Jeg håper du har en fin dag! Denne helgen er mannen min i Halden, på den andre kanten av landet. Og jeg nyter freden og roen. Jeg leser, ser film og spiller Zelda Twilight Princess på Nintendo Gamecube. Skikkelig nerde-helg! Jeg savner han alltid når han er borte, men denne gangen skulle jeg jobbe, så da hadde jeg ikke mulighet til å bli med. Det er litt deilig å være alene og.
Jeg leser The Blade Itself av Joe Abercrombie og Arr av Jørn Lier Horst og Thomas Enger. Men jeg tok meg tid til å dra frem litt Terry Pratchett. Planen er at jeg skal lese Pratchett etter jeg er ferdig med Abercrombie. Jeg har lest mange av bøkene i Discworldserien, men ikke alle, og tenker jeg skal gjøre noe med det. Så smakebiten er fra en av de mange fine bøkene til Pratchett. Nemlig Jingo, som er nummer 21 av Discworldbøkene. Pratchett har noen av mine favorittsitater. Dette er vel på andreplass. Nummer en har jeg sitert HER.
God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!
Det er 9 dager igjen til jul! Jeg er ferdig med julegavene. Jeg starter veldig tidlig på året, men det er alltid noe som må ordnes i siste liten likevel. I går var vi på en butikk som heter Holdbart og kjøpte litt av det vi trenger til selve julefeiringen. Holdbart er en butikk som kjøper inn varer som snart går ut på dato, varer som ikke har blitt solgt eller varer med lite kjente produsenter og selger dette til reduserte priser. Derfor vet du ikke på forhånd hva som er der. Vi fant en liten handlekurv med ting vi kunne trenge, så det var en vellykket tur.
Det er tre filmer jeg gjerne vil se når det er jul. A Christmas story (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen), Love Actually og Hogfather. Den siste er basert på den 20. boken i Discworld serien til Terry Pratchett (boken heter også Hogfather). En leiemorder har drept julenissen og Døden tar plassen hans for at det skal bli jul. Det er både en stilig og en morsom film. Smakebiten du skal få er en jeg har lagt merke til i filmen, men den er også til stede i boken. Så derfor passer den her i dag.
Susan: “You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?”
Death: “No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.”
S: “With toothfaries? Hogfather?”
D: “Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.”
S: “So we can believe the big ones?”
D: “Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.”
S: “They’re not the same at all.”
D: “You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!”
Jeg skriver dette innlegget på lørdagen og det er den store flyttedagen. Så jeg skal bare raskt innom og få delt en smakebit.
Jeg leser Gode varsler: heksen Agnes Nutters fine og korrekte profetier av Neil Gaiman og Terry Pratchett. På engelsk heter den Good omens og jeg har først lest den på engelsk. Men nå i september kom den ut på norsk, og så glad jeg er i de to forfatterne måtte jeg lese den på norsk også. Det er en fin oversettelse, men jeg føler noen av poengene er blitt borte underveis. Eller kanskje ikke poengene er det rette ordet. Mer de språklige finurlighetene og virkemidlene. Det at ord har flere meninger og at navn kan bety noe (som i Harry Potter). Men jeg kan egentlig ikke få nok av hverken Neil Gaiman eller Terry Pratchett, så det er klart jeg liker best å lese ordene slik de skrev dem.
De fleste synske evner har sin årsak i en enkel mangel på temporalt fokus, og Agnes Nutters sinn hadde drevet så langt ut på tidens hav at hun ble regnet som ganske gal, selv etter gjeldende målestokk i 1600-tallets Lancashire, der gale spåkvinner var en vekstnæring. (…)
Hun pleide å prate i vei om å helbrede sykdom ved hjelp av en slags mugg, og betydningen av å vaske hendene så de ørsmå dyrene som forsaket sykdom, ble skylt bort, når enhver fornuftig person visste at en god stank var det eneste forsvaret mot den dårlige helsens demoner. Hun talte for å småløpe med en slags lett gyngende steg for å leve lenger, noe som var ekstremt mistenkelig og det som først gjorde heksefinnerne oppmerksom på henne, og hun understreket nødvendigheten av fiber i kosten, selv om hun her helt åpenbart var forut for sin tid, ettersom de fleste bekymret seg mindre for fiber enn grus i kosten.
