Smakebit ~ Før plogen din over de dødes knokler

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det har vært deilig sol den siste uken og jeg har kunnet sitte ute og lese. Vi har heldigvis et stille hjørne på terrassen der det passer å trekke seg tilbake og nyte å lese samtidig som en nyter solen. På fredag kom barnebarnet vårt hit, og i dag faren hans (sønnen min). Mannen min ligger under bilen til sistnevnte og skifter bremser. Mens de to yngste står og ser på. Det er godt at vi har en som jobber som vaktmester og som virkelig er flink med alt mekanisk. (For det er virkelig ikke jeg).

De siste dagene har jeg konsentrert meg om boken Før plogen over de dødes knokler av Olga Tokarczuk. Den er krevende. God, men delvis vanskelig å komme inn i. Så det blir til at jeg bare leser korte stunder om gangen og da tar det litt tid. Jeg kom over smakebiten tidligere i uken, men bestemte meg med en gang at det skulle bli smakebiten for i dag og lagret den. Den er litt lang, men fikk meg til å le. (Teksten har av og til ord med stor bokstav)

Noen personer er det vanskelig å prate med, som oftest er det menn. Jeg har en Teori om det: Med alderen pådrar mange menn seg testosteron-indusert autisme, som viser seg gjennom gradvis tap av sosial intelligens og evne til mellommenneskelig kommunikasjon, samt nedsatt evne til å formulere tanker. Den som rammes av denne Plagen blir taus og ser ut som han har falt i staver. Han utvikler en interesse for ulike Redskaper og maskiner og blir opptatt av andre verdenskrig og biografiene til kjente personer; som oftest politikere og forbrytere. Evnen til å lese skjønnlitteratur forsvinner nesten fullstendig; testosteron-indusert autisme minsker kapasiteten til å forstå romankarakterenes psykologi.

 

 

Iskald av Agnes Lovise Matre

Tags

, , , , , , , , , , ,

Iskald er den andre kriminalromanen til Agnes Lovise Matre, som handler om lensmannen Bengt Alvsaker ved Kvam lensmannskontor. Kvam er en kommune i Hardanger, der du for eksempel finner stedene Norheimsund og Øystese. Det er forfriskende med et nytt geografisk sted i krimbøker, vi leser nok om de store byene. Iskald ble gitt ut av Gyldendal i 2019, de har gitt meg boken som leseeksemplar. Skinnet bedrar kom i 2017.

Agnes Matre er med denne boken vinner av Sølvkniven 2020. Randabergs egen krimpris. Jeg nevner det fordi jeg sitter i juryen og fordi jeg skrev denne omtalen før begrunnelsen til prisen ble skrevet. Det kan derfor være du finner noen av de samme setningene i begge deler.

Denne boken starter med triatlonen Isklar Norseman Xtreme som blir arrangert i Eidfjord. Dette er av de virkelig tøffe triatlonene. Så det er ikke uventet at etter svømmerne har kommet i land for å fortsette på sykkel, ligger det en mann igjen i sjøen. Han har druknet, og de første til stedet tenker at det er en ulykke. Men så oppdager politiet at en mann med samme startnummer som han de fant i sjøen har har passert et sjekkpunkt underveis til mållinjen på Gaustatoppen, og det gjør dette til et mistenkelig dødsfall. Men Odda Lensmannskontor, som egentlig skulle ta saken la mannen på kjøl istedenfor å sende han til obduksjon. Så politimesteren overfører saken til Kvam. Mannen fra sjøen er full av sår, vaselin og grass innenfor våtdrakten og blodprøvene viser han var dopet på Ketamin. Alvsaker må sette igang og etterforske dette som drap. Lerke Ribenholt, Alvsakers kjæreste og stedets kriminaltekniker, kjenner igjen mannen som Fredrik Kjepso, og det blir straks lettere når de nå vet hvem han er og de finner ut at han har et langt rulleblad.

Etterforskningen av mordet på Kjepso blir etterhvert en veldig komplisert sak. Jakten på en drapsmann i det lille lokalsamfunnet skal virvle opp mye grums og avdekke gamle og betente hemmeligheter. Ikke lenge etter triatlonen blir enda en mann drept. Børge Naustveit var tilstede da de fant den Kjepso og var også en venn av den avdøde. Han blir skutt inne på sitt eget loft. Alvsaker har heldigvis gode kolleger i Lerke, Susanne Hauso, som nettopp er tilbake fra sykemelding, og den nye betjenten Lars Staupe. Men de er få til å etterforske to drap. Noe hjelp med blodprøver, fingeravtrykk og andre tekniske funn får de fra Bergen. Men hovedlinjene må de trekke selv. Det blir endel kjøring frem og tilbake for å finne hvor Fredrik egentlig bodde. Og for å avhøre de som ser ut til å være nærmest det som viser seg å være en svært formuende mann.

