The Gunslinger – smakebit på Verdens bokdag 2017

Tags

, , , , , ,

I dag er det søndag, og Verdens bokdag, og tid for nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Min kommer fra Stephen King’s serie The Dark Tower, bok I, The Gunslinger. Dette er en serie jeg er veldig glad i, men som jeg bare har lest på norsk. Mest fordi min kjærlighet til serien startet før jeg begynte å lese noe særlig på engelsk. Jeg nyter det nye med å lese på originalspråket, men er ikke blitt mindre glad i min norske oversettelse.

Alt du trenger å vite før du leser serien er at de handler om en mann som heter Roland Deschain, fra Gilead. Roland er en revolvermann, og er den eneste igjen med arverett til kongedømmet han vokste opp i, og som ikke lenger finnes. Roland leter etter The Dark Tower – senteret av alt. Stephen King har funnet ideer til begynnelsen av historien i dette diktet: (Childe Roland at the Dark Tower Came Robert Browning (1812-89)). Smakebiten er fra slutten av boken:

He began west again, his back set against the sunrise, heading toward the ocean, realizing that a great passage of his life had come and gone. «I loved you Jake», he said aloud.
The stiffness wore out of his body and he began to walk more rapidly. By that evening, he had come to the end of the land. He sat on a beach that stretched left or right forever, deserted. The waves beat endlessly against the shore. The setting sun painted the water in a wide strip of fool’s gold.

Fra forlaget:
The Gunslinger is the first volume in Stephen King’s epic Dark Tower series. The Dark Tower is soon to be a major motion picture starring Matthew McConaughey and Idris Elba, due in cinemas July 28, 2017. In this first novel in his epic fantasy masterpiece, Stephen King introduces readers to one of his most enigmatic heroes, Roland of Gilead, the Last Gunslinger. He is a haunting figure, a loner, on a spellbinding journey into good and evil, in a desolate world which frighteningly echoes our own. In his first step towards the powerful and mysterious Dark Tower, Roland encounters an alluring woman named Alice, begins a friendship with Jake, a kid from New York, and faces an agonising choice between damnation and salvation as he pursues the Man in Black. Both grippingly realistic and eerily dreamlike,

Linker:
Stephen King’s serie The Dark Tower
The Dark Tower Wiki

 

Klok med bok i Teaterkjelleren

Tags

, , , , , , , , ,

I kveld hadde Kagge sitt første Klok med bok arrangement, og hadde med seg forfatterne Marianne Mjaaland med Tvang og tvil, Lene Wold med Ære være mine døtre og Monica Csango med Fortielser. Alle tre har skrevet sakprosa med sterke historier. Teaterkjelleren var full av folk, og på en time ledet forlagsjef Anne Gaathaug oss gjennom en flott, og veldig lærerik, presentasjon og samtale med forfatterne.

Marianne Mjaaland er psykiater og skjønnlitterær forfatter, og har skrevet Tvang og tvil om psykiatrien i Norge. Fra scenen forteller Mjaaland om menneskeskjebnene som er grunnlaget for boken. Hun ville si fra om noe som riv ruskende galt i et svært lukket system. Med andre ord snakke for pasientene som ikke kan si noe for seg selv. Dette er så klart et etisk minefelt, og en utfordrende historie å skrive, for det første må pasientene anonymiseres til de ikke lenger kan kjennes igjen. Men også de ansatte, legene, sykepleierne, vernepleierne og nattevaktene må bli karakterer i en fortelling.

Det er mange mennesker og mange skjebner i denne boken. Levende mennesker en får respekt for. Mjaaland leser fra et kapittel der en ung kvinne går fra hendene på to politi til belteseng. Det er virkelig tøft å høre henne fortelle, det å bli lagt i belte er en skremmende tanke. Gaathaug spør om det brukes for mye tvang i psykriatri-Norge og det mener Mjaaland hun opplever. Men det er krevende å endre holdningene til en hel gruppe ansatte på en avdeling, for ikke å snakke om på et helt sykehus. Den som er reddest er den som først legger noen i belteseng. Det skal mye til for å roe ned en pasient hvis du selv er redd og kollektivet ansatte er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.

