God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er barnebarnet vårt her igjen. Senere får vi ogå besøk av den yngste sønnen vår og sønnen hans. Vi har fått den grusomme beskjeden at hunden vår har lungekreft, så vi skal ha han til over helgen slik at alle får tid til å komme hjem og si farvel til ham. Datteren vår ville også det. Det er fælere enn jeg kan uttrykke å si farvel til en livskamerat. Det er på ingen måte bare en hund.

Jeg prøver fremdeles å komme igjennom Quicksilver. Nå har jeg bare ca 200 sider igjen, så det nærmer seg! I mellomtiden skal jeg prøve meg på noe lett i dag, siden vi får endel besøk. Så jeg tok frem The Housekeeper + The Professor av Yoko Ogawa, en svært kjent japansk forfatter. Den er liten og tynn, så jeg regner med at jeg får lest den i dag.

Smakebiten er fra begynnelsen:

The Professor never really seemed to care whether we figured out the right answer to a problem. He preferred our wild, desperate guesses to silence, and was even more delighted when those guesses led to new problems that took us beyond the original one. He had a special feeling for what he called the «correct miscalculation,» for he blieved that mistakes were often as revealing as the right answers.