Hovedetterforskeren til Matre er lensmann Bengt Alvsaker. En sympatisk politimann og sjef. Jeg setter pris på disse sympatiske politimennene. Det er nok av dem som ikke faller inn i denne kategorien. Innimellom vil jeg gjerne lese krim med hyggelige mennesker. Da bør man jo trekke morderen fra det hele, men av og til er en morder også et sympatisk menneske. Men Alvsaker har en side som ikke er så sympatisk. Han er far til tolvårige Thomas. En gutt han ikke har hatt kontakt med før året før, og som han sliter svært med å knytte seg til. Det bli Lerke som må foreslå ting de kan gjøre sammen og holde kontakten med Thomas mens Alvsaker er opptatt med sitt. En tidligere kamerat kalt Esso-WIlliam blir også en hyppig barnevakt. For Thomas kommer til Øystese midt i etterforskningen og Alvsaker sliter med å prioritere sønnen. Selv om jeg liker sympatiske hovedpersoner så blir de mye mer tredimensjonale når de også sliter med sitt, så Matre har mesterlig formet sin hovedetterforsker.

Etterforskningen bølger litt frem og tilbake, og det er ikke før mot slutten en skjønner hvordan ting henger sammen. Innimellom mord og vennskap finner vi også Isak Naustveit, onkel til det siste mordofferet. Han er en predikant og tidligere rektor for den lokale folkehøgskolen. Han har hatt et samarbeid med det som kalles for abort-prestene og drevet folkehøgskolen etter en ekstrem religiøs forståelse. Flere kvinner har fått unngjelde på denne skolen, og dette viser seg å være relevant for saken. Her er kanskje Matre veldig tydelig på hvor mye hun tar avstand fra denne tankegangen. Og selv om en er enig skulle en ønske hun var mer nøytral i sine beskrivelser.

Isklar er en svært god kriminalroman. Den er som sagt komplisert og intrikat, med mange personer som har motiv for ugjerningen. Den er godt skrevet, med enkelte meget malende eller poetiske partier, som en enten liker eller ikke liker. Som:

Svarte dønninger krystet seg som punkterte halvnoter i det gjerrige lyset på øvre dekk.

Og

Sola hadde omsider klart å kare til seg en stripe blått og starte tørkeprogrammet.

Den inneholder et stort persongalleri, men det er ikke vanskelig å holde menneskene fra hverandre. De får alle egne karakteristikker, enten med jobbtittel, utseende eller familiære relasjon som gjør at det er lett å holde oversikten. Og så er det et stort pluss at en ikke klarer å finne morderen før mot slutten. Det gjør den mer spennende. En kan forsvinne inn i historien til Matre og bli virkelig underholdt. Boken inneholder en intelligent mordhistorie og hun har sterkt grep om virkemidler en kan bruke i en kriminalroman. Selv om jeg gjerne skulle delt mer av dette med deg, så er det bedre jeg overlater resten av historien til du leser boken selv. Da vil du få en meget bedre opplevelse.

Smakebit ~ Drapet på kommandanten (bok 1)

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært sol og vindstille denne helgen. Noe som ikke skjer så ofte her jeg bor (vindstille-biten). Vi har vært mye i hagen og fått gjort ren terrassen, vasket hagemøbler, klippet litt på hekken, klippet gresset og skiftet vekster i krukkene utenfor inngangsdøren. Og selvfølgelig sittet i solen og lest. Det er utrolig deilig når det endelig begynner å kjennes ut som vår. Det gror litt blomster i hagen og fuglene kvitrer i hekken. Best av alt er å lese ute. Jeg er av typen som gjerne sitter og leser på kafe, eller på en parkbenk, men holder meg nå mest hjemme – så det var deilig å kunne flytte ut i en god stol i hagen.

I dag leste jeg ferdig min bok i Elidas 1001-bøker lesesirkel: Of mice and men av John Steinbeck, og begynte på Drapet på kommandanten av Haruki Murakami. Denne boken er delt i 2 bøker. Hver på rundt 400 sider. Så det vil ta litt tid å komme gjennom denne historien. Men jeg elsker Murakami, så jeg ser frem til mange timer med disse to bøkene. Jeg fant raskt en smakebit, men så fant jeg en til to sider senere. Det ble umulig å vurdere hvilken som var best, så her får du begge to.

Drapet på kommandantenJeg grep tak i en plankebit og lot meg drive avgårde med strømmen. Rundt meg var det bekmørkt, og på himmelen var verken stjernene eller månen å se. Så lenge jeg klamret meg til plankebiten, ville jeg ikke drukne, men jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg var på vei.

Og smakebit nummer to er:

Faktisk kunne jeg slutte å spise og heller sulte hvis det var det jeg ville. Jeg var fri til å gjøre som jeg ville uten å ta hensyn til andre.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Planetfall av Emma Newman

Tags

, , , , , ,

PlanetfallPlanetfall er første bok i en science fiction serie (med samme navn) av engelske Emma Newman. Den handler om en gruppe mennesker som ledet av Lee Suh-Mi drar med romskipet Atlas for å finne Gud på en fremmed planet. Suh-Mi har en visjon om et sted mens hun er i koma, og etterpå finner hun en planet på eksakt det samme stedet hun hadde en visjon om. På grunn av dette kalles hun også Pathfinder.

Jeg personen i boken er Renata “Ren” Ghali, en sytti år gammel kvinne som ser ut som hun fremdeles er ung. Hun er både genetiker og tekniker og har derfor overoppsyn med printerne som lager absolutt alt som omgir dem. Fra husene til små pynteting. Renata har en stor hemmelighet hun skjuler fra hele kolonien, og i løpet av boken får hun en til. Men det må du lese boken for å finne ut mer om.

