Krim lest i 2020 #5

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Andre guder har jeg fått fra Vigmostad Bjørke og Blindtunnel av Capitana.

Andre guder av Jørgen Brekke

Andre guderPå Vigmostad Bjørkes hjemmesiden står det: Andre guder av Jørgen Brekke er første bok i en ny romanserie der ti av landets fremste forfattere tolker hvert av De ti bud. Denne boken omhandler det første budet: “Du skal ikke ha andre guder enn meg”.

Det kan bli et interessant konsept, eller falle rett gjennom. Det blir spennende å se hvordan gjennomføringen blir. Andre guder er på bare 145 sider, så jeg ville heller kalt den en langnovelle enn en kriminalroman. Den inneholder et mord og et intrikat plott, som fungerer bra. Men den er ikke fantastisk. Ganske god passer bedre.

Jonny og Linda gikk på skolen sammen, og da de møtes “tilfeldig” på biblioteket inviterer Linda Jonny med i menigheten hun går i. Den blir drevet av den karismatiske Peter Isaksen, som til og med har en egen TV-kanal. (Hørtes kjent ut?) Men ligger det noe bak Lindas invitasjon, og hvordan vil den tidligere narkomanen Jonny like menigheten?

Alt får du svar på, og dette er det av boken som gjør den ganske god. Den er likefrem og enkel, men likevel er ikke ting slik de ser ut i begynnelsen. Vi starter in media res (midt i handlingen). Men så trekker forfatteren vinklingen tilbake til fortiden og hva som har skjedd før første kapittel. Det denne boken mer enn noe annet minner meg om er Blod på snø og Mere blod av Jo Nesbø. Det var også veldig korte bøker med et mord. Jørgen Brekke er en dyktig nok forfatter til denne oppgaven. Og jeg tenker jeg vil lese resten av serien. Så boken, novellen, anbefales.

Blindtunnel av Tove Alsterdal

BlindtunnelJeg kan bare si det med en gang; jeg falt ikke for denne. Den har en fin og ny historie men føltes langdryg og til tider stillestående. Blindtunnel er den femte boken til svenske Tove Austerdal. Det vil si som er utgitt i Norge, men hun har også skrevet mange drama og filmmanus. Alsterdal er journalist, men også Liza Marklunds redaktør.

Vi befinner oss i Tsjekkia der et svensk ektepar har kjøpt en gammel, nedlagt, vingård. De setter i gang og pusse opp hovedhuset, blant annet ved å rive en mur som sperrer en dør. Bak der finner de en vinkjeller og liket av en gutt. Jeg-personen er kona, Sonja. Vi ser alt gjennom hennes øyne. Det er tydelig at ekteparet har problemer seg imellom, men det blir ikke skikkelig definert. Hun går rundt i landsbyen, treffer folk på hotellet og bruker bokhandelen. Hun treffer også en gammel mann som tilbyr seg å være gartner for dem, mens mannen, Daniel, stort sett er hjemme og pusser opp.

Gutten viser seg å ha ligget i kjelleren siden krigen. Og vi får høre historien om Sudentland som tyskerne kalte dette området av Tsjekkia. Det hadde jeg ikke hørt om før, og heller ikke om hvordan området ble overtatt av tyskerne. Og hvordan alle som hadde en tysk tilknytning ble jaget etter krigen. Gutten har et hvitt armbind som er tegnet på at han er tysk. Ikke lenge etter blir også en kvinne Sonja har møtt i landsbyen funnet død utenfor huset deres. Dette skjer mens Sonja er i Praha, og Daniel blir arrestert og siktet for mordet. Sonja og Daniel forstår ikke språket, så hos politiet har de en mann som oversetter for dem. Han viser seg spesielt interessert i Sonja.

Siden synsvinkelen er hos Sonja lærer vi ikke noe om hvordan Daniel har det eller hvordan det går med saken hans. Vi hører istedet om Sonjas leting etter guttens historie og hvem han er. Det er nesten som hun glemmer at mannen hennes er i varetekt. Hun reiser også til et annet sted for å lete etter hva som har skjedd, og hva denne andre kvinnen hadde med det hele å gjøre.

