenes gjennom smerte, gjennom svakhet. Det finnes ingen stillhet som ikke også romer ekkoet fra angstfylte smerteskrik, ingen tilgivelse uten blod som renner på marken, ingen favntak uten sønderknuste tap. Sann harmoni bygger på dette.

Fra forlaget;

Når Tsukuru Tazaki drar hjem på ferie etter et halvt år med universitetsstudier i Tokyo, oppdager han at de før så uatskillelige barndomsvennene hans brått har snudd ryggen til ham. Under oppveksten var de fem vennene sikre på at vennskapet ville vare evig. Men noe har forandret seg, og ingen vil si hva det er. Flere år senere er Tsukuru en vellykket ingeniør og har innledet et forhold til den litt eldre Sara. Når hun får høre om barndomsvennenes svik og den skyggen det har kastet over Tsukurus liv, oppmuntrer hun ham til å reise hjem og nøste opp i det som skjedde. Tilbake i hjembyen oppsøker han de gamle vennene. Etter hvert må Tsukuru ta inn over seg alt det gruppen har undertrykt for å kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte følelser forbli skjult for alltid? Og kan det å konfrontere fortiden gjøre det mulig å åpne seg mot framtiden?


Skyldfolk av Octavia E. Butler

Tags

, , , , , , , , ,

Skyldfolk er en fantasy- og en historisk roman skrevet av den kjente amerikanske science fiction forfatteren Octavia E. Butler. Butler ble som barn diagnostisert med dysleksi, og startet sin fascinasjon for science fiction allerede i 12-års alderen. Hun skrev små fortellinger fra hun var 10, men da hun så en meget dårlig sci-fi film (Devil Girl from Mars) bestemte hun seg for at dette kunne hun gjøre bedre. Hun har fått en lang rekke priser for bøkene sine, blant annet Nebula og Hugo Awards. Skyldfolk er den første romanen av Butler som er blitt oversatt til norsk.

SkyldfolkI 1976 opplever en ung, svart kvinne kalt Dana at hun forsvinner fra livet sitt og dukker opp i 1819. Der redder hun en ung gutt fra å drukne, og så er hun tilbake i 1976. Hun holder på med å flytte sammen med den hvite kjæresten sin, Kevin da alt dette skjer. Og forståelig nok er både Dana og Kevin skremt og oppskaket. Det tar ikke lang tid før Dana forsvinner igjen (og redder gutten fra en brann), denne gangen er hun borte lenger, i flere dager for henne, men det viser seg å være tre minutter i 1976. Denne gangen får hun vite at guttens navn er Rufus og at hun befinner seg i Maryland. Fem ganger til skjer det samme. For hver gang er Rufus blitt eldre, og for hver gang må hun redde ham fra å dø, og for hver gang er hun borte lenger. Dana finner ut at Rufus er far til den første kvinnen som står i Danas familiebibel og at hvis hun ikke redder Rufus frem til han skaper denne datteren så vil hun slutte å eksistere.

Men det er ikke lett for en moderne ung svart kvinne å leve i Maryland på 1800-tallet. Alle andre svarte rundt henne er enten slaver eller frikjøpte tjenere. Hun må også jobbe på kjøkkenet, med vasken, servering og så videre hvis hun skal overleve i denne tiden. Rufus forstår at det er noe spesielt med henne, men faren hans er en brutal godsherre som ikke tåler at slavene tar seg friheter. Og to ganger blir Dana pisket. Den ene gangen hun drar til Maryland holder Kevin så fast i henne at han blir med. Men de befinner seg ikke på samme sted når Dana drar tilbake, så han blir latt igjen.

Denne boken handler da selvfølgelig om tidsreiser. Det er slik Dana, og Kevin, drar til Maryland. Men mest av alt handler den om slaver og slavetiden. Den gir et fantastisk flott bilde av hvordan livet var for den svarte delen av befolkningen. Godsherren i denne boken var nok ikke blant de verste en kunne oppleve. Men likevel var livet svært hardt. Verst var det for åkerarbeiderne som bodde i skur og som ble pisket til å jobbe fortere. Kvinnene på kjøkkenet hadde det best, men selvfølgelig allikevel hardere enn vi kan forestille oss. Mest av alt hadde de absolutt ingen rettigheter. Ingen mulighet til selv å bestemme over sine liv.

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.

Skyldfolk har jeg lånt på biblioteket.

Boken på vent: Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår

Tags

, , ,

Boken på ventI dag er en ny tirsdag og på tide med en ny bok på vent hos Beathes bokhylle.

Min bok på vent i dag har jeg gledet meg til kom ut på norsk. Den får nok ikke ligge å vente så lenge, men jeg må gjøre meg ferdig med ett par andre bøker først. Så min bok på vent i dag er Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami. De av dere som har følgt med på bloggen min vet at jeg er veldig glad i Murakamis bøker, så jeg gleder meg til å lese en ny en!

