Maresi av Maria Turtschaninoff – Krøniker fra Det røde klosteret #1

Tags

, , , , , , , ,

Maresi er bare en liten jente når hun kommer til Det røde klosteret. Klosteret ligger for seg selv på øya Menos og er beskyttet av murer. I den verden Maresi bor har ikke jentene noen verdi. De får ikke bestemme over eget liv, gå på skole eller jobbe. På øya Menos og i klosteret er det bare kvinner og jenter, der har menn ingen adgang. Der får Maresi lære å lese og der lærer hun om verden rundt seg.

Med ulike mellomrom kommer det nye jenter til klosteret. De er sendt dit av mødre for å redde dem fra ekteskap eller for at klosteret skal brødfø dem i dårlige tider. Jai, er liten og med ryggen full av arr da hun kommer og det blir Maresi som tar seg av henne. Jai er sendt til øya nesten helt uten å tro at klosteret virkelig finnes. Moren hennes sendte henne etter faren begraver søsteren hennes levende fordi hun snakket med en gutt. Hun er hele tiden redd for at faren skal komme etter henne. Selv om hun ble holdt skjult på den lange reisen tror hun faren har midler nok til å få folk til å snakke.

I klosteret er de så selvforsynte som mulig. Nonnene lærer opp barna i ulike håndverk, de fisker og de har geiter. De handler også med fiskerne. Men mennene får ikke gå i land. Jeg har ikke skrevet noe om det feministiske tilsnittet i boken. Men i artikkelen «Turtschaninoff vill nyansera fantasyns kvinnobild» (fra Nytid) kan du lese om forfatterens ønske om å fremme kvinnelige hovedpersoner i fantasybøker. Her finner du mer informasjon om henne og bøkene hennes.

Dette er altså en ungdomsbok i fantasysjangeren, og første bok i en serie. Den er skrevet av finske Maria Turtschaninoff. Maresi er virkelig god og kan godt leses av voksne. Den er lettlest og spennende og burde ligge under mange juletrær denne julen. (Boken heter også Maresi på svensk). Den var dette årets høytlesingsbok under Nordisk bibliotekuke 2017 og fikk Svenska Yles litteraturpris 2014 og Finlandia Junior priset 2014. Den er (så vidt jeg vet) oversatt til 16 språk. (Jeg har fått boken av forlaget).

I smakebiten forteller Jai til Maresi om flukten:

Jai åpnet øynene. Hun så opp på den blå formiddagshimmelen, så rett inn i solen som om hun ville brenne bort noe i øynene sine. «Vi reiste hele natten og lot eslene hvile bare en liten stund om ettermiddagen neste dag. Kusken virket veldig nervøs. Jeg tror mor hadde betalt ham for å frakte meg helt til havet, men han forlot meg i første by vi kom til. Jeg vet ikke engang hva den het. Kusken var nok redd for at far skulle hevne seg på ham, for plutselig, i en liten sidegate, jagde han meg ned fra vognen og kjørte avsted uten å se seg tilbake. Jeg ble stående der på gata midt blant fremmede mennesker og visste ikke hvor jeg var eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var så redd, Maresi. Jeg hadde aldri før snakket med en annen mann enn mine mannlige slektninger. Jeg var helt alene.»


Clouds And Waves – Rabindranath Tagore

Tags

, , , , ,

Skyer

Mother, the folk who live up in the clouds call out to me-
«We play from the time we wake till the day ends.
We play with the golden dawn, we play with the silver moon.»
I ask, «But how am I to get up to you ?»
They answer, «Come to the edge of the earth, lift up your
hands to the sky, and you will be taken up into the clouds.»
«My mother is waiting for me at home, «I say, «How can I leave
her and come?»
Then they smile and float away.
But I know a nicer game than that, mother.
I shall be the cloud and you the moon.
I shall cover you with both my hands, and our house-top will
be the blue sky.
The folk who live in the waves call out to me-
«We sing from morning till night; on and on we travel and know
not where we pass.»
I ask, «But how am I to join you?»
They tell me, «Come to the edge of the shore and stand with
your eyes tight shut, and you will be carried out upon the waves.»
I say, «My mother always wants me at home in the everything-
how can I leave her and go?»
They smile, dance and pass by.
But I know a better game than that.
I will be the waves and you will be a strange shore.
I shall roll on and on and on, and break upon your lap with
laughter.
And no one in the world will know where we both are.

