Roser, kyss og døden er den tredje boken av Maria Lang Silke forlag gir ut på nytt. Jeg er så heldig å ha mottatt den som anmeldereksemplar. Etter å ha lest En morder lyver ikke alene og Ikke flere mord  (som er de to Silke forlag har gitt ut) og Tre små koner og Mord i August (som ble gitt ut på Dreyer i henholdsvis -59 og -63) er jeg blitt forelsket i Maria Lang! Dette er krim akkurat slik jeg elsker den!

Sommeren viser seg fra sin vakreste side når Puck ankommer familien Malmers herregård for å møte Christer Wijk og hans forlovede. Puck tas imot med åpne armer, men hun aner likevel uråd. Det virker som om den vordende brudens familie skjuler et eller annet. Men hva? Kriminalkommissær Wijk er stormforelsket og merker ikke understrømmene av fare i huset, og Puck bestemmer seg for å bli værende hos dem en stund. Det er ikke lenge før morderen slår til. Familiens patriark blir funnet død, og familien står lamslått tilbake. Det må være en i den nærmeste kretsen som er den skyldige. Puck og Christer Wijk samarbeider nok en gang om en mordgåte som må løses – og det snart. For hvem vet hvem som blir neste offer?

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra «gamle dager» uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissær Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.

Spesielt liker jeg tonen i bøkene. De er skrevet på -50/-60 tallet og karakterene er høflige, omsorgsfulle, egoistiske, grådige, lykkelige og ulykkelige, med stil. De behandler hverandre på en måte som nesten er borte fra vår vanlige omgangsform og de snakker et språk uten vulgære detaljer. De myrder til og med forsiktig og med omtanke, kunne jeg nesten si. Jeg er selvfølgelig glad i bøker «av i dag». Mye av det nye som gis ut er praktfullt, men Maria Lang og forfattere som Dickens, Christie og mange, mange fler har et språk og en tone i bøkene sine som er borte i dag. Heldigvis vil du vel si, og jeg og, for den slags skyld. Det er klart dagens forfattere ikke skal skrive som dem som levde for femti og hundre år siden. Da er det godt at vi har bøkene deres her, og kan krype ned i en god stol med en bok som gir bare glede!