Bokryggpoesi #5

Tags

, ,

I dag er det søndag og bokryggpoesi-innleggene skal publiseres på fredag. Men de to siste ukene har jeg ikke lagt merke til at vi har fredag. Hodet mitt har vært delvis neddykket i litteraturhistorie og delvis tilstede for helgebesøk. Sist helg hadde vi besøk av de nyforlovede (sønn og snart svigerdatter) (og da ble det mye bryllups-snakking) og denne helgen (frem til over neste helg) har vi besøk av barnebarn. Jeg nyter disse besøkene, og det er vel derfor hodet mitt ikke tenker blogging.

Bokryggpoesi-innleggene styres av Pia hos Pias kulturkrok. Trykk deg inn der og finn den blå knappen for flere fredagsdikt.

Brukt 7-8-16

Bøddel

En diskre helt

I en og samme person

Et utrolig sammentreff

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.

  • Først drar vi til Better Book Titles som, istedenfor å skrive omtale av en bok, prøver å beskrive hele boken i en ny tittel. Som Ulysses av James Joyce som har fått tittelen «Keeping Cliff Notes in businness since 1922″.
  • Så en tur innom Nasjonalbiblioteket. Jeg er så heldig at jeg begynner på skolen i august, og en av de foreslåtte ekstra pensumbøkene er Levende litteratur: Fra Gilgamesj til Bob Dyland. Problemet med den er at den er utsolgt, og skolen anbefaler at man leter på antikvariat. Jeg har jobbet på biblioteket, og derfor tok jeg først turen til Nasjonalbiblioteket, og der er boken. Fri til å lese i så mye man vil.
  • JoMA og Endicott Studio har en internettside med dikt, myter og andre typer folklore. JoMA beskriver seg som «dedicated to literary, visual, and performance arts inspired by myth, folklore, fairy tales, and the oral storytelling tradition«. Og ga ut et magasin om dette fem til 2008. De 10 årene med arkiv de bygget opp er tilgjengelige på JoMA Arcives. Jeg har valgt ut siden som heter Poetry og som gir deg dikt inspirert av eventyr.
  • Noen ganger er begynnelsen på en bok så fantastisk at man husker dem ordrett. Slik er det for meg med åpningen av A Tale of Two Cities av Charles Dickens:

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

The 100 best Opening lines har samlet sammen noen av de mest kjente begynnelsene HER.

  • Det er vel ingen som er i tvil om at jeg elsker Neil Gaimans bøker? Vi kan vel nesten gå så langt som å si at jeg elsker hele fyren. Men det blir litt feil, fordi det jeg elsker er forfatteren og ikke helt mannen. Vel. La oss fortsette. Det kan noen ganger være litt vanskelig å komme inn i Gaimans univers. Det letteste er nok hvis du starter med The Sandman, men Time Magazine har hjulpet oss med en artikkel de har kalt A beginner’s guide to: Neil Gaiman. NB: Artikkelen er fra 2013.
  • Jeg falt litt i staver over en reklame jeg fant på siden over her. Den er for Babbel, og hvor de, på engelsk, prøver å forklare likheter og forskjeller mellom svensk, norsk og dansk. De klarte seg ikke så verst, synes jeg.
  • Så litt om litterære tatoveringer. Min neste (4) tatovering skal være relatert til bøker. Men jeg sliter litt med å velge. I første not all those who wander are lostomgang tenker jeg meg denne som du ser på bildet, og som selvfølgelig er fra Tolkiens Ringenes Herre. Teksten den er hentet fra ser du på det gule bildet.not all Men, så så jeg en annen tatovering fra serien Det mørke tårn av Stephen King. Disse bøkene er mine favorittbøker over alt annet, og jeg kan egentlig ikke forklare det, men jeg leser dem om igjen og om igjen. Og når du gjør det er det en setning som blir veldig betydningsfull. Og det er den aller første setningen; «The man in black fled accross the desert, and the gunslinger followed.» Så fant jeg bilde av ei som hadde tatt den tatoveringen, fulgt av utvalgte bilder og en tatovering på den andre armen, hvor det står: «The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home». Som jeg ikke akkurat nå kommer på hvilken av de syv bøkene det kommer fra. Men disse to tatoveringene vil jeg ha + bildene av fugler og rosen. Begge deler har stor symbolsk verdi.
  • Trenger du noen gang: Christian Hymns, Poems and Spiritual songs, så er dette siden å gå til.
  • Den største diktsamlingsiden jeg vet om er Poem Hunter. Her kan du søke på alle mulige måter, eller velge en av de mange linkene som tar deg til kjærlighets dikt, dikt om sorg, de mest kjente poetene, de mest aktive brukerne osv. Du kan bli medlem og legge inn dine egne dikt om du vil.
  • Jeg liker veldig godt sitat fra bøker og det finner du alle veier. Som for eksempel på Litary Quotations, Harry Potter, Quotes from books, Favoritt sitater, men også på Goodreads og Bokelskere. Så må vi innom Nasjonalbiblioteket, for der finner du boken Berømte sitater av Per Saugstad. De fleste sitatene der er av den gamle typen som vi ikke bruker lenger. Men du finner noen kjente underveis. For eksempel: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg», som egentlig er tittelen på en bok skrevet av Sigrid Boo og utgitt i 1934. (Hadde du hørt om Sigrid Boo før?) Jeg har jo hørt om filmen Vi som går kjøkkenveien, men ikke om boken som hun ga ut i 1930. Kan skje det er bra at jeg skal lese litteratur det neste året, det kan jo hende jeg finner flere forfattere jeg ikke har hørt om før!
  • Vi avslutter for i dag med Olav Hauge som leser sine egne dikt, men er plutselig tilbake!


Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokryggpoesi #4

Tags

, ,

Vi har besøk av barn, svigerbarn og hund så jeg har ikke så mye tid til bloggen. Men et lite innlegg med bokryggpoesi får jeg snikt inn mens jeg spiser frokost. Flere flotte innlegg med fredagspoesi finner du bak den blå knappen hos Pias kulturkrok.

Brukt 22-7-16

Den første sten

Splintret

Slik skal vi velge våre ofre

I den tolvte time

Lagre

A moment of happiness – Rumi

Tags

, , , , , , , ,

par på veranda

bilde fra Pixabay

A moment of happiness,
you and I sitting on the verandah,
apparently two, but one in soul, you and I.
We feel the flowing water of life here,
you and I, with the garden’s beauty
and the birds singing.
The stars will be watching us,
and we will show them
what it is to be a thin crescent moon.
You and I unselfed, will be together,
indifferent to idle speculation, you and I.
The parrots of heaven will be cracking sugar
as we laugh together, you and I.
In one form upon this earth,
and in another form in a timeless sweet land.

Mewlana Jalaluddin Rumi

Rumi1207-1273

Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk: مولانا جلال بلخی الدین محمد رومی, tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) var en dikter, jurist, mystiker og teolog av tyrkisk, tadsjikisk eller persisk opprinnelse. Hans tilhengere stiftet den sufistiske Mevlevi-ordenen, kjent som De dansende dervisjer. Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er Masnavi-ye ma’navi, en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» (qorân dar zabân-e pahlavi). Tilnavnet Moulana (også Moulavi) betyr «vår herre»; Jalal betyr «majestet» og Din betyr «religion». Suffikset Rumi henviser til den romerske kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i Anatolia som hadde vært en del av det bysantiske keiserriket to århundrer tidligere. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Lagre

Bokryggpoesi #3

Tags

I dag skal jeg på jobb på ARK Flekkefjord, og med så mange tanker om bokryggpoesi i hodet så kommer jeg til å se dem for meg på bokryggene der også. Bøkene jeg har valgt å ta bilde av er imidlertid mine egne. Du finner mer Bokkryggpoesi hos Pias kulturkrok (bak den blå knappen).

Brukt 8-07-16

 

Black Rabbit Hall

The wiew from the cheap seats

Four past midnight

The silver dream

 

How to read more – Her er noen forslag som kanskje kan gjøre det enklere

Tags

, , , ,

2016-07-04 20.31.30

Jeg fant denne på Facebook og lagret den på Pinterest. Selv om mange mener jeg leser mye, mangler jeg den faste timen på dagen.

Eller, det var jo ikke riktig. Hver kveld, (utenom de svært sjeldne dagene jeg er skikkelig trett når jeg legger meg), leser jeg krimbøker på sengen. Det er noe av det mest avslappende jeg kan tenke meg. Det begynte for ganske mange år siden da mannen min ville begynne å lese de norske krimforfatterne. (Et gedigent prosjekt). Fordi jeg leser fortere enn han er det jeg som leser bøkene først, og jeg gir bare videre de gode bøkene som jeg vet han vil like. Jeg leser også utenlandsk krim, men han leser først og fremst norsk.