Rabindranath Tagore

Rabindranath Tagore

1861-1941

Rabindranath Tagore var en indisk filosof, nasjonalist og forfatter som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1913. Tagore skrev tekst og melodi til Indias nasjonalhymne Jana-Gana-Mana og Bangladesh nasjonalsang Amar Sonar Bangla. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Smakebit ~ En kjempe begravd

Tags

, , ,

Denne helgen er jeg i Oslo, som er ca 6 timer på tog fra der jeg bor. Jeg har gledet meg til å reise hit. Først og fremst fordi jeg i går spiste middag med flere av jentene jeg gikk på skole med i fjor. Men også bare for å være her. Jeg bodde i Oslo i perioder av skoleåret i fjor og oppdaget at det var noe jeg virkelig savnet. Jeg har også brukt tiden til å handle bøker, klær, julepynt og julegaver. I dag skal jeg gå i Domkirken og treffe flere bloggere på tvangslesekafé. (Mange bloggere liker å gå på kafé og lese bøker. På tvangslesekafe gjør man det, men sammen). I morgen skal jeg hjem, men har noen timer til litt mer juleshopping før toget går.

Med på turen har jeg boken En kjempe begravd av Kazuo Ishiguro. Det er en bok jeg har tenkt å lese lenge, men det var ikke før etter han fikk nobelprisen i litteratur jeg fikk den i hus. Nå har den ligget i bokhyllen en stund og det er på tide å lese den.

På første siden står det:

Menneskene som bodde i nærheten – mon tro hvilke håpløse tilstander som fikk dem til å slå seg ned på den slags dystre steder – kan tenkes å ha fryktet disse vesenene med de prustende åndedragene som hørtes lenge før de vanskapte skikkelsene dukket frem fra tåkedisen. Men den slags monstre vakte ingen forundring. På den tiden ville folk ha oppfattet dem som hverdagsligheter, og i de dager hadde man så mange andre bekymringer.


Smakebit ~ Jane Ashlands gradvise forsvinning

Tags

, ,

Det er søndag og tid for nye smakebiter. Mari og jeg har pratet litt og for en stund fremover vil du finne linkefunksjonen til smakebitene her hos meg. Mari har styrt smakebitene lenge og da kan det være godt å få en liten pause.

Det blåser og regner skikkelig ute. Da hjelper det lite å lengte etter skikkelig snø. Vi har ikke hatt snø her jeg bor det siste året og nesten to. Så det hadde igrunnen vært fint om vi kunne få en snøfull vinter. Det er riktignok varmere så lenge det regner. Men man blir litt lei av å bli våt hver gang man stikker nesen utenfor døren.

Bokbloggerprisen har blitt noen år gammel, og jeg har lest de fleste nominerte bøkene. Men vinneren av Årets roman i 2016; Jane Ashlands gradvise forandring av Nicolai Houm, fikk jeg ikke lest. Her en dag stod den til utstilling på biblioteket og jeg tok den med meg hjem. Nå har den stått i bokhylla her hjemme noen uker i tillegg, så nå er det virkelig på tide å få lest den.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Hun har lest at det gjerne ender med at man kler av seg. En siste fatal feiltolkning av omgivelsene, så ligger man der i undertøyet, blåhvit og stram i huden, med store, gjennomfrosne øyeepler, og etter hvert draperes man i et likklede av nysnø som må børstes varsomt bort når man blir funnet.


De var de berømte, endeløse boklistene …

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har tidligere laget et innlegg med lister over bøker. Men jeg har selvfølgelig enda flere. Lister er en «greie» jeg er noe opphengt i, og når listene i tillegg handler om bøker er de jo uimotståelige. Så her kommer det flere:

Smakebit ~ Medusa’s web

Tags

, ,

Noen ganger tenker jeg at jeg leser for mange bøker samtidig. Men det er vanskelig å gjøre noe med en vane du har hatt veldig lenge. Jeg har alltid en bok på nattbordet, og en bok i stua. Så er det en e-bok jeg har lånt fra biblioteket på appen eBokBib. Det vil si at jeg har den på mobilen og alltid med meg, til de gangene en må vente på noe. På mobilen har jeg også lydbok som jeg hører på når jeg går tur med hunden. Men jeg har også alltid en bok på Kindelen. Det er veldig lett å kjøpe bøker til den, ett klikk og ingen som ser at haugen vokser. Det er også en ting å passe på.

