En ny søndag og nye smakebiter på Flukten fra virkeligheten.
I dag leser jeg ferdig Norrøne guder av Neil Gaiman som jeg begynte på i går. Jeg kjøpte den først da den kom ut på engelsk som Norse mythology, men fikk aldri lest den. Men nå når jeg fikk disse gamle mytene på norsk satte jeg i gang. Jeg ser at den kommer ut på svensk 28. september med tittelen Nordiska myter – så da er det kanskje flere av dere som også vil lese den?
Neil Gaiman er en av mine favorittforfattere og jeg har skrevet mye om han og om bøkene hans på bloggen. Jeg «oppdaget» han i tegneseriene Sandman, og forelsket meg umiddelbart i hans briljante måte å fortelle historier på og det tilsynelatende utømmelige forrådet av fantastiske historier. Jeg har lest nesten alt han har gitt ut, de få tingene jeg har igjen har jeg kjøpt men ikke fått lest.
Det at han gjenforteller den norrøne mytologien er en anledning til å lese mytene en er vokst opp med. Jeg tror jeg har hørt dem alle før, men det gjør ikke noe å få dem gjenfortalt. Jeg har nettopp sett første sesong av American Gods, TV-serien til boken av samme navn (av Neil Gaiman). Der er Odin en av hovedpersonene. Samtidig leser jeg The Iron Druid Chronicles av Kevin Hearne. Han blander mye norrøn mytologi i bøkene. Siden de i fiksjonen former mytene etter sitt eget behov, kan det være greit med en gjennomgang av hvordan det egentlig er.
Smakebiten er fra myten hvor Trym, kongen over jotnene stjeler Mjølner, hammeren til Tor. Han vl kun gi den tilbake hvis han får gifte seg med den vakre gudinnen Frøya. Loke ber Tor kle seg ut som brud og sammen drar de til Trym for å få tilbake hammeren.
«Jeg burde kysse henne,» sa Trym
«Det vil jeg ikke anbefale. Ikke ennå,» sa Loke, men Trym hadde allerede bøyd seg fram og laget kysselyder. Med en enorm neve strakte han seg etter sløret til Tor. Piken som var Loke løftet armen for å stoppe ham, men det var for sent. Trym hadde allerede sluttet å lage kysselyder og hadde trukket seg skremt unna.
Fra forlaget:
I denne gjenfortellingen av gamle norrøne myter begynner Gaiman på klassisk vis med verdens skapelse og ender med ragnarok. Men med sin komprimerte og humoristiske fortellerstil får Gaiman frem nye sider ved historiene. Norrøne guder – fra Yggdrasil til ragnarok er en fantastisk introduksjon til norrøn mytologi for dem som ikke allerede kjenner den, og en ny og annerledes tilnærming for andre.
