God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har en fin helg! Jeg var på konsert med lillesøsteren min på fredag. Vi hørte Bonnie Tyler. 32 år siden vi var på konsert med henne første gang. Det var ganske nostalgisk. Hun er over 70 år, så det er godt gjort å holde koken. Ellers har jeg stort sett lest. Jeg har begynt på bibliotekets mangasamling, og det vil ta sin tid å lese gjennom dem alle sammen, men jeg liker det faktisk. Det er forskjell på kvaliteten fra serie til serie, men noen av dem er ganske fine.

Jeg leser også krim, og var akkurat og hentet den nyeste boken til Hjorth og Rosenlund på biblioteket; Som man sår. Jeg liker virkelig godt Sebastian Bergman, selv om han kan være ganske ufordragelig. Så jeg må lese bøkene etterhvert som de kommer ut. Jeg har noen slike serier som jeg leser etterhvert det kommer nye bøker, og dette er en av dem.

Smakebiten er fra begynnelsen av boken og beskriver et sted jeg vil bo (jeg har alltid elsket de gamle bygårdene):

Tre meter. Minst. Nei, mer.
Vanja lente seg tilbake i kontorstolen og tillot seg å ta den imponerende takhøyden innover seg et øyeblikk. Rommet var uten sammenligning det fineste de noen gang var blitt tildelt ute på oppdrag. Høyt under taket med stukkatur, matte gule medaljongtapeter på veggene, der den nederste meteren var dekket av hvitmalt brystpanel. Brede, utskårne dørkarmer, tykke tredører med speil, parkettgulv.