I det siste har jeg hatt tegneseriene American Gods på Kindelen. Den er laget fra boken med sammen navn av Neil Gaiman, etter at Tv-serien (med samme navn) kom ut. På nattbordet ligger Vi ses i morgen av Tore Renberg, han kom akkurat ut med bok tre i Teksas-serien, så jeg må lese de to første. På mobilen har jeg Profetien om Laura av Alexander Sandtorv og lydboken En moderne familie av Helga Flatland. I stuen leser jeg Medusas web av Tim Powers og det er den du skal få en smakebit av.

One wll at the corridor was paneled with a row of mismatched old doors: they had been salvaged from a number of long-demolished hotels an apartment buildings, and though there were only plaster behind them, he knocked at the one that was supposed to have come from the Garden of Allah bungalows on Sunset Boulevard, torn down in 1959.
In the shadows he saw Madeline’s reluctant smile. «Aunt Amity always knocked on that one whenever she went by,» she said. I remember.
He picked up the bags and walked up to where she stood. «And she always said, ‘When is a door not a door? When it’s a wainscot’ That’s paneling. Which all these doors are, now that they’ve just got a wall behind them.»

Fra forlaget:
In the wake of their Aunt Amity’s suicide, Scott and Madeline Madden are summoned to Caveat, the eerie, decaying mansion in the Hollywood hills in which they were raised. But their decadent and reclusive cousins, the malicious wheelchair-bound Claimayne and his sister, Ariel, do not welcome Scott and Madeline’s return to the childhood home they once shared. While Scott desperately wants to go back to their shabby South-of-Sunset lives, he cannot pry his sister away from this haunted “House of Usher in the Hollywood Hills” that is a conduit for the supernatural.

Decorated by bits salvaged from old hotels and movie sets, Caveat hides a dark family secret that stretches back to the golden days of Rudolph Valentino and the silent film stars. A collection of hypnotic eight-limbed abstract images inked on paper allows the Maddens to briefly fragment and flatten time—to transport themselves into the past and future in visions that are both puzzling and terrifying. Though their cousins know little about these ancient “spiders” which provoke unpredictable temporal dislocations, Ariel and Claimayne have been using for years—an addiction that has brought Claimayne to the brink of selfish destruction.

As Madeline falls more completely under Caveat’s spell, Scott discovers that to protect her, he must use the perilous spiders himself. But will he unravel the mystery of the Madden family’s past and finally free them. . . or be pulled deeper into their deadly web?

Du finner flere smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Høstens bøker ~ med Aschehoug i Kristiansand

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag var jeg og mannen min, Vidar, i Kristiansand for å høre flotte folk fra Aschehoug presentere høstens bøker. Samtidig, som en bonus, fikk vi møte flere forfattere. Vidar er min faste sjåfør og synes ikke det gjør noe med en hyggelig kveld sammen med bokfolk. Det var Asbjørg Engebø Rystad, Kjersti Myre og Vegard Bye som representerte Aschehoug.

Bjørg Thorhallsdottir var med til Kristiansand og det er morsomt i seg selv å høre henne prate og le rundt bøkene sine. Denne siste heter Du er sterkere enn du tror og jeg fikk med meg et signert eksemplar som Vidar spurte henne om. Da ble også signaturen litt anderledes enn vanlig. Det er en sterk historie hun bærer på og jeg beundrer styrken hennes. Helga Flatland er en annen forfatter jeg beundrer. Jeg møtte henne da hun var nominert til Bokbloggerprisen for Vingebelastning og leser akkurat nå hennes siste bok (som i dag ble nominert til Bokhandlerprisen) En moderne familie. Den handler om et ektepar i 70-årene som velger å skille seg og om reaksjonene til deres tre voksne barn. En føler et behov for å snakke disse barna til rette. Men nå er jeg ikke ferdig, så jeg skal ikke si noe mer om det.Maja Lunde var også med og presenterte sin bok Blå. Jeg elsket Bienes hemmelighet og gleder meg til å sette igang med Blå (som også ble nominert til Bokhandlerprisen i dag). De to bøkene er frittstående, men henger samtidig sammen, med samme fremtidsvisjon. I Blå møter vi Signe i 2017, hun er miljøaktivist og lever på seilbåten sin. I 2041 flykter David og datteren hans fra tørkerammede Sør-Frankrike og til en flyktningeleir. Den globale oppvarmingen har skapt et dystopisk Europa samtidig som vi ser dagens flyktningkrise reflektert i historien. Det skal til sammen bli fire bøker, og jeg gleder meg til hver enkelt.

