Tag Archives: smakebit på søndag

Smakebit – Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: Carls bok

06 søndag jan 2019

Posted by in Ukategorisert

≈ 18 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg ryddet ut julen. Pakket ned stjerner og julekrybbe. Det er nesten litt vemodig at julen er over, det går så fort. Mest tror jeg at jeg vil savne stjernene som lyste opp vinduene og julelysene ute i denne mørke delen av året. Så litt lys får fremdeles være på utsiden til dagene også blir litt lysere.

Jeg leser Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: Carls bok av danske Naja Marie Ajdt. Hun mistet sønnen sin Carl i 2005 og skriver rått og brutalt om ulykken og tiden etterpå. Jeg fant boken på instagramkontoen En slags bokklubb, (Facebookgruppen her) hvor dette er boken for januar. Jeg vet ikke om jeg vil følge bokklubben hver måned, men jeg ble nysgjerrig på denne boken på grunn av tittelen.

Smakebiten handler om diktenes plass i sorgarbeidet:

Men diktene forteller også om å gi tilbake det de døde ga oss da de var levende. At de dødes vesen så å si fremdeles skal ha en plass i livet, at den kjærligheten de ga oss, skal gis videre. I dette ligger et håp. Et håp om at det du ga meg, kan vokse i andre, hvis jeg er i stand til å dele det. At min kjærlighet vil styrkes og bli vakrere, fordi den nå skal romme din kjærlighet. Det må ikke sorgen ødelegge. I diktet står det “gi det tilbake”. Som om det som gis, går fram og tilbake hele tiden. Fra de døde til de levende. Og fra de levende til de døde. En sirkulær bevegelse, ikke lineær.

Fra forlaget:
Hvordan går du videre når barnet ditt plutselig dør? Naja Maria Aidt forsøker å beskrive livet etterpå, og utforsker samtidig poesiens språk om sorg og kjærlighet.
I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden.
I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn.
Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik.
Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er et forsøk på å beskrive livet etterpå, hvordan døden finner en plass blant dem som blir igjen. Samtidig er det en utforskning av poesiens språk om sorg og kjærlighet.

Smakebit ~ En dag i desember

23 søndag des 2018

Posted by in Boktema

≈ 5 Comments

Tags

, , ,

<a href="https://pixabay.com/users/guvo59/">guvo59</a> / PixabayRiktig god lille julaften og fjerde søndag i advent!
I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg er i bilen på vei til juleferie hos svigermor, men som alltid har jeg tilbrakt litt tid foran pc-en på lørdagskvelden og funnet en smakebit til deg. Jeg håper jeg får tid til å se på din smakebit og, men det må bli i kveld. Etter at jeg har kommet frem.

Smakebiten min kommer fra boken En dag i desember av Josie Silver. Det er en juleroman som jeg skal lese nå i julen. Jeg synes det er så koselig å lese slike romaner, eller bøker, akkurat i juledagene. Selv om kjærlighetsdelen av dem kan være “to much” til tider.

Min beste venninne tror hun er en slags Kirsten giftekniv, og allerede på universitetet fikk hun meg til å date noen typer. Den første, Mark, eller var det Mike, dukket opp i løpeshorts midt på vinteren og brukte hele middagen på å få meg til å la være å velge mat som ville kreve mer enn en treningstime på trening å få av seg igjen. Jeg er dessert-typen, det aller første jeg ville fjerne fra menyen, var Mark. Eller Mike.

Fra forlaget:
Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant? Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen. Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack. Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?

En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.

<a href="https://pixabay.com/users/cegoh/">cegoh</a> / Pixabay

Smakebit ~ Merlin

09 søndag des 2018

Posted by in Boktema

≈ 27 Comments

Tags

, , ,

God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er andre søndag i advent og tiden før jul går som alltid veldig fort. I går fikk jeg pakket inn halvparten av julegavene, men sparer den andre halvparten noen dager til. Jeg elsker å pakke inn selv og i tillegg til matchende papir og bånd henger jeg på juleornamenter. Det er litt jobb, men en fin jobb. Med min litt reduserte kapasitet så er det likevel greit å ikke gjøre for mye om gangen.

