Smakebit på søndag 15. mars

15 søndag mar 2015

Tags

afrika, bokhyllelesing, Doris Lessing, noveller, smakebit på søndag

Det er allerede midten av mars og tiden går så fort jeg henger nesten ikke med.
Men i dag er det iallefall søndag og på tide med en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har begynt på 21 noveller av Doris Lessing fordi det denne måneden i bokhyllelesingen skal leses «en europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet». Jeg har lenge tenkt å lese noe av Lessing, og da jeg fant en novellesamling av henne i bokhyllene mine passet det godt å velge den. Det er sånn at jeg av og til finner en bok jeg ikke husker at jeg har kjøpt. Det sier mye om mengden av bøker jeg har, men kanskje mest noe om hukommelsen min.

Novellene i denne samlingen er fra Afrika der Lessing vokste opp. Det er ikke så ofte jeg leser noe med handling fra Afrika, så derfor var dette også et godt valg. Smakebiten kommer fra novellen En soloppgang på velden:

Da forstod gutten: det var en bukk. Han løp nærmere, og ble stående stille igjen, stanset av en ny frykt. Det vislet og levde i gresset rundt ham. Han så seg vilt omkring, og så ned. Bakken var svart av maur, svære, energiske maur som ikke tok notis av ham, men hastet og jaget mot den kjempende skikkelsen, lik glinsende svart vann som fløt gjennom gresset.
Og idet han trakk pusten og ble grepet av medynk og gru, falt dyret, og skrikingen holdt opp. Nå kunne han ikke høre annet enn en enslig fugl som sang, og lyden av de raslende, hviskende maurene.

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

14 lørdag mar 2015

Posted by astridterese in Krim

≈ 11 Comments

Tags

Camilla Läckberg, Erica Falck, krim, krim lest i 2015, kriminalroman, løvetemmeren, Patrik Hedström, sverige

Løvetemmeren er svenske Camilla Läckbergs niende bok om Erica Falck og Patrik Hedstrôm. Jeg har lest dem alle sammen og gledet meg stort til å ta fatt på Løvetemmeren. Kanskje spesielt fordi jeg har lest andre bloggere karakterisere denne som Läckbergs mørkeste og mest omfattende kriminalroman. Etter å ha lest den er jeg enig i begge deler.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Dette var virkelig en mørk og omfattende kriminalroman. Samtidig en meget god en. Språket var godt, historien fløt slik den skulle og det ble tid til mer personlige historier fra Erica og Annas liv innimellom. Erica er småbarnsmor, har en geskjeftig svigermor og ønsker seg mer tid. Mens Anna lider fremdeles under at hun har vært utro. Patrik blir rasende på Erica når hun blander seg inn, men må innse at hun har en vel så god etterforsker-hjerne som ham. Det mørke er den grusomme historien om jentene. Om hvem som i all verden kan gjøre noe sånt mot tenåringer. Det er vanskelig å etterforske fordi de ikke kan se for seg hvem som kunne gjøre noe slik.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god.

Løvetemmeren har jeg fått av Gyldendal.

The Sandman, volume 4: Seasons of Mists av Neil Gaiman

13 fredag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 1 Comment

Tags

destiny, Dick Giordano, Dream, drømmeriket, George Pratt, Harlan Ellison, helvete, Kelley Jones, Lucifer, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Mike Dringenberg, Nada, Neil Gaiman, Nuala, P. Craig Russell, seasons of mists, the sandman

The Sandman er en tegneserie som ble gitt ut i hefter mellom 1989 og 1996. I 2011 ble de gitt ut i samleutgave og denne utgaven fikke jeg til jul i 2012. Siden det har jeg hatt lyst til å skrive om disse bøkene, og får nå endelig gjort alvor av saken. Forfatteren bak tegneseriene, Neil Gaiman, var ganske ukjent da denne serien startet. Men berømmelsen hans steg etterhvert som folk leste denne svært dyktig laget serien (Gaiman ga også ut noen bøker i denne perioden som bidro til berømmelsen). I bok 4; Seasons of Mists er tegnerne som har bidratt; Kelley Jones, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Dick Giordano, George Pratt og P. Craig Russell. Introduksjonene er av Harlan Ellison.