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsårFra forlaget:

Når Tsukuru Tazaki drar hjem på ferie etter et halvt år med universitetsstudier i Tokyo, oppdager han at de før så uatskillelige barndomsvennene hans brått har snudd ryggen til ham. Under oppveksten var de fem vennene sikre på at vennskapet ville vare evig. Men noe har forandret seg, og ingen vil si hva det er.

Flere år senere er Tsukuru en vellykket ingeniør og har innledet et forhold til den litt eldre Sara. Når hun får høre om barndomsvennenes svik og den skyggen det har kastet over Tsukurus liv, oppmuntrer hun ham til å reise hjem og nøste opp i det som skjedde. Tilbake i hjembyen oppsøker han de gamle vennene. Etter hvert må Tsukuru ta inn over seg alt det gruppen har undertrykt for å kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte følelser forbli skjult for alltid? Og kan det å konfrontere fortiden gjøre det mulig å åpne seg mot framtiden?alt det gruppen har undertrykt for å kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte følelser forbli skjult for alltid? Og kan det å konfrontere fortiden gjøre det mulig å åpne seg mot framtiden?

Smakebit på søndag 5. oktober

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagI dag skal jeg feire bursdagen min med familieselskap. Jeg er til og med så heldig å ha ekstra gjester fra Sunnmøre denne gangen, så det blir fullt hus og mye liv. Men det er noe av det fineste som finnes også. Selvfølgelig vil jeg være med på smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten, men besøkene hos alle de flotte bloggerne som er med må vente til kvelden.

I dag har jeg valgt ut en spesiell bok til min smakebit. Jeg har lenge vært glad i diktene til Jon Hjørnevik. På tirsdag vandret jeg rundt i gatene i Haugsund og da så jeg en samling av fire av diktbøkene hans på tilbud (Jon Hjørnevik samlar seg). Den måtte jeg selvfølgelig ha. Morsomt var det at da jeg skulle betale så sa mannen bak disken; Ja, du har sett at denne er signert? Så nå har jeg i tillegg en signert utgave, det ble jeg glad for. Det store problemet er å velge ut hva jeg skal dele med deg, men jeg landet på dette:

Jon Hjørnevik samlar segKjære mor, kan du støvsuga litt

Det er krig og drit,
krangling og fa’n,
i verda og på det personlege plan.

Det er skyting og valdtekt,
blod og drap,
dolking i ryggen og berre tap.

Det er skit i verda me lyt bli kvitt.
Kjære mor, kan du støvsuga litt?

Det renn stygge ord
frå kjeften min,
som iltert fossar frå iltert sinn.

Det var fryktelege ting,
det er nett sa,
eg høyrde sjølv, det var langt ifrå bra.

Eg har tunge tankar eg lyt bli kvitt.
Kjære mor, kan du støvsuga litt?

No sit eg i rommet,
eg og ho,
eg har tunge tankar, eg finn ikkje ro.

Eg får ikkje pusta,
sjølv om eg vil,
så kjære mor, hjelp no til.

Eg har møtt eit vesen
eg lyt bli kvitt,
flytt deg, mor, la meg støvsuga litt.

Først utgitt i Mor mi står i glaset, Samlaget 2008

 

Bøker i by’n – Schibsted i Stavanger

Tags

, , , ,

2014-10-01 18.00.18I går var jeg, og mannen min, på et hyggelig forlagsmøte i Stavanger. Det hele ble arrangert på De røde sjøhus som er flinke med mat og drikke til disse arrangementene. Dilani Vamapahan og Anne Iversen stod på scenen og guidet oss gjennom årets bokhøst.

Den første boken de snakket om var Ida Løkås sin andre bok; Pappa er et postkort. Ida kom selv på scenen og fortalte om boken.c Den har hentet handlingen fra Stavanger, hvor Ida selv er fra. Og handler om en jente som mottar postkort fra faren sin på fødselsdagen sin, men på 16-års dagen kommer det ikke noe kort. Ida fortalte at tittelen kom fra en dag hun ryddet jenterommet sitt og fant postkort fra faren sin. Han var major i forsvaret og utplassert av FN. Så de hadde ikke så god kontakt. Dette gjør boken ganske selvbiografisk fordi Ida bruker sine egne følelser for det å ha en fraværende far i boken. Hun filosoferte litt over tanker rundt arv og miljø og om det er en menneskerett å kjenne begge sine foreldre? En annen ting som var viktig for henne var at boken hennes ikke skulle bli plassert i ungdomsbokkategorien, for så ikke å bli lest av voksne. Hun sa selv; don’t judge a book by it’s genre. Og at boken passer like godt for voksne lesere.

