Tag Archives: samlesning

De siste tider av Øyvind Myhre

11 mandag mar 2013

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , ,

De siste tider av Øyvind Myhre er årets først bok i fantasy samlesingen startet av Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt. (De andre sine innlegg finner du HER.) I fjor leste vi boken Kongene og gudene av samme forfatter. Den avbrøt jeg halvveis fordi jeg ikke likte den, så jeg hadde ingen store forventninger til denne boken.
Øyvind Myhre er er en norsk sci-fi og fantasy forfatter som spesielt er opptatt av frihet og den libertarianske tankemåten. Også De siste tider har undertittel; En fantasi om frihet.

Rogon den skjebnelause drar ut for å hevne drapet på Lingele’i, Lysets siste datter. Sammen med trollmannen Manam Duzib og profeten Azmai reiser han gjennom mange slags samfunn, det ene mer dekadent og pervertert enn det andre. Etter alskens viderverdigheter kommer de omsider til borgen Rrazna. Der sitter en maktgal trollmann og tapper den eksisterende verden for energi: Han vil lage en ny verden og selv bli gud…

Rogon den sjebnelause… Han er i begynnelsen en interessant karakter. Han har egenskapene som skal til for å bli en fin (om typisk) fantasy helt;

Rogon hadde hørt til blant menneskene en gang. Nå var hans hjem og  folk bare et vagt minne bak mange slør. Hele sitt liv hadde han forlatt for å leite etter – drømmen.

Og drømmen er Lingele’i, Lysets siste datter, som skal redde verden. Her har vi en fin og klassisk start. Disse to må jo møtes gjennom strev og ulike forsinkelser. Men ikke her, her møter Rogon henne allerede på side 10 (boken begynner med side 7). Rogon viser Lingele’i “kjærligheten” og neste morgen blir hun drept. Og her ligger min første store irritasjon og motforestilling mot denne boken. Du forstår jo hvem som dreper henne! Rogon sverger hevn og drar ut for å drepe den som drepte Lingele’i. Det er den reisen som er boken. Men hva er vitsen når du på side 19 får bekreftet hvem morderen er! Grrr.

Rogan treffer to som blir hans reisefølge på turen; trollmannen Manam Duzib som er den typen trollmann som kan alle ting og som løser alle vanskelige situasjoner. Men som også er den som oftest havner i filosofiske diskusjoner. Og profeten Azmai som er en fredsprofet som gjerne dreper.

Min andre store motforestilling er filosofien som stadig blir tatt frem og diskutert; Loven om valens og ekvivalens. Sukk. Jeg forstår at hvis A så B. Men hele tiden? I tillegg er det lagt til ting som må være fri fantasi og det rene sprøyt! (enten det eller så viser jeg min uvitenhet nå!)

… for de sverger til en feilaktig fortolkning av loven om valens og ekvivalens, som krever at okkuransfluksen inn i et tredimensjonalt snitt i hyperrommet må være lik okkuransfluksen ut av samme snitt.

Jeg er mer med på ideen om frihet som også selvfølgelig er en stor del av bakteppet for denne historien. Det blir forklart for Rognan på denne måten;

… ville sagt at du nettopp har brukt selve definisjonen av frihet for å beskrive deg sjøl. Det å ikke kjenne en eneste glede, slik at ingenting binder en, og sjelen kan søke fritt: den som eier noe dyrebart, er ufri, mens frihet er å slite alle bånd.

Jeg ser at Elisabeth og Knirk drar frem den endeløse volden som et svært negativt trekk ved boken. Blant annet kommer de tre reisende over en sekt som må drepe 300 personer for å oppnå frelse, de kommer i konflikter hvor det å drepe motparten bare er noe du gjør. De opplever ulike samfunn, et hvor barn blir solgt som sex-slaver hvis de er pene og gitt som offer til demoner hvis de ikke er det. (Forresten diskuterer trollmannen også “filosofi” med demonene – Grrr). De finner mennesker som driver med torur, sadisme, vold, drap, kannibalisme – ja det du kan tenke deg av mennesklig ondskap. Jeg registrerte den delen og, men de “filosofiske” utlegningene (og det å forstå hvordan boken ville ende) irriterte meg så mye at jeg ikke hadde plass til å irritere meg over mer.

Øyvind Myhre og meg er helt tydelig på to forskjellige steder når det gjelder hva vi liker innen fantasy. Det er greit å konstantere det. Jeg gleder meg likevel til å fortsette denne samlesingen og finne nye bøker av forfattere jeg ikke har lest. Jeg har virkelig ikke vært flink til å lete etter norske forfattere innen denne sjangeren og takker Elisabeth for initiativet! Så om dette var en bok jeg overhodet ikke likte var det greit å lese den og konstatere hva jeg ikke liker!

Drømmer, lengsler og mørke skoger: Fortellinger fra Skogland av Thore Hansen

31 fredag aug 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , ,

Denne boken er en del av samlesingen av norsk fantasy arrangert av bloggen Bokstavelig talt.

