Steinansiktet er en kriminalroman av jærbuen Ivar Aase. Siden jeg selv er jærbu frydet jeg meg ekstra over alle de lokale referansene i denne boken, men selv uten å ha besøkt Jæren burde Steinansiktet være en spennende opplevelse. Dette er bok to i det forfatteren kaller Jærkrim-serien. Bok en heter Jernspøkelset.
Ivar Aase er både forfatter og filmregissør. Han driver også forlaget Aase og Wiig A/S, som boken er gitt ut på, sammen med Jan Inge Wiig.

Eilif og Tea Gard er søsken og tredje generasjon i entrepenørfirmaet Gard A/S. Tea styrer firmaet mens Eilif får lønn og bonuser for å holde avstand. Han bor i Oslo og droppet ut fra politiskolen, og er fornøyd med arrangementet. Tea er en hard forretningskvinne og alenemor til Teodora. Hun tillater seg korte eventyr på Tinder, men reserverer seg for all dypere involvering. Andre viktige karakterer er søskenbarnet Roar, som i Jernspøkelset ble avslørt som halvbror, mor Siri og hennes kjæreste Jørn, Mari – Eilifs kjæreste, og farfar. Farfar sitter også i styret for Gard A/S.

Tidlig i boken forsvinner Ørjan og Lise, Maris favoritt onkel og tante. Det blir lett etter dem mellom Synesvarden og Steinkjerringa (to lokale kjennemerker) og på hytta. Men snart må politiet kobles inn. Jeg har litt reservasjoner mot at denne boken kalles krim og ikke thriller, for vi følger ikke politiets etterforskning. Det er Eilif og Tea som er hovedpersoner, og Eilif går ganske snart i gang med å prøve å finne ut hvor de er. Men han etterforsker ikke tradisjonelt. Samtidig reagerer både Tea og Eilif på morens virvelvindromanse med Jørn. Ingen av barna har tillit til ham, og spesielt ikke siden de føler moren forandre seg til en forelsket fjott. Både Eilif og Tea finner ut at Jørn har svin på skogen, men moren vil ikke høre på dem.

Vi får også med oss mye av hva som skjer innenfor veggene i Gard A/S. Ørjan er blant annet ansatt der, og samtidig er Tea opptatt av å forandre firmaet til en moderne variant og bli kvitt det hun kaller gubbevelde. Hun vil ha moren inn i styret og later derfor som om hun liker Jørn, for å få moren på sinn side. Noe Eilif virkelig ikke klarer. Roar er karakterisert som en incel, på Store Norske leksikon kan vi lese denne karakteristikken på en incel:

En incel er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.

Eilif oppdager at Roar er medlem i et nettforum som samler beviser mot mennesker som har gjort noe galt, men ikke blitt straffet for det, og som så poster all informasjonen om dette på et gitt tidspunkt. Selv om Eilif er veldig i mot Roars syn på kvinner blir han involvert i en av historiene de skal publisere. Han kjenner ett av offerene og prøver å få han til å fortelle hva som har skjedd. Dette offeret er nært knyttet til Eilifs familie og er en intelligent mann, selv om han blir sett på som bygdeoriginal.

Det er en begrenset mengde karakterer i Steinansiktet, men det gjør at vi blir ekstra godt kjent med dem. De har alle forhold til hverandre, enten fordi de er i slekt eller fordi de bor i samme lokalsamfunn. Bygda heter Orre og ligger noen få kilometer fra der jeg bor. Jeg er litt usikker på hvor mange mennesker det kan bo på Orre, men tipper rundt 15 -1600. Hovedkarakterene tillhører samme familie. Men dette gjør ikke boken begrenset, slik den kunne ha blitt. Istedet gir det oss en følelse av å titte innenfor veggene, og en følelse av å oppleve denne historien sammen med dem.

Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så involvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.