De tre neste bøkene Anne og Dilani snakket om er bøker jeg har virkelig lyst til å lese. Den første er den meget kjente forfatteren Victoria Hislops Soloppgang. Hun hadde laget en liten filmsnutt av seg selv, en slik amatørmessig en vi alle kan lage, og det var skikkelig sjarmerende. Jeg har lest de Begravelsesriterfleste av bøkene hennes, og må nok lese denne også. Den neste var en jeg ikke hadde hørt om før, men som virket meget spennende. Australske Hannah Kent har skrevet en bok fra Island som heter Begravelsesriter. Agnes, som er en ung kvinne, blir i 1829 plassert hos en bondefamilie mens hun venter på å bli henrettet for dobbeltdrap. Dilani mente at dette er en bok for dem som blant annet likte Karitas, og at romanen minner om bøkene til Herbjørg Wassmo. Så da må jeg bare lese den! Den siste er Stephen Kings Joyland. Kanskje et lite stilskifte, men absolutt en roman som kan fenge meg. I tidlige anmeldelser av den engelske versjonen blir det sagt at i denne finner King tilbake til den klassiske stilen han er så kjent for. Dette er en thriller og et mordmysterium. Og handlingen foregår denne gangen på en fornøyelsespark med et hjemsøkt spøkelseshus. Høres fantastisk ut! En krimroman Asfaltenglerble også nevnt i denne delen. Michael Katz Krefeld som er en dansk forfatter har gitt ut første bok i en planlagt serie på 10 bøker. (Ravn-serien). Denne første boken heter Avsporet. Og som resten av serien handler den om mennesker som forsvinner. Krefeld er en kjent manusforfatter og Anne sier boken er bra også litterært sett. Men kanskje på kanten ekkel. Boken lar oss også bli godt kjent med hovedpersonen Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn. Men jeg må ikke glemme å ta med boken Asfaltengler av Johanna Holmström. Den hørtes sår, tøff og interessant ut. Den handler om unge muslimske kvinner som prøver å finne sin identitet i et vestlig samfunn. Om hvem de ønsker å være samtidig som de har press rundt seg på alle kanter om hvem de må være. Tittelen henspeiler på kvinner som kaster seg ut fra verandaen og rett i asfalten fordi de ikke orker mer. Og som blir Asfaltengler.

De neste bøkene ut var noen biografier og faktabøker. Mest spennende er at den autoriserte biografien om Thor Hushovd; Thor kommer ut 16. oktober. Det er fetteren hans, Jostein Ravnåsen, som har skrevet boken. Han er også journalist i Fædrelandsvennen. Anne lover oss mange høydepunkter, inkludert Hushovds egne tanker rundt mye av det han har vært med på. Boken Best i håndball er også ny denne høsten. Der tar Kristian Kjelling og Linn Kristin Rigelhuth Koren oss med på banen, snakker rundt hva håndball betyr for dem, men ikke minst gir tips og råd til unge som driver med håndball og til foreldrene deres. En annen spennende faktabok var Beatles vs Stones, hvor forholdet mellom de to bandene blir belyst. For de var ikke slike fiender managerne deres ville ha det til. Det var mer et markedsføringstrekk for å få dem til å selge mer plater. Boken er også et fint tidsbilde fra 60-tallet.

En av de bøkene jeg gleder meg mest til å lese i høst er Ingen savner Edward Niema. Dette er debutboken til Eivind Larssen. Han bkom også på scenen for å fortelle om boken sin. Han satte i utgangspunkt i gang med å skrive en morsom bok, men fikk av vennene sine høre at den var trist, fordi Edward Niema var så ensom. Edward Niema bor i Warszawa og jobber som aktuar i et forsikringsselskap. Der regner han på sannsynlighetene for skader og ulykker, og dette gjør ham både litt forsiktig og litt redd. Så mister han både jobben og konen hans dør. Oppi dette oppdager han at noen andre har sørget for konens begravelse og at hun hadde mange venner han ikke visste noe om. Selv synes forfatteren at han er inspirert av forfattere som Paasilinna og flere østeuropeiske forfattere, men også av filmregissør Bent Hamer. Eivind har studert film og ser at boken er filmatisk i stilen. Men han syntes det var så mye morsommere å skrive bok en manus at det var det han valgte å gjøre.

To av høstens bøker hos Schibsted var fantasybøker som står på min leseliste Den første er bok Måneglassetnummer fem av Skyggejegerne, skrevet av Cassandra Clare. Den heter De fortapte sjelers by. Og den andre er første boken i serien Kartmakerne; Måneglasset av S.E. Grove som kan minne om bøkene til Philip Pullmann. Men samtidig gir de også ut den første boken i serien Spirit Animals; De utvalgte som kommer med både bok og nettspill (spiritanimals.no). Det er syv bøker i serien som markedsfører seg med: -save our land from destruction. Og det er det barna skal hjelpe til med å gjøre. Rick Riordan kommer med ny bok. Denne heter Athenes merke og er den tredje boken i Gudene fra Olympus. Og Samuel Sekel serien av Tina Trovik blir en bok lengre med Samuel Sekel og spådommen fra Delfi.