Nuala

Ellison skriver om «eksellense», og hvordan vi ikke kjenner det eksellente før vi har noen som utfører noe på denne måte. Han bruker kjente musikere og forfattere som eksempel og spør;

In any field of endeavour, in any medium of the arts or sciences, an occasional talent will manifest itself and, through bare existence, we precieve how mundane has been the effort in that field or genre, that medium og category. Until Monteverdi, was there higher achievement than that of Palestrina, Wm. Byrd, Andrea Gabrieli? Before Mark Twain, what were the names of the writers at the pinnacle: Sir Walter Scott, R.D. Blackmore, James Fenimore Cooper.

For å ende opp med Gaiman:

The point being: Neil Gaimans work on The Sandman. This is remarkable work. Perhaps you know that already. Nonetheless, I tell you. A fact: do with it what you will.

I første kapittel av denne boken tilkaller Destiny søsknene sine til å møte i hans verden. Hit kommer Death, Dream, Despair, Desire og Delirium før å høre hva han har å si. Destiny bærer på en bok (som er festet til ham) der alt som skjer, har skjedd og skal skje er skrevet ned. Men han forteller at det han skulle gjøre var å få dem dit. Etter litt prating begynner Desire å erte Dream for hva han gjorde med sin første kjærlighet. I bok 2 fikk vi høre om byen av glass som en gang lå i ørkenen og om dronning Nada. Hun og Dream forelsket seg, men Nada ville ikke bli Dreams dronning. Hun sa at det ikke var meningen at mennesker skulle være sammen med the Endless. I sinne og frustrasjon sendte Dream henne til helvete etter at hun hadde avvist ham tre ganger. Og der er hun enda. Dream forstår at han må få henne ut.

Lucifer, som regjerer i helvete har et horn i siden til Dream etter at Dream lurte en av demonene hans og ydmyket Lucifer. Så da han får beskjed om at Dream kommer bestemmer han for å lure ham. Så Dream kommer til et tomt helvete hvor både mennesker og demoner er sent vekk, og tilslutt får han nøkkelen til porten. Lucifer er en skikkelse fra Bibelen. Der regnes han blant de fremste av englene til hans stolthet gjør at han ikke vil bøye seg og tjene mennesker. Etter et opprør blir han og alle englene som fulgte han sendt til helvete.

Det ryktes straks at helvete er tomt og at Dream har fått nøkkelen. Ikke minst fordi alle de døde er tilbake på jorden. (Det skaper en mengde av egne problem – en historie som blir representert av gutter på en internatskole). Men i drømmeriket strømmer det på med guder, ambassadører, konsepter og alver for å få overta helvete. For eksempel kommer Odin, Tor og Loke, Anubis, japanske og kinesiske guder, Bast, A manifistation of Order, the Princess of Chaos og demoner og engler. Så det blir ganske fullt på slottet til Dream. Han grubler mye på hvordan han skal løse dette mens representantene blir servert flott middag (etter sin egen smak) og blir underholdt av Kain og Abel. (Blant annet med at Kain virkelig sager Abel i to).

Men før han må ta det endelige valget kommer englene og snakker med ham. De sier at Han som skapte helvete nå vil ha det tilbake og de to englene er satt til å regjere over stedet siden Lucifer ikke kommer tilbake. Dream ser løsningen er å bare gi det tilbake. Så det er ikke noen av ambassadørene som kan argumentere med det. Men han har fått en nytt, lite, problem. Representanten fra Frarie ga ham søsteren sin i gave, og det ville være svært uhøflig å ikke ta imot. Nuala, som hun heter får imidlertid ikke bære glamour i drømmeriket (Alven er ikke så pene i de fleste fantasy-tegneserier, men de kan iføre seg noe som kalles glamour – en form for magi, som gjør dem utrolig vakre.)

