• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Monthly Archives: februar 2013

Bokbloggturneen: Vakkert mørke av Kami Garcia og Margaret Stohl

28 torsdag feb 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

Beautiful Creatures, Ethan, Gatlin, Kami Garcia, Lena, Lena Duchannes, Margaret Stohl, vakkert mørke, vakre skapninger

Vakre skapninger av Kami Garcia og Margaret Stohl er denne ukes bok i Bokbloggturneen. I går skrev bloggen IamwhoIam om boken og i morgen er det Imichaelsen sin tur.

Ethan Wate pleide å tro at Gatlin, den lille sørstatsbyen hvor han har bodd hele livet, var et sted hvor ingenting forandret seg. Så møtte han den mystiske nykommeren Lena Duchannes, som viste ham en hemmelig verden – et hemmelig Gatlin – som hele tiden har ligget skjult rett foran øynene hans. Et Gatlin som huset eldgamle hemmeligheter under de mosekledde eiketrærne. Hvor en forbannelse har merket Lenas familie i generasjoner. Et Gatlin hvor umulig og magiske ting skjer. Ting som endrer liv. Og ting som noen ganger avslutter liv.

Ethan og Lena er kjærester, spesielle kjærester som også kan kelte. Dvs snakke til hverandre i tankene. I den første boken om dem; Vakre skapninger, lærer vi at familien til Lena er manere og inkubuser og at Lena er et viktig unikum. Men også at Lena vil bli krevd av Mørket eller Lyset og at blir hun krevd av Mørket vil alle de Lyse manerne dø og omvendt. Lena skulle blitt krevd på sin sekstende fødselsdag, men det skjedde ikke. Nå hører Ethan sangen;

Seventeen moons, seventeen turns,
Eyes so dark and bright it burns,
Time is high but one is higher,
Draws the moon into the fire…

Og han regner med at det betyr at Lena kun har fått ett år ekstra og at hun vil bli krevd på sin syttende fødselsdag.

Lena trekker seg mer og mer bort fra Ethan, hun omgås den mørke Riley og en ukjent gutt/mann som heter John. Ethan har fått sommerjobb på biblioteket, som også gir ham tilgang til Lunae, manerbiblioteket. Bibliotekaren er vokter, og fra England kommer det en ung vokter til, den blonde og vakre Liv. Tilsammen roter dette seg til for Lena og Ethan. Da Lena tilslutt forsvinner sammen med John blir det opp til Ethan å finne svar.

Dette er en fantasy for ungdom. En bok som inneholder alt en fantasy skal. En kjærlighetshistorie, en kamp mellom det onde og det gode og mange mystiske og uventede hendelser. Jeg liker historien om Lena og Ethan, og jeg kommer til å se filmen om den første boken. Men samtidig synes jeg at boken bruker mange ord på å si lite. En må lese seg gjennom ganske så kjedelige partier for å komme til de spennende. Men det er verd det!

Lagre

Mitt tematips #5: Verdens herligste romanfigur

27 onsdag feb 2013

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 16 Comments

Tags

det mørke tårn, favoritter, Gilead, mitt tematips, Roland av Gilead, Roland Deschain, Stephen King

Bokbloggeir har et boktema jeg har lyst til å være med på. Han kaller boktemaet; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.

Denne uken er tematipset; Verdens herligste romanfigur og da har jeg ingen problem med å velge. Det må være den ene, han du ble forelsket i og som du så gjerne skulle møtt i virkeligheten! Vel, kanskje ikke helt så ille, men romanfiguren jeg liker best av alle jeg har møtt så langt er Rolan Deschain av Gilead. Revolvermann, ensom rytter og helt med stor H. (dvs: Jeg vet han er en antihelt – men det er kanskje derfor han blir en ekte helt for meg).

Roland lever sitt liv mellom permene til de syv bøkene Det mørke tårn. Det går rykter om at han også ville bli en filmfigur, (i følge imdb er filmen in development) men svært lite har skjedd på det området. Det hadde vært utrolig fint å få se denne historien som film synes jeg. At vi ikke er der enda har nok noe med penger å gjøre, som alt annet.

