• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: barnebøker

Brevet frå krigen av Ingunn Røyset

06 tirsdag feb 2018

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

2. verdenskrig, andre verdenskrig, barnebøker, brevet frå krigen, fagbok, fagbok for barn, Ingunn Røyset, Jorun Emilie Holm Waage, Lindøy, oslo, Oslofjorden

Brevet frå krigenI studiet i skolebibliotekkunnskap har vi endel barnebøker i ulike sjangre som pensum. Brevet frå krigen av Ingunn Røyset representerer en form for fagbøker for barn. Den handler om andre verdenskrig sett fra ståstedet til Jorun Emilie Holm Waage som var 12 år da krigen startet. Jorun bor sammen med familien på Lindøya. Det er en liten øy i Oslos havnebasseng, bare to kilometer fra Rådhusplassen.

9. april 1940, tidlig om morgenen, fløy bombeflyene lavt innover Oslofjorden. Litt senere på dagen var det lyden av kanonene på Oscarsborg festning som drønner over Lindøya. De skyter mot krigsskipet Blücher som er på vei innover mot Oslo. Alle disse tingene lærer vi på skolen. Men det blir annerledes sett fra et synsvinkelen til et barn som bor like ved.

Ulet fyller heile draumen. Det er eit av dei vonde. Dei som handlar om å flykte, om å springe og springe og aldri kome nokon stad. Berre mamma spring sin veg. Mamma og pappa og Terje og Brita.
Jorun set seg opp i senga. Den skingrande lyden kjennest gjennom heile kroppen. Det er ikkje berre flyalarmen som brøler. Brita hyler også.

Det er ikke ofte jeg har lest om andre verdenskrig i Oslo. Som regel har jeg lest om politikere, om motstandsfolk og deres arbeid rundt om i Norge eller om lokalhistorie fra Vest- og Sørlandet, fanger på Grini og tyskernes herjinger i Nord-Norge. Så det var mye nytt for meg i boken. Engelskmennene prøvde for eksempel å bombe bygningene i Victoria terrasse der nordmenn ble holdt fanget og torturert, men bommet og traff hus og også trikken som gikk forbi. Det døde mange mennesker i disse bombetoktene. Men flest mennesker var det likevel tyskerne som tok livet Brevet frå krigenav.

I synsvinkelen fra et barn får vi høre endel om skoledagene. Jorun måtte bytte skole to ganger fordi tyskerne tok skolene til å overnatte på. De opplevde at venner gikk inn i Hirden. De måtte forholde seg til det skremmende og skumle en krig er. Krype ned i kjelleren da flyalarmen går og utstå gjennomsøkninger av husene etter motstandsfolk.

Ho må seie nei kvar gong fjorden er stengd. Det er han ofte.
Når det er miner i fjorden, får dei beskjed om at hamna er sperra, og at det ikkje er lov å kjøyre inn til byen. Det er nokså irriterande.
Men det verste er alt bråket. Så snart det er lyst om morgonen, startar tyskarane med å uskadeliggjere dei engelske minene. Dei flyg fram og tilbake over hamna med ein magnetisk jenring. Dei held på slik i fleire dagar og gjer alle aldeles tullete i hovudet av flydur.

Onkel til Jorun er tysk, og etterhvert drar hele familien hans til Tyskland. Jorun får brev fra søskenbarnet sitt om hvor ille det er også der. Så vi får et lite glimt av at barn ikke hadde det bra i Tyskland heller. Det var ikke bare Jorun og andre barn i Norge som sliter med mangel på mat og traumer fra bombing og herjingen til soldatene.

Boken er godt illustrert med både offisielle bilder av soldater og krigsmaskineriet. Men også med private bilder fra Joruns familie. Fint er det også å se klassebildene fra år til år. På sidene finner en også faktabokser som forklarer vanskelige ord og spesielle datoer og fenomener fra krig.