Fra forlaget:
Ifølge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, Apokalypsens fire ryttere er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmel og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen.
Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien Sandman, har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert Neverwhere, Stjernestøv, Amerikanske guder,Kirkegårdsboken og Coraline. Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.
Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»
Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.
Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.
Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.
Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.
Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.
Jeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.
Jeg ønsker deg en velsignet tredje søndag i advent!
Bokbloggeir har et flott boktema han kaller boktemaet; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.
Denne uken er tematipset; En sekser på terningen. Jeg bruker ikke terningkast på bloggen, men på Bokelskere er det en måte jeg skiller mellom bøker på og der finner jeg blant flere seksere boken Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett (Følg link til omtalen av boken).
Good Omens er en humoristisk fantasy roman skrevet av de to meget kjente (og for meg store) forfatterne Neil Gaiman og Terry Pratchett. Den er en fantastisk roman som jeg allerede har lest to ganger, og det blir nok flere!
Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet. Så her er min favorittforfatter på P.
Terry pratchett
Det finnes vel ingen tvil om at Terry Pratchett er min favorittforfatter på P! Han har skrevet, og kommer nok til å skrive, humoristisk fantasy. Det er en av de sjangerne du enten liker eller ikke, og en sjanger jeg har falt helt for. Hvert fall i Pratchetts bøker. En mann å legge merke til.
Pratchett ble født i 1948, i Buckinighamshire. Han er en engelsk forfatter av fantasy bøker, og er mest kjent for sin serie; Skiveverdenen (Discworld på engelsk). Han har jobbet både som journalist og pressetalsmann før han så at han kunne tjene til livets opphold ved å skrive bøker.
Pratchett har også skrevet skrevet en bok sammen med Neil Gaiman. Den heter Good Omens og handler om en profeti om verdens undergang, populært kalt apokalypsen og om engler og demoner. Denne boken er også en humoristisk fantasy, men ikke så absurd som Pratchetts bøker ofte er.
Skiveverdenen er en humoristisk fantasyserie på (foreløpig) 38 bøker. De handler ikke alle om samme person så det kan være greit med en guide som viser deg anbefalt rekkefølge på bøkene. Den oversikten finner du HER. De ulike hovedpersonene er:
Rensvind – Disse historiene er basert på en slags trollmann kalt Rensvind. Uttrykket ‘en slags’ brukes fordi Rensvind er helt ubrukelig i alle magiske sammenhenger, men på grunn av spesielle omstendigheter anerkjennes han likevel som trollmann (i mangel av et bedre uttrykk). Andre trollmenn ved Det usynlige universitetet dukker også opp i disse historiene.
Heksene – Disse historiene er basert på heksene i Lancre, og da spesielt Bestemor Værvoks, Dadda Ogg, Magrotte Hvitløk, og senere Agnes Nitt.
Døden – Disse historiene omhandler Døden i hans vanlige personifikasjon som et skjelett i svarte gevanter med en ljå. Dødens omgangskrets består av hans barnebarn Susan, butleren Albert og Døden for rotter, rottenes variant av den menneskelige Død. I senere bøker er det Susan som er hovedperson, men Døden er fremdeles en nøkkelperson.
Vekterkorpset – Disse historiene er basert på Ankh-Morporks svar på politistyrker, City Watch. Samuel Vimes er leder for dem og blant offiserene finner vi Carrot Ironfoundersson, Angua, Fred Kolon, Detritus og «Nobby» Nobbs.