Trude Teige er en dame som har blitt nominert til Bokhandlerprisen flere ganger og ble også nominert i dag. Jeg fikk snakket litt med henne om den siste boken hennes, Pasienten, mest om hvor nysgjerrig jeg ble på Krøsus som bodde på Dikemark sykehus. Teige fortalte at hun besøkte Dikemark og så museet og arbeidsrommet til pasienten hun bygger karakteren på. Hun forteller hun ikke vet hva slags bok hun skal skrive når hun setter seg ned og starter på en bok, men begynner med noe hun har skrevet om som journalist. Gjør research og så danner historien seg. Jeg liker så godt hvor jordnær hovedpersonen Kajsa Coren er og involverer meg mer i en figur med «vanlig» liv og problem kjenner jeg. Jeg har lest alle bøkene om Kajsa, og det kommer jeg ikke til å slutte med.

Det var flere bøker enn disse jeg har lyst til å lese, Berge av Jan Kjærstad, Begynnelser av Carl Frode Tiller og Lasaruseffekten av Tom Egeland er alle bøker nominert til Bokhandlerprisen. (Aschehoug står bak hele 6 av 10 titler på listen i år). Jeg har kjøpt Innsirkling av Tiller men ikke fått lest dem så jeg vil nok lese dem før jeg begynner på Begynnelser. Men Berge har jeg blitt mer nysgjerrig på dess mer jeg har hørt om den.

Vi startet med barnebøker, men jeg har valgt å avslutte med dem. Den første var Anton og andre flokkdyr. Den er den andre boken om Anton og handler om å begynne på ungdomsskolen. Uheldigvis for Anton blir han tatt for å være en kul fyr, og det prøver han å leve opp til. Gudrun Skretting leste høyt for oss fra boken, til mange lattersalver fra salen. Latter vekker også David Williams bøker. Den siste i rekken er Bestefar på rømmen, der en ganske glemsk bestefar og barnebarnet Jack rømmer fra gamlehjemmet og hvor det er en slange løs på skolen. Erin Hunter (som egentlig er flere forfattere) har skrevet den populære serien om Kattekrigerne  og er nå igang med en ny serie som har fått navnet De modiges rike. Den første boken heter Sviket og der må en løveunge, en bavian og en elefant redde dyrene på savannen. Den aller siste boken i Den siste lærling av Joseph Delaney er skrevet og heter Vokterens hevn. Det er mange som har fulgt den serien og som kanskje skulle ønske den hadde blitt noen bøker lenger. Phillip Pullman som skrev den kjente Den mørke materien for over 20 år siden, er tilbake med bøker om Lyra. I Støvets bok 1 er hun en liten baby og kommer til klosteret der hun vokser opp. Den tredje boken om William Wenton; Orbulatoragenten av Bobby Peers er også en barnebok som nok blir populær.

Jeg la merke til spesielt to bøker i sjangeren dokumentar: Huden – alt om vårt største organ, er en bok i sjangeren til Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Og Moddi: forbudte sanger, som jeg allerede hadde hørt om på God Morgen Norge. I fjor ga Moddi ut albumet Unsongs med sanger som er forbudt i landet de er skrevet. Dette er historiene bak alle sangene. Forlaget skriver: På sine turer i Chile, Mexico, Israel, Vietnam og Libanon møtte han artister som har vært fengslet, kneblet for sine sanger. I noen tilfeller også drept. Forbudte sanger er en hyllest til musikkens kraft i en tid hvor de fleste omtaler politisk musikk med et hånflir. Men Moddi viser oss at politisk musikk kan være like farlig som et skudd. Men jeg synes det er viktig å nevne boken til Kari Hilde Hodne French om hennes kamp for å få sønnen løslatt, Dødsdømt i Kongo, og den nye biografien om Erik Bye av Asbjørn Bakke.

Smakebit ~ Sommerregler av Shaun Tan

Tags

, , , , , ,

Det er søndag og på tide med en
ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
Klikk på bildet for å finne
flere bloggere med smakebiter.

Det passer ikke helt med Sommerregler på høsten, eller så passer det helt utmerket med litt varme i denne kalde tiden. Jeg har lånt flere bøker av australske Shaun Tan, fra flere bibliotek. Jeg har lest mange av dem før, men fordi de er så utrolig vakre ville jeg lese dem igjen.