Gruppen med reisende har vært på den nye planeten i over tyve år, og består av dem som trodde på Lee Suh-Mi og hennes visjon, og som ble akseptert som gruppemedlemmer. Suh-Mi mener at de kan finne svar på hvem vi er og hvor vi kommer fra på denne planeten. Da de kommer frem ser de en stor struktur eller byggverk som de kaller God’s city. Laget av en annen rase eller en gud, og de danner sin base ved foten av den. Suh-Mi forsvinner inn i strukturen og blir borte. Det blir opp til resten av gruppen å skape seg et liv mens de venter på at hun skal komme tilbake.

I begynnelsen av boken kommer en mann gående mot basen. Han er yngre enn kolonien, så han må være født etter Planetfall. Det er det de kaller dagen da de kom til denne planeten. Han ligner veldig på Suh-Mi. Og han forteller at han er hennes barnebarn. Han heter Lee Sung-Soo og er barn av to i en gruppe som ikke trodde på God’s city virkelig var bygd av en gud. De rømte fra basen og tok med seg det nødvendigste for å overleve. De som bor på basen trodde de døde for lenge siden, og blir virkelig overrasket over at to av dem fikk barn.

Renata og  Mark, gruppens leder, smugler Sung-Soo inn til Marks hus. Gjennom hans forbløffelse over husene de bor i og omgivelsene deres får vi en forklaring på hva alt fra hva husene er laget av til maten de spiser. De har printere som kan skape det meste de trenger av materialene rundt dem. For eksempel er Marks hus dekket av planter fra planeten, både utenpå og inni. Han har også fisk svømmende inni det som i praksis er vinduene. Gruppen har modifisert sitt eget DNA slik at de kan tåle endel av plantene som gror på planeten som mat, med de bruker også næringsdrikker til å sørge for at de får i seg alt de trenger. Renata og Mark må snart dele Sung-Soo med resten av kolonien, og lære han opp i det livet de lever. Og ikke minst, beholde hemmeligheten for seg selv.

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Detå ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Fordi det kommer en ny mann til kolonien kan forfatteren stille spørsmål ved alt gruppen ikke lenger tenker over. Bestemmelser som er tatt og som har blitt en vane. Det er en veldig fin måte for oss å lære denne kolonien å kjenne. Samtidig følger vi Renate bak døren i det huset hun ikke slipper noen inn i, og i hennes ekspedisjoner inn i God’s city. På den måten lærer vi om det som ikke fungerer og hva denne God’s city egentlig er. Stemmer det at guden som også skapte menneskene bor her? Og hvorfor tar det så lang tid før Pathfinder finner veien tilbake?

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Kort fortalt om bøkene jeg leste i påsken 2020

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Leseeksemplar: Jeg har fått Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson av Vigmostad Bjørke, men det jeg skriver om den er mine egne meninger.

Påske 2020 ble noe annet enn vi er vant med. Over hele landet må folk feire disse dagene i sitt eget hus, hverken hytte, familie eller kirken er tilgjengelig. Den første delen av påsken ble litt som vanlig for oss, for da bruker vi å ha besøk av barnebarnet vårt. Heldigvis er vi alle friske, så han kunne komme og være noen dager. Den andre delen bruker vi å tilbringe hos svigermor i Sandefjord. For ikke å snakke om på påskemarked i Stavern Skjærtorsdag, og det kunne vi jo ikke nå. Dagene sammen med Sebastian var livlige, med turer ut, høytlesing, data og film. Dagene etterpå har vært helt stille. Fremdeles med turer ut med hunden, men ellers fylt av lesing.

Jeg har lest flere bøker denne påsken. Kraften av Naomi Alderman, Vi er fem av Matias Faldbakken, Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen, Song for Eirabu; Vargtid av Kristine Tofte, Before Mars av Emma Newman og Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. De to siste bøkene har jeg skrevet egne innlegg om (de er ikke publisert enda). Men jeg tenkte jeg skulle nevne resten av bøkene sammen i dette innlegget.

påske/korona

Kraften av Naomi Alderman

KraftenKraften har jeg hørt mange snakke om, men det tok litt tid før jeg leste den selv. Jeg har bibliotek-appen BookBites på telefonen. Den bruker jeg mest når jeg hører om en bok jeg har lyst til å lese med en gang. Da jeg kom over Kraften i et innlegg nå i påsken, lånte jeg den med en gang.

Kraften er en dystopi, der tenåringsjentene utvikler en evne til å spre en type elektrisitet fra hendene. Noen har mye av denne kraften og noen mindre. Jentene kan vekke denne evnen hos de eldre kvinnene, og på den måten brer denne evnen seg over jorden. Kvinnene begynner å stå opp for seg selv på en helt ny måte og ordet kvinnebevegelse får en helt ny mening.