Petronella Pine – Disse historiene bygger på figuren Petronella Pine, en ung pike som har en spesiell knytning til Skrellingene. De er først og fremst ment som barnebøker. Disse passer også inn i Heksenes historier, spesielt A Hat Full of Sky. (Liste hentet fra wikipedia)
Jeg har begynt å lese serien Skiveverdenen (Discworld) av Terry Pratchett på nytt. Jeg har lest åtte av bøkene (av en eller annen grunn kom jeg ikke lenger sist). Men denne gangen skal jeg prøve å lese mange flere av dem.
Skiveverdenen er en serie innen humoristisk fantasy som består av (hvis jeg har klart å telle riktig) foreløpig 38 bøker. Jeg har som sagt lest de åtte første, pluss tre «ungdomsbøker» og den grafiske romanen av bok 1; Magiens farge. Bøkene er ikke skrevet i noen logisk rekkefølge (de alternerer mellom ulike hovedpersoner) og en guide over rekkefølgen de er ment å leses i har jeg publisert her. (Klikk på bildet for å få det større.)
Selve Skiveverdenen er en flat skive som bæres på ryggen av fire elefanter. Elefantene står på ryggen til skilpadden A’Tuin. Han/hun – (ekspedisjoner til å fastslå kjønnet har vært mislykket), svømmer rundt i det store universet. På denne skiven lever mange ulike folkeslag, noen guder og et stort antall trollmenn, helter og hekser. De roter det til både for seg selv og andre og de ulike hovedpersonene er både klossete og dyktige. Rensvind er en mislykket trollmann som merkelig nok klarer seg i de mest utrolige situasjoner, mens blant heksene er Esk. En heks med trollmannsevner (uhørt) og med så mye magi at den lekker ut og forandrer det meste rundt henne. Bøkene er utrolig morsomme og lesverdige. De passer både til å leses krøllet opp i en stol, og i situasjoner hvor du kan lese deler høyt. (Helst til en person med en særpreget humoristisk sans)!
Jeg må spesielt nevne bibliotekaren i det Hemmelige biblioteket, i Det Usette Universitetet. Oversatt: Biblioteket på Trollmannsuniversitetet. Han ble tilfeldigvis utsatt for en forbannelse som klarte å rømme fra en bok og er nå en orangutang. Så lenge de besøkende tar med seg bananer er han lykkelig i sin tilværelse. Og fullt i stand til å hjelpe dem som virkelig trenger hjelp.
De ulike hovedpersonene er:
Rensvind – Disse historiene er basert på en slags trollmann kalt Rensvind. Uttrykket ‘en slags’ brukes fordi Rensvind er helt ubrukelig i alle magiske sammenhenger, men på grunn av spesielle omstendigheter anerkjennes han likevel som trollmann (i mangel av et bedre uttrykk). Andre trollmenn ved Det usynlige universitetet dukker også opp i disse historiene.
Heksene – Disse historiene er basert på heksene i Lancre, og da spesielt Bestemor Værvoks, Dadda Ogg, Magrotte Hvitløk, og senere Agnes Nitt.
Døden – Disse historiene omhandler Døden i hans vanlige personifikasjon som et skjelett i svarte gevanter med en ljå. Dødens omgangskrets består av hans barnebarn Susan, butleren Albert og Døden for rotter, rottenes variant av den menneskelige Død. I senere bøker er det Susan som er hovedperson, men Døden er fremdeles en nøkkelperson.
Vekterkorpset – Disse historiene er basert på Ankh-Morporks svar på politistyrker, City Watch. Samuel Vimes er leder for dem og blant offiserene finner vi Carrot Ironfoundersson, Angua, Fred Kolon, Detritus og «Nobby» Nobbs.
Petronella Pine – Disse historiene bygger på figuren Petronella Pine, en ung pike som har en spesiell knytning til Skrellingene. De er først og fremst ment som barnebøker. Disse passer også inn i Heksenes historier, spesielt A Hat Full of Sky.
