God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Vi har et nydelig vær på Vestlandet (eller i hele landet, tror jeg). Så jeg har sittet i hagen og lest, noe som er et sikkert tegn på at våren har kommet. Jeg synes det er nydelig å sitte i solen og lese. Jeg har akkurat fått den siste boken i serien om Jack Reacher fra biblioteket (siste som er kommet ut til nå) og gleder meg til å lese den i solen. Men det er litt trist at det ikke er gitt ut flere (det kommer en til på engelsk senere i år). Så nå må jeg se meg om etter andre bøker å fordype meg i. Jeg har lånt den første boken til Val McDermit og håper at det skal være en ny serie jeg vil like. Men jeg har også noen bøker av Octavia E. Butler jeg ikke har lest.
I går hentet jeg Sendebudet (Sändebudet på svensk) av Yoko Tawada på biblioteket, den ser jeg også frem til. Det er en satirisk dystopi skrevet i kjølvannet av Fukushima-ulykken. (En ulykke i et atomkraftverk i Japan i 2011). I beskrivelsen står det: «I et fremtidig Japan, som etter en stor miljøkatastrofe har isolert seg fra resten av verden, har de eldre sluttet å dø mens barna blir født med merkelige kroppslyter. På øya er dyrene utryddet og jorda og luften fordervet, statsapparatet er blitt privatisert og fremmedspråk forbudt.» Det hørtes veldig spennende ut. Jeg elsker dystopier, så jeg er glad jeg fant frem til denne.
Her er en smakebit fra boken:
«Går det bra, oldefar?» spurte han forskrekket da han så Yoshiros ansikt. Det var som om Mumei ikke forsto betydningen av å lide. Når han måtte hoste, hostet han, og når maten kom opp av spiserøret, kastet han bare opp. Selvfølgelig gjorde det vondt, men smerten var ekte og ren, og ikke av den velkjente «hvorfor er det bare jeg som må lide på denne måten?»-sorten. Kanskje dette var en gave Mumeis generasjon var velsignet med. Mumei visste ikke hva det ville si å synes synd på seg selv.
A for alle assosiasjonene som når som helst kan dukke opp på vei til straffearbeidet, i matsalen eller ute i skogen. Øyeblikk av plutselige og helt uventede erindringer, som om alt som fantes, var en åpning til noe annet.
Alive!
På jobben min arbeider de som mangler retning. Vi som følger ordre. Da jeg gikk på jobbintervjuet, var jeg sikker på at jeg ikke kom til å få jobben. Jeg kan ingenting om behandling, integrasjon. Men ingen stilte noen spørsmål om det. De spurte: Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der? Jeg ventet en stund, og sa: Hva burde jeg gjøre? Sjefen noterte noe, neglene hennes var lange og glitrende. Hun nikket samtykkende. Sa; Det er et godt svar, det viser at du følger instruksjoner når du jobber.
I tre år hadde jeg grublet over hvem Marta var. Hun sa aldri det samme om seg selv to ganger. Hver gang oppga hun en ny fødselsdato. […] Hun var sped, gråhåret og manglet noen tenner. Huden var rynkete, tørr og varm. Jeg merket det da vi kysset hverandre velkommen, vi ga hverandre til og med en klossete klem, og jeg oppdaget lukten hennes – dårlig tørket fukt. En eim som alltid ble værende, umulig å kvitte seg med. Regnvåte klær må vaskes, pleide moren min å si, men hun vasket jo alt unødvendig ofte. Hun åpnet skap, dro frem rene, stivede laken og kastet dem i vaskemaskinen som om de ble like skitne av ikke-bruk som bruk. Lukten av fukt var ubehagelig i seg selv, men på klærne og huden til Marta var den velkjent og mild. Hvis Marta var til stede, da var alt på sin rette plass, alt var i skjønneste orden.
People, Reacher was certain about. Dogs were different. People had freedom of choice. If a man or a woman ran snarling toward him, they did so because they chose to. They were asking for whatever they got. His response was their problem. But dogs were different. No free will. Easily misled. It raised an ethical problem. Shooting a dog because it had been induced to do something unwise was not the sort of thing Reacher wanted to do.
I dag får du smakebit fra 
Jeg leser innimellom, og litt får jeg lest. Om ikke så mye som i fjor. Nå holder jeg på med den siste boken i 
Jeg leser også litt mens han spiller dataspill, og akkurat nå leser jeg den første boken i Pattenmaster serien av Octavia E. Butler;