Sommerregler har jeg lest før, men den passet så fint å gi smakebit fra. Bøkene til Shaun Tan er visuelle, med svært lite tekst. I noen av bøkene, som Ankomsten (følg linken til bilder fra flere av bøkene) er det ingen ord og i denne kun noen få setninger. Det er ikke lett å gjengi slike bøker på bloggen, så jeg har tatt bilder (med mobilkamera, beklager kvaliteten) og deler dem i bilder hvor jeg har satt sammen tekst og bilde. Egentlig tar linjene med tekst en side hver og bildene av og til flere sider.

Først er det en side der det står: Dette lærte jeg i fjor sommer:

Fra forlaget:
Sommerregler er en tilsynelatende enkel fortelling om hva to gutter, den ene litt eldre enn den andre, finner på i løpet av en sommer. Hvert oppslag presenterer en sommerregel. Illustrasjonen viser hva som skjer når regelen brytes. For hvert nytt oppslag blir bildene mørkere og mer og mer mystiske, før vi mot slutten av boka ser at båndet mellom guttene er blitt styrket og sommerens magi er gjenvunnet.

Skammarens dotter av Lene Kaberbøl ~ en oppgave i skolebibliotekarkunnskap

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har begynt på bachelor i skolebibliotekkunnskap, og tenker at de av av oppgavebesvarelsene mine som handler om litteratur også kan publiseres på bloggen. Den første oppgaven vi fikk har følgende ordlyd:

Oppgave: Vurder en av de litterære pensumtekstene for barn og unge. Drøft i hvilken grad teksten kan engasjere og kommunisere med en ung leser. Begrunn svaret ditt i teori.

Innledning

Jeg har valgt boken Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl fordi jeg mener fantastiske fortellinger er et godt verktøy for å få barn til å lese. Barn utvikler seg fra å bli fortalt eventyr og bruke egen fantasi, inn i den litterære verden. Derfor mener jeg det er bra å tilby dem det som for dem er kjent, både i fortellerstruktur og i innhold. En viderefører det de kan fra eventyrenes verden inn i en ny og mer avansert litteraturverden. Jeg skriver dette basert på min egen erfaring fra skolebibliotek, men også basert på kapittel 9 i Inn i teksten, ut i livet: «Fantasy som motivator». (Lillevangstu m.fl. 2007, s.137ff)

 «Skammarens dotter»

Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl er en nynorsk fantasybok for aldersgruppen 9 til 12 år. Den er første bok i en serie på fire bøker. Skammarens dotter er det vi vil kalle episk fantasy, det vil si at hele historien foregår i en verden som ligner vår, det vi kan kalle et magisk univers. Typisk for denne sjangeren er at den har et kart over verden den forteller fra i begynnelsen av boken, samtidig vil det være tilstede noen kvaliteter i historien som vi regner som overnaturlige. I Skammarens dotter er den ene forekomsten av drager og den andre «Skammaren»: En kvinne som kan få andre til å skamme seg for det de har gjort galt, og i noen tilfeller slutte å skamme seg for noe som er andres feil.

Bokens dramatiserte forteller og jeg-person er 11 år gamle Dina. Hennes mor er «Skammaren», og Dina har arvet «Skammarens» egenskaper, det vil si at andre ikke kan se henne inn i øynene uten å skamme seg. Hun er derfor venneløs. Dina fremstår som en typisk karakter fra en bok hvor kampen står mellom det gode og det onde. Både hun og resten av persongalleriet er enkle karakterer, enten på den gode eller den ondes side. De representerer det barna ønsker av karakterene i en fantastisk fortelling: De skal være modige og aktive, og utfordringen de går igjennom skal belønne dem med respekt og venner. Det er også viktig at hovedpersonen er til å stole på. Samtidig representerer denne typen karakterer også en trygghet barnet er på vei til å forlate i 9 – 12 års alder. (Penne 2002, s. 26) Det at hovedpersonen er en liten jente er nokså typisk for fantasysjangeren. Det ville nok vært litt mer typisk med en pinglete gutt, men en liten jente er også en usannsynlig helt og derfor brukt. Det at helten er barn resonerer med leseren og henspiller på det utvalgte barnet i den romantiske tradisjonen. Det blir lagt stor vekt på at det er barnets egne egenskaper og krefter som fører til seier, slik at barnet kan «projisere sine eigne ønske om styrke og handlekraft inn i den fiktive helten». (Birkeland og Mjør 2012 s. 62) I Skammarens dotter tar forfatteren opp temaet skam. Barnet blir vist at skam er en vanlig følelse og at det ikke alltid det er den som føler skam som har gjort noe galt. På denne måten blir barnet gradvis gjort kjent med en vanskelig følelse og får ny kunnskap om følelser og om verden. Det som foregår «inne i teksten» er trygt, en kan kjenne på følelser som er vonde på en trygg måte. Når barnet først får tilgang på vanskelige ting i en trygg ramme kan det senere ta i bruk denne kunnskapen utenfor teksten på en måte som føles mindre utrygt. (Penne 2002, s. 57)