Dronningen Nada forsvant fra helvete med alle de andre, men etter at Dream har løst alle problemene kommer hun tilbake. Han ber henne enda en gang om å bli hos ham og hun svarer enda en gang nei. Men denne gangen straffer han henne ikke. Dream har forandret seg etter at han satt i fangenskap og nå begynner også søsknene hans å merke det. Han er mindre stolt og steil og har mer medynk og empati. Dette viser også igjen i at han nå både frigir Nada, men også gir henne den fremtiden hun ønsker seg.

(Alle bildene blir større når du klikker på dem)

Zelda; Jenter som kommer av Lina Neidestam

11 onsdag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 5 Comments

Tags

feminisme, feminist, jenter som kommer, Lina Neidestam, svensk, tegneserie, zelda

Zelda; Jenter som kommer er det andre albumet med tegneserien om Zelda av svenske Lina Neidestam. Zelda gikk først som stripe i gratisavisen Metro og i det svenske Nemi, før den ble spredt til en rekke svenske og norske aviser. Du finner den også i Pondus og Rutetidbladene. I 2011 skrev Neidestam også tegneserieromanen Maran, som skulle være en feministisk sexserie i folkeeventyrmiljø.

Zelda blir av forlaget beskrevet som en dame helt uten impulskontroll, med feministiske idealer hun sjelden selv klarer å leve etter. Hun er absolutt også morsom og en antihelt i verden av både feminister og anti-feminister. Jeg har lest noen av stripene i tillegg til dette albumet og lo godt flere steder. Jeg anbefaler deg å se etter denne tegneserien!

Stripene du ser her er fra aviser fordi historiene er litt lenger i Zelda-bladet. Men humoren er den samme. (Alle bildene blir større når du klikker på dem)
Zelda har jeg fått av Egmont.

De fem fyrstikkene av Hans Olav Lahlum

10 tirsdag mar 2015

Posted by astridterese in Krim, noveller

≈ 10 Comments

Tags

advokat-krim, de fem fystikkene, Hans Olav Lahlum, Kolbjørn Kristansen, krim, krimnoveller, Patricia Borchmann

For ikke så lenge siden bestemte jeg meg for å lese Hans Olav Lahlums bøker om Kolbjørn Kristiansen, med kallenavn K2. Det var fornøyelig lesing og jeg koste meg gjennom Menneskefluene, Satellittmenneskene, Katalysatormordet, Kameleonmenneskene og Maurtuemordene. Det ble ekstra fine bøker da jeg leste dem i sammenheng på denne måten. Nå nettopp gikk det opp for meg at det også var gitt ut tre krimnoveller, med tittelen De Fem fyrstikkene, med de samme hovedpersonene. Så den måtte jeg få med meg

De tre novellene er av middels lengde og handler om hver sin drapssak. Kolbjørn Kristiansen blir kalt ut til dem alle tre men trenger hjelp fra «Geniet på Frogner»; Patricia Borchmann. Hun har hjulpet ham i alle bøkene og også nå i disse kortere sakene.

I den første er en gammel kvinne blitt skutt. I huset, utenom den drepte, var bare butleren og den ene nevøen. Men denne nevøen mente absolutt at den andre nevøen hadde drept kvinnen. Praticia Borcman er fremdeles litt sur på Kolbjørn etter slutten på Katalysatormordet, men hjelper til litt i telefonen mot slutten. I den andre novellen er en kjent forfatter drept med gift. Også her er det bare en begrenset mengde personer som kan ha stått for mordet, men her trenger virkelig Kolbjørn hjelp fra Patricia for å få hode og hale på saken. Den siste novellen dreier seg om drapet på en tidligere motstandsmann. Bakgrunnen ligger i et forræderi mot motstandsgruppen og menneskene som var en del av gruppen har måttet leve med å ikke vite hvem som betro dem. Dette er den mest innviklede saken. Og også den som gjør det veldig tydelig hvor Kolbjørn hadde vært uten Patricia.