Og hver dag (utenom de svært sjeldne dagene noen andre gjør det) går jeg tur med hunden min. Ofte to ganger om dagen (mannen min og sønnen min deler på resten). Da hører jeg lydbok. Jeg synes det er ganske kjedelig å gå tur, så jeg bestilte et abonnement på Storytel. Det var virkelig lurt, for nå får jeg hørt på bøker mens jeg går. Så det blir en time eller to med lydbok. (Turene mine blir ofte lenger fordi jeg bare må høre ferdig noe).

MEN, det jeg skulle frem til er at jeg gjerne skulle ha lest romaner om dagen. (Hver dag). Jeg leser ofte bøker istedenfor å gjøre noe annet når jeg er alene hjemme. Men det blir ikke så mye når det er andre i stua sammen med meg. Istedenfor sitter jeg og vaser meg vekk på ipaden eller mobilen. Noen ganger (men det har blitt mindre og mindre) ser jeg på TV. Jeg spiller et spill på ipaden som tar mye tid. Det er skikkelig tåpelig, for jeg hadde fått mye mer utav å lese istedenfor. Og det er der jeg håper jeg kan klare å gjøre en endring. Jeg klarer å få lest hvis jeg går på kafe eller er på reise. Til og med når jeg går tur med Oliver ned til stranden får jeg snikt inn litt lesing mens jeg sitter på en benk. Så det er bare når jeg er hjemme jeg har et problem.

  • Punkt en på bildet er å kaste mobilen på sjøen. Litt dramatisk, men jeg forstår poenget. Det er det jeg trenger å gjøre. Vel, ikke sitte med den i hånden iallefall.
  • Punkt to oppfyller jeg. Jeg har ofte med meg en fysisk bok og bok på mobilen, i tillegg til Storytel.
  • Punkt tre er en selvfølge. Jeg har en leseliste jeg på ingen mulig måte vil klare å fullføre og bokhyller som bugner av bøker jeg ikke har lest.
  • Punkt fire er jeg flink med. Jeg leser ikke ferdig bøker jeg ikke liker. Det er litt ulikt hvor langt jeg leser. Noen gir jeg en større sjanse enn andre. Det kommer først og fremst an på sjanger og omtaler tror jeg.
  • Punkt fem har vi snakket om, og
  • Punkt seks oppfyller jeg på mange måter. Jeg skriver om bøkene her, legger dem inn på Bokelskere og Goodreads og i tillegg bruker jeg det jeg vet om dem til å anbefale bøker på jobb.

Hvordan er det hos deg? Trenger du å finne tid til mer lesing, eller føler du at du allerede har gjort det?

bilde fra Pixabay

bilde fra Pixabay

 

Bokryggpoesi #2

Tags

,

I dag er det dagen for å stable bøker og tenke poesi. Hvordan er det i dine bokhyller? Finnes det vakre dikt blant dem? Resultatet deler du med oss andre ved å legge til link bak den blå knappen hos Pias bokhylle.

Jeg har valgt meg ut disse bøkene:

Brukt 1-7-16

Hjertet er en ensom jeger

Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte

Hvileløs

Da du forsvant

Å bli begravet uten en venn tilstede

Tags

, , , , , , ,

På vegne av vennerPå vegne av venner er skrevet av Kristopher Schau (som faktisk heter Kristopher Hugh Martin Nilsson Schau). Han er mest kjent som komiker og for sine merkelige stunts, men han er også forfatter og programleder på radio, i tillegg til at han er involvert i film og TV. På vegne av venner er formelt en essaysamling, men føles som en samtidspreget novellesamling.

På vegne av venner er en liten bok som handler om begravelser hvor det ikke kommer noen. De er offentlige begravelser, fordi man ikke har funnet noen til å betale for dem. Schau bestemte seg for å møte opp i disse begravelsene i et år. Men han klarte ikke gjennomføre mer enn noen måneder. Han fikk angst i forhold til begravelsene, samtidig som han begynte på andre prosjekter.

Boken føles som en ærlig bok der Schau faktisk forteller om det han følte og det som ble vanskelig for ham. Han tenker på sin egen begravelse og hvordan det vil bli. Men mest av alt skriver han om tomme kirker og kapeller hvor det er han, begravelsesagenten og presten som er samlet rundt kisten. Han møtte også opp i noen få begravelser hvor det faktisk kommer en sjel eller to, men da går han hjem igjen.