Bøkene er, (i utgitt rekkefølge) og med hovedperson i parentes;
Magiens farge – The Colour of Magic (Rensvind) (Også gitt ut som grafisk roman)
Det fantastiske lyset – The Light Fantastic (Rensvind)
Trollmannens stav – Equal Rites (Heksene)
Dødens læregutt – Mort (Døden)
Magiens kilde – Sourcery (Rensvind)
Sære søstre – Wyrd Sisters (Heksene)
Pyramidene – Pyramids (Diverse)
I lovens navn – Guards! Guards! (Vekterkorpset) – (Også gitt ut som tegneserie)
Eric – Eric (Rensvind)
Levende bilder – Moving Pictures (Diverse)
Mannen med ljåen – Reaper Man (Døden)
Hekser på tur – Witches Abroad (Heksene)
Små guder – Small Gods (Diverse)
Herskap og hekser – Lords and Ladies (Heksene)
Men at Arms (Vekterkorpset) – Herfra er de ikke oversatt
Soul Music (Døden)
Interesting Times (Rensvind)
Maskerade (Heksene)
Feet of Clay (Vekterkorpset)
Hogfather (Døden)
Jingo (Vekterkorpset)
The Last Continent (Rensvind)
Carpe Jugulum (Heksene)
The Fifth Elephant (Vekterkorpset)
The Truth (Diverse)
Thief of Time (Døden)
The Last Hero (Diverse)
Magiske Mauritz og hans gløgge gnagere – The Amazing Maurice and his Educated Rodents (Diverse – ungdomsroman)
Night Watch (Vekterkorpset)
Skrellingene – The Wee Free Men (Petronella Pine – ungdomsroman)
Monstrous Regiment (Diverse)
En hatt full av himmel – A Hat Full of Sky (Petronella Pine – ungdomsroman)
Going Postal (Diverse)
Thud! (Vekterkorpset)
Vintersmeden – Wintersmith (Petronella Pine – ungdomsroman)
Making Money (Moist von Lipwig)
Unseen Academicals (Trollmennene)
I Shall Wear Midnight (Rensvind)
(Listene er hentet fra Wikipedia)
Bøkene er fulle av parodier og «lånte» ideer fra flere store forfattere som; J.R.R. Tolkien, Robert E. Howard, HP Lovecraft og William Shakespeare. Men også mye av innholdet er hentet fra ulike lands mytologi, folklore og eventyr. Pratchett bruker også ofte satiriske paralleller med dagens kulturelle, politiske og vitenskapelige problemstillinger. Serien er svært populær og mer enn 70 millioner eksemplarer er solgt. Bøkene er også oversatt til 37 språk.
I følge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, The four horsemen of the apocalypse er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmelen og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen.
Dette er en morsom fantasy, og det er det den er ment å være. Terry Pratchett er kjent for sine morsomme fantasybøker (jfr. Skiveverdenen– eller Discworldbøkene). Mens Neil Gaiman stort sett har skrevet mer ren fantasy. Urban fantasy, for det meste, vil jeg si. Good Omens har blitt en kult-bok i takt med at populariteten til spesielt Neil Gaiman har økt kraftig. Men også Terry Pratchetts popularitet øker salget av denne boken. De skrev dem sammen, og i begynnelsen av boken er det et intervju med forfatterne om samarbeidet. Jeg vil dele ett av svarene deres (som også sier mye om den humoren du finner i boken):
The point they both realised the text had wandered into its own world was in the basement of the old Gollanz Books, where they’d got together to proofread the final copy, and Neil congratulated Terry on a line that Terry knew he hadn’t written, and Neil was certain he hadn’t written either. They both privately suspect that at some point the book had started to generate text on its own, but neither of them will actually admit this publicly for fear of being thought odd.