Bøkene til Lahlum har handling fra 70-tallet og begynner som regel med en innføring i de største sakene folk er opptatt av. De er tro mot det jeg vil kalle 70-tallets oppførsel. Det vil si hvordan det var vanlig å snakke til hverandre eller oppføre seg, og som ble regnet som vanlig høflighet. Det er klart Kolbjørn trenger å komme på innsiden av denne høfligheten, men det gjør han på en varm og medmenneskelig måte. Og også med hjelp av Patricia.

Språket i novellene er godt og i «typisk» Lahlum stil så disse bøkene og disse novellene anbefales.

Boken har jeg lånt på biblioteket.

The Sandman, volume 3: The Dream country av Neil Gaiman

09 mandag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 3 Comments

Tags

a midsummer nights dream, Auberon, Calliope, Charles Wess, Colleen Doran, dream country, Kelly Jones, Malcolm Jones III, Neil Gaiman, Oberon, Puck, Steve Ericson, Titania

The Dream Country er tredje bok i The Sandman serien og ble gitt ut i hefter i 1990. Jeg har samleutgaven fra 2011 hvor heftene har blitt til kapitler og hvor forlaget har gjort det de kaller recoloring. Det er denne samleutgaven jeg tar utgangspunkt i når jeg skriver. Tegnerne i denne boken er Kelly Jones, Malcolm Jones III, Charles Wess og Colleen Doran. En av fortellingene handler om musen Calliope, og Neil Gaiman har skrevet henne opp som medforfatter. Forordet er skrevet av Steve Ericson. (Alle bildene blir større når du klikker på dem.)

Jeg vil begynne med slutten av forordet (Hvor Neil Gaiman er trollet):

This, then, is the Sandman of your particular bridge, the bridge you came across this morning, the one you will return across tonight. Don’t pay too much attention to the troll underneath, cheeky bastard that he is. He isn’t going anywhere. He’ll still be there tomorrow, and the day after; hear, rather, those other voices in the Neil Gaiman night, They’re feline and Shakespearian, nakedly ambitious and heartbreakingly alone.
It’s a dream you say.
It’s not a dream, they answer.

Den første historien handler om Calliope. Hun er den yngste av den greske mytologiens ni muser. En muse er den som inspirerer mennesker til å skape sang, dans, litteratur og kunst. Hun er den som inspirerer eleganse og episk diktning. Hun er også den som skal ha inspirert Homer til å skrive Iliaden. I denne historien ble hun fanget av en forfatter for mange tiår siden. Han er blitt gammel og selger henne videre til en ung forfatter. Begge to opplever å skrive fantastiske bøker mens Calliope er fanget på loftet. Etter at hun har vært hos denne nye forfatteren ganske lenge roper hun på de ande musene og ber dem hjelpe henne å få friheten tilbake. De sier det ikke er noe de kan gjøre, men at hun bør rope på Dream. I hennes uvilje til å gjøre det forstår vi at de har en fortid (noe også en av musene forteller).

I den neste historien ligger en liten kattunge og sover foran peisen da den blir vekket av en eldre katt, som sier den lille må bli med. Flere og flere katter samler seg langs veier og stier til de slutt er en stor gjeng i et skogholdt. Der kommer en katt for å snakke med dem. Den forteller om hvorfor den er der og hvor langt den har reist før den begynner på historien. En dag var katter mye større og menneskene så veldig små. Da var det kattene som regjerte og menneskene som stelte dem (og var mat for dem). Katten forteller at menneskene slo seg sammen og drømte om å bli herskere. Men ikke bare det, de drømte at det aldri hadde funnes store katter og små mennesker. Nå er det kattenes tur til å drømme sier denne katten. Hvis nok katter går sammen og drømmer at menneskene aldri har vært store, så vil kattene få herske igjen.