Allie er en av disse jentene. Hun er adoptert etter å ha vært i en lang rekke fosterhjem, og blir utsatt for overgrep av adoptivfaren. Da vi møter henne dreper hun ham med kraften. Roxy er resultatet av utroskap. Faren er leder for en kriminell gjeng, og hun får ikke oppmerksomhet fra faren før hun også kan vise frem denne kraften. Tundra er en ung mann som filmer og legger ut videoer på You Tube. Han er heldig med noen videoer som blir kjøpt opp av CNN, og begynner å reise rundt i verden for å filme jenter og kraften. Margot er en voksen kvinne som får kraften vekket av datteren. Hun er ordfører og sikter inn på å bli guvernør. Datteren er en av dem som har kraften bare i små perioder.

Allie drar til et kloster, der hun får ly og der hun utvikler en ny trosretning. Hun kaller seg Eva, etterhvert Mor Eva og denne religionen sprer seg over hele kloden. Den viktigste forskjellen er en kvinnelig gud og at det er Maria som er viktig. Hun samler flere og flere jenter rundt seg. Hun følger en indre stemme som er gud eller Maria. Den sier at hun skal få en soldat. Roxy kommer fra England (de er i USA) og er den de vet om med sterkest kraft. De sloss mot menn og krever å lede samfunnet. Roxy har fått et stoff fra faren som forsterker evnene, og som de begynner å produsere og hun blir leder av et kriminelt syndikat men holder kontakten med Eva (Allie). Oppi det hele er Moldova arnestedet for trafficing i verden. Der reiser jentene seg mot fengselsvokterne sine og tar over hele landet. Kona til presidenten blir ny president og de snakker om at dette skal være kvinnenes land.

Som sagt er dette en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. Innimellom fortellingene i boken vises det faktatekster fra et samfunn der kvinnene styrte, som var for fem tusen år siden. Men før slutten vet vi ikke om vi er før eller etter katastrofen.

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.

Vi er fem av Matias Faldbakken

Vi er femVi er fem er en norsk roman. Jeg ble litt usikker på sjangeren, men forlaget klassifiserer den som roman. Samtidig skriver de i omtalen at det er en “roman, som blander eventyr, horror, mytologi og science fiction med rå realisme.” Jeg har også hørt mye bra om denne, så det var etter enda et bilde av den på Instagram jeg fant ut at jeg skulle laste også den ned på BookBites. Den har en, for meg, kjedelig fremside. Så jeg plukket den ikke opp før jeg hørte så mye positivt at jeg ble nysgjerrig.

Vi møter en familie på fire. Vi får fortellingen til foreldrene fra de møttes, om utfordringer de har hatt og om hvordan ståa er nå. De har nok utviklet seg på forskjellig vis, men de holder sammen. Tormod er en arbeidskar som har bygget eget hus og holder det i orden. Siv er frisør, sladrekjerring og veldig glad i å spise. De har to barn, en gutt og en jente. Tormod ønsker seg en til, men Siv sier nei. Så de får seg hund. Men en dag er den borte. Tormod sklei ut på skråplanet som ungdom og det var Siv som hentet ham tilbake. Så jeg tror Tormod føler mye takknemlighet til Siv.

På verkstaden sin begynner Tormod å eksperimentere med leire. Først lager han og barna figurer og brenner dem i ovn. Men så begynner han å blande inn kraftfor og jord. Han får besøk fra et uromoment fra fortiden og plutselig er leiren noe annet. Det er denne leiren som er det fantastiske elementet i romanen. Hver natt får den hvile på en seng kraftig matjord for å trekke næring fra jorden. Og etterhvert blir det blandet inn både det ene og det andre.

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.

Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen

SpindelvevetSpindelvevet er for meg en lokal krim. Den har handling fra Randaberg, som er hvor barnebarnet mitt bor. Spindelvevet er den femte kriminalromanen til Stig Ellingsen og debuten til Simen Ingemundsen. Sistnevnte skriver bloggen Boktimmy. (For orden skyld, jeg sitter i juryen til Sølvkniven sammen med Simen.) Randaberg er egentlig en stille landsby på utsiden av Stavanger, så det var morsomt med en krim fra dette området.

Spindelvevet fant jeg i en annen bibliotek-app, som heter Allbok. Det er det som er den lokale appen for bibliotekene i Rogaland (og mange andre fylker), så det er sikkert derfor jeg fant denne lokale krimmen der.

I Spindelvevet møter vi førstekriminalbetjent Bjørn Berner. Han virker som en solid politimann, som tar seg godt av familien samtidig som han jobber lange dager. Han har tre tenåringsdøtre og overvåkingskamera rundt huset. (På en måte minner han meg på William Wisting, bare i yngre versjon – og det er et veldig godt skussmål å få.) Modellen Camilla Tungenes har flyttet tilbake til Randaberg, giftet og skilt seg og fått en datter som nå er en vakker tenåring. Hun bor stort sett hos faren siden Camilla er mest opptatt av seg selv og hun ikke liker den nye mannen til moren. På Randaberg befinner det også seg en mann som er svært opptatt av vakre tenåringsjenter, og han bortfører datteren mens hun er ute og går tur med hunden. Faren slår seg sammen med en journalist for å nå frem med løsepengeforslag. I løpet av etterforskningen finner de hunden i en myr, og etter å ha gravd litt til liket av en jente som forsvant for ett par år siden. Også en vakker tenåring.