Historien har en enkel, og en dobbel, hjemme – borte – hjemme historie. Med det mener jeg at historien i denne boken, Skammarens dotter, er en slik historie og at serien av fire bøker også danner en hjemme – borte – hjemme syklus. I hver bok slutter historien positivt og understreker det viktige i å gi barn historier med håp. (Birkeland og Mjør 2012 s. 50f) Det er en mørk og høy mann på en mørk og høy hest som henter Dina til reisen ut. Det mørke forsterker det skumle og vi blir tatt skritt for skritt gjennom en mørk, våt og kald tunnel, forbi drager, til moren hennes. Alt viser at nå skjer det noe skummelt. Slik fører Kaaberbøl barna ut på eventyr, ut i det som er farlig. Men lar mora være der som et håp om at det skal gå bra og som en trygghet. Etter hvert ser Dina at det er hun som må trå til og barna blir ledet gjennom hva som må til for at alt skal gå bra. Men så skjer det noe mer skummelt og Dina må virkelig være modig. De drar hjem igjen, men som den doble strukturen viser må de dra hjemmefra igjen for det onde vil ikke la dem være i fred. Men ikke før i neste bok.

Penne understreker at seriebøker ikke er en negativ eller dårlig måte å gjøre barn kjent med litteratur på. Nå er dette bare en serie på fire bøker, men noe av det samme blir gjeldende. Det er trygt for barnet å holde seg innenfor rammen av universet som er skapt. De vet hva de kan vente seg i neste bok. (Penne 2002, s. 55) Spesielt understreker dette mitt poeng med at Skammarens dotter tar opp temaet skam og lar barnet får kjenne på denne vanskelige følelsen. I fire bøker er skam en ufarlig følelse de utforsker sammen med hovedpersonen. De får høre at de fleste mennesker har ting de skammer seg for. Men de får også lese om at barn noen ganger skammer seg for hva de voksne gjør, og at det ikke er riktig. Det er ikke barnet sin skam. (Kaaberbøl 2003, s. 177) Det hjelper at rammen rundt fortellingen er satt i et annet univers slik at forfatteren kan bruke hovedpersonene til å få vist dette viktige poenget.

Dina forandrer seg igjennom boken og barnet kan lære at utfordringer former oss og at de gjør oss sterkere. Hun var mer som et barn da hun dro enn hun er når hun kommer hjem. Hun har blitt sterkere, har lært å bry seg om andre på en ny måte og ikke minst lært å bruke «Skammargaven» sin på en bedre måte. Hun har blitt bitt av en drage og overlevd. Det hun kanskje var aller mest redd for i begynnelsen er noe hun kommer over og lever med. Etter å ha kommet hjem blir redselen hun følte til styrke foran en ny utfordring. Samlet i de fire bøkene skjer dette fire ganger, og for hver gang er Dina som hovedperson mer kompleks og har gode tanker rundt følelser og forholdet til andre mennesker.

Avslutning

Fantastiske fortellinger er regnet som en god inngangsport til leseglede hos barn. I alderen denne boken er rettet mot ønsker barna seg eventyr med tydelige heltehistorier. De identifiserer seg med helten og de prøvelsene hun må gjennom. Barnet kan drømme seg inn i situasjonen og bli med jeg-personen på de strabasene og det eventyret som ligger foran dem. I en trygg lese-situasjon kan barnet utfordre drager og slå ned onde opprørere. Hovedpersonen her er en jente som ikke er redd for å gå imot det hun ser som feil, enten det er på lekeplassen eller stilt foran skremmende voksne. Hun hjelper dem som har blitt feilaktig dømt, og står støtt overfor «den onde». Med andre ord utfordrer hun og prøver å løse problemene de onde fører med seg hennes verden. Dette gir barn en følelse av å selv kunne klare å komme over problemer de møter. (Penne 2002, s. 54f) Ulike følelser blir vist i ulike settinger og hovedpersonen kommer seg gjennom dem. På en trygg måte, dvs. i en trygg lesesituasjon har barnet fått føle på disse følelsene og utforsket sider av seg selv som kan være vanskelig å ta fatt i utenfor rammen av litteraturen.

