Tag Archives: smakebit på søndag

Smakebit ~ Enkebyen

17 søndag mar 2019

Posted by in Ukategorisert

≈ 17 Comments

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag, i dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har hatt en rolig lesehelg denne helgen. Det er deilig når en virkelig får lest i løpet av en helg. Jeg har fokusert på krim og ble ferdig med Belinda Bauers Bristepunktet og Peter Swansons Alle disse vakre løgnene. I tillegg leste jeg delvis Vuggesang av Leïla Slimani, men den likte jeg ikke så jeg skummet bare gjennom den siste halvdelen. Jeg håper å få tid til å lese mer i dag.

Jeg har også lest Enkebyen – de bortførte av Thomas Enger, og den skal du få smakebit fra. Den er en velskrevet dystopi for ungdom og anbefales. Den er virkelig god. Jeg skrev om den i går og det innlegget finner du HER.

Ved elvebredden lå husene tett i tett. Folk løp alt de kunne på stien langsmed elven, på vei mot broen lenger ned i dalen. Jeg måtte prøve å presse oss inn i køen. Det var ingen gjerder eller rekkverk som kunne holde vannmengdene unna. Buskene som vokste nærmest elven, bremset den noe, men bare midlertidig. Det hørtes ut som en kjempe trampet seg vei gjennom dalen, mot oss.

…

Jeg skulle til å rope etter henne og komme meg opp, da elven pakket meg inn og dyttet meg videre langs asfalten, fikk meg til å snurre rundt. Jeg skjønte ikke hva som var opp og ned, og jeg rakk ikke å lukke munnen før den var full av vann. Selv om jeg blåste det ut så fort jeg kunne, var det umulig å ikke svelge noe av det. Andre mennesker dunket inn i meg. Jeg kavet med armene for å komme opp til fri luft, og jeg klarte det til slutt, men det var umulig å puste; jeg hostet og harket opp vann, og de neste sekundene klarte jeg ikke annet enn å stå på alle fire og la lungene protestere ferdig.

Smakebit ~ Else går til psykolog

03 søndag mar 2019

Posted by in Boktema

≈ 17 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag, i dag finner du smakebitene hos Flukten til virkeligheten.

Vi har barnebarnet vårt på besøk denne helgen og. Han er hos oss i helgene ca hver tredje uke, noe vi synes er fantastisk. Det er så fint å kunne ha et så nært forhold til ham. Tidligere bodde vi lenger unna og da så vi han bare i feriene. Vi leser sammen, spiller dataspill og brettspill. Og denne gangen har vi også lukt i hagen. Det var fint å få litt hjelp, for det er ikke det morsomste jeg vet!

Jeg leser som vanlig flere bøker på en gang, men den jeg leser mest i akkurat nå er Else går til psykolog av Else Koss Furuseth. Hun har tatt opp samtaler med psykologen sin over to år og gir det ut som bok. Både moren og broren hennes tok livet sitt og det preger henne selvfølgelig. Det er et ganske spesielt prosjekt, men er blitt en fin bok. Selv om det ikke er en sjanger jeg vanligvis leser.

Jeg fortalte for eksempel om bestemor som holdt seg fast til et tre på kirkegården fordi det blåste sånn- At det regnet, og at hun sto og så på da jeg prøvde å tenne lyset, at jeg gråt og at hun virket uanfektet. Det føltes som starten på en film, kanskje ikke en blockbuster, men …

Fra forlaget: Else går til psykolog består av to år med samtaler mellom den nevrotiske og pratsomme Else og terapeuten hennes. Det er en bok som åpner døren til terapirommet, et rom heftet med mange myter og feiloppfatninger, og som med vidd og en god porsjon alvor reiser et spørsmål som er like personlig som det er allmennmenneskelig: Hva bør vi bør vi snakke om, og hva er det lurest å la ligge? ­

Else Kåss Furuseth ble tildelt Mental helses Åpenhetspris for 2018 på Verdensdagen for psykisk helse.

Smakebit ~ Neuromancer

17 søndag feb 2019

Posted by in Boktema

≈ 12 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten!

Jeg har barnebarnet mitt her hos meg, og det er de beste søndagsmorgenene. Mannen min har tent i vedovnen og jeg har laget meg kaffe. Barnebarnet mitt spiller Harry Potter på iPaden og jeg skal fortelle dere om boken jeg leser. Det blir ikke så mye lesing når han er her, selv om jeg ofte leser mens han spiller Minecraft.