Vi følger faren i hans fortvilelse og i samarbeidet med journalisten, og vi følger politiet i deres arbeid. I alternerende kapitler følger vi også edderkoppen. Mannen som står bak disse bortføringene. Vi får ikke vite hvem han er, men vi får vite hva han gjør og hvorfor. Det viser seg at han selger bilder av jentene, og lar andre fjernstyre en robotarm for penger. Han virker mer styrt av penger enn av det å bortføre jentene. Noe jeg synes er litt rart, fordi i kapitlene der vi leser hva han tenker, så virker jentene i seg selv som hovedsaken.

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.

Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson

Reisen til livsvannetReisen til livsvannet er skrevet av av islandske Bergsveinn Birgisson. Jeg slo han opp og oppdaget at han er filolog på Universitetet i Bergen. Denne boken er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2020.

Vi er tilbake på slutten av 1700-tallet og Island er åsted for den ene naturkatastrofen etter den andre. Flere vulkaner har utbrudd, vinteren er hard med stormflo og havis, og det florerer med kopper, kusma, dysenteri og skjørbuk. Mens spedbarna døde av hoste og syfilis, diare og meslinger.

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

De rådende myndigheter i Danmark vil flytte alle arbeidsføre islendinger til Danmark for å jobbe på fabrikker. Så for å kartlegge hvor mange det dreide seg om, og samtidig drive med landmåling ble en hel rekke vitenskapsmenn og sekretærer (mannlige) sendt til Island. Magnús Árelíus Egede var en av disse og det er han vi følger til Strandir. Jeg kan ikke de rette navnene, men vi befinner oss på vestsiden av Island, på den delen som strekker seg ut som en hånd i nord-vest. I boken kaller de det Strandir og Strandasyssel. (Bare den første gir treff på kart).

Boken alternerer mellom brev fra Magnús Árelíus til kammerherre Levetzow og forfatterens fortelling. Men etterhvert blir det sendt færre og færre brev, da det er langt mellom folk og ingen som kommer seg til noe poststed. Magnús Árelíus er den overlegne vitenskapsmannen som etterhvert faller for Island og begynner å stille spørsmål ved om det er rett å flytte folkene. Ingen er heller villig til å flytte. Han tar inn hos fattige mennesker på små gårer og faller for vakre kvinner. Han har med seg en sekretær og en guide, men de nekter å følge ham etterhvert som de rir i mer og mer ødslig land. Så etterhvert er han alene.

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie.Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.

Smakebit ~ Reisen til livsvannet

Tags

, , , ,

påske/koronaGod påskesøndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg fant bildet over på Pixabay da jeg lette etter et påskebilde å starte innlegget mitt med. Det var det mest passende bildet, selv om jeg egentlig var ute etter ett med kyllinger. Jeg er frisk, men holder meg inne. Det gjør vel mange av dere og. Sønnen min og kona hans har vært syke, men er nå på bedringens vei. Jeg er veldig, veldig glad det gikk godt med dem. Frem til skjærtorsdag hadde vi barnebarnet vårt her, og etterpå har vi ikke gjort noe som helst. Det vil si at vi har sittet i solen litt, men nå regner det og da bruker vi tiden på å lese. Jeg har lest en hel del, og må bruke litt tid på å skive om det jeg leser og.

Jeg har lest ferdig den første boken i Song for Eirabu, og er halvveis med bok to. Så har jeg lest After Mars av Emma Newman og Kraften av Naomi Alderman, samt en lokal krim. Nå er jeg straks ferdig med Vi er fem av Matias Faldbakken og skal begynne på Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. Dere har kanskje fått med dere at jeg er veldig glad i islandske bøker, så jeg er spent på hva jeg vil synes om denne.

Boken forteller i begynnelsen om tiden etter 1783 da det var mange vulkanutbrudd på Island, så ble det flom og en meget streng vinter. Både mennesker og dyr døde. I tillegg herjet dysentri, skjørbuk og kusma.

Reisen til livsvannetFra noen steder, som ved Skaftá, fortelles det i erindringene til en prest som ikke hadde flyktet fra området, at på tettere befolkede steder der ble likene lagt i massegraver uten kiste og måket over. Dette ble kalt å dynge folk.

Det minner om New York i dag. Det bodde ikke mye folk på Island på 1700-tallet. (Ca 50 000 før alle katastrofene) Så disse tallene er dramatiske:

Tallenes tale er klar. I 1784 minket befolkningen med 4289 personer.

Den siste smakebiten er denne:

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

Smakebit på søndag.

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

Tags

, , , , ,

Tjenerinnens beretningTjenerinnens beretning, med den engelske tittelen The Handmaid’s Tale, er skrevet av canadiske Margaret Atwood og utgitt i 1985. Den har blitt spesielt godt kjent fordi det er laget en TV-serie av den. Serien har samme navn og går på HBO. Selve boken er bare den første sesongen i serien som tilsammen består av tre sesonger. Jeg har sett denne serien og også lest tegneserien, med samme navn, som er laget av boken. Jeg følte derfor at jeg kjente boken godt før jeg startet på den. Jeg leste boken som min bok for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør.

Det jeg lærte var at serien var veldig tro mot boken og at tegneserien også brukte originalteksten. Det gjorde det litt kjedelig å lese boken, men det er ikke fordi boken på noen måte er kjedelig. Det ble som jeg leste boken for tredje gang.