Dette blir for langtekkelig. Det skjer nesten ingenting utenom en lang samtale mellom Sonja og dem som muligens kan ha et svar. Klart, vi har to lik, så det blir begått mord. Og hvertfall i den nyeste saken jaktes det på en morder. Men politiet oppfører seg ikke som ventet og vi vet ikke hva etterforskerne driver med. Jeg tror jeg foretrekker å vite mer om selve etterforskningen i en krim. Tine skrev nettopp om en bok at den var som en roman med et mord på siden, og det stemmer også veldig godt på denne boken.

Mord på Kilen av Lene Lauritsen Kjølner

Mord på KilenMord på Kilen er Lene Lauritsen Kjølners sjette bok om privatetterforskeren Olivia Henriksen. Handlingen er fra en fiktiv øy utenfor Tønsberg, et sted det skjer mange mord. Vi har fulgt Olivia fra hun startet som privatdetektiv, gjennom mange saker, via det å få seg kjæreste og så samboer, og i livet som mamma og venn. Hun er en oppegående og sprudlende personlighet som tar seg godt av vennene sine og som med erfaringer fra å være diplomatfrue har lært å snakke med alle typer mennesker. Dette er ekte feelgood-krim. Bøkene minner meg litt om dem til Maria Lang, som du kanskje har sett filmatisert på TV2.

I denne boken finner man et lik som står rett opp ned i vannet. Bare toppen av hodet er synlig ved lavvann. Han har vekter rundt føttene så noen ville at han skulle bli funnet på akkurat denne måten. Det er en konflikt gående mellom de som ønsker seg bro til fastlandet og de som ønsker seg tunnel. Liket viser seg å være varaordføreren, en mann som var aktiv i denne konflikten. Samtidig opplever både ordføreren og andre i denne konflikten å bli truet. Olivia selv får en død trost på trappen, men hun er ustoppelig i letingen etter både morderen og den som sender trusler.

Bøkene til Lene Kjølner er lette å lese, underholdende og avslappende. De kan være spennende, men er ikke de førte til å holde en på pinebenken. Krimbiten driver historien, som også handler mye om livet til Olivia. Så de har et plot, men er ikke først og fremst avhengig av det for å skape stemningen. Kjølner gir nå ut krim på eget forlag, fra å gå fra Vigmostad Bjørke og Juritzen. Men jeg har ingen info om hvorfor dette er veien hun har valgt å gå.

Kort om to vakre sommerbøker

Tags

, , , , , , ,

Det er nydelig vær på Jæren og jeg prøver å sitte ute og lese endel. Jeg gikk innom biblioteket og plukket med meg titler jeg hadde på skal-lese-listen, men som jeg ikke hadde prioritert. Spesielt to av bøkene skilte seg ut fra de andre og jeg har gitt dem begge terningkast 6. Jeg vil gjerne skrive noe ord om dem slik at andre også kan få lyst til å lese dem. De to bøkene er Nøkkerosene av Anne Helene Guddal. Nøkkerosene er hennes andre roman. Mens Vandrefalken av Jamil Ahmad er debutromanen til den 78 år gamle forfatteren.

Nøkkerosene av Anne Helene Guddal

NøkkeroseneDette er en tynn roman, med korte tekstbrokker på hver side. Den er skrevet som en dagbok og beskriver hverdagslige hendelser og observasjoner. Jeg-personen har vært innlagt på sykehuset, og vi skjønner etterhvert at hun har vært på den psykiatriske avdelingen. Etter utskrivelsen flytter hun inn hos moren sin. Dagene hennes blir svært like hverandre, og det å røyke under morens veranda gir henne et sted å tenke og å minnes.

Jeg-personen forteller at hun sliter med avhengighet og mener at hun kan bli avhengig av alt mulig. Men i nåtid er det først og fremst avhengighet til mat hun sliter med. Hun føler skam i forhold til dette, men også i forhold til å behøve hjelp fra foreldrene.