For tiden leser jeg tenåringsbøker om Merlin. Jeg har alltid vært fascinert av legenden om Merlin og har lest forskjellige bøker med forskjellige typer historier. Favoritten min er serien The Merlin Codex av Robert Holdstock. Men akkurat nå leser jeg bøker av T.A. Barron som tar for seg barneåra til Merlin. Det er de første bøkene jeg har funnet med historier om Merlin som barn. Bok 1 heter De tapte årene og smakebiten er fra kapitlet hvor han treffer dikteren Cairpré. Den beskriver et bibliotek jeg kunne tenkt meg selv:

Bøker overalt! Bøker i alle tykkelser, farger, høyder og også språk – å dømme etter variasjonen i skrifttyper og tegn utenpå omslagene. Noen var lærinnbundet. Noen var så fillete at de ikke lenger hadde noen omslag. Noen var laget av papyrus fra Nilen. Noen av pergament fra det landet grekerne kalte Anatolia og romerne Lilleasia, som kjentes som saueskinn.
Bøker stod på rekke og rad i hyllene langs veggene, som var så nedlesset at de sank ned på midten. De lå stablet i hauger på gulvet, hauger i sånne mengder at det bare var en smal sti igjen gjennom rommet. De lå slengt i en haug under det tunge trebordet, som var overstrødd av papirark og skriveredskaper. De dekket til og med det meste av sengen borti hjørnet, som bestod av saueskinn.

 

Smakebit ~ Når landet mørknar

02 søndag des 2018

Posted by in Boktema

≈ 19 Comments

Tags

, , ,

<a href="https://pixabay.com/users/Peggychoucair/">Peggychoucair</a> / Pixabay

God adventsøndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det første søndag i advent og det er endelig på tide å henge opp julelys og stjerner. Jeg gleder meg over adventstid og juleforberedelser hvert år. Det blir jeg ikke for gammel til. Det er like gøy hvert år å finne gaver som matcher personligheter og pynte dem litt ekstra. Bake julekaker, pynte med engler og nisser og lese julehefter og juleromaner. Dette året har jeg flere julehefter å glede meg til, men de skal du få se mer av litt senere. Jeg har så vidt begynt å lese dem. Jeg har også fått tre julebøker som skal nytes i desember.

I går var jeg på biblioteket og hentet den 8. boken i Amulettserien og Når landet mørknar av Tore Kvæven. Begge to er det lang venteliste på, så jeg må putte dem først i skal lese haugen. Det vil si at jeg allerede har lest Supernova, (Amulettserien) og skal igang med Når landet mørknar i dag. Den siste vant Brageprisen i år og har fått terningkast 6 fra flere aviser. Så det er ikke rart den er så populær.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Som ei flyktande ånd skjer kvalrossen gjennom fjordens understraumar. Ein skugge jagande over fjorbotnens stupmørke berg.
Men det han leitar etter her nede, det som så ofte før har omslutta han, der er alt borte.
Stadig sterkare brenn lungene hans etter luft, og enno har dei ikkje sleppt taket, dei lange trepålane som har bite seg fast i kroppen hans. Han hadde trudd dei måtte gje etter når han kom djupt nok, men alltid er det som om dei bit seg trassigare i kjøt og spekk, som har dei alt felt sin dom over han. Vidt oppsperra søker dei bleikblå augene hans etter det stille vatnets vern, men alltid driv frykta han vidare.

Smakebit på søndag


Smakebit ~ Glasstronen

25 søndag nov 2018

Posted by in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen er barnebarnet mitt her. Det vil si at jeg ikke har tilgang til pc’en min for der spiller han Minecraft. Så da blir det blogging på iPad i dag. Det gjør meg spent på hvordan layouten vil se ut, forhåpentligvis går alt bra.

Jeg leser som vanlig flere bøker. En av dem er Glasstronen av Sara J. Maas. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk lest denne serien på engelsk, og da denne kom på norsk fikk jeg et eksemplar fra forlaget. Så da leser jeg denne første på norsk og så får jeg se om jeg går over til engelsk. Fantasy gjør seg som regel best på engelsk.

Smakebiten er fra tredje kapittel:

“Vi kongen ha meg som forkjemper? Har han klart å utrydde alle edle sjeler der ute? Det må da finnes en høvisk ridder, en Lord med godhet i hjertet og heltemot?”

Smakebit ~ Ingenlund: Morrigans forbannelse

18 søndag nov 2018

Posted by in Boktema

≈ 21 Comments

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede midten av november og bare to uker til første søndag i advent. Jeg elsker jul og ser alltid frem til advent men dette året har hele julefeiringen kommet litt brått på. Jeg tenkte at vi skulle komme i orden i leiligheten før vi pynter til jul. Men det har vært så travelt at jeg nok må revurdere den bestemmelsen.