Boken jeg leser nå er Neuromancer av William Gibson. Den er del av Elidas lesesirkel for 1001-bøker. I februar skal vi lese en bok av en forfatter vi ikke har lest før. Neuromancer har stått på leselisten min veldig lenge og det er en bok jeg har gledet meg til. Den er en sci-fi/steampunk roman om internett, skrevet i 1982. Ordet cyberspace ble for eksempel oppfunnet i denne boken. Men det viser seg at den er veldig vanskelig å lese. Gibson beskriver et internett som selvfølgelig er svært forskjellig fra originalen og det er mange ganger vanskelig å forstå hva han mener. Derfor leser jeg også i en norsk utgave, noen ganger er det lettere. Problemet er at den norske utgaven har fryktelig dårlig språk, så jeg foretrekker den engelske. Så egentlig leser jeg to bøker på en gang. (ordforklaring under smakebiten)

Cowboys didn’t get into simstim, he thought, because it was basically a meat toy. He knew that the trodes he used and the little plastic tiara dangling from a simstim deck were basically the same, and that the cyberspace matrix was actually a drastic simplification of the human sensorium, at least in terms of presentation, but simstim itself struck him as a gratuitous multiplication of flesh input. The commercial stuff was edited, of course, so that if Tally Isham got a headace in the course of a segment, you didn’t feel it.

simstim: En type teknologi som kan lese og ta opp en persons tanker slik at en annen kan koble seg på dem.
cowboy: En person som kan koble seg direkte på cyberspace, med elektroniske kabler festet til et pannebånd.
cyberspace i Gibsons versjon: et rom av overflater, bilder, simuleringer og tomme tegn. Dette rommet består av databasert informasjon og danner en virtuell verden som utvikler seg i tråd med den virkelige verden. GIbson kalte cyberspace for The Matrix.

Smakebit ~ Gullungen

10 søndag feb 2019

Posted by in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har vært elendig. Den ene dårlige dagen etter den andre. Noen ganger er verden ikke hyggelig, men sånn er det bare. Det er ikke så mye man kan gjøre med den saken, utenom å prøve å takle det på en god måte. Så det gamle ordtaket “det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det” er veldig sant fremdeles.

Jeg har nettopp lest Gullungen av C.J. Tudor. Det er en fin thriller, veldig spennende. Noen thrillere blir ikke spennende før i slutten, men jeg synes denne var spennende hele tiden. Det er en interessant historie og Tudor skriver den på mesterlig vis.

I Norge har det vært snakk om folk som setter bøkene bak fram i bokhylla fordi det ser så mye penere ut. Det synes jeg er veldig tåpelig og heldigvis mange med meg. I Gullungen tar forfatteren opp noe av det samme, bare at folk skryter av bøker de ikke har lest.

GullungenStol aldri på en person med bokhyller fylt av uberørte bøker, eller enda verre, noen som har plassert bøkene med forside vendt ut. Den personen er ingen leser. Den personen er en skrytepave. “Se på meg og min fabelaktige litterære smak. Se på disse kritikerroste verkene, som jeg mest sannsynlig aldri har lest.” En leser ødelegger ryggen ved å ta seg gjennom side etter side og absorbere alle ord og nyanser. Det er ikke lett å bedømme en bok ut ifra omslaget, men eieren av boken kan lett bedømmes.


Smakebit ~Glasstronen

27 søndag jan 2019

Posted by in Boktema

≈ 25 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Barnebarnet vårt er her denne helgen og da består dagene av helt andre ting enn lesing. Selv om jeg fikk lurt inn en time mens mannen min så håndballkamp i går kveld. (Norge vant!!) Akkurat nå ser vi den første filmen i Narnia serien, og litt senere skal vi lage istand selskap. Barnebarnet mitt blir 11 år.

Jeg leser fremdeles Glasstronen av Sarah J. Maas. Det vil si at boken har blitt liggende i en hylle før jeg tok den frem igjen i går. Den er virkelig bra, så nå vil jeg lese den ferdig. Det er den første boken i en serie, og bare denne første er oversatt til norsk. Jeg må nok låne resten av serien på biblioteket, den er altfor god til at jeg kan vente på at resten blir oversatt.

GlasstronenDorian gikk sakte tilbake til seg selv med hamrende hjerte. Han kunne fremdeles kjenne leppene hennes på sine, kjenne lukten av håret hennes, og se gullet i øynene hennes glitre som en flamme.
Han blåste i konsekvensene. Han skulle finne en utvei. Han skulle finne en måte å være sammen med henne på. Han måtte det.
Han hadde kastet seg ut fra en klippe. Han kunne ikke gjøre annet enn å håpe på et sikkerhetsnett.