Dette var en sterk bok som fort engasjerte meg så sterkt at jeg glemte å se etter virkemidler og lignende i tekst og illustrasjoner. Jeg må lese boken om igjen for det. Helt til slutt, da kongen kommer hjem var det ikke fritt for at jeg ble rørt og våt i øynene. Det er et meget godt tegn når en bok kan engasjere så sterkt med en historie en egentlig kjenner fra før.

Ho løfter fotoapperatet opp til auga. Kong Haakon har stoppa der oppe ved toppen av leideren. Jorun ser at han løftar hovudet og ser utover alle båtane som ligg langs skipssida og vidare innover fjorden. Det har blitt heilt stille.
Kva tenker han no? Tenker han at han trengde ikkje vere spent på å kome heim? At det ikkje var nokon grunn til å vere redd for korleis han ville bli mottatt. Tenker han at når det er så mange som tar imot han her ute på sjøen, korleis er det då inne på land?

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

29 onsdag nov 2017

Posted by astridterese in Skole, Skolebibliotekkunnskap

≈ 3 Comments

Tags

annebloggen, Åshild Irgens, barnebøker, blogg, blogginnlegg, keeperen og havet, Maria Parr, norsk barnebok, nynorsk, skolebibliotekkunnskap, tonje glimmerdal, UIA, Universitetet i Agder, vaffelhjerte

Vår andre oppgave i Skolebibliotekkunnskap er å skrive et blogginnlegg om en barnebok. Jeg valgte Tonje Glimmerdal og blogginnlegget deler jeg her nedenfor.

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her.»

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

~illustrert av Åshild Irgens

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene. Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

Amulet av Kazu Kibushi

08 onsdag apr 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 7 Comments

Tags

amulet, barnebøker, escape from lucien, Jason Caffoe, Kazu Kibushi, prince of the elves, tegneserie, tegneserier, the cloud searchers, the last counsil, the stonekeeper, the stonekeeper's curse

Amulet er en tegneserie skrevet av den amerikanske (og Japan fødte) tegneserieskaperen Kazu Kibushi. Fra 2008 er det kommet ut seks bøker, og neste bok er ventet i 2016. Det er Kazu Kibuishi selv sammen med Jason Caffoe som skaper tegningene. Og i disse bøkene er det noen nydelige tegninger.

1 1Historien begynne med en bilulykke hvor Emily og Navins far dør. Moren flytter dem etterhvert med seg ut på landet til Emily og Navins oldefars hus. Der finner Emily en kodet lås som gir henne tilgang til et smykke med en stein i. Rett etterpå hører de lyder i kjelleren og med moren først og barna etter forsvinner de fra vår verden og over i Alluria. Moren blir kidnappet av et uhyre mens steinen Emily har rundt halsen hjelper Emily og Navin til å finne 1 2oldefaren sin. Men han er døende og dør rett etter de har kommet. Oldefaren, som heter Silas, har bygget en mengde roboter som alle har kunstig intelligens. De blir viktige i kampen for å finne ut hvor de er og hva de må gjøre for å kommer hjem igjen.

1 3De klarer å frigi moren, men hun er stukket og forgiftet og de trenger å komme seg til en by for å finne motgift. I byen møter de en 1 4motstandsbevegelse som trenger deres hjelp. Det er en trolldom over byen som gjør at menneskene der blir til dyr (som går på to og snakker). Men det de må hjelpe til med er å kjempe mot alvekongen som styrer landet. Han er en ond mann. Emily får vite at de har ventet på henne, at de som bærer dette smykket heter Stonekeepers og at hun er regnet som en av de sterkeste av de Stonekeepers som lever. Navin får ansvar for hæren og Emily begynner å trene for å lære seg å kontrollere steinen.