Thore Hansen har gitt ut serien Skogland i 8 bind, og senere i en enkelt bok. Serien handler om mennesket Kaim, skogmannen Gwan og dragen. Tre raser som egentlig er i krig mot hverandre men som har blitt venner på tvers av konfliktene. I Drømmer, lengsler og mørke skoger: Fortellinger fra Skogland har Thore Hansen samlet en serie fortellinger som fremstilles som minnene til skogmannen Smyrl. Han driver et vertshus hvor det før var mye folk, men som nå står tomt. Smyrl ble gitt gaven udødelighet av alvene, men nå lengter han mot døden. Han har levd i tusenvis av år og er sliten.

Smyrl har hatt et langt og innholdsrik liv. Nå ser han tilbake på alle de skjellsettende historiene som har preget livet hans. Den verden som males opp er så fantastisk, at det vokser fram et ønske i oss om å få bli med inn i enorme, dunkelgrønne skoger. Det er få forunt å male slike bilder som Thore Hansen gjør i sine bøker.  Den aldrende Smyrl tenker tilbake på sitt lange og innholdsrike liv. Det er de skjellsettende historiene som skaper livet, vi får høre om her. Det er vakkert, poetisk og det males opp en så fantastisk verden, at det vokser fram et ønske i oss om å få bli med inn i enorme, dunkelgrønne skoger.

Smyrl er født ved en elv av en mor som var skogmann og en far som var klippetroll. I tenårene hans flyttet de og bygde vertshuset og der levde de og trivdes frem til Smyrls far ble drept da Smyrl var rundt 20 år. Da Smyrl drar ut for å finne faren finner han også Mayda som skal bli hans kone. En dag finner Smyrl en alv med brukket ben, og etter å ha spjelket benet blir alven hentet og Smyrl gitt udødelighet i gave. Han ser Mayda dø av alderdom og begraver henne i urtehagen, og etter det er livet hans ganske ensomt, selv om han har venner som kommer innom vertshuset regelmessig.

Vi følger Smyrl gjennom drømmene og minnene hans. Begge deler fører Smyrl tilbake til gode opplevelser, glade minner, tanker om folk han har vært glad i og viktige hendelser i livet hans. Vi får et innblikk i hvem Smyrl er og hvordan livet hans har vært gjennom disse tankene og drømmene. Fortellingene er fulgt av de vakre illustrasjonene til Thore Hansen.

Denne boken er vakker. Selv om en blir litt lei seg på Smyrls vegne og ønsker at han skal få lov til å dø, er det viktigste inntrykket hvor trivelig, varmt, koselig og allikevel spennende livet i Skogland er. En føler en lengsel tilbake mot det opprinnelige, det enkle og det rene gjennom Hansens saga. Jeg var ikke i tvil når det gjaldt å gi denne boken terningkast 6. Den er noe av det fineste jeg har lest på lenge.

Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen

01 fredag jun 2012

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 18 Comments

Tags

, , , , ,

Jeg har meldt meg på samlesing av norsk fantasy hos bloggen Bokstavelig talt og dette er den første boken.

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av Jotnens hjemkomst, men jeg ble skikkelig overrasket da jeg begynte å lese. Bull-Hansen starter sin trilogi blant politiet i Oslo en stund etter 2028. Og jeg lurte på om jeg hadde tatt feil og at dette var en sci-fi og ikke en fantasy.

Etter en henrettelse av en høytstående mafiaboss blir politietterforsker Petter Tyrar kontaktet av en merkelig, enøyd mann. Han tilbyr Tyrar hevn for en grusom urett, men prisen Tyrar må betale, viser seg å være høy. Etter en blodig skuddveksling våkner han opp i Gladsheim, selveste Odins bolig i Åsgard. I denne fremmede verdenen blir han mottatt som en høvding. Snart blir det klart for Tyrar at han i virkeligheten er krigsguden Tyr, som nå er kalt hjem for å lede einherjene i tiden frem mot Ragnarok, verdens ende.

Jeg er ikke overbegeistret for norrøn mytologi, men Bull-Hansen klarer å tilføre de gamle fortellingene nye elementer som får mytologien til å bli mer interessant. Tryar eller Try som han egentlig heter. Krigsguden Try, får lov til å følge kvinnen han elsker, valkyrien Inai, til Midgard. Med det i mente at han må komme tilbake når hun dør.

Etter hennes dramatiske dødsfall, da Try våkner i Åsgard, har han imidlertid glemt hvem han er, hva som har skjedd, og hans egen historie. Gode venner prøver å hjelpe han tilbake, men Try er krigsguden og det tar ikke lang tid før han er i krig på ny. Denne gang for å tvinge Frøya til å sende ham tilbake til Midgard.

Her lærer du om guder, jotner og vaner. Settingen er som i de gamle vikinghallene og ære står høyt. Jeg likte denne boken bedre enn jeg har likt bøker med norrønt innhold før. Nettopp fordi Bull-Hansen klarer å tilføre historien noe nytt. Men den er likevel ikke en fantastisk bok; Jeg vil kalle den en god og lesverdig historie.