Selv om dette er en virkelig morsom bok, hvor hovedpersonene er; engelen Aziraphale, demonen Crowley, heksejegeren Newton Pulsifier, heksen Anathema Device, den avdøde heksen Agnes Nutter og Adam Young aka Antikrist. Så er det også en spennende bok. Agnes Nutter har forutsett Armageddon og der er ganske mange som ønsker at det ikke skal skje og som bruker sine evner og gjør hva de kan for å stoppe det. Racet mot Tadfield hvor Armageddon skal starte er nesten så spennende at en må kikke noen sider frem for å bli beroliget. Men samtidig er alt dette virkelig morsomt. Der er så mange små hint, kommentarer, måter å reagere på og så videre som får deg i godt humør. Og flere ting som får deg til å le høyt!
Nå er jeg selvfølgelig veldig partisk, fordi dette er en bok jeg setter veldig høyt, og hvor humoren passer meg utmerket. Men den hadde ikke blitt en kult-bok hvis ikke det var for tusenvis av ande like store fans. Jeg anbefaler deg å lese denne boken og teste humoren på deg selv. Jeg håper du får en like stor opplevelse som meg!
En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten, hvor du også kan finne en masse smakebiter fra forskjellige blogger. Jeg fant frem Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett for å lese den på nytt. Jeg fikk så lyst å lese en god, men kjent, historie og da ble det den. Det er en virkelig morsom bok og en bok å kose seg med. Smakebiten er fra side 14;
It wasn’t a dark and stormy night. It should have been, but that’s the weather for you. For every mad scientist who’s had a conveniant thunderstorm just on the night his Great Work is finished and lying on the slab, there have been dozens who’ve sat around aimlessly under the peaceful stars while Igor clocks up the overtime.
But don’t let the fog (with rain later, temperatures dropping to around eight degrees) give anyone a false sense of security. Just because it’s a mild night doesn’t mean that dark forces aren’t abroad. They’re abroad all the time. They’re everywhere.
I følge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, The four horsemen of the apocalypse er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmelen og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen
The strikingly illustrated, painstakingly adapted graphic novelizations of the first two Discworld novels–«The Colour of Magic» and «The Light Fantastic»
Denne grafiske romanen er illustrert av Steven Ross og tilrettelagt av Scott Rockwell, og ble utgitt av Corgi i 1992.
Den er delt opp i flere kapitler, akkurat som boken, og holder seg til historien du finner i bøkene. Med klassiske barbariske historier (i dette tilfellet tegneserier a la Red Sonja). Viktige forskjeller mellom boken og tegneserien inkluderer at noen av eventyrene i Ankh-Morpork og Krull er utelatt.
The Discworld Graphic Novels er noe av det vakreste jeg har lest. Jeg lånte den hjem fra Stavanger bibliotek og leste den to ganger på rad. Steven Ross har klart å lage både vakre og morsomme tegninger som passer Terry Pratchetts karakterer og historier. Slik begynner boken:
Og her er et kart over Skiveverdenen (som blir større om du klikker på det).
Magiens farge (eng. originaltittel The Colour of Magic) er en humoristisk fantasy-bok skrevet av Terry Pratchett. Den ble utgitt i 1983 som den første i Skiveverdenenserien. Den er også en av bare fem Skiveverdenenbøker som er inndelt i kapitler. Hvert kapittel er i realiteten en egen novelle med de samme figurene som hovedpersoner. Idéen bak Magiens farge – at alt det som skjer, det skjer på grunn av gudenes spill – er ikke ulikt hvordan tradisjonelle rollespill fungerer, i og med at det er terningkast som avgjør hva som skjer med Rensvind og de andre heltene.
Hovedpersonen er den inkompetente og kyniske trollmannen Rensvind som mot sin vilje ender opp som turistguide til den naive turisten To-Blomst. Etter at de blir tvunget til å flykte fra Ankh-Morpork fører reisen dem til landet Krull som ligger helt i ytterkanten av Skiveverdenen.
God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Skiveverdenen er en serie innen humoristisk fantasy som består av (hvis jeg har klart å telle riktig) foreløpig 38 bøker. Jeg har som sagt lest de åtte første, pluss tre «ungdomsbøker» og 