Det var enda flere bøker på Scibsteds liste, men dem kan du lese om hvis du går inn på forlagets sider. Vi hadde en fin kveld i hyggelig selskap med en annen blogger og en biblioteksansatt. Da vi skulle gå fikk vi et tungt nett med bøker og mye flott lesestoff. Takk til Schibsted for en fin kveld.

Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll

Tags

, , , , , , ,

Over det kinesiske hav er skrevet av den norske forfatteren Gaute Heivoll. Dette er Heivolls sjette roman, men i tillegg har han gitt ut dikt, skuespill og antologier. Heivolls gjennombrudd var romanen Før jeg brenner ned i 2010. Over det kinesiske hav er skrevet i 2013. Men allerede dette året kommer det ut enda en roman, tittelen på den er De fem årstidene.

Over det kinesiske havOver det kinesiske hav handler om en familie som bygde seg et hjem på Sørlandet og som der tok inn psykisk utviklingshemmede og/eller psykiatriske pasienter i forpleining i årene etter 1945. Foreldrene i historien har jobbet på Dikemark sykehus i Oslo, men draget til landsbygda ble for stort og de dro tilbake til Sørlandet. Der bygget de et stort hus på hjemmegarden. Et hus der det var det plass til å ta inn pasienter. Synsvinkelen vår er sønnen i huset. I rammefortellingen er han tilbake for å rydde huset etter at moren er død, og han ser tilbake på hva han husket fra oppveksten. I huset, sammen med familien, bodde fem søsken fra Stavanger. De var mer eller mindre utviklingshemmede og holt seg stort sett for seg selv på rommet de disponerte på loftet. Den ene søsteren, Ingrid, var imidlertid på alder med hovedpersonen og ofte med ut for å leke. Sammen med dem bodde onkel Josef, som var morens onkel. Han hadde falt av en vogn og slått hodet. Matiassen og Jensen bor der og, dem får vi ikke vite så mye om. Men de er likevel levende beskrevet.

En viktig del av boken er også at hovedpersonens søster havnet under en vogn og ble drept. Da var hun rundt fem år. Det ble for tøft for moren å takle så hun reiste tilbake til Oslo. Veldig i takt med tiden ble hverken søsterens død eller morens forsvinning snakket om med hovedpesonen. Han fant ut ting litt tilfeldig, og begynte å være sammen med de fem søsknene for å ha noen å være med. Dette er en meget sår og ømtålig del av boken. Det er tydelig moren bryter sammen, og det er tydelig i farens omsorg for dem som da bodde i forpleining at han er en mann med substans og integritet.

De fem søsknene bli etterhvert voksne og sendt i tur og orden til Kristiansand for å bli sterilisert. Det er vanskelig å vite om de forstod hva som ble gjort med dem, men et overgrep er det uansett hvordan man ser på det. De to eldste guttene blir etterhvert vanskelige å ha med å gjøre og flytter til det som en gang het Åndssvakehjemmet på Nærland (åpnet i 1948). Der jobbet jeg litt på 80-tallet (Jeg er vokst opp og bor på Nærbø, som også er nevnt i boken), men da het det Nærlandheimen. Til slutt flytter alle fem søsknene dit, men det er etter at de fleste som bodde der før har flyttet ut av Nærlandheimen og til sine hjemkommuner.

Jeg har også jobbet i bolig hvor det bodde psykisk utviklingshemmede og vært støttekontakt. Det gjør det enklere å lese denne boken, lettere å forstå hvordan det var. Tror jeg. Men jeg skal ikke fremholde det som en fasit. Selv om det er mange år siden nå, kommer jeg på små hendelser og øyeblikk etterhvert som jeg leser boken og det er kanskje det den fremkaller i min egen hukommelse som gjør boken vakrest for meg. Men ikke bare. For dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.

Over det kinesiske hav har jeg lånt på biblioteket.

Fødselsdagsgiveaway – vinnere!

2014 giveawayDet er endelig på tide med trekning blant alle de fantastiske deltakerne som ble med i fødselsdagsgiveawayen min. Jeg valgte å bruke randorm.org til å trekke med og resultatet ble:

Premie 1: (Bokpakke)

1Premie 2: (Dr. Who pakke)

2Premie 3: (Hunger Games pakke)

3

GRATULERER!

Send meg adressene deres, så kommer det gave i posten!