Ære være mine døtre er en bok om æresdrap fra gjerningsmannens synspunkt. Skrevet av den unge journalisten Lene Wold. Hun har jobbet for avisen The Independent og The Centre for Investigative Journalism i England, og bodd og frilanset i Midtøsten. Wold bodde egentlig i Libanon, men det ble for farlig å bo der så hun dro til Jordan. Der møtte hun Raman som har fdrept en datter og forsøkt å drepe den andre. Da han var svært ung ble han tvunget av sin far til å drepe sin mor. Disse drapene kalles æresdrap, et ord som ikke gir noen mening her hos oss.

Dette er en bok fra gjerningsmannens synsvinkel, noe som er en ny og ubrukt måte å skrive denne historien på. Wold har brukt mye tid på å snakke med menn som ar begått denne typen drap for å finne ut om de var religiøst betinget. Det hun fant var at alle disse mennene sier drapene er kulturelt betinget og egentlig bunner i nomadekulturen hvor fellesskapet var viktigere enn individet. Den ene datteren til Raman, Amina, overlevde drapsforsøket selv om hun ble skutt gjennom haken. Hun sitter fengslet i et kvinnefengsel for å beskyttes mot å bli drept. Dette bakvendte i at det er kvinnen som fengsles bruker også Wold tid på.

Den siste boken som ble presentert i dag er Fortielser, min jødiske families historie av Monica Csango. Denne romanen handler om hennes families dramatiske historie Før 2. verdenskrig møttes farmor og farfar på et ball i Budapest. De ble gift etter et år, og etter fire år sammen, da farmor er 7 måneder på vei med Csangos pappa, forsvinner farfar. Han ble sendt til det han trodde var kamper i fronten sammen med ungarske soldater, men som viste seg å være slavearbeid. Også farmors søsters mann blir sendt til samme sted. Et stort tall ungarske jødiske menn fikk denne skjebnen.

Dette tapet av sin mann preget farmor i svært stor grad. Csango bruker ordet arvesorg om tema i boken og forteller om en sorg som ble altoverskyggende, og et liv hvor det ble laget mat til de som ble borte og det ble satt frem stoler for dem. Det er klart at Csangos pappa måtte bli preget av å vokse opp på denne måten. Men hun fortsetter med å si at de fortalte så mye og så ofte om farfar at han var levende også for henne. Ny genetisk forskning antyder at følelser kan arves, og i dette tilfellet er det sorgen og savnet som preger generasjonene. Gaathaug og Csango skal snakke om FortielserHistorisk søndag på Litteraturhuset kl 13.00 (23.04).

Smakebit – Det kvinner vil ha, det menn vil ha av John M. Gottman

Tags

, , ,

God påske! I dag ser jeg ut på en trist og regnfull dag. I går var jeg på jobb (Ark bokhandel) og da fant det på å snø store, våte snøfiller. Så hele turistflokken (nesten) kom inn på kjøpesenteret der bokhandelen er. De fleste skulle ha spill, men mange trengte også en bok. Vi bor i en sørlandsby ved havet preget av turister i skoleferier og hele sommeren. Så da jeg så snøen ut badevinduet i går visste jeg det kom til å bli en travel dag. I dag planla jeg å gå ut på lang tur, men den blir kortere enn jeg hadde tenkt i dette våte været. Vi passer på hunden til sønnen min og det kan være litt krevende å gå alene med begge to (jeg har også en). Så jeg tenkte å ta dem med et sted de kan gå løse, men det får bli en annen dag.

Jeg har også lyst til å lese, men i morgen drar jeg til Oslo for den siste perioden på skolen, og du kan si det er st styr å pakke. 4 uker på (en litt dårlig utstyrt) hybel, pluss alt jeg trenger til skolen. Vårklær er også et mareritt, det kan være både varmt og kaldt i april og mai. Som regel ender jeg opp med å ta med meg for mye. Men siden det er jeg som skal bære alt inn og ut av tog og frem til hybelen, prøver jeg virkelig å ikke ta med mer enn nødvendig! Men litt blogging skal jeg få til, og også å dele smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Noen sider klarer jeg likevel å få lest. Jeg dro frem boken Det kvinner vil ha, det menn vil ha fordi den hadde en spennende tittel. Jeg må ha noe å lese på toget i morgen og denne var tynn og fin. Smakebiten er fra kapitlet om konflikter:

Når konfliktene først rammer dere, er det én ting en kvinne ønsker seg: en god lytter. En kvinnes mål i en konflikt er å bli bedre forstått av partneren sin. Problemløsning kommer i andre rekke. For menn, derimot, kommer problemløsning ofte i første rekke. De angriper problemer med dunder og brak, akkurat som forfedrene deres når de angrep ville bisonflokker, en nabostamme eller et annet menneske som kom akkurat litt for nær deres hule eller kvinne.
Dunder og brak hører ikke hjemme i konfliktløsning med kvinnen i ditt liv.
Det kan du spare til soverommet.

og et sitat:

Å prøve å forstå en kvinne er som å lukte fargen på tallet ni.
Will Ferrell

Fra forlaget:
Dr. John M. Gottman er tilbake, og denne gangen har han svaret på historiens best bevarte hemmelighet: «Hva er det kvinner egentlig vil ha?» «Det kvinner vil ha, det menn vil ha» gir deg en unik innsikt i den revolusjonerende forskningen om hvordan man kan oppnå lykke hos både menn og kvinner, ved å se på mannen som den avgjørende faktoren. Forskningen avslører nemlig at det er mannen som avgjør om et forhold er velfungerende eller ikke. Boken er en hyllest til kvinnen og tilbyr mannen en komplett forståelse av kvinnens natur. Hvis mannen virkelig forstår sin kvinne og imøteser hennes behov, vil han oppleve færre krangler og mer (og bedre) sex. I tillegg viser studien at menn i sunne og lykkelige forhold lever lenger, tjener mer og har færre kroniske sykdommer og mindre kognitiv svikt når de blir eldre.

Smakebit – Livet og korleis leve det

Tags

, , , ,

God søndag kjære bloggvenner! I dag skal vi ut på det som så fint heter cashetur og som betyr at vi driver med geocaching. Vi hadde egentlig tenkt oss til sjøen med grill og sitteputer, men det er overskyet og 8 grader, så det høres ikke deilig ut å sitte ute. Barnebarnet vårt er her, så noe må vi finne på – da får det bli en tur ut der en beveger seg mye. Etterpå skal vi se Fabeldyr og hvor de er å finne som jeg kjøpte etter å ha sett den på kino. Før leggetid leser vi Amuletten, den serien koser vi oss med begge to. Men før vi drar får du en smakebit – flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Men jeg vil gi deg smakebit fra en bok som heter Livet og korleis leve det av Anne Gunn Halvorsen. Jeg er ikke glad i selvhjelpsbøker, men det er noe med denne som fikk meg til å begynne på den og den er faktisk veldig bra. Den starter med et ektepar og konas behov for å gå et samlivskurs. Hun har funnet ut at hun har googlet alt mulig i livet for å få tips og råd, både til praktiske ting og barneoppdragelse. Men hun har aldri googlet noe som handler om hvordan å leve livet, og nå vil hun prøve å gjøre noe med det. Boken er delt inn i delene; kjærleik, tid, pengar, mat og død.

Fra forlaget:
På kort tid har Anne Gunn Halvorsen (32) fått to barn, mann og rekkjehus. Ho har pådrege seg gjeld, ansvar og eit heilt ordinært vaksenliv. Ein kveld ho surfar på nettet, går det opp for henne at ho har brukt meir tid på å søkje opp kjendisar og trenings-tights enn sjølve livet. For korleis skal ein som vaksen unngå å bli skild, sur, utbrend og gjeldsslave? Kva bør du ete, kvar bør du bu, og kva kan du gjere for å unngå å døy?

I eitt år set Halvorsen alt anna på vent for å finne svar på dei store spørsmåla. Ho dreg med lesaren på finanskonferanse og samlivskurs, inn i forskingsrapportar, oljesmell og politisk historie. Ho reiser frå Gjøvik til Høvik, til Stavanger, Sandnes, Sandeid, Etne og Keyserløkka. Alt for å skrive ei bok som kan gjere deg klokare – og få deg til å senke skuldrene, litt.

Betraktninger

Lille Linerle

Tags

, , , , , , , , , ,

Det er en bok som har fått utrolig gode kritikker i det siste. Jeg har sett flere krimblogger (og andre blogger) skrive om den, og tenkte det var en bok jeg burde lese. Jeg er tross alt veldig glad i krim. I litteraturstudiet jeg tar har jeg lest en bok som heter Blodig Alvor av Hans H. Skei, den handler om kriminallitteraturen i Norge. Der har jeg lest om hvordan krimromaner skaper orden for oss i en uoversiktlig verden. Den slemme får sin straff og vi kan sove godt om kvelden.