Tjenerinnens beretning handler om Offred, som engang het June. USA har blitt en totalitær stat som kaller seg Gilead. Gradvis endret samfunnet seg. Den ene tingen etter den andre ble forbudt og spesielt for kvinnene ble dagene snudd opp ned. Først mistet de jobben, så sine egne penger. De ble overført til mannen deres, eventuelt faren eller broren. Kvinner fikk heller ikke lenger lese og mistet en hånd hvis de ble tatt i denne ulovlige handlingen.

Det var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde. Det fantes ingen fiende å sette fingeren på.

Samfunnet i GIlead led under at det var sluppet ut giftige stoffer i atmosfæren, og at den radioaktive strålingen hadde vært høy. Derfor ble veldig mange, både menn og kvinner, sterile. Men det var ulovlig å si at det kunne være mannens feil. Fordi mange ektepar i ledende stillinger ikke hadde barn, skapte de tjenerinnene. Disse besto av kvinner som allerede hadde fått et barn. Hver tjenerinne ble tildelt en høyerestående offiser. Der fikk hun navnet hans, slik som for eksempel June som het Offred etter sin “mann” Fred. Og der ble hun for å prøve å bli gravid. Barna de hadde fra før ble gitt til andre offiserer.

Hver måned, når tjenerinnen hadde eggløsning, ble hun voldtatt på fanget til kona i huset for å skaffe paret barn. Tjenerinnene hadde lært å ligge stille. Før de ble tjenerinner gikk de igjennom streng og krevende trening. Samtidig ble de strippet for alle sine rettigheter, også menneskerettigheter.

Tjenerinnens beretning er en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. I dette tilfellet er det en ekstrem gruppe som kaller seg rettroende og som vrir det som står i Bibelen til sitt eget beste. Det er de øverste klassene som har et tilnærmet normalt liv. Det vil si mennene i disse ekteparene. Kvinnene, hvor velstående de enn er, har ingen stemme. Det eneste de kan håpe på er at mannen deres elsker dem og har barmhjertighet.

Det er ikke nødvendig å skrive så mye om innholdet i denne boken. Jeg tror veldig mange kjenner historien fra før. Men det er viktig å anbefale den. Dette er en av de bøkene som har en stemme det er viktig å lytt til. Den forteller om når ting blir ekstremt og noens velstand hviler på andres slaveri. Tjenerinnene er slaver, de er til for en eneste grunn. Livet deres er ikke lenger deres. Det er andre som har kontrollen over det.

Jeg liker virkelig godt bøkene til Margaret Atwood. Hun skriver fantastiske bøker. Egentlig burde jeg lest boken på engelsk, men nå når biblioteket er stengt får en ta til takke med det som finnes i ens egen bokhylle og der var bare den norske oversettelsen. Men tegneserien jeg leste var på engelsk. Jeg har flere uleste Atwood bøker og etter denne gleder jeg meg virkelig til å sette igang med den neste. Denne boken anbefales!

Smakebit ~ Langsomt lukker jeg døren

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi er så heldige at vi har besøk av barnebarnet vårt nå i påsken, og akkurat nå har han satt på filmen To tårn, den andre filmen i Ringenes Herre universet. Vi så den første i går. Det var en stund siden sist. Men jeg har hvertfall sett dem ti ganger. Så jeg trenger ikke akkurat følge med hele tiden. I går fikk jeg boken Before Mars av Emma Newman i posten fra The Book Depository, så den har jeg sittet og lest i dag. Den er like god som de to første i Plantetfall serien (dette er bok 3). Heldigvis kan vi bestille bøker hjem slik situasjonen er nå. Men jeg har også godt med uleste bøker i bokhyllene så jeg prøver å lese litt av det jeg ikke har lest før. Jeg holder for eksempel på med Song for Eirabu av Kristine Tofte.

Langsomt lukker jeg dørenSøndag tenkte jeg at jeg skulle lese Langsomt lukker jeg døren av Linda Olsson (Etter jeg er ferdig med Before Mars). Den fikk jeg fra forlaget for ikke så lenge siden. Det ser veldig fin ut. Det står på baksiden “Er det mulighet  å finne tilbake til seg selv etter at tragedien har rammet? Og tør man å bli glad i andre mennesker på nytt?” Det høres ut som en tøff og vond historie, men muligens også full av håp. Jeg håper det skal bli så fint vær at vi kan gå ut en liten tur, kanskje til og med grille litt, og så regner jeg med at vi ser den siste filmen, Atter en konge. På mandag starter vi nok på Hobbiten.

Jeg fant beskrivelsen av den type bokhandel jeg elsker:

“Den blå bokhandelen” der er helt fantastisk. Den strekker seg over flere bygninger som er forbundet med trapper. Det er halvetasjer og kriker og kroker og uventede, nye rom overalt. Det er lett å gå seg vill i den litterære labyrinten. Ikke det at det hadde bekymret meg.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


eBokBib, BookBites, Libby og Allbok

Tags

, , , , , , ,

ebøker

eBokBib, BookBites, Libby og Allbok er alle apper der du kan låne ebøker fra biblioteket. Men de har store forskjeller.