De som styrte før het The Counsil og besto bare av Stonekeepers, så nå drar motstandsbevegelsen for å finne den byen det er sagt at The Counsil skal være i, Cielis. 1 5Problemet er bare at ingen vet hvor denne byen er. Der den var er det bare et stort krater. Alveprins Trellis har fulgt etter Emily en stund og har nå fått deres tiltro og de kjemper sammen. Han mener også at faren er en ond mann som må beseires. Trellis har også en sten og hjelper Emily med å trene og beskytter henne mot fare. Etterhvert dukker det opp flere figurer. Noen som gjør krigen vanskeligere og noen som kan hjelpe. De drar til ulike byer og møter ulike grupper mennesker og dyr (og trær).

Amulet 7Jeg synes jeg skal stoppe der, for det er ikke noe fint å fortelle om avslutninger. Nå er ikke denne serien avsluttet enda siden 1 6neste bok kommer i 2016, men det skjer mye i bok 5 og 6 og. Historien blir mer og mer komplisert etterhvert som vi møter nye karakterer. Men samtidig så beholder den enkelheten som er noe av grunnen til at jeg falt for den. I tillegg til de utrolig vakre tegningene. Dette er en tegneserie for store barn og ungdommer, men den er absolutt passe for voksne også. Kanskje mest dem som fremdeles er unge i hjertet, men det tror jeg de fleste av oss er.

Amulet 9Will Smith har gjennom sitt produksjonsselskap kjøpt filmrettighetene til denne historien. Men foreløpig er det ikke kommet noe mer ut av det. ImDb skriver at filmen er «in development». Amulet har en egen internettside HER, hos forlaget Scolastics. (Alle bildene blir større når du klikker på dem).

Amulet 11

Himmelfallen av Brian Selznick

22 fredag aug 2014

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 7 Comments

Tags

barnebøker, Brian Selznick, dove, døv, himmelfallen, illustrasjoner, oppfinnelsen av Hugo Cabret, stumfilm, svart-hvitt, tegninger, ungdomsbøker

Brian Selznick er en amerikansk illustratør og forfatter. Jeg har tidligere lest boken han ga ut i 2oo8 som heter Oppfinnelsen av Hugo Cabret og elsket den. Så da jeg så en omtale av Himmelfallen hos Heidi på bloggen Stjernekast, visste jeg at jeg måtte lese den og. Himmelfallen ble gitt ut i 2011 og er beskrevet som en roman i ord og bilder. Både den og Oppfinnelsen er beregnet på barn mellom 9 og 16 år.

Himmelfallen

Selve historien er todelt. I bilder får vi historien til en ung jente vi etterhvert forstår er døv. Historien hennes foregår i 1927. Moren hennes er skuespiller og det er tydelig at hun ser henne veldig sjelden. Den unge jenta rømmer hjemmefra og drar til New York. Der møter hun broren sin, som tar vare på henne. I ord får vi historien til Brian. Hans historie er satt til 1977. Han er døv på ett øre, og etter at moren hans dør må han flytte til onkelen og tanten. Han lurer seg inn i huset han delte med moren en natt det er tordenvær. Der finner han et bokmerke og et brev som han tror forteller ham hvem faren hans er. Han tar opp telefonen for å ringe faren, men i det samme slår lynet ned. Det fører til at Brian blir døv på begge ørene. Han blir overført til et barnesykehus og rømmer derfra og til New York for å finne faren sin.

Disse to historiene fortelles samtidig, den ene med ord og den andre med svart-hvite tegninger. Begge historiene er sterke og involverer deg, men det var historien i bilder som først og fremst fikk tårene frem i øyekroken. Det er utrolig sterk når enkle tegninger kan røre en slik. Rosa ser sin mor som skuespiller i stumfilmer og kan derfor følge med fordi all tale må skrives (mellom scenene). Men hennes egen historie blir også på en måte som en stumfilm fordi alle som vil si henne noe også må gjøre det skriftlig. Rosa svarer også skriftlig. Faren hennes vil at en lærer skal hjelpe henne til å snakke, men det vil ikke Rosa.