Den tredje historien heter A Midsummer Nights Dream. I sist bok møtte Dream en mann på en bar hvert 100 år. En av de gangene møtte han også William Shakespeare der og uten at det blir fortalt forstår vi at de lager en avtale. Avtalen viser seg å være at Shakespeare skal få suksess som forfatter mot å skrive to skuespill for Dream. Det første skuespillet er A Midsummer Nights Dream. Shakespeare og truppen hans møter Dream ute i de engelske heiene og er svært forundret over hvem de skal spille for. Forundringen forandrer seg nesten til skrekk når de ser Alvedronningen Titania og prins Oberon (Auberon), med følge, komme ut av åsen. Titania, Oberon og Puck, sammen med flere alver, er figurer i dette teaterstykke. Det er også figurer fra gresk mytologi. Så stykket blir spilt for dem det handler om og skuespillerne er ganske skvetne da de oppdager dette. Titania og følget hennes koser seg derimot. Puck overfaller skuespilleren som spiller ham selv og spiller resten av stykket selv. Dream sier at dette er et forsøk på å få mennesker til å huske alvefolket lenge etter de har dratt seg tilbake fra vår verden.

Til slutt er det en liten fortelling om en kvinne som prøver å få dø. Hun er skapt om til en superhelt av guden Ra, og uansett hva hun prøver på så er det ikke vanskelig for kroppen hennes å overleve. Hun treffer «tilfeldigvis» på Death, som gir henne løsningen på problemet hennes.

Boken avsluttes med manuskriptet til historien om Calliope. Gaiman skriver at han selv lurte fælt på hvordan man skrev manuskript til tegneserier. Før han hadde prøvd det selv. Han fikk hjelp av Alan Moore, en annen svært kjent tegneserieskaper, og viser oss nå hvordan det skal gjøres.

The Sandman, volume 2: The Doll’s house av Neil Gaiman

09 mandag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 4 Comments

Tags

Brute og Glob, Clive Barker, desire, Dream, fidler's green, Gilbert, Kai'ckul, Malcolm Jones III, Mike Dringenberg, Nana, Neil Gaiman, Robert "Hob" Gadling, Rose Walker, the chorinthian, the doll's house, the endless, the sandman

The Doll’s house er andre bok ut i serien om The Sandman. Den består av 8 hefter utgitt i 1990 og er skrevet av Neil Gaiman. Jeg har samleutgaven som ble gitt ut i 2011 hvor heftene er gjort om til kapitler. Så de er de jeg tar utgangspunkt i når jeg skriver. Tegnerne i denne boken er Mike Dringenberg og Malcolm Jones III. The Doll’s house har en innledning av Neil Gaiman og forord av Clive Barker (forfatter av blant annet Abarat-bøkene) som skriver;

May we open this celebration of the works in your hand by defining two kinds of fantastic fiction. One, the kind most often seen in horror novels and movies, offers up a reality that resembles our own. Then postulates a second invading reality, which has to be accommodate or exiled by the status que it is attempting to overtake (for eksempel aliens, og Superman) …
The second kind of fantasy is far more delirious. In these narratives, the whole world is haunted an mysterious. There is no solid status quo, only a series of relative realities personal to each of the characters, any or all of which are frail, and subject of eruptions from other states or conditions. (for eksempel Edgar Allan Poe, The Sandman og Clive Barkers egen Abarat)

The Dolls’house begynner med historien Tales in the Sand hvor vi møter det som ser ut å være en primitiv stamme i Afrika. Det er en ung manns dag for å bli tatt opp blant de voksne. Han er blitt omskjært, og nå følger han bestefaren ut i ørkenene for å høre historien som bare fortelles en gang. Den handler om en stor, rik by, laget av glass, som en gang lå i ørkenen og om hun som var dronning for denne byen. Hun var ikke interessert i noen av mennene som besøkte henne før hun fikk se Kai’ckul ut av vinduet en sen kvel. (Denne mannen er Dream, men siden dette er tusenvis av år siden likner han også en afrikaner). Dronningen, som heter Nana, får hjelp av dyrene til å komme seg til drømmeriket og treffe igjen Deam.) De to faller for hverandre, men da Dream ber henne bli hans dronning, svarer hun at ingen jordisk kvinne kan bli en Endless’ hustru. Slutten på historien er trist, men allikevel er hele historien en vakker historie.

