God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag skal vi feire barnebarnet mitt sin femtenårsdag. Det er helt utrolig at jeg har et barnebarn som er så gammelt. Men også veldig hyggelig. Jeg har lest litt manga fra morgenen av. Han står ikke opp så tidlig lenger, så da kan jeg kose meg med en bok mens han sover. Men jeg hentet hjem en bok fra biblioteket i går som heter Sea of Tranquility og er skrevet av Emily St. John Mandel. Den vant beste sci-fi i Goodreads Choise Awards for 2022, så det ga meg lyst til å lese den. Så den skal jeg begynne på nå etter selskapet.

Boken er «a novel of art, time travel, love, and plague that takes the reader from Vancouver Island in 1912 to a dark colony on the moon five hundred years later, unfurling a story of humanity across centuries and space«. Hørtes ikke det spennende ut?

Smakebiten er fra begynnelsen, og vi er i 1812:

Edwin St. John St. Andrew, eighteen years old, hauling the weight of his double-sainted name across the Atlantic by steamship, eyes narrowed against the wind on the upper deck: he holds the railing with gloved hands, impatient for a glimpse of the unknown, trying to discern something-anything!-beyond sea and sky, but all he sees are shades of endless grey. He’s on his way to a different world. He’s more or less at the halfway point between England and Canada. I have been sent into exile, he tells himself, and he knows he’s beeing melodramatic, but nonetheless there’s a ring of truth to it.