Lille linerle av Myriam H. Bjerkli er ikke blant bøkene Skei skriver om. Jeg begynte på den om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp og selv være med å ta den som er slem.

Marie er syv år den dagen hun blir kidnappet. Resten av sin barndom tilbringer hun i en mørk kjeller sammen med en voksen mann. Vi får vite en god del av det hun tenker og får beskrevet, i forsiktige ord, hva som skjer med henne. Tilbake sitter en mor som savner barnet sitt. Hun blir et lett bytte for en mann som ingen burde være sammen med. I det hele er det flere skadde barn i denne boken, barn som har blitt voksne og som ikke har bearbeidet det som var.

Jeg har mailet litt med forfatteren etterpå. Egentlig snakket jeg med en annen i forlaget. Men jeg tror han syntes det var bedre jeg snakket direkte med henne. Jeg var så istykkerrevet etter å ha lest boken at jeg ikke kunne se hvordan jeg kunne anbefale den til noen som helst. Jeg var redd for å såre og skade og dette skrev jeg til henne. Men Myriam fikk meg til å åpne øynene for det som er utenfor min egen lille verden. For det finnes barn som lever i kjellere. Som blir mishandlet i årevis, enten hjemme i det som skulle være deres trygge hjem, eller i kjellere hos den som kidnappet dem. Det finnes barn som er ofre for menneskehandlere og som lever i en eller annen form for slaveri. Det finnes barn som flykter fra sin verden, bare for å komme til et kaldt samfunn hvor de blir plassert på asylmottak. De får ingen hjelp for traumer eller behandling for indre sår på samme måte som vi ville gitt det til våre egne barn. Det finnes en stor mengde barn som forsvinner fra asylmottak hvert år. Barn ingen leter etter. Barn som bor på gata, eller som har havnet i et nettverk av menneskehandlere og misbrukere. Det finnes voksne som har blitt monstre etter selv å ha vært ofre for mishandling som barn. Det finnes slike monstre som fortsetter mishandlingen fordi det er det de har lært.

Det finnes voksne som slår barn, som drikker slik at barna blir skadet av det, som forlater, svikter og sårer. Det finnes så mye vondt her i denne lille verden vi bor i. Så hva gjør vi med det? Min første innskytelse var til å krølle meg sammen til en ball og ikke se. Ikke ville. Men jeg er heldigvis ikke skapt slik. Det skulle noen ord fra Myriam til for at jeg våget, men jeg har åpnet øynene. Vi har en sønn fra Afghanistan, og er med på å hjelpe barn i Russland. Så det er ikke slik at jeg har vært blind for det som skjer. Det er mer det at jeg har brukt litteraturen som en flukt fra det som gjør vondt, og at jeg ikke ville at de to verdenene skulle møtes. At litteratur skulle bli noe annet enn en reise bort fra det som gjør vondt.

Myriam H. Bjerkli skriver utrolig godt. Hun har fullstendig kontroll på ord og setningstrukturer, på litterære effekter og alt annet som gjør en tekst både meget godt skrevet og fullstendig umulig å rive seg løs fra. Hun har fått seksere på terningen av flere bloggere, og blir lovprist av flere og flere etterhvert som boken når frem til dem.

Anbefal denne boken. Si til alle dine venner at de må lese den. Be bokhandelen eller biblioteket din bestille den til deg. Gi den i gave til en venninne. Jeg tror alle vil takke deg for det. MEN, husk å si at dette blir tøft. Si at du er der for å snakke om det etterpå. For det kan bli nødvendig.

Lille Linerle har jeg fått av Liv forlag, men det jeg skriver er min egen mening.

Smakebit – Til fyret

Tags

, , ,

God søndag! Nå nærmer det seg søndag kveld, men jeg skal få til en smakebit hos Flukten fra virkeligheten før det blir mørkt ute. Vi har vært på fjelltur, vel, «ås-tur» er vel mer dekkende. Men fint var det. Sammen med hunden vår som elsker å løpe fritt og på jakt etter cacher i Geocaching hadde vi det gøy alle sammen.