Det jeg skal si litt om er likheter og forskjeller fordi den appen vi har brukt de siste årene, eBokBib, skulle legges ned i dag. Men datoen ble forandret til 1.mai uten at jeg finner hva som er grunnen til det. Fra 1. mai vil det ikke være mulig å låne flere bøker på eBokBib, men du kan lese ferdig det du allerede har lånt. Alt etter hvor du bor i landet skal biblioteket ditt nå bruke Allbok eller BookBites. Hvis du registrerer det nasjonale lånekortet ditt på et bibliotek utenfor ditt eget fylke vil du også kunne bruke den appen som brukes i det fylket. Jeg anbefaler å registrere seg på de store fylkesbibliotekene. Det gjør at du får et mye større utvalg å velge mellom i appen. (Mange fler ebøker og lydbøker) (Her registrerer du deg på Deichman som bruker Allbok) Jeg finner lite informasjon om dette byttet på bibliotekenes nettsider. Men det kan være at det skyldes situasjonen vi er i akkurat nå.

– Det er gapet mellom de løpende inntektene og utgiftene til drift, vedlikehold og nyutvikling som gjør at økonomien i eBokBib ikke er bærekraftig, sier Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer As, til Bibliotekarforbundet.

Rogaland fylke har valgt Allbok – som er den appen som er laget for å overta for eBokBib, og det ble jeg litt lei meg for. Jeg heiet absolutt på BookBites. Men jeg kommer nok til å bli vant til Allbok og. Det jeg liker best ved BookBites er at den lager statistikk over lesingen din. Den registrerer hvor lenge du leser og hvor fort du leser. Dette lagres slik at du kan gå inn og se på for eksempel hvordan lesehastigheten din varierer etter hvilken type bøker du leser.

Det mest spesielle med Allbok er at du kan legge inn epost-adressen du bruker på Bokskya. Da blir alle ebøker du har kjøpt lagt til i den samme appen. Når du da skal lese kan du velge “mine bøker” og der velge fritt mellom det du har lånt og det du har kjøpt. Bakdelen er at boken du har lånt ligger innimellom det du har kjøpt. Du kan ikke velge at appen bare skal vise den ene kategorien.

Libby er en app brukt av Stavanger fylkesbibliotek, Sølvberget, og Deichman (jeg vet ikke hva de andre fylkesbibliotekene gjør) Libbyder du kan låne engelske bøker og lydbøker. Det er en veldig fin app som er lett å bruke. Du trenger ikke bo i et av de fylkene for å bruke appen, du må bare, her og, være registrert med ditt nasjonale lånekort på et bibliotek som bruker appen.

Den har et ganske stort utvalg både av bøker og lydbøker. Jeg liker spesielt godt lydbokfunksjonen. Den er lett å bruke og jeg har ikke opplevd noen feil. I en annen app jeg har hender det at den mister oversikten over hvor langt du er kommet. Men denne appen er stabil og fin.

Jeg har lånt en bok i Allbok og i BookBites for å sammenligne brukervennligheten.

Allbok:

AllbokHvis du har lagt til eposten til Bokskya må du lete mellom alle bøkene dine for å finne den du har lånt. Men etter du har åpnet boken du har lånt åpner appen seg med boken du leser øverst. Under kan du fremdeles velge mellom bibliotekenes bøker. Du kan velge skriftstørrelse, skriftype, lys og rullevisning. Det siste betyr at du “ruller” teksten oppover istedenfor å bla side for side bortover slik som er mest vanlig. Under avanserte innstillinger finner du og valg mellom ulike sidemarger, ord-avstand, bokstavavstand og linjehøyde. På den måten kan du tilpasse teksten helt til det som er lettest for deg å lese. Du kan også legge til bokmerker i teksten.

En viktig ting med Allbok er at reserveringene du har i eBokBib flyttes til Allbok. Men det er ikke mulig for biblioteket å holde på rekkefølgen på køen. Du må med andre ord logge deg inn i Allbok for at du skal få en ny plass i reservasjonskøen. De som logger seg på Allbok raskest vil kanskje oppleve å komme før i reservasjonskøen enn det man var i eBokBib-appen (står det på Deichman sin nettside).

Nettsiden til Allbok er HER. Der kan du også låne bøker hvis du er tilknyttet et bibliotek som har den avtalen. Jeg har tydeligvis ikke det. En negativ ting med Allbok er at jeg måtte lete lenge før jeg fant en brukerveiledning. Tilslutt fant jeg en link på Deichman sine sider. Det er ingen informasjon i appen. Her står det om funksjoner jeg ikke finner i appen, så jeg må igjen vente og se om dette er noe som vil forandre seg etter 1.april (Eller kanskje 1.mai).