Det har blitt laget tegneserier til denne historien. De følger Rolands liv fra før bøkene og forteller om hvordan han havnet i ørkenen (bok 1 starter der) og hvorfor det er så viktig for han å finne Det mørke tårn (som alt handler om). Tegneseriene har utrolig vakre tegninger og er en fryd for øyet. De står på min kjøpeliste i tillegg til at jeg gjerne leser dem om igjen. (Det er planlagt 10 stk, så vidt jeg vet men det er bare kommet ut 5).

I mellomtiden leser jeg bøkene om igjen. Jeg har lest hele serien to ganger og tegneseriene en gang. Men jeg er helt sikker på at det vil bli flere!

Boken på vent: Hvite trøfler om vinteren av N.M. Kelby

26 tirsdag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 14 Comments

Tags

boken på vent, Boktema, hvite trøfler om vinteren, N.M. Kelby

Boken på vent, som er et boktema hos Beathes bokhylle, er denne uken Hvite trøfler om vinteren av N.M. Kelby. Nå er jeg på jobb på biblioteket. Jeg bruker vanligvis skrive dette innlegget mens jeg spiser frokost, men i dag kom det en hektisk mann og vekket meg en halv time før jeg skulle på jobb. Da ble det ikke tid til blogging! Det er grusomt å forsove seg. Det er noe av det verste jeg vet. Hele dagen blir skeiv på et vis. Men altså, Hvite trøfler om vinteren:

Auguste Escoffier var kongen blant kokker og kongenes kokk, en av historiens mest kjente gastronomer. Hele hans liv var han omgitt av monarker og omsvermet av celebriteter. Han revolusjonerte det klassiske franske kjøkken, og står bak retter som den legendariske kaken Sarah Bernhardt. Romanen starter med at Escoffier sitter i sitt hjem i Monte Carlo som gammel mann og skriver på sine memoarer. Vi blir tatt med på en fantastisk reise til Europa rundt forrige århundreskifte; til glamorøse salonger, hvitdukede bord på Hotel Ritz og dampende parisiske kjøkken. Escoffier forteller om sin mat og menneskene han lagde den til, og vi får ta del i hans stormende kjærlighetsforhold til skuespilleren Sarah Bernhardt, og hans distanserte ekteskap til dikteren Delphine Daffis. En dag konfronteres han av sin dødssyke kone: alle disse rettene oppkalt etter andre, men ingen etter henne – Delphine ønsker seg sin egen rett. Vil Escoffier kunne klare å uttrykke sin kompliserte kjærlighet til Delphine i en oppskrift før hun dør? En vakker og rørende roman basert på Escoffiers memoarer, ispedd historier om og oppskrifter på mat – en inspirerende kulinarisk reise tilbake til et turbulent og dekadent Europa.

En smakebit på søndag 24. februar

24 søndag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

Gillian Flynn, mørke rom, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er også smakebiten min fra Mørke rom av Gillian Flynn. Det var boken jeg brukte i sist uke, men jeg har virkelig ikke klart å få lese så mye siden det. Jeg har hatt to kveldsvakter som tar av lesetiden, og så har jeg vært ute og cachet (Geocahing.com). Resten av tiden har jeg sikkert sløvet i stolen foran TV. Det gjorde jeg hvert fall på fredag. I går var jeg ute med mesteparten av familien og cachet, andre dag på rad, så da ble det hvert fall avslapping på kvelden!

Vel, her er smakebiten. Eller to ble det visst:

Jeg setter pris på en ærlig beklagelse på samme måte som en tonedøv person kan sette pris på et fint musikkstykke. Jeg får det ikke til selv, men jeg kan verdsette det hos andre.

Hadde hvis og men vært godteri og krem, hadde vi sannelig fått en veldig god jul, hørte jeg tante Diane runge i hodet. De ordene hadde vært barndommens svøpe for meg, en stadig påminnelse om at ingenting endte godt, ikke bare for meg, men for alle, og at det var derfor noen hadde funnet på en slik regle. Så vi alle skulle vite at vi aldri kom til å få det vi trengte.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

En ny dag

23 lørdag feb 2013

Posted by astridterese in Dikt

≈ 5 Comments

Tags

Dikt, en ny dag, inspirasjon, poem, poetry

Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min.
Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.

Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn.
Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?

Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den
kan se sporet av en venn

~ ukjent

Favorittforfatter på XYZ

21 torsdag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema, Forfattere

≈ 4 Comments

Tags

Boktema, favorittforfatter, Richard Zimler, William P. Young

Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet, men å finne noen på XY og Z er ikke så enkelt. Men her er hva jeg fant:

William P. Young

William P. Young var den eldste av fire barn, Født den i 1955 i  Canada. Mmen de fleste av sine første år levde han med sine misjonærforeldre i høylandet i New Guinea (West Papua), blant Dani, en gruppe stammefolk på steinalder stadiet. Disse ble hans familie og som det første hvite barn og outsider som noen gang snakket deres språk, ble han tildelt uvanlig tilgang til deres kultur og deres samfunn. Da han ble seks, ble han fløyet bort til en kostskole.

Young hadde skrevet først og fremst som en måte å skape unike gaver til vennene sine, inntil hans kone gjentatte ganger oppfordret ham til å skrive noe for sine seks barn for å legge vise sitt perspektiver på Gud og på den indre helbredelsen Young hadde opplevd som en voksen. Det resulterte i manuskriptet, som senere ble boken Skuret. En fantastisk bok!

Richard Zimler

Richard Zimler er en bestselgende skjønnlitterær forfatter. Hans bøker, som har gitt han; 1994 National Endowment for the Arts Fellowship i Fiction og 1998 Herodot Award, har blitt publisert i mange land og oversatt til mer enn 20 språk. Han har en bachelorgrad i Comparative Religion fra Duke University og en mastergrad i journalistikk fra Stanford University. Zimler bor i Porto, Portugal, og var professor i journalistikk ved Universitetet i Porto og College of Journalism i 16 år. Han har vært portugisisk statsborger siden 2002.

Richard Zimler mottok i 2009 Alberto Benveniste litterære pris i Frankrike for romanen Guardian of the Dawn. Prisen gis til romaner som har å gjøre med sefardiske jødiske kultur eller historie. Det ble tildelt ham ved en seremoni ved Sorbonne i januar 2009.
Fire av Zimler romaner – Hunting Midnight, The Search for Sana, The Seventh Gate og The Warszawa Anagrams – har blitt nominert til den internasjonale IMPAC Dublin Literary Award, den største prisen i den engelskspråklige verden.

Kilde: Wikipedia

Mitt tematips #4: Skinnet bedrar

20 onsdag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 10 Comments

Tags

aldristeds, Boktema, cover, Neil Gaiman, neverwhere, tematips, utseende

Bokbloggeir har et boktema jeg har lyst til å være med på. Han kaller boktemaet; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.

Denne uken velger Bokbloggeir; Skinnet bedrar. Det kan vise til en vakker bok som ikke var noe å lese, en stygg bok som var fantastisk, eller en bok som var noe annet enn det du trodde den var.
Jeg har valgt å ta frem i lyset Neverwhere av Neil Gaiman. Jeg synes coveret på denne boken er stygt og kjedelig og jeg ville ikke ha valgt boken på grunn av det. Nå har det seg sånn at Neverwhere er en av mine absolutte favorittbøker og den er meget vakker «på innsiden». Jeg har skrevet om den i innlegget Neverwhere og Aldristeds. Aldristeds er det norske navnet på tegneserien som er basert på denne boken. (Selve boken er ikke oversatt). Aldristeds har heller ikke noe vakkert cover, men det er tross alt bedre en Neverwhere.

Boken på vent: Det som ventet meg

19 tirsdag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 18 Comments

Tags

boken på vent, Boktema, det som ventet meg, Iran, Parinoush Saniee

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Det som ventet meg av Parinoush Saniee.

Det er tidlig morgen og jeg skal snart på jobb. Himmelen rødmer utenfor stuevinduet og det ser ut til å kunne bli en veldig fin dag. Det kunne vi trenge nå. Eller vår, vi kunne trengt vår. Men jeg vet jeg må nok være tålmodig en stund til…

Boken i dag minner meg litt om tegneserieromanen Persepolis. Jeg vet ikke om du har lest den? Det er noe med tema og handling som samsvarer i mitt hode.

