God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har det vært en dag med merkelig vær her jeg bor, så da passet det med en smakebit fra Merkelig vær i Tokyo. Det har vært varmt lenge og i dag ble det skikkelig torden, lyn og regn. Ganske deilig egentlig.

Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami har stått på leselisten min lenge og det passet fint å begynne å lese den i dag. Smakebiten er fra begynnelsen av boken:

“En enslig kvinne som deg burde ikke frekventere et sted som dette,” sa Sensei, dryppet hvalskiven stillferdig i edikk-miso og førte den til munnen.
“Hm,” svarte jeg og helte øl i glasset. Jeg kunne huske at han hadde vært læreren min, men jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hva han het. Jeg tømte glasset i én slurk, imponert og på samme tid litt foruroliget over at han husket navnet på en tidligere elev eller alle disse årene.
“Om jeg ikke husker feil, hadde du musefletter den gangen.”
“Hm.”
“Jeg har sett deg her flere ganger og syntes det var noe kjent.”
“Hm.”
“Du er trettiåtte nå, er du ikke?”
“Trettisyv. Inntil videre.”
“Om forlatelse.”
“Alt i orden.”
“Jeg så etter i elevkatalogen og skolealbumet, forstår du.”
“Hm.”
“Du har ikke forandret deg et grann.”
“Ikke du heller, Sensei,” sa jeg, brukte tittelen for at han ikke skulle merke at jeg hadde glemt navnet. Siden har Sensei vært Sensei.