Jeg begynte å rote i haugen med bøker jeg leser for å se hvilken jeg skulle velge som smakebit. Men rundt pc-en ligger det bøker om litteratur siden jeg holder på å skrive skoleoppgave om James Joyce, Wirginia Woolf og Marcel Proust. Så det er strengt tatt de bøkene jeg leser. Jeg synes det er utfordrende å skrive om modernismen, den har aldri vært der jeg følte meg mest hjemme, men jeg gjør så godt jeg kan. (Det er lettere med 1800-tallet, der så mange av mine favoritter befinner seg.) Men når jeg bare kommer til etter 2. verdenskrig synes jeg det blir lettere fordi litteraturen deler seg i ulike retninger og det er flere jeg liker. Smakebiten blir derfor fra Wirginia Woolfs Til fyret:

Til fyret er i delt i tre deler og midtdelen beskriver 10 år på 20 sider. (I motsetning til del 1 og 3 som beskriver 1 dag på over hundre sider hver). Smakebiten er en del av midten.

Fra forlaget:
Romanen foregår på familien Ramsays landsted i Cornwall og stiller farens patriarkalisme opp mot moren som hjemmets engel: Hun legemliggjør den kvinnelige opplevelse av sammenheng og uforanderlighet, på bekostning av selvutfoldelse. Ti år etter morens død kombinerer malerinnen Lily kvinnelig skapertrang med mannlig kraft, skaper form midt i et verdikaos og betaler omkostningene for den utsatte identitet som kunstner og fri kvinne.

På overflaten flyter vannliljene

Tags

, , , , ,

I dag har jeg vært på Egersund bibliotek og hørt Frode Eie Larsen snakke om sitt forfatterskap og om sin siste bok På overflaten flyter vannliljene. Det var ikke så mange som tok turen til biblioteket i dag, men det gjorde også settingen nærere og det var lettere å stille spørsmål og å snakke om krim generelt. Dette er Larsens 6 kriminalroman, men de to første han ga ut Hemmeligheten og Frostrøyk er slått sammen og utgitt i en litt revidert utgave.

Hovedpersonen i bøkene er politimannen Eddi Stubb og han har etterhvert fått med seg kollega Kari Danielsen. I begynnelsen handlet de også mye om journalist Oscar Myhre, og Larsen fortalte i dag at han for hver bok har skiftet fokus fra Oscar til Eddi. For oss som har lest alle bøkene er det veldig tydelig. Det er også tydelig hvor mye bedre Eddi passer til Larsens skrivestil, og ikke minst til hans utvikling språklig sett. Dette var et tema da vi møtte han i dag og han er åpen om at språket ikke var like godt fra begynnelsen av. Det har imidlertid blitt veldig godt, han sier at han ønsker å skrive vakkert. Med andre ord at språket skal oppleves slik. Han siterte Liv Gade på at det skal være «lommer av lykke» innimellom i en historie, og oppfordret oss, som også hun gjør, til å lese sakte. Til å nyte nettopp det språklige og det kunstneriske. Ikke bare i hans egne bøker.

På overflaten flyter vannliljene etter at et lik er kastet i vannet og ringene er borte. Politiet får en bekymringsmelding fra en nabo som har hørt Larviks håndballtreners hund bjeffe hele dagen. Politiet tar seg inn i huset og finner en hund som er ivrig etter å komme ut. To ganger slipper den avgårde og begge gangene drar den rett til Bakkanetjønn. Etter den andre gangen sender Eddi en dykker uti og der finner de håndballtreneren. En kvinne blir funnet i Farriselva, hun har vært savnet i et halvt år og de fleste hadde innsett at hun måtte være død. De er ikke i utgangspunktet noen sammenheng mellom de to. Til de finner ut at hun var elskerinnen til sjefen i Larvik håndballklubb. Larsen var event manager i Larvik håndballklubb i ett par år, men den klubben en møter i boken har ikke så mye med virkeligheten å gjøre forstår man. Ikke minst ved mengden drap og mistenkelige personer.

Det er et spennende plott i denne boken. Men samtidig et ganske gjennomsiktig ett. Du ser hva det gir seg ut for å være, men klarer ikke henge sviket på noen før helt i slutten. Han som dreper er helt tydelig psykisk syk. Han hører skogen snakke med seg i hele historien og skogen bekrefter for ham at han må myrde. I slutten får vi forklaringen bak og ser at det er andre som har sveket, som burde ha fortalt sannheten. Her synes jeg Larsen kunne brukt mer tid, og fylt ut historien mer rundt disse personene. Men delen der denne syke personen snakker med skogen er fin. Han går, lange turer, og vi ser at det er sykdommen hans som jager han ut i skogen. Jeg ville likevel gjerne fått mer om denne personen. Ikke hvem han er, det er fantastisk skjult for oss frem til Larsen vil at vi skal se det. Nei, bare mer slik at vi lærer han bedre å kjenne og blir mer involvert i karakteren.