I denne romanen følger vi ungjenta Masoumeh og hennes familie gjennom fem tiår. Fra de flytter fra den religiøse byen Quom til den moderne hovedstaden Teheran på 1960-tallet, gjennom den islamske revolusjonen og den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak i 1980-årene, og frem til livet under dagens strengt religiøse styresett.

I apostlenes fotspor gjennom Tyrkia

18 mandag feb 2013

Posted by astridterese in Betraktninger, Familie, Reise

≈ 10 Comments

Tags

apostelen Johannes, apostelen Paulus, busstur, Celsus library, Daylan, Dolchiste, Efesus, Ephesus, familie, ferie, Isa moske, Kakova, Köyceğiz, Myra, Pamukkale, rock-cut-tombs, RSD travel, St. John basilikaen, St. Nicolaus basilikan, teppefabrikk, Tyrkia

Jeg var så utrolig heldig (sammen med søstrene mine) å få en bussreise i Tyrkia som julepresang. Min mor og bonus-far tok med oss tre til en reise i apostlenes fotspor. Det var en reise med mye lærdom, vi hadde en fantastisk guide. Han klarte å formidle historie og kultur på en interessant måte. Men mer enn noe annet klarte han å formidle kunnskap om et folkeslag som fjernet noe av mine fordommer, og som ga meg en mye bedre reise enn hva jeg ville fått med fordommene på plass!

Jeg kan ikke klare å skrive om alt vi har opplevd, men her kommer noen smakebiter. De røde kryssene på kartet er hvor vi overnattet. Og tallene skal jeg prøve å si noe om. (Det var vanskelig å plassere tallene helt riktig, så noen av dem står litt skeivt i forhold til der jeg ville de skulle stå). (PS: Du kan trykke på bilden for å få dem større)

1. Myra er en gammel by i Lykia, der den lille byen Kale (Demre) ligger i dag. Den ble plassert på elven Myros (Demre Çay), i den fruktbare elveslette mellom Alaca Dag, den Massikytos rekkevidde og Egeerhavet. I Myra er der  to grupper av Lycian «rock-cut-tombs» i form av fronter (med graver bak) skåret inn de vertikale klippene ved Myra.  Bildet her er noe dårlig for det bøttet ned med regn mens vi var her. Det var bare å ta et bilde så fort som mulig og så løpe zikk-zakk mellom bodene til bussen!

2. St. Nicolaus basilikan. St. Nicolaus var som kjent den virkelige personen myten om Santa Claus er basert på. Garaven hans «er» i denne basilikaen. Det vil si at både han og tingene han hadde rundt seg ble stålet av gravrøvere ikke lenge etter at han ble begravet. Selv basilikaen var full av veggmaleier, heldigvis er noen av dem bevart. Når en skal ta bilde av dem kan man ikke bruke blitz for lyset skader dem. Det gjør at bildene mine er litt mørke, men her er da ett av dem.

3. Kakova. Her dro vi på en nydelig båttur. Vi har heldige med været og hadde sol hele turen. Målet var den sukne byen Dolchiste. En by frå antikken som ble ødelagt av et jordskjelv på 100-talet og er i dag delvis under vatn. Vannet var turkis og helt klart ned til en 6-7 meter, vi kunne se ruiner av havneanlegget og lignende under vann og rester av vanningssystem, grunnmurer og lignende på land. Øya er nå militært område så det er ikke lov å gå i land der, men det var fint å sitte i båten og se og.

4. Daylan. Daylan er området hvor man finner den lille byen og innsjøen Köyceğiz.Her dro vi på båttur gjennom deler av innsjøen (dekket med siv) ut til en strand hvor skilpaddene legger sine egg. Uheldigvis var det altfor kaldt for skiladdene til å komme opp, men båtturen var virkelig fin og avslappende (og kald). Vi spiste også lunsj i området og fikk servert grillet ørret fanget i innsjøen.