BookBites:

BookBitesBookBites åpner seg også med en oversikt over bøkene du kan lese. Hvis du har lånt en bok ligger den øverst uansett om du har begynt å lese den eller ikke. Under boken står estimert lesetid og hvor mange dager det er igjen til boken skal leveres. Du har også valget å levere boken tilbake med en gang, eller å fornye boken. Når du trykker på boken du har lånt vises hvor lenge du har lest, og hvor lenge det vil ta å fullføre boken. Du kan velge mellom ulik linjeavstand, skriftstørrelse og skrifttype, fargekombinasjoner for skrift og lesebakgrunn. Du kan lese én linje av gangen med linjefokus. Du kan også slå opp et ord i ordboken, markere tekst eller skrive et notat

På hjem-siden er det en oversikt der du kan gå til forsiden, du kan søke, se hva du har lånt, få en oversikt over lesingen din, hvilke bibliotek du er registrert på og brukerveiledning. Jeg må innrømme at det er statistikken til BookBites jeg liker så godt. Bakdelen er at hvis jeg låner bøker på andre apper så får jeg ikke med den lesingen i statistikken. Det fine er at jeg nå vet cirka hvor mange ord jeg leser i minuttet. Jeg synes også fargene er fine i BookBites, de er kjedeligere i Allbok. Nettsiden til BookBites er HER:

Du vil trenge den appen ditt bibliotek har valgt for å låne ebøker på ditt bibliotek. Det høres ut som det i de aller fleste tilfellene vil være Allbok. Hvis du registrerer deg på bibliotek som bruker BookBites vil du også kunne låne bøker der. Hos meg er det Asker, Sandefjord og Sola som gir meg mulighet til å låne i BookBites.

(Sitatet av Ola Thori Kogstad er hentet fra en artikkel i Stavanger Aftenblad.)

Oppsummering mars 2020

Tags

, , ,

OppsummeringMars ble en ok lesemåned. Jeg kunne nok ha lest mer, men jeg leste nok. Mitt nyttårs-mål er at jeg skal lese litt hver dag, og jeg er enda ikke helt der. Jeg klarte å fullføre noen av bøkene jeg startet på helt tilbake i januar. Og ikke minst fullførte jeg både februar og mars boken i Elidas lesesirkel. Jeg har fremdeles bøker jeg begynte på i januar, men de får bli lest etterhvert. Med en gang bibliotekene stengte leste jeg ferdig det jeg hadde lånt, og så lånte jeg endel e-bøker. Nå leser jeg bøker jeg har funnet i min egen bokhylle. Egentlig er det det jeg har lyst til å bruke tiden på. Gjerne også lese tykke bøker jeg ikke har funnet tid til før. Jeg er stort sett bare inne nå, så da har jeg tid til det.

Jeg kunne nok også skrevet om flere bøker. Men jeg har bestemt meg for å skrive om krim, tre bøker om gangen, i samleinnlegg. Der har jeg et innlegg som ikke er publisert. Og jeg har skrevet om bøkene som er nominert til Sølvkniven, men de kan jeg ikke publisere før etter prisen blir utdelt. Så jeg har skrevet om mer enn det ser ut til. Legger jeg til smakebit-innleggene så har jeg publisert 10 innlegg, og har fire upubliserte.

Jeg har lest:

Romaner:

  • En storm kom fra paradiset – Johannes Anyuru
  • Alt min sønn bør vite om verden – Fredrik Backman
  • Knutby – Jonas Bonnier

1001-bøker:

Krim og thriller:

Fantasy og sci-fi:

Langnovelle:

  • Andre guder – Jørgen Brekke

Barn:

  • The Wonderful Wizard of Oz – L. Frank Baum

Jeg er i tvil om den beste boken jeg leste i mars var De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anyuru eller After Atlas av Emma Newman. Jeg klarer ikke velge mellom de to. After Atlas skal jeg også skrive om, men først skal jeg prøve å få ned noen ord om Planetfall, som er den første boken i serien. Tjenerinnens beretning var også veldig god, og skal få sitt eget innlegg. Daudmannaland leste jeg på telefonen, og den tror jeg det er bedre å lese som papirbok, så jeg skal gi den et nytt forsøk når biblioteket åpner igjen. Det er en veldig tykk bok.

Statistikken blir som følger:

  • 3 romaner, 3 kriminalromaner, 2 thrillere, 1 langnovelle, 1 grøsser, 2 1001-bøker, 2 dystopier, 1 sci-fi og 1 barnebok.
  • 4660 sider.
  • 11 menn og 5 kvinner.
  • 12 bøker på papir, 4 e-bøker og 0 lydbøker.
  • 2 1001-bøker.
  • 5 norske bøker, 4 fra engelskspråklige land, 6 svenske bøker og 1 opprinnelig på afrikaans.
  • 2 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 3 seksere, 5 femmere, 5 firere, 2 treere og 1 avbrutt.
  • 7 jeg har skrevet om (7/16) (Men 2 har jeg kladdet innlegg om)
  • 3 var papirbøker fra biblioteket, 2 e-bøker fant jeg på BookBites, 1 e-bok på eBokBib, 2 var kjøpt og 8 var leseeksemplar.

Jeg har begynt på Song for Eirabu av Kristine Tofte og leser hele tiden nesten, jeg er ganske betatt. Jeg har strevd med samme krimbok en stund, så jeg trengte noe helt annet. Jeg fikk også akkurat bok tre i Planetfallserien i posten. Den heter After Mars og er boken jeg skal begynne på etterpå. I biblioteket mitt er det også mange gode bøker jeg har utsatt og jeg skal prøve å få lest mer av dem. Jeg skal også lese Of mice and men av John Steinbeck som 1001-bok i Elidas lesesirkel.