Smakebit ~ Vilette

20 søndag jan 2019

Posted by in Ukategorisert

≈ 23 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! Du finner smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har lest bibliotekbøker de siste dagene fordi jeg har hatt dem litt lenge og nå er det (virkelig) på tide å levere dem. Jeg er litt håpløs av og til i det å ikke komme igang når jeg får hjem en bok og derfor ofte må forlenge lånetiden. Har du det sånn?

Det er forresten ikke bare bibliotekbøker jeg er sen med. Noen ganger kan jeg begynne på en bok og så blir den liggende uten at jeg kommer videre. I dag skal jeg lese i en bok jeg har på Kindelen, som jeg, ifølge Goodreads, begynte på 11.juni i fjor! Da må jeg ofte lese litt om igjen slik at jeg kommer inn i handlingen. Boken er Vilette av Charlotte Brontë.

Smakebiten er en beskrivelse av en datter som legger seg syk, og er en typisk beskrivelse fra tiden boken ble skrevet i (1853):

No sooner did Fifine emerge from his hands than Désirée declared herself ill. That possessed child had a genius for simultation, and captivated by the attentions and indulgences of a sick-room, she came to the conclusion that an illness would perfectly accommodate her tastes, and took her bed accordinly. She acted well, and her mother still better; for while the whole case was transparent to Madame Beck as the day, she treated it with an astonishingly well-assured air of gravity and good faith.

Fra forlaget:
With her final novel, Villette, Charlotte Brontë reached the height of her artistic power. First published in 1853, Villette is Brontë’s most accomplished and deeply felt work, eclipsing even Jane Eyre in critical acclaim. Her narrator, the autobiographical Lucy Snowe, flees England and a tragic past to become an instructor in a French boarding school in the town of Villette. There, she unexpectedly her feelings of love and longing as she witnesses the fitful romance between Dr. John, a handsome young Englishman, and Gineva Fanshawe, a beautiful coquette. The first pain brings others, and with them comes the heartache Lucy has tried so long to escape. Yet in spite of adversity and disappointment, Lucy Snowe survives to recount the unstinting vision of a turbulent life’s journey – a journey that is one of the most insightful fictional studies of a woman’s consciousness in English literature.

Smakebit ~ Vicious

13 søndag jan 2019

Posted by in Boktema

≈ 10 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er pakkedag, reisedag og bloggedag. Så litt mye jeg skal rekke over. Jeg drar tilbake til Eiken rehabiliteringssenter i dag, men bare for en uke denne gangen. Det blir fint å se igjen de samme folka som jeg var i gruppe med sist. Og alle de vakre menneskene som jobber på Eiken.

Jeg sliter med å pakke bøker når jeg skal reise avgårde. Det er vanskelig på forhånd å si hva jeg har lyst til å lese. Ulike bøker passer til ulikt humør og ulike lesesituasjoner. Derfor pakker jeg både papirbøker og Kindelen min (der jeg har flere hundre bøker). Jeg liker best å lese på papir, men det er ok med ebok innimellom. Hva foretrekker du?

En av bøkene som skal få bli med er Vicious av V.E. Schwab. Jeg har valgt denne boken fordi jeg elsket trilogien A darker shade of magic og håper at denne boken skal være like bra. Den er først av to bøker, i serien Villans. Jeg vet ikke om det også her kommer en bok 3. Smakebiten er fra begynnelsen:

ViciousThe two looked like ghosts as they wove through the graveyard, both blond and fair enough to pass for siblings, or perhaps father and daughter. They were neither, but the resemblance certainly came in handy since Victor couldn’t very well tell people he’d picked up the girl on the side of a rainsoaked road a few days before. He’d just broken out of jail. She’d just been shot.


Smakebit – Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: Carls bok

06 søndag jan 2019

Posted by in Ukategorisert

≈ 18 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg ryddet ut julen. Pakket ned stjerner og julekrybbe. Det er nesten litt vemodig at julen er over, det går så fort. Mest tror jeg at jeg vil savne stjernene som lyste opp vinduene og julelysene ute i denne mørke delen av året. Så litt lys får fremdeles være på utsiden til dagene også blir litt lysere.

Jeg leser Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: Carls bok av danske Naja Marie Ajdt. Hun mistet sønnen sin Carl i 2005 og skriver rått og brutalt om ulykken og tiden etterpå. Jeg fant boken på instagramkontoen En slags bokklubb, (Facebookgruppen her) hvor dette er boken for januar. Jeg vet ikke om jeg vil følge bokklubben hver måned, men jeg ble nysgjerrig på denne boken på grunn av tittelen.