De er spennende krimbøker Larsen skriver. Men ikke voldsomme, blodfylte og grusomme. Han hopper over de «ufyselige» detaljene og lar oss få den intellektuelle gåten og ikke det groteske ved mord. Dette gjør at bøkene hans har potensiale til å nå ut til mange flere enn dem som leser han i dag. Jeg jobber på bokhandel (tidligere på biblioteket), og veldig mange spør om «grusomhetsnivået» i krim. Dette er ikke grusom krim. Her får du spenningen, du får en ekte «whodunnit?». Det vil si en historie hvor hvem som har gjort det er selve hovedspørsmålet. I tillegg er historien godt skrevet, og som nevnt, skrevet i et godt språk. Med andre ord, den oppfyller mange krav til en bok du vil sette stor pris på.

Jeg har skrevet om Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer. Noen få ord om Englefjær og om Du skal lide. Jeg ser at jeg har bemerket utviklingen i språket, og at Larsen gjerne lar mistanken falle på en annen en den som er skyldig. Måten han gjør det på minner meg stadig om Harland Coben, og jeg vet at Larsen liker den forfatteren. Det blir spennende å følge han fremover og se hvilken vei han vil føre karakterene. I denne siste boken skjer det ting med hovedpersonene også. Det er svært positivt fordi det gir oss et mye mer tredimensjonalt bilde av de som skal bære historien. Ikke de at de ikke har hatt kjøtt på beina før, men det ble mer ekte denne gangen. Mer virkelig. Som du sikkert har forstått bør du lese disse bøkene. Du kan gjerne starte med denne, men aller helst med Du skal lide. Men det er ikke sånn at du må lese alle bøkene for å komme inn i historien.

På overflaten flyter vannliljene har jeg fått av LIV forlag, og siden Frode Eie Larsen er markedsansvarlig i forlaget, i praksis av ham selv.

En liten tur på veven letende etter bøker, og selvfølgelig også etter litt moro!

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det er lenge siden jeg har delt noe av alt det rare jeg kommer borti på internett, så det er virkelig på tide å gi deg et lite friminutt med en masse bokrelaterte internettsider.
Sett deg ned. Pust.
Og så begynner vi.

Smakebit på søndag – Tørst

Tags

, , , , ,

Det er en nydelig søndag på Sørlandet og jeg tror deler av den må nytes utendørs. Men først blir det blogging og smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser litt for mange bøker på en gang akkurat nå, men det er vanskelig å ikke begynne på bøker jeg har gledet meg til. Som Tørst av Jo Nesbø, for eksempel. Jeg liker Harry Hole bøkene og gledet meg til å finne ut hva denne handler om. Det skal jeg ikke fortelle deg, for jeg tenker det er flere enn meg som gleder seg til akkurat det, og som gjerne vil finne det ut selv.

Jeg så at den allerede er kommet ut på svensk, så dere i vårt naboland skal slippe å gå og vente så lenge. Det sier endel om hvem som har skrevet den og hvilken bok det er både at første opplaget er på 300 000, og at den blir oversatt med en gang.

Smakebiten er derfor ingen spoiler, men likevel litt lang. Den beskriver en Tinder-date og en bartender som har sett det hele før:

Jeg vet hvor du er

Tags

, , , , ,

Jeg vet hvor du er begynte jeg å lese på sengen, som jeg gjør med alle krimbøker, men den havnet veldig fort inn i stuen, for denne kan du ikke lese når det er mørkt. Jeg har en venninne som jeg vet liker thrillere og som jeg tenkte på gjennom hele boken i glede over å kunne gi henne noe virkelig skremmende. At jeg synes noe er så skremmende er det ikke så ofte skjer. Det som ofte hender når jeg får en ny thriller i hus er at jeg ender opp med å skumlese frem til der det skumle begynner. At Claire Kendal lykkes så godt med debutromanen lover godt for det som kommer fremover.

Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

Jeg vet hvor du er har jeg fått av Bazar forlag.