I natt stod kaka i kjelleren, og på vei inn etter å ha røykt, tok jeg to stykker og håpet ingen ville oppdage det. (…) mine foreldres irritasjon, bekymring og kanskje også en slags avsky (som de sikkert ikke vedkjenner seg) over denne mangelen på selvkontroll, dette ustoppelige og misforståtte behovet for trøst, som maten så og si hele mitt liv har vært. Jeg kan bli avhengig av alt, har jeg ofte sagt i et selvironisk forsøk på å komme andres dom i forkjøpet (…)

Hun går til psykolog og er til og med redd for at psykologen skal føle avsky for den overvektige kroppen hennes. Hun har angst og det høres ut som hun kun går ut for å gå på jobb. Men jobben som rengjører på et aldershjem gir henne opplevelsen av å være til nytte. Hun føler glede over godt utførte arbeidsoppgaver og jeg tenker at dette er et lyspunkt. En opplevelse av at det går fremover i livet hennes. Selv om hun tenker:

Praktiske mennesker er som oftest selvstendige. Selvstendige mennesker er frie. Men jeg er usikker på om frie mennesker nødvendigvis har mindre angst.

Jeg anbefaler absolutt denne korte boken. Den er fullpakket med tanker som vekker noe. Jeg-personen stiller seg selv ganske eksistensielle spørsmål. En får sympati med henne. Men først og fremst får en innblikk i en vanskelig tid og hvordan tankene ikke alltid er til hjelp eller gjør oss friskere. Den handler også om det å bli bedre og å forandre seg.

Vandrefalken av Jamil Ahmad

VandrefalkenVandrefalken handler om mennesker i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Der bor det en rekke ulike stammefolk. Nomader som vandrer frem og tilbake over landegrensene. Men i en moderne verden vil landene sette opp grensevakter og stammefolkene mister mye av livsgrunnlaget sitt.

En liten gutt blir født i en hytte på en militær utpost, langt fra andre mennesker. Foreldrene hans har flyktet fra hennes ekteskap og hennes far og det er svært viktig at ingen finner dem. Men da gutten er et par år blir foreldrene drept, og gutten sitter igjen bak en død kamel. Der blir han funnet av noen vandringsmenn, og vandringen hans mellom mennesker og stammer begynner. Etterhvert får han navnet Tor Baz.

Boken hopper mellom ulike grupper og mennesker, og så dukker Tor Baz opp som guide eller som en som prøver å tjene penger som informant. På den måten får vi høre om mange ulike samfunn, om tradisjon og kultur blant de ulike folkeslagene som lever i disse grensetraktene. En ting som stikker seg ut er synet på kvinner. De blir solgt eller giftet bort uten noen som helst styring over eget liv. Jeg har tidligere også lest om kvinner i Afghanistan og kjenner det igjen. Amnesty sier at Afghanistan er det farligste landet å være kvinne i.

Noen helt få av menneskene vi møter har store dyreflokker sammen som gruppe. men de aller fleste er virkelig fattige. Selv i fattigdommen opprettholder de likevel et klassesystem.

Til tross for at de var en så fattig gruppe, holdt de seg med et solid og komplisert hierarki. De som eide bøfler og flyttet hvert år, så ned på dem som bare eide geiter. De som hadde noen jordlapper på hyller hogd inn i høye fjellsider, ville ikke gifte seg med dem som ikke hadde noen. Det fantes noen som var så fattige at de hadde hverken dyr, jord eller hus. De levde av veldedighet og ble sett ned på med medynk av andre.

Vandrefalken er virkelig godt skrevet. Den er liten, og knapp i beskrivelsene. Men du får likevel bilder i hodet av støv, stein, fjell og lite vann, og av folkenes som prøver å overleve i dette området. Den anbefales virkelig.

Before Mars av Emma Newman

Tags

, , , , , , ,

Before marsBefore Mars er tredje bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes.

Bok tre er Before Mars. Vi befinner oss på Mars og Anna Kubrin har nettopp ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Anna er geolog, men også maler. Sjefen for romstasjonen, GaborCorp. vil at hun skal male bilder fra Mars, som de etterpå kan selge for store summer. Stefan Gabor og mannen hans Travis dukket også opp i After Atlas. De bodde på samme hotell som Alejandro Casales og politimannen Carlos må intervjue Travis. Han (Travis) ber om en tjeneste og Carlos nøster i noe som må være hemmelig.