Disse to historiene møtes selvfølgelig, selv om det er 50 år imellom dem. Blant annet drar de begge to til American museum for natural history, og museet blir en viktig del av historien. I mellomtiden har Rosa blitt en eldre dame. Men fremdeles like vakkert fremstilt. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer eller hvordan det går, det må du oppleve selv. Men jeg skal dele med deg noen av de vakre tegningene. (Tegningene jeg bruker kommer fra instagrambilder jeg har tatt, så de er litt redigerte i forhold til lys og skygge. De er vakrere i boken).

IMG_20140822_150521IMG_20140822_150328IMG_20140818_174823Andre som har skrevet om Himmelfallen:

Flukten fra virkeligheten
Bokelskeren
Skolebibliotekaren
The Witch of the North

Dommedag kan vente av Levi Henriksen

26 mandag mai 2014

Posted by astridterese in Barn/Ungdom

≈ 4 Comments

Tags

barnebøker, Cappelen Damm, dommedag kan vente, doomsday preppers, engelen i djevelgapet, Levi Henriksen, narkotika, vennskap

Dommedag kan vente er en barnebok skrevet av den kjente norske forfatteren Levi Henriksen. Den er en frittstående oppfølger til Engelen i Djevelgapet som jeg har skrevet noen få ord om i et samleinnlegg her. Jeg elsket Engelen i Djevelgapet, og Dommedag kan vente likte jeg kjempegodt, men jeg elsket den ikke.

dommedag kan venteForeldrene til Astrid har giftet seg igjen (med hverandre) etter skilsmissen og nå venter de et nytt barn. Det er Astrid svært lite fornøyd med. Hun ser for seg at det nye barnet skal få all oppmerksomhet og er sur og tverr på grunn av det. På skolen begynner det en ny gutt som heter Matt. Han har norsk mor og amerikansk far og er stille og blander seg ikke med de andre barna, men etterhvert er det noe som knytter han og Astrid sammen. Foreldrene til Matt er «doomsday preppers» og det er en helt ny verden Astrid møter hjemme hos dem. Det skjer også mystiske ting rundt huset til Matt og han og Astrid prøver å finne ut hvem som står bak.

Boken har alle forutsetninger til å være så god som den første. Språket er fantastisk, karakterene interessante og tredimensjonale. Så det er egentlig selve problemet, eller ideen bak det som må løses som ikke fungerer så godt som i den første boken. I Engelen fra Djevelgapet skriver han om 11-åringen Astrid og hennes fortvilte forsøk på å få foreldrene sammen igjen. Blandet inn i det lar han Astrid uttrykke sin fortvilelse og mangel på kontroll gjennom å gjøre henne utrolig fokusert på fakta. Hun kan lire av seg faktasetninger om det mest utrolige, og gjør som oftest det når hun er lei seg eller føler hun har mistet kontrollen. I denne siste boken er Astrid fremdeles fokuset på fakta, og det samme er Matt. Men de blir enige om at det ikke er nødvendig å fortelle alt en vet hele tiden og på den måten blir faktasetningene tonet ned. Så det har noe med den konkrete fortvilelsen Astrid følte i første bok som var så hjerteskjærende og engasjerende. I denne boken er hun fortvilet over å få et søsken. Men den fortvilelsen er ikke så grusom. Vi vet på et vis at ting kommer til å bli bedre når babyen kommer. Det gjør som regel det. I første bok kjente vi mer på hvordan et barn har det når foreldrene går fra hverandre og der er det ingen «kvikk fix». Samtidig var skurkene og det å bli tatt av dem mye skumlere i den første boken. Skurkene i bok to er sikkert skumle, men det kommer ikke like tydelig frem, og en blir ikke like redd for barna som en gjorde i bok en.

Men Henriksens språk er like godt i begge bøkene. Han skriver på en måte som kryper under huden på meg.

Se på det lille, enkle sitatet her;

Mormor sier hun aldri har tatt noe skritt tilbake for noe annet enn å ta sats, men da jeg reiser meg fra senga, føler jeg meg fortsatt ikke klar til å kaste meg ut i dagen.

Jeg ser helt klart for meg en sterk og sta mormor og også en jente som opplever noe hun ikke er klar for.