Litteraturliste:

Birkeland, Tone og Mjør, Ingeborg (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. (Oslo) Cappelen Damm Akademiske.
Kaaberbøl, Lene (2003) Skammarens dotter. Oslo. Samlaget. 2. opplag.
Lillevangstu, Marianne m.fl. (2007) Inn i teksten – ut i livet. Oslo. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.
Penne, Sylvia (2002) «Barns behov for bøker», Artikler og teori. Del 1

Smakebit ~ De kongelige kaninene fra London

Tags

, , , , , , , , ,

Det er søndag og på tide med nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Den siste uken har skolebarn i Rogaland hatt høstferie og vårt barnebarn er ett av dem. Vi er så heldige at vi får ha ham hos oss i skoleferier, så de siste 10 dagene har handlet mye mer om barnebøker, Harry Potter og kosestunder enn ukene vanligvis gjør. Vi leser alltid sammen når han er her og jeg vil dele med dere en smakebit fra høydepunktet: De kongelige kaninene fra London av Santa og Simon Montefiore.

Det er to veldig kjente forfattere som har skrevet boken. Jeg synes de har klart det bra, og ikke minst starter de med en original ide. Dronningen i England må passes på både av sine menneskelige vakter, men også av kaninene. De har hovedkvarter i en hule under Buckingham Palace, og er litt James Bond-aktige i klesvalg og oppførsel. Montefiore kaller dem hopster-kaniner, noe som selvfølgelig ikke barna setter i forbindelse med hipstere, men som viser den doble fortellerstemmen. Det vil si at bøkene er morsomme for både barn og voksne. Mannen min kom med flere knis fra sin stol mens jeg leste høyt, og barnebarnet mitt med sin latter – ikke nødvendigvis på samme sted.

Det kaninene først og fremst passer på dronningen for er Rotziene. Paparazzi-rotter. Den lille kaninungen Shylo overhører at de planlegger å ta bilde av dronningen i nattkjole, og kaninene kaller det å røve en bit av dronningens sjel. Det måtte forklares, og da fikk vi en fin prat om det å ta bilde av noen uten alle klærne på og legge det ut på internett.

Det er en liten kaninunge som blir mobbet av søsknene sine som er hovedperson. (Og det er lett å få til en samtale om mobbing i den første delen). I overført betydning er boken skrevet i den typiske eventyrstilen med askeladden som blir konge. Det er en velkjent formel i barnebøker, og fungerer også her. Barnet får straks medynk for den lille kaninungen og en ønsker han skal klare seg helt frem. På veien møter han endel farer, men konseptet er så velkjent at en forstår at det kommer til å gå bra. Boken er den første i en serie om de kongelige kaninene.

Som du sikkert kan forestille deg var Bella Potè ansvarlig for sikkerheten i dronningens soveværelse. Det du imidlertid kanskje ikke kan forestille deg, er hvor ofte de kjappe små potene hennes snappet til seg en og annen diamant, kronjuvel eller liten gjenstand, for eksempel dronning Victorias fingerbøl som den nåværende dronningen liker å stille opp på toalettbordet sitt. Hele Bella Potès hule funklet og glitret av de mange skattene hun hadde skaffet seg på uærlig vis.

Fra forlaget:
Barnebok-serie fra det bestselgende forfatterparet Santa Montefiore og Simon Sebag Montefiore! Livet er et eventyr. Alt i verden er mulig – iallfall med vilje, hell, en søt gulrot, en våt nese og en liten dose heltemot! Kaninen Shylo er den minste i familien, og søsknene gjør derfor alltid narr av ham. Men da Shylo snubler over en gjeng skumle rotter og overhører en ond plan mot selveste dronningen av England, blir det opp til ham å stoppe dem! Vesle Shylo bestemmer seg for å reise til London og varsle De Kongelige Kaninene om planene. Kan lille Shylo vise seg å være den største helten av dem alle? Illustrasjonene er laget av Kate Hindley.

Jeg har fått De kongelige kaninene fra London av Bastion forlag