Jeg synes han gjør en viktig jobb med å sette lys på disse begravelsene. og fortelle at det finnes så ensomme mennesker. Vi vet det, men vi glemmer det i dagliglivet. Fortellingen om tomme begravelse setter lys på livet til mennesker som er så ensomme at de ikke har hverken et familiemedlem eller en venn. Samtidig som noen faktisk har familie, men ingen i familien som bryr seg. Det kan komme av mange ulike ting, fra krangler om arv til totalt ulike levesett. Jeg snakker litt med en mann som familien har vendt ryggen. Han er en fin, gammel, mann – men han lever på et vis familien ikke godtar. Både jeg, og Schau i denne boken, tenker at det begynner der. Ikke i begravelsen, men i livet. Har du noen du vet trenger at du går på besøk til dem, eller ringer dem?

Lagre

Lagre

I en av verdens farligste byer møtes en gruppe mennesker, på tvers av språk og tilhørighet

Tags

, , , , , ,

Den lille kafeen i kabulDen lille kafeen i Kabul er skrevet av amerikanske Deborah Rodriguez. Handlingen utspiller seg på en liten kafé i Kabul, men også på landbygden, i kvinnefengsel og i arbeidsleirer. Den forteller om livet på et sted hvor selvmordsbomber er vanlig og hvor høye murer er nødvendig.

Denne lille kafeen blir drevet av Sunny og Halajan. Sunny er amerikaner og kom til Afghanstan sammen med kjæresten sin, Tommy. Han er soldat, med særoppdrag virker det som. (Han er ikke FN soldat). Tommy er borte i månedsvis om gangen så Sunny må klare brasene med kafeen og livet i Kabul alene. Men hun har god hjelp av Halajan som eier huset hvor kafeen er. Halajans sønn er også der og jobber som dørvakt. (Jeg hørte denne boken på lydbok, så det er vanskelig å gå tilbake og se hva de ulike karakterene heter når jeg har glemt det.) I kafeen jobber en mann som er tilhører folkegruppen Hazara. Denne folkegruppen blir sett ned på og diskriminert. Selv om noen av dem har fått et bedre liv gjennom utdanning så er det fremdeles den fattigste gruppen i Afghanistan. Det er også denne gruppen min sønn kommer fra.

Sunny og Halajan prøver å skape et trygt sted for kvinner i kafeen sin. og allerede i begynnelsen av boken kommer Yasmin i kontakt med Sunny. Hun ble solgt av onkelen sin fordi han skylte penger til en mujahedin (krigsherre). Mannen hennes ble drept rett før, og nå er hun gravid. Men det må hun skjule, Gravide kvinner uten mann blir sett på som horer i Afghanistan, og da hjelper det ikke at man var gift da man ble gravid. Yasmina får jobb og rom til å sove i, på den måten er hun trygg. To amerikanske kvinner blir også stamgjester; Candace – som er en rik amerikansk kvinne som har forlatt mannen sin til fordel for sin afghanske elsker, og fulgt ham hjem. Og Isabel – som er journalist og som avdekker grusomheter i Afghanistan. Det er også viktig å ta med at Halajan har et hemmelig kjærlighetsforhold. Det vil si at hun får brev fra en mann. Noe som sønnen ikke kan få vite. Nå når ektemannen til Halajan en død så er det sønnen hennes som bestemmer over henne.

Deborah Rodriguez har selv vært noen år i Afghanistan så man venter seg noe autentisk fra henne. Deler av boken er det, føler jeg og deler av den er en kjærlighetshistorie (hvor det handler om flere par). Jeg føler hun har mange gode passasjer om hvor farlig det er å være kvinne i Afghanistan. Antonella Notari i organisasjonen Women Change Makers sier at Afghanistan er det farligste landet i verden å være kvinne i. Man kan bli solgt, til prostitusjon eller slaveri, og man kan bli fengslet eller drept for bittesmå forseelser. Det farligste er likevel æresdrap. Rodriguez har med litt fra et kvinnefengsel hvor kvinnene nesten ikke får mat eller vann og hvor vaktene forgriper seg på dem. Kvinnene i fengselet har ingen håp. Familien må betale for å få dem ut, og de fleste har hverken familie eller penger.

Kjærlighetshistoriene er søte og uskyldige. Noen blir forlatt og noen får et liv de ikke kunne drømme om. Slutten er slik du ventet deg på en bok som denne. Så ja, alle får hverandre. Den er med andre ord ikke noe dybdedykk inn i den afghanske kulturen. Men noe lærer man likevel.

Jeg hørte denne boken på lydbok mens jeg gikk tur med hunden min. Den passet veldig godt til å høre på denne måten. (Noe jeg føler ikke alle bøker er). Jeg koste meg med både hund og lydbok.

Lagre