Selv om dette er en bok for 5. – 7. klasse «virker den» på meg og. Jeg nyter setninger, ord , oppbygging og retningen mot løsning. Det er helt klart at jeg må ta for meg Henriksens forfatterskap. Jeg har lest Kjære deg, min kjære som er utrolig vakker og som anbefales høyt! Samtidig står Postkort fra alle tings utkant og Bare mjuke pakker under treet i bokhylla mi. Så de må flyttes mye høyere opp på leselisten.

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

Boken på vent: Dommedag kan vente

20 tirsdag mai 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 10 Comments

Tags

barnebøker, dommedag kan vente, engelen i djevelgapet, Levi Henriksen

Jeg sitter og spiser frokost sånn langt utpå dagen. Det er min fridag i dag og jeg har ingen planer. Da var det deilig å se på RSS-feeden at det var en ny Boken på vent hos Beathes bokhylle i dag. Noe fornuftig å konsentrere seg om istedenfor.

Jeg har som vanlig alt for mange bøker på vent, og alt for mange bøker jeg leser i akkurat nå. Men jeg var så flink å lese ut en bok i går, så da kan jeg jo begynne på en ny en i dag! Kanskje. Boken jeg tenker på kom i postkassen i dag og får i alle Engelen i Djevelgapetfall æren av å være ukens Bok på vent. I oktober 2012 skrev jeg om Levi Henriksens Engelen i Djevelgapet i et samleinnlegg. Det er en barnebok for mellomtrinnet som jeg falt helt pladask for og som jeg enda kan huske historien til.

Fra forlaget; Astrid Baros kan ikke være et barn for alltid. Hun må innse at hun vokser, at ting forandrer seg. Og at foreldrene har skilt seg. Nei, forresten, stryk det siste. Astrid legger en djevelsk plan for å gjenforene mamma og pappa. Alt hun trenger er en kjettingtang, en øde øy og litt flaks. Problemet er bare at hun ikke har det siste. Snart er hele familien i så stor knipe at bare en engel kan redde dem!

Da det ble klart at Levi Henriksen skulle gi ut en oppfølger var det helt innlysende at det var en bok jeg måtte lese. Boken, som altså er den som kom i postkassen i dag, ble gitt ut 5. mai og heter Dommedag kan vente.

dommedag kan venteFra forlaget;

Astrid skal få en lillebror, og det er ikke akkurat det som står øverst på ønskelisten til en trettenåring. Da er det bedre med den nye bestevennen, innflytteren Matt. Men ting er ikke så enkelt når det gjelder Matt heller – bare en sånn sak som at foreldrene hans forbereder seg på dommedag! Og etter hvert skal det vise seg at skogen rundt Matts hus skjuler verre ting enn dommedagsforberedelser.

Smakebit på søndag 9. februar

09 søndag feb 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 35 Comments

Tags

barnebøker, fantasy, smakebit på søndag, Tone Almhjell, vindeltorn

Det er helg og snart på tide med en ny smakebit i Flukten fra virkelighetens boktema; En smakebit på søndag.

Denne helgen er jeg fullt opptatt med å lese barnebøker. I morgen skal jeg ha en stund med anbefalinger av bøker med 1.-4. klasse og en med 5.-7. klasse på skolen jeg jobber på biblioteket på en dag i uken. Jeg prøver å finne så gode bøker som mulig, og det er mye å lese igjennom. I dag har jeg rukket gjennom 9 bøker for 1.-4. klasse og har begynt på bøkene for 5.-7. Det er selvfølgelig den siste gruppen som får de tykkeste bøkene og derfor den gruppen det vil ta lengst tid å forberede seg til. Men jeg er kommet et lite stykke på vei hvert fall. En av bokene jeg vil anbefale er Tone Amhjells Vindeltorn. Jeg har hatt manuset til den liggende en stund, men har ikke rukket å lese det. Så det skal jeg i gang med nå. Jeg har hørt så mye fint om den at jeg ser frem til å lese boken selv.