På Mars lager de en TV-serie samtidig som de gjør arbeidet sitt. Hovedpersonen i serien, Banks, er direkte ufin mot Anna da hun ankommer basen, og hun skjønner ikke hva hun har gjort galt. Anna sliter med at hun har forlatt mann og barn på jorden, men egentlig mest med at hun ikke klarer å føle de “riktige” følelsene for datteren. Hun led nok av svangerskaps-depresjon.

Anna er en nysgjerrig sjel og også svært opptatt av hvordan landskapet utenfor virkelig er, slik at hun kan male så gode bilder som mulig. Men nesten med en gang finner hun et fotavtrykk som ikke kan være der. Stasjonen på Mars har sin egen AI som de kaller prince. “Han” blokkerer Annas forsøk på å gå ut igjen og Anna er helt sikker på at det er noe galt med basen og AI-en.

Jeg har bare fortalt deg en brøkdel av historien. Boken er virkelig kompleks og vanskelig å legge fra seg. En stund lurte jeg veldig på hvor forfatteren var på vei med historien, og så skjer det noe helt fantastisk som gjør boken til så mye mer. Men det vil jeg ikke fortelle deg om. Jeg synes du skal ha den opplevelsen selv.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest de tre første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg har bestilt den fra England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Smakebit ~ Enkebyen 2; De drepte

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har vi feiret mannen min sin bursdag. Det er hyggelig med familiebesøk. Spesielt siden det er lenge siden vi nå hadde andre hjemme hos oss. Sønnen min har hatt korona, men ellers har vi holdt oss friske hele gjengen. Takk og lov. Vi holder også på å planlegge ferie. Vi skal dra på tur med barnebarnet vårt og tenker å besøke Hardanger. Det er et flott område av Norge hvor det er flere fjorder og steder jeg ikke har sett, så det tror jeg blir bra.

Jeg leser lite for tiden, så jeg holder fremdeles på med En ballade om sangfugler og slanger. Jeg er helt i slutten, men venter på å lære om hvorfor president Snow ble som han ble. Jeg regner med det må være en utløsende hendelse i slutten av historien. Etterpå har jeg tenkt å begynne på dystopien Enkebyen 2; De drepte av Thomas Enger. Jeg likte virkelig godt den første boken i serien; De bortførte. Så jeg gleder meg til å ta fatt på bok to.

Smakebiten er slik boken starter:

Enkebyen 2Jenta som brant, var på vei ut av et vindu i skolebygningen. Svart røyk veltet ut bak henne, blandet seg med fillene av snø og aske som virvlet omkring på utsiden. Ilden hadde tatt tak i et skjerf hun febrilsk forsøkte å vrenge av seg, og hun hylte og kavet i et forsøk på å få fotfeste i karmen. Så kastet hun seg ut.
Fallet fra andre etasje fikk henne til å se ut som en fallende fakkel. Nede på den harde grusen ramlet hun over på siden. Mens hun skrek og forsøkte å kvele flammene med hendene. Gradvis ble skrikene svakere. Så sluttet hun å røre på seg.

 

Smakebit ~ En ballade om sangfugler og slanger

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært varm sommer her i dag, men jeg har ikke vært så mye ute. Istedenfor har jeg lest tegneserier jeg har lånt på biblioteket, og strikket på vimpler til en vimpelrekke jeg skal henge opp i hagen. Der vi bodde før var det slike strikkede vimpelrekker over gågata, og jeg fikk lyst til å pynte hagen med dem. Barnebarnet mitt er her, så vi bruker tid på å lese Harry Potter sammen og på å se Dr. Who på TV. Vi er like glad i fantasy begge to, det er virkelig fint.