Smakebiten handler om diktenes plass i sorgarbeidet:

Men diktene forteller også om å gi tilbake det de døde ga oss da de var levende. At de dødes vesen så å si fremdeles skal ha en plass i livet, at den kjærligheten de ga oss, skal gis videre. I dette ligger et håp. Et håp om at det du ga meg, kan vokse i andre, hvis jeg er i stand til å dele det. At min kjærlighet vil styrkes og bli vakrere, fordi den nå skal romme din kjærlighet. Det må ikke sorgen ødelegge. I diktet står det “gi det tilbake”. Som om det som gis, går fram og tilbake hele tiden. Fra de døde til de levende. Og fra de levende til de døde. En sirkulær bevegelse, ikke lineær.

Fra forlaget:
Hvordan går du videre når barnet ditt plutselig dør? Naja Maria Aidt forsøker å beskrive livet etterpå, og utforsker samtidig poesiens språk om sorg og kjærlighet.
I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden.
I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn.
Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik.
Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er et forsøk på å beskrive livet etterpå, hvordan døden finner en plass blant dem som blir igjen. Samtidig er det en utforskning av poesiens språk om sorg og kjærlighet.

Smakebit ~ En dag i desember

23 søndag des 2018

Posted by in Boktema

≈ 5 Comments

Tags

, , ,

<a href="https://pixabay.com/users/guvo59/">guvo59</a> / PixabayRiktig god lille julaften og fjerde søndag i advent!
I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg er i bilen på vei til juleferie hos svigermor, men som alltid har jeg tilbrakt litt tid foran pc-en på lørdagskvelden og funnet en smakebit til deg. Jeg håper jeg får tid til å se på din smakebit og, men det må bli i kveld. Etter at jeg har kommet frem.

Smakebiten min kommer fra boken En dag i desember av Josie Silver. Det er en juleroman som jeg skal lese nå i julen. Jeg synes det er så koselig å lese slike romaner, eller bøker, akkurat i juledagene. Selv om kjærlighetsdelen av dem kan være “to much” til tider.

Min beste venninne tror hun er en slags Kirsten giftekniv, og allerede på universitetet fikk hun meg til å date noen typer. Den første, Mark, eller var det Mike, dukket opp i løpeshorts midt på vinteren og brukte hele middagen på å få meg til å la være å velge mat som ville kreve mer enn en treningstime på trening å få av seg igjen. Jeg er dessert-typen, det aller første jeg ville fjerne fra menyen, var Mark. Eller Mike.

Fra forlaget:
Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant? Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen. Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack. Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?

En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.

<a href="https://pixabay.com/users/cegoh/">cegoh</a> / Pixabay

Smakebit ~ Merlin

09 søndag des 2018

Posted by in Boktema

≈ 27 Comments

Tags

, , ,

God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er andre søndag i advent og tiden før jul går som alltid veldig fort. I går fikk jeg pakket inn halvparten av julegavene, men sparer den andre halvparten noen dager til. Jeg elsker å pakke inn selv og i tillegg til matchende papir og bånd henger jeg på juleornamenter. Det er litt jobb, men en fin jobb. Med min litt reduserte kapasitet så er det likevel greit å ikke gjøre for mye om gangen.

For tiden leser jeg tenåringsbøker om Merlin. Jeg har alltid vært fascinert av legenden om Merlin og har lest forskjellige bøker med forskjellige typer historier. Favoritten min er serien The Merlin Codex av Robert Holdstock. Men akkurat nå leser jeg bøker av T.A. Barron som tar for seg barneåra til Merlin. Det er de første bøkene jeg har funnet med historier om Merlin som barn. Bok 1 heter De tapte årene og smakebiten er fra kapitlet hvor han treffer dikteren Cairpré. Den beskriver et bibliotek jeg kunne tenkt meg selv:

Bøker overalt! Bøker i alle tykkelser, farger, høyder og også språk – å dømme etter variasjonen i skrifttyper og tegn utenpå omslagene. Noen var lærinnbundet. Noen var så fillete at de ikke lenger hadde noen omslag. Noen var laget av papyrus fra Nilen. Noen av pergament fra det landet grekerne kalte Anatolia og romerne Lilleasia, som kjentes som saueskinn.
Bøker stod på rekke og rad i hyllene langs veggene, som var så nedlesset at de sank ned på midten. De lå stablet i hauger på gulvet, hauger i sånne mengder at det bare var en smal sti igjen gjennom rommet. De lå slengt i en haug under det tunge trebordet, som var overstrødd av papirark og skriveredskaper. De dekket til og med det meste av sengen borti hjørnet, som bestod av saueskinn.