VindeltornSmakebiten er fra begynnelsen av boken. Lin har funnet en nøkkel og åpner døren den hører til. Døren er i kjelleren og omgitt av en mengde røtter;

Frykt jaget gjennom henne med smertefulle støt. Hun prøvde å snu og løpe sin vei, men de snirklete røttene skjøt ut og grep fatt i henne. De viklet seg hardt rundt armene og vristet lommelykten ut av hånden hennes. Murveggen ga etter med et øredøvende brak. En bitende vind slo inn i rommet. Røttene strammet taket og halte henne mot åpningen, men Lin var for forbauset over synet som møtte henne på den andre siden til å kjempe noe særlig i mot.

Fra forlaget;

Noe er galt i det gamle huset familien til Lin har leid, det er hun sikker på. Klokkene tikker for sakte. Rosebedet er dekket av rim, selv i øsende regnvær. Og når en mystisk nøkkel merket «Vindeltorn» dukker opp, finner Lin en sprekk i kjellerveggen. En portal til en verden ved navn Sylver.I dette snødekte riket bor alle døde dyr som en gang har elsket et barn. Lin blir til sin store glede gjenforent med Rufus, kjæledyret hun begravde under rosebusken. Men sammen må de finne den forsvunne Vinterfyrsten hvis de skal redde Sylver fra undergang.De er ikke de eneste som jakter på gutten denne natten. I mørket lurer en mann med skyggemunn, klar til å sette klørne i den aller siste Vinterfyrste.Sitrende spenning og uforglemmelige rollefigurer venter leserne i dette magiske eventyret som utvilsomt vil bli en klassiker.

 

Boken på vent: The silver dream

04 tirsdag feb 2014

Posted by astridterese in Boktema, Fantasy

≈ 10 Comments

Tags

barnebøker, boken på vent, fantasy, InterWorld, Michael Reaves, Neil Gaiman, sci-fi, the silver dream

Det er tirsdag og på tide med et nytt innlegg om en bok som står på hylla og venter på å bli lest. Flere bøker finner du hos Beathes bokhylle.

I dag har jeg valgt ut en bok som egentlig har stått på vent en god stund, men som aldri har forlatt den lille hyllen jeg har ved siden av stolen. Der står bare det jeg virkelig har lyst til å lese, og denne er blant dem jeg gleder meg til. Neil Gaiman og Michael Reaves har skrevet to bøker sammen. Den første; Interworld, leste jeg i 2011. The silver dream, som jeg har tenkt å dra frem i dag, er en direkte fortsettelse på Interworld.

InterworldInterworld handler om Joey Harker. Det rareste med han er at han absolutt ingen retningssans og kan gå seg vill mellom skolen og hjemme eller på vei fra soverommet til kjøkken. En dag skolen er ute på tur går Joey seg selvfølgelig vill og havner i en merkelig tåke. På den andre siden er alt anderledes, bilene er i sterke farger, politibilene blinker i grønt og gult og da han endelig kommer hjem finner han ut at han ikke eksisterer lenger. Selvfølgelig har dette sin forklaring, og det viser seg at Joey er en gutt som kan finne veien mellom verdener. Der har han retningssans.

The silver dream er som sagt fortsettelsen på Interworld. Jeg har ikke lyst å skrive The silver dreamhvordan Interworld ender, men kan si at den er meget spennende. Bøkene er beregnet på 9 – 12 åringer, men er spennende nok til å bli lest av ungdommer. For meg er det sånn at hvis det står Neil Gaiman på en bok så leser jeg den, og siden han også skriver barnebøker, leser jeg barnebøker!

På Goodreads kan du lese:

Sixteen-year-old Joey Harker has just saved the Altiverse—the dimension that contains all the myriad Earths—from complete destruction. After mastering the ability to walk between dimensions, Joey and his fellow InterWorld Freedom Fighters are on a mission to maintain peace between the rival powers of magic and science who seek to control all worlds.