Litt tid har jeg hatt til å lese innimellom eksamenslesing og alle de andre tingene jeg må bruke tid på. Så i går var jeg innom biblioteket her for første gang og hentet noen bøker jeg hadde bestilt. Det meste var stoff til eksamen, men en lånte jeg bare fordi jeg hadde lyst til å lese den. Nemlig Ingenlund: Morrigans forbannelse av Jessica Townsend. Den blir beskrevet som perfekt for Harry Potter fans, og da må jeg sjekke ut hva jeg synes om den.

Smakebiten er fra første kapittel:

Ingenlund“Doktor Fossum er berømt for sitt arbeid med forbannede barn. Du har sikkert hørt om ham. Doktor Lærgreid er også svært respektert, hvis du foretrekker en mildere, mer moderne behandling”. Faren til Morrigan (Korvus) kremtet, ille til mote. “Det blir ikke nødvendig”. (…) Morrigan trenger ikke rådgivning,” fortsatte han. “Hun er et forstandig barn. Hun er fullt klar over sin situasjon.” (…)
“Har du listen?” spurte Korvus med et snev av utålmodighet. Han så megetsigende på klokken på kontorveggen.
“J-ja – ja, selvfølgelig”. Hun tok et ark ut av mappen sin og skalv bare så vidt.” (…) Vi kan starte med hendelsene som krever kompensasjon: Sjakkelfoss bystyre har bedt om sju hundre kred for skader på en paviljong under en haglskur”.
“Jeg trodde vi var enige om at ekstremvær ikke lenger med sikkerhet kan tilskrives min datter,” sa Korvus. “Etter den skogbrannen i Vulf viste seg å være påsatt. Ikke sant?”
“Jo, kansler. Men det finnes imidlertid et vitne som har antydet at det denne gangen er Morrigans feil.” “Hvem?” ville Korvus vite. “En mann som jobber på postkontoret, overhørte frøken Kråkh si til sin bestemor at det virkelig hadde vært aldeles nydelig vær i Sjakkelfoss i det siste.” Saksbehandleren kikket på notatene sine. “Haglværet begynte fire timer senere”.

Smakebit ~ Slå på ring

11 søndag nov 2018

Posted by in Boktema

≈ 23 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

Det er ikke så lenge siden vi flyttet til et nytt sted, men heldigvis nærmer det seg et hjem. Jeg var ikke her de tre første ukene, så det tok meg litt tid å finne ut hvor jeg ville ha alle tingene våre. Men nå har jeg satt på plass mye og fått pakket opp bøkene som står først på leselisten. Det er deilig.

Jeg har lest 16 Margit Sandemo bøker på rad i det siste. Jeg fikk dem av en venninne og ville lese dem før jeg ga dem videre. Men nå har jeg funnet en krimroman jeg virkelig har lengtet etter å lese i kassen med bøker. Den heter Slå på ring og er skrevet av Frode Eie Larsen. Jeg har lest alle de kriminalromanene han har skrevet og gledet meg til å sette igang med denne.

Smakebiten er fra første del av boken:

– Det er meg og kona
– Staselig par!
– Det var fint å være to, sa Kleven.
– Er dere skilt?
– Enkemann
Ordet var lite, men rommet mye. Fotografier. En ensom kopp på bordet mellom de to lenestolene. En brodert brikke. Et damemagasin, fra åtte år tilbake. Minner fra et liv som har vært.

 

Fra forlaget:
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak.

Smakebit ~ Meldt savnet

04 søndag nov 2018

Posted by in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg fikk en haug gamle Margit Sandemo bøker av en venninne. Bøker jeg har lest for så mye som 30 år siden, men som jeg nå leser om igjen før jeg gir dem videre. Det var skikkelig morsomt å se igjen enkelte av bøkene. De er korte og lettleste, men var engang bøker som ga meg tilbake leselysten, etter jeg mistet den som tenåring.

Boken jeg har smakebit fra er en av de enkeltstående bøkene, mens det var Sagaen om Isfolket som ga meg tilbake leselysten. De er likevel så like at det ikke betyr så mye for den lille nostalgiske reisen jeg har nå. De er også veldig raske å lese, så det skal gå fort å komme gjennom dem. Jeg har mange bøker på leselisten som vil gi en større leseopplevelse, men de får vente likevel.