Jeg har lest litt ulike tegneserier, men felles for dem er at de er tegnet av Colleen Doran. Hun står bak tegningene i den nye Glass, Snow, Apples av Neil Gaiman og jeg hadde lyst til å se mer av hva hun har tegnet. Konklusjonen var at hun har tegnet svært mye forskjellig. Jeg leser Przewalskis hest av Maja Lunde akkurat nå, men skal etterpå begynne på En ballade om sangfugler og slanger av Suzanne Collins. En ny bok i Hunger Games serien. Det er den du skal få smakebit fra. Bakteppe er: Det er dagen for uttaket til de tiende Dødslekene. I Capitol håper Coriolanus Snow at han vil få sjansen til heder og ære ved å bli mentor i Lekene. (President Snow – men her som ung).

en ballade om sangfugler og slangerCoriolanus slapp en håndfull kål i gryta med kokende vann og sverget på at han en dag aldri skulle ta det i sin munn igjen. Men dette var ikke den dagen. Han trengte å spise en stor skål med den smakløse smørja og drikke hver dråpe av kraften, for å hindre at magen begynte å knurre under uttakssermonien. Det var én av de mange sikkerhetsforanstaltningene han tok for å dekke over at familien hans, til tross for at de bodde i toppetasjen i den mest overdådige residensen i Capitol, var like fattige som avskummet i utkantstrøkene.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

Oppsummering mai 2020

Tags

, , ,

OppsummeringJeg har nesten ikke lest noen ting i mai, og skrevet enda mindre. Det hjalp ikke med ett par uker med galleblærebetennelse. Men nå er jeg frisk fra det og satser på å klare lese mer. På lesemålet mitt på Goodreads står det at jeg er 11 bøker etter planen, så jeg håper på en sommer med mange gode lesestunder. Også en sommer der jeg faktisk klarer å skrive om det jeg har lest.

Jeg har lest:

Romaner:

  • The Hills – Matias Faldbakken
  • Drapet på kommandanten, bok 1 – Haruki Murakami
  • Mengele Zoo – Gert Nygårdshaug
  • Drapet på kommandanten, bok 2 – Haruki Murakami

Krim:

  • Lysningen – Robert Dugoni

Fantasy og sci-fi (dystopi):

  • Planetfall #4: Atlas Alone – Emma Newman

Tegneserier:

  • Snow, glass, apples – Neil Gaiman
  • Miracleman #4: The Golden Age – Neil Gaiman
  • Miracleman #2: The Red King Syndrome – Alan Moore

Statistikken blir som følger:

  • 4 romaner, 1 kriminalroman, 1 fantasy og 3 tegneserier.
  • 2702 sider.
  • 8 menn og 1 kvinne.
  • 7 bøker på papir og 1 lydbok.
  • 0 1001-bøker.
  • 2 norske bøker, 5 fra engelskspråklige land og 2 japanske.
  • 3 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 4 seksere, 3 femmere og 2 firere.
  • 0 jeg har skrevet om.
  • 1 har jeg kjøpt som papirbok, 1 lydbok fant jeg på BookBites og 1 e-bok på Allbok, 3 var leseeksemplar og 3 var leseeks.

 

Smakebit ~ Blå

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg føler meg heldigvis bedre enn i sist uke og er mer klar for å skrive på bloggen. Selv om mai ble en måned der jeg leste veldig lite og skrev enda mindre. Men jeg synes det er viktig at det er helt greit Hvis lesing eller skriving blir noe jeg MÅ, så tror jeg at det er best å slutte. Samtidig så får disse smakebit-innleggene meg til å åpne pc-en og det er godt med et lite spark bak.

Jeg har ikke lest så mye siden sist, men jeg har begynt på Blå av Maja Lunde. Jeg har lest Bienes historie, som er den første boken i Klimakvartetten, og så er Blå bok 2. Den tredje boken heter Przewalskis hest, og den fjerde er ikke gitt ut enda. Bienes historie handler om at biene forsvinner, Blå handler om vann og mennesker som blir flyktninger fordi vannet som forsvinner og Przewalskis hest handler om verdens eneste egentlige villhester, og at de bare lever igjen i noen få dyrehager. (Jeg vet ikke hva den fjerde skal handle om). Alle bøkene har parallelle historier men holder seg innen et tema.

Smakebiten er om en mann som har flyktet sammen med familien sin, men de kom bort fra hverandre og nå har han bare den lille datteren sin med seg:

BlåLou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som.Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.

 

Smakebit ~ Snow, Glass, Apples

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter.