When a stranger named Acacia somehow follows Joey back to InterWorld’s Base, things get complicated. No one knows who she is or where she’s from—or how she knows so much about InterWorld. Dangerous times lie ahead, and Joey has no one to rely on but himself and his wits—and, just maybe, the mysterious Acacia Jones.

Full of riveting interdimensional battles, epic journeys between worlds, and twists and turns along the way, this sequel to the New York Times bestselling InterWorld is a thrilling, mind-bending adventure through time and space.

Billedbøker av Bjørn F. Rørvik, illustrert av Per Dybvig

10 fredag mai 2013

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ 6 Comments

Tags

barnebøker, billedbøker, Bjørn F. Rørvik, grisungen, Humor, kafe haletippen, konglesugeren, kumatpakkene, nisseforeningen, Per Dybing, reven

Bjørn F. Rørvik er en norsk kinomaskinist, radiotekniker og forfatter. Sammen med Per Dybvig har han skapt en verden befolket av Reven, grisungen og vennene deres. Tegningene er veldig spesielle og gir fortellingene en helt egen stil og karakter. Jeg har lest fire stykker; Nisseforeningen, Kumatpakkene, Konglesugeren og Kafe haletippen. Alle er de fulle av humor, finurlige historier og morsomme påfunn. Spesielt er fuglene i Kafe Haletippen og Kumatpakkene verd å legge merke til.

Men det er tegningene som understreker humoren som gjør bøkene til det de er. (Humoren er selvfølgelig det viktigste, den må være på et plan som treffer barna. Og det er ingen bakdel at bøkene også er morsomme for de voksne). Men den spesielle streken, som jeg ikke har sett i andre bøker er medvirkende til å gjøre dette til mye leste bøker på biblioteket.

Jeg prøvde å finne et bilde av fuglene som jeg falt sånn for, men dessverre det fantes ikke. Istedenfor er her et bilde av grisungen som er utkledd som dansk konglesugerkontrollør!

En smakebit på søndag 17. mars

17 søndag mar 2013

Posted by astridterese in Boktema

≈ 32 Comments

Tags

barnebøker, de utvalgte, H. L. Dennis, kodeknekkerne, smakebit på søndag

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra en barnebok jeg har tatt med meg hjem fra jobb; Kodeknekkerne; De tre utvalgte av H. L, Dennis.

Jeg har prøvd å trekke inn pensjonerte kodeknekkere som kan overlevere kunnskapen sin. Gammeldagse knep som ikke er avhengig av datamaskiner. Du vet hva jeg snakker om Robbie. Å lære fra seg et blikk for diskrete meldinger, en nese for skjulte sammenhenger, et øre for stille forbindelser.

Klarer tre barn å knekke en ugjennomtrengelig kode i et 500-årig manuskript som har drevet voksne, profesjonelle kodeknekkere fra vettet i årevis? Ingen vet, men Brodie, Hunter og Tusia er rede til å forsøke. Ingen av dem har fylt 14 år. Koden som skal knekkes befinner seg i et beryktet manuskript ved navn MS 408. Dette eksisterer også i virkeligheten, og ble funnet i en villa i Italia i 1912. Boken var full av underlige tegninger – og tekst i kodeform. Under andre verdenskrig var noen av verdens beste kodeknekkere samlet på Station X, Bletchley Park, i England for å forsøke å trenge igjennom mysteriet. De mislyktes. Nye forsøk ble gjort på 60-tallet – til ingen nytte. Men hva om MS 480 ble undersøkt fra en annen kant, med friske øyne? I H.L. Dennis’ historie fører dette spørsmålet til at tre barn kalles inn til Station X for å gi seg i kast med manuskriptet. Brodie, Hunter og Tusia er ikke redde for utfordringer, og gyver løs med stor vigør. Men det tar ikke lang tid før de skjønner at noen er villige til å ta liv for å hindre dem. Hva er det som skjuler seg i MS 480?

← Older posts
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering april -25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(700)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Årene - var det dette vi ønska oss?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.