5. Ephesus. Efesus var den store opplevelsen! Her var det uendelig med ruiner å gå og se på, teater, gater, templer, fontener, offentlig do, mosaikk osv. Det var et nydelig sted. Vi var heldige med været og mens vi gikk rundt i det som en gang var Efesus. Her klarte jeg også gjennomføre min første skikkelige pruting. Jeg prutet med en gammel mann som fikk meg til å le og som gjorde det hele så ufarlig at det bare var morsomt. Prisen gikk fra 65 euro til 30 på en utrolig vakker skinninnbundet notisbok! På bildet ser du bygningen jeg falt så aldelses for; Celsus bibliotek.

6. St. John basilikaen og Isa moske. Vi besøkte St. Johna basilikaen, altså gravstedet til apostelen Johannes (mener man). Det var en meget vakker ruin (hvis du går inn på linken får du se flere bilder). I tillegg ligger den vegg i vegg med en moske og et tempel til Aprodite. En kulturkollisjon kunne man si! Etter basilikaen gikk vi rett til moskeen som heter Jesus moskeen på vårt språk. Også en overraskelse. Vi møtte både den gamle imamen og den nye utenfor moskeen. Og den elegante pent og moderne kledte unge mannen som nå var imam overrasket meg. Jeg så ikke for meg en sånn imam!

7. Pamukkale. Selvfølgelig må en sånn tur svinge innom de vakre klippene ved Pamukkale. De er skapt av vann som bærer med seg mineraler fra dypt inne i jorden og som legger disse igjen når de møter luften. Selve ordet betyr bomull slott, men selv synes jeg det ligner mest på en frossen foss! Vi lå på hotell ikke så langt fra disse kildene, og hotellet hadde en egen liten kilde man kunne bade i. Jeg foretrekker å lese før skrubbing og massasje, så resten av familien min dro og ble behandlet mens jeg satt i lobbyen med kindelen og et glass vin. Perfekt!

8. Teppefabrikk. En av de tingene vi gjorde var å være innom kooperativ som selger Tyrkias mest eksporterte varer; stoff, tepper, skinn og gull. På teppefabrikken fikk vi se unge jenter som sitter og vever utrolig kompliserte mønstre i superfart. Det var utrolig fascinerende. Vi fikk også se silkepupper og hvordan de drar trådene av dem. Teppe og gull stedet var fin og koselig, men på skinnstedet var de altfor pågående og ble sure når man ikke kjøpte noe selv om de gikk mye ned i pris. Det var ingen av oss som hadde lyst på skinnjakke, så oppførselen til selgeren virket bare mot sin hensikt.

Selvfølgelig opplevde vi mye mer enn dette, men det er grenser for hvor mye jeg kan få med i et innlegg! Vi hadde ganske mye regn, noe som selvfølgelig la en demper på noen av dagene. Men så ble vi også ekstra glade når solen kom frem! Jeg anbefaler denne turen (arrangør RSD travel som er et tysk selskap). De har også turer til Kappadokia i Tyrkia og det har jeg lyst til å gjøre neste gang!

En smakebit på søndag 17. februar

17 søndag feb 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 28 Comments

Tags

Gillian Flynn, mørke rom, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra Mørke rom av Gillian Flynn. Jeg fikk nettopp Flink pike, og har Åpne sår fra før. Da lånte jeg Mørke rom fra biblioteket så jeg kunne lese dem i riktig rekkefølge. (Jeg har en greie med det). Ellers blir dette en sløv dag. Jeg burde ha kommet meg ut litt, men det blir nok en lesedag likevel. Her er smakebiten fra Mørke rom:

Jeg skjøv en fot ut av laknene, men fikk meg ikke til å sette den i kontakt med gulvet. jeg er vel deprimert. Jeg har vel vært deprimert i omtrent 24 år. Jeg kjenner at det finnes  en bedre versjon av meg selv et sted der inne – skjult bak leveren eller festet til litt av milten i den stutte, barnslige kroppen min – en Libby som ber meg stå opp, gjøre noe, bli voksen, komme meg videre. Men den slemme vinner vanligvis. Broren min slaktet ned familien min da jeg var sju. Mor, to søstre, borte: pang, pang, hogg, hogg, kvele, kvele. Etter det behøvde jeg egentlig ikke gjøre noe, ingenting var forventet av meg.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

← Older posts
februar 2013
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728  
« jan   mar »

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering april -25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(700)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Årene - var det dette vi ønska oss?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.