Smakebiten er en typisk beskrivelse av en ung jente;

Hun så opp på David med store, mørke, bedende øyne. Det mørke håret var klebet mot pannen, tross ansiktets barnslige engstelse så han at hun måtte være omkring atten år. Hun var svært søt, og svært syk.

Har du lest noen av Margit Sandemos bøker?


Smakebit ~ Butcher’s crossing

21 søndag okt 2018

Posted by in Boktema

≈ 11 Comments

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen skal vi en tur til Sandefjord, hvor mannen min kommer fra. Han skal på reunion og jeg vil besøke svigermor. Det er en ganske lang og kjedelig kjøretur fra Bryne til Sandefjord. Dess mer moderne og oppgradert veiene blir, dess mer kjedelige er de å kjøre på. Hvertfall gjelder det for veien som går forbi Kristiansand.

Jeg liker å lese på reise, men det blir kjedelig for mannen min om jeg leser i bilen. Så da får jeg vente med boken til jeg skal legge meg. Jeg leser alltid litt på sengen. Akkurat nå er boken Butcher’s crossing av John Williams. Jeg elsket Stoner av denne forfatteren og falt også for Augustus som jeg leste i sommer. Jeg synes det er imponerende å skrive en interessant og engasjerende bok om en gammel romersk keiser. Og det klarer Williams.

“Hør her, gutt. Jeg gikk i din fars kirke fordi jeg tenkte jeg kanskje ville treffe noen som kunne gi meg en bedre jobb, og av samme grunn begynte jeg å gå på de små møtene faren din holdt. Halvparten av tiden skjønte jeg ikke engang hva de snakket om.” Han sa bittert: “Jeg bare nikket til det folk sa. Uten at det hjalp meg på noen som helst måte.”


 

Smakebit ~ Resten av dagen

14 søndag okt 2018

Posted by in Boktema

≈ 14 Comments

Tags

, ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg er fremdeles på Eiken rehabiliteringsenter, jeg skal være her i tre uker. Det går veldig bra og jeg nyter tiden her. Både jobber det fantastiske mennesker her og stedet ligger i et naturskjønt område.

I dag leser jeg Resten av dagen av Kazuo Ishiguro. Han er en forfatter jeg ble inspirert til å lese av at jeg er så glad i Haruki Murakami. Murakami anbefaler Ishiguro. Jeg har lest En kjempe begravd og likte den virkelig godt, så jeg har store forhåpninger til denne.

Det er vanskelig å forklare mine følelser da jeg omsider kom meg av sted. De første tyve minuttene eller så kan jeg ikke påstå at jeg var grepet av noen opprømthet eller forventning. Det skyldtes utvilsomt at jeg, selv om jeg kjørte lenger og lenger bort fra huset, stadig befant meg i omgivelser som jeg iallefall hadde et flyktig kjennskap til. Jeg hadde alltid ment at jeg hadde reist svært lite, bundet som jeg var av ansvar for huset, men i tidens løp foretar man naturligvis i embets medfør og av forskjellige grunner en del turer, og det er tydelig at jeg er blitt bedre kjent i nabodistriktene enn jeg hadde trodd. For som sagt, mens jeg kjørte videre i solskinnet mot grensen til Berkshire, ble jeg stadig forbauset over hvor kjent landskapet fortonet seg.

Fra forlaget:
Butleren Stevens har så å si gått i arv på lord Darlingtons gods. Faren hans var butler før ham og tjente lorden på samme selvutslettende og inntil døden lojale måte. Nå har en amerikaner, overtatt godset, og tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar ham imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som hadde forlatt dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt butlerliv. Det hadde aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall var å pusse og polere, og administrere andres lydløse, knirkefrie og spørsmålsløse flid. Ut av bokens lavmælte, fortettede handlingsløp, stiger et bilde av imperiet England fram. Båret opp av klasseskiller, maktbrynde og pene manerer styrte det mot forfall og oppsmuldring.

Mens Steven begynner å tvile på sin egen uklanderlige holdningsløshet, nærmer han seg gjensynet med Miss Kenton, og samtidig trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap… ligger det likevel noe annet i begrepene enn han alltid har forestilt seg? Og kanskje han likevel ikke skulle ha avvist Miss Kentons forsiktige tilnærmelse en gang for lenge siden.