Jeg var så utrolig heldig (sammen med søstrene mine) å få en bussreise i Tyrkia som julepresang. Min mor og bonus-far tok med oss tre til en reise i apostlenes fotspor. Det var en reise med mye lærdom, 
vi hadde en fantastisk guide. Han klarte å formidle historie og kultur på en interessant måte. Men mer enn noe annet klarte han å formidle kunnskap om et folkeslag som fjernet noe av mine fordommer, og som ga meg en mye bedre reise enn hva jeg ville fått med fordommene på plass!
Jeg kan ikke klare å skrive om alt vi har opplevd, men her kommer noen smakebiter. De røde kryssene på kartet er hvor vi overnattet. Og tallene skal jeg prøve å si noe om. (Det var vanskelig å plassere tallene helt riktig, så noen av dem står litt skeivt i forhold til der jeg ville de skulle stå). (PS: Du kan trykke på bilden for å få dem større)
1. Myra er en gammel by i Lykia, 
der den lille byen Kale (Demre) ligger i dag. Den ble plassert på elven Myros (Demre Çay), i den fruktbare elveslette mellom Alaca Dag, den Massikytos rekkevidde og Egeerhavet. I Myra er der to grupper av Lycian «rock-cut-tombs» i form av fronter (med graver bak) skåret inn de vertikale klippene ved Myra. Bildet her er noe dårlig for det bøttet ned med regn mens vi var her. Det var bare å ta et bilde så fort som mulig og så løpe zikk-zakk mellom bodene til bussen!
2. St. Nicolaus basilikan. St. Nicolaus var som kjent den virkelige personen myten 
om Santa Claus er basert på. Garaven hans «er» i denne basilikaen. Det vil si at både han og tingene han hadde rundt seg ble stålet av gravrøvere ikke lenge etter at han ble begravet. Selv basilikaen var full av veggmaleier, heldigvis er noen av dem bevart. Når en skal ta bilde av dem kan man ikke bruke blitz for lyset skader dem. Det gjør at bildene mine er litt mørke, men her er da ett av dem.
3. Kakova. Her dro vi på en nydelig båttur. Vi har heldige med været og hadde sol 
hele turen. Målet var den sukne byen Dolchiste. En by frå antikken som ble ødelagt av et jordskjelv på 100-talet og er i dag delvis under vatn. Vannet var turkis og helt klart ned til en 6-7 meter, vi kunne se ruiner av havneanlegget og lignende under vann og rester av vanningssystem, grunnmurer og lignende på land. Øya er nå militært område så det er ikke lov å gå i land der, men det var fint å sitte i båten og se og.
4. Daylan. Daylan er området hvor man finner den lille byen og innsjøen Köyceğiz.
Her dro vi på båttur gjennom deler av innsjøen (dekket med siv) ut til en strand hvor skilpaddene legger sine egg. Uheldigvis var det altfor kaldt for skiladdene til å komme opp, men båtturen var virkelig fin og avslappende (og kald). Vi spiste også lunsj i området og fikk servert grillet ørret fanget i innsjøen.
5. Ephesus. 
Efesus var den store opplevelsen! Her var det uendelig med ruiner å gå og se på, teater, gater, templer, fontener, offentlig do, mosaikk osv. Det var et nydelig sted. Vi var heldige med været og mens vi gikk rundt i det som en gang var Efesus. Her klarte jeg også gjennomføre min første skikkelige pruting. Jeg prutet med en gammel mann som fikk meg til å le og som gjorde det hele så ufarlig at det bare var morsomt. Prisen gikk fra 65 euro til 30 på en utrolig vakker skinninnbundet notisbok! På bildet ser du bygningen jeg falt så aldelses for; Celsus bibliotek.
6. St. John basilikaen og Isa moske. Vi besøkte St. Johna basilikaen, altså
gravstedet til apostelen Johannes (mener man). Det var en meget vakker ruin (hvis du går inn på linken får du se flere bilder). I tillegg ligger den vegg i vegg med en moske og et tempel til Aprodite. En kulturkollisjon kunne man si! Etter basilikaen gikk vi rett til moskeen som heter Jesus moskeen på vårt språk. Også en overraskelse. Vi møtte både den gamle imamen og den nye utenfor moskeen. Og den elegante pent og moderne kledte unge mannen som nå var imam overrasket meg. Jeg så ikke for meg en sånn imam!
7. Pamukkale. Selvfølgelig må en sånn tur svinge innom de vakre klippene 
ved Pamukkale. De er skapt av vann som bærer med seg mineraler fra dypt inne i jorden og som legger disse igjen når de møter luften. Selve ordet betyr bomull slott, men selv synes jeg det ligner mest på en frossen foss! Vi lå på hotell ikke så langt fra disse kildene, og hotellet hadde en egen liten kilde man kunne bade i. Jeg foretrekker å lese før skrubbing og massasje, så resten av familien min dro og ble behandlet mens jeg satt i lobbyen med kindelen og et glass vin. Perfekt!
8. Teppefabrikk. En av de tingene vi gjorde var å være innom kooperativ som 
selger Tyrkias mest eksporterte varer; stoff, tepper, skinn og gull. På teppefabrikken fikk vi se unge jenter som sitter og vever utrolig kompliserte mønstre i superfart. Det var utrolig fascinerende. Vi fikk også se silkepupper og hvordan de drar trådene av dem. Teppe og gull stedet var fin og koselig, men på skinnstedet var de altfor pågående og ble sure når man ikke kjøpte noe selv om de gikk mye ned i pris. Det var ingen av oss som hadde lyst på skinnjakke, så oppførselen til selgeren virket bare mot sin hensikt.
Selvfølgelig opplevde vi mye mer enn dette, men det er grenser for hvor mye jeg kan få med i et innlegg! Vi hadde ganske mye regn, noe som selvfølgelig la en demper på noen av dagene. Men så ble vi også ekstra glade når solen kom frem! Jeg anbefaler denne turen (arrangør RSD travel som er et tysk selskap). De har også turer til Kappadokia i Tyrkia og det har jeg lyst til å gjøre neste gang!
Den lille pakkeboken er skrevet av Dagmar Goovaerts Bern og gitt ut på eget forlag (Aurelia). Forfatteren reiser selv bare med håndkoffert og boken handler om hvordan dette er mulig. Hun kommer med en mengde gode tips fra du skal velge ut hva du skal ha med deg, gjennom pakkingen og til tips når du er på ferie. For reiseglade nordmenn må denne være perfekt.
men også fordi boken er full av tips til hvordan å løse enkelte utfordringer i ferien. Den lille pakkeboken er lettlest, oversiktlig og lærerik, en meget god venn til neste ferie.