I dag skal du få en smakebit fra den siste tegneserien jeg leste. Så mye annet har jeg ikke fått med meg denne uken. Jeg har vært en tur på sykehuset med galleblærebetennelse, og jeg er fremdeles ganske tufs. Jeg ligger i senga og spiser antibiotika og smertestillende.

Jeg har lest Snow, Glass, Apples av Neil Gaiman. Han tar eventyr og snur litt på dem. Denne handler om Snøhvit, men fra dronningens perspektiv. Her er hun god og Snøhvit er vampyr. Det er virkelig underholdende. Tegningene er laget av Colleen Doran. De er utrolig vakre. Jeg har bestilt flere tegneserier hun har tegnet på biblioteket. Jeg falt helt for stilen hennes.

Dette er øyeblikket vi skjønner Snøhvit er vampyr (Hvis du klikker på bildet blir det større – høyreklikk og velg vis bilde):

snøhvit

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Song for Eirabu av Kristine Tofte

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Song for Eirabu

Song for Eirabu er en norsk episk fantasyroman, skrevet av Kristine Tofte. Historien er delt i to bøker; Slaget på Vigrid og Vargtid og kom ut i 2009 og 2012. Bøkene er skrevet på et nydelig nynorsk som gir utrolig mye til denne historien. (Jeg har skrevet om Slaget på Vigrid før. På en måte kanskje bedre enn det jeg fikk til nå.)

Vi begynner med en prolog som forteller om Volva Áma som har lagt seg til i myra på øya Durnakvild i landet Blåinn. Der har hun sovet i snart 1000 år, helt siden menneskene sist vekket henne. Denne gangen blir hun vekt av guden Jolnir. (Odin) Áma så menneskene som hadde bredt seg ut over hele verden, mens det eldgamle Minnefolket og småfolket, hadde trukket seg unna. Àma forteller Jolnir at tiden nå går mot Ragnarok. Men Jolnir holder tilbake ordene hennes og deler dem ikke med Minnefolket, slik at han selv skal få styre lenge i verden. Da står Áma opp og gjør selv det som er nødvendig. Minnefolket holder alle historiene og kjenner til alle spådommer, de kan også seide.

Song for EirabuProfetien forteller om tre jenter.

Ei i berget det blå
blod kan ein lite på
ei gir hovet blod
ei er drotten tru

Vergene tre vil vike
søstrene tre vil stå
gudeborna svike
for blod kan ein lite på

I Áma hviler nå det frøet som skal bli til disse jentene. Vi møter Ragna Saksedotter og Berghitte Saksedotter, de er to søstre som vokser opp i vanskelige kår. Faren deres er en meget vrang mann, og en veldig dyktig smed. Men mora deres er redd og skjuler seg bak det å spise. Faren lærer opp begge døtrene i sverdkamp, men det er Ragna som er best og hun får et fantastisk sverd av faren. Som tenåring blir hun hentet til gården de hører til under. Der blir hun opplært som blodgytje (den som står for ofringen til gudene). Berghitte føler seg sviktet, fordi livet hjemme er så vanskelig. Men det tar ikke lenge tiden før Berghitte også blir hentet til sin skjebne. Hun skal gifte seg med kong Jorol av Syrren (det gir mening når du får hele historien).

Det er vanskelig å ikke røpe for mye når en skriver om så lange bøker med så mye handling. En vil jo gjerne at du og skal få oppdage historien slik forfatteren har tenkt den skulle være og at hemmeligheter ikke blir delt før de skulle. Jeg kan fortelle om det tredje barnet, bror til Ragna og Berghitte, for han er en bytting. Moren ble liggende alene med barnet etter fødselen, og da ble barnet hun fødte byttet. Siden disse bøkene handler om tre søstre, skjønner vi hvor det tredje barnet da er.

Det er herduegane som bytter barn. Herduegane er et folk som bor i fjell på øya Durinn. Det blir ikke forklart så mye rundt dem utenom at de lever veldig lenge. I utgangspunktet dør de ikke, men jeg forstår det sånn at de kan bli drept. På en måte er de som dverger, men forfatteren forklarer dem ikke nærmere. Jeg tenkte først at de er som en blanding av alver og dverger, men det finnes også alver i en svær forhekset skog som heter Yllarheim. Det er ulver som kan snakke i denne historien, og jeg tror at ulvene er alver.

