En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er også smakebiten min fra Mørke rom av Gillian Flynn. Det var boken jeg brukte i sist uke, men jeg har virkelig ikke klart å få lese så mye siden det. Jeg har hatt to kveldsvakter som tar av lesetiden, og så har jeg vært ute og cachet (Geocahing.com). Resten av tiden har jeg sikkert sløvet i stolen foran TV. Det gjorde jeg hvert fall på fredag. I går var jeg ute med mesteparten av familien og cachet, andre dag på rad, så da ble det hvert fall avslapping på kvelden!

Vel, her er smakebiten. Eller to ble det visst:

Jeg setter pris på en ærlig beklagelse på samme måte som en tonedøv person kan sette pris på et fint musikkstykke. Jeg får det ikke til selv, men jeg kan verdsette det hos andre.

Hadde hvis og men vært godteri og krem, hadde vi sannelig fått en veldig god jul, hørte jeg tante Diane runge i hodet. De ordene hadde vært barndommens svøpe for meg, en stadig påminnelse om at ingenting endte godt, ikke bare for meg, men for alle, og at det var derfor noen hadde funnet på en slik regle. Så vi alle skulle vite at vi aldri kom til å få det vi trengte.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.