Det er tre gamle guder som er viktige, de formet verden og er fedre til alt av folk, herduegane, minnefolket, alvene og de yngre gudene. I denne profetien, som ligger bak og under alt i denne boken, skal de våkne og sette igang Ragnarok. De yngste gudene fryktet fedrene sine, men istedenfor å drepe dem så bant de dem i skjul i verden. Hvis ikke de hadde vært bundne kunne de ha ødelagt verden.

Dei eldste gudane rådde over vatn, luft og stein. Llyr blei bunden i havet, av son sin Jolnir, Vargtidmed minnefolkets seid. Tyr blei bunden i lufta, av gudeborna i Yllarheim. Og Bor blei bunden i stein, av herduegane.

I tillegg har vi vergene som passer på guder som har blitt lagt til å sove slik at de ikke våkner før tiden:

Herduegane verjar Bor i steinen, Sølvfiskane verjar Storganden (Llyr) og ørnane, dei verjar Tyr i himmelen.

Dette er fantastiske bøker. Det er episk fantasy, en sjanger vi ikke er bortskjemt med på norsk. Det at den er skrevet på nynorsk får historien til å føles enda mer vår. I begynnelsen av bøkene finner du et kart over verden, og det ligner på den verden vi kjenner. Jentene, som er hovedpersonene kommer fra landet i nord. Vi får også møte andre personer i korte kapitler, det er personer som blir viktige for historien. Kapitlene er ofte ganske korte og fortettet. Det blir sagd mye i korte setninger. Språket er så nydelig, noen ganger må jeg lese om igjen bare for å få med meg ordene en gang til.

Som du forstår anbefales disse bøkene sterkt! Hvis du liker fantasy må du hvertfall lese dem. Men jeg tror bøkene også passer for dem som er glad i god historiefortelling. Dette føles norrønt, selv om det på mange måter ikke er det. Så det passer også for dem som liker de norrøne historiene våre. Les dem! er oppfordringen.

PS: Det er en egen historie om Song for Eirabu og bokbloggere. Bøkene solgte ikke så godt da de kom ut. Så blogger Ida jackson startet en kampanje for å forhåndsbestille bok 2 som ble meget vellykket.
PSS: Oda Bahr har skrevet en meget god anmeldelse av bøkene og har i tillegg med en ordliste (og linker til flere omtaler).

Smakebit ~ Hundeparken

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Dette har vært en fin helg. Barnebarnet vårt har vært her fra onsdag, siden skolene har fri Kristi himmelfartsdag pluss dagen etter. Vi har kost oss med å lese om Harry Potter og med å se Doctor Who på Amazon Prime. Jeg har alle sesongene av Doctor Who på DVD, men siden de er kjøpt i England har de bare engelsk tekst. Barnebarnet mitt trenger enda hjelpen av norsk teksting, så da er det godt sesongene finnes på Prime. Jeg håper bare de snart får noen av de to siste sesongene og. Da Doctor Who (endelig) er en dame.

Jeg har fått lest ferdig de to tykke bøkene som utgjør Drapet på kommandanten av Haruki Murakami denne helgen og begynt på Jeg foreslår vi våkner av Beate Grimsrud. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den sistnevnte, men jeg elsket de to av Murakami. Etterpå har jeg lyst til å begynne på Hundeparken av Sofi Oksanen. Jeg har lest og likt flere bøker av henne, så jeg er spent på denne. Du får smakebiten fra begynnelsen av Hundeparken:

HundeparkenAlt ville kanskje forløpt annerledes hvis jeg hadde kjent henne igjen med det samme og hatt vett til å flykte. Men det gjorde jeg ikke, jeg dreide ikke engang på hodet da en fremmed dame satte seg på enden av benken, bevegelsene hennes var langsomme og tydet på et behov for kontakt. Jeg håpte hun ville skjønne at jeg ikke savnet noen å prate med, så jeg raslet kraftig med sidene i boka som lå på fanget. Det var ikke av selskapssyke jeg hadde søkt til parken.