I neste kapitel, som heter The Doll’s house blir vi presentert for Desire (begjær er min beste oversettelse). Hun bor inne i en stor statue av seg selv, i hjertekammeret. Statuen er så stor at hvert øye er en katedral og det er milevis med tunneler opp og ned. Hver av søsknene (Death, Dream, Desire, Destiny, Destruction og Delerium, Despair) har en hall hvor det henger symboler som gir dem mulighet til å kalle på de andre søsknene. Og i dag kaller Desire, som er både mann og kvinne på en gang og den yngste av søsknene. (Hun/han er også tvilling med Despair). Desire hadde nok fingrene med i historien om Nana og nå ser hun muligheten til å få Dream til å forelske seg på nytt. Husker du dem som falt i søvn i sist bok? Den ene av dem ble voldtatt og fikk et barn mens hun sov, og barnebarnet hennes er det nå Desire vil leke med i forhold til Dream. Dream har sine egne problemer, for han har bestemt seg for å gjenoppbygge drømmeland og da er det fire viktige karakterer som mangler; Brute og Glob, to mindre mareritt som kommer fra Jack Kirby’s Sandmanserie fra 1974. The Cointhian, som er et stort mareritt, skapt av Dream og opptrer for første gang her. Han har tenner istedenfor øyne og en en seriemorder. Og til slutt Fidlers Green, som er en legende om et liv etter døden. Som regel for sjømenn. Han bruker navnet Gilbert når han opptrer som person.

Jenta Desire vil leke med heter Rose Walker. Etter en del frem og tilbake drar Rose for å lete etter broren sin, Jed, og møter da Gilbert (Fidlers Green) og The Corinthian. Samtidig har Brute og Blob dannet sin eget drømmeland i Jeds hode. Med så mye av drømmeverdenen som kretser rundt Rose blir hun det Dream kaller a vortex, en malstrøm. Dette gir den som står i senter for den kontroll over menneskers drømmer og det er farlig.

I en liten fortelling innimellom alt dette om Desire, Rose, og malstrømmen befinner Death og Dream seg på en pub, på noe som ser ut som ser ut som 1600-tallet. Der møter de en mann, som heter Robert «Hob» Gadling. Han påstår høylydt at han ikke har tenkt å dø. Han mener folk dør bare for det er det vanlige å gjøre. Men han skal ikke være så dum. Death og Dream bestemmer seg for at han ikke skal dø og Dream avtaler med mannen at de skal møtes på samme puben om 100 år. Så går århundrene og Dream og denne mannen møtes igjen og igjen. Noen ganger er mannen rik, andre en svært fattig mann, men ingen av gangene ønsker han å dø. Han blir etterhvert som en venn for Dream, som ikke har så mange venner.

Fortellingen om Rose, broen, The Corinthian og Gilbert fortsetter mot slutten av boken. Historien er litt innviklet, men ikke mer enn at du greit klarer følge med på den. Og i en bisetting treffer vi Barbie, som har helt spesiell drømmer, og som vi vil møte igjen senere.

Clive Barker sier også:

There is a wonderful, wilful quality to this mix: Mr. Gaiman is one of those adventurous creators who sees no reason why his tales should’t embrace slapstick comedy, mystical musings, and the grimmest collection of serial killers this side of Death row.

After all, where can the glourios, the goofy, and the godlike stand shoulder to shoulder?

(Alle bildene blir større når du klikker på dem)

Smakebit på søndag 8. mars

08 søndag mar 2015

Posted by astridterese in Boktema

≈ 35 Comments

Tags

smakebit på søndag

God søndag og gratulerer med dagen! Det er vel det viktigste å si i dag. Og så må man jo ikke glemme smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det har vært en travel helg med folk boende hjemme hos oss og enda flere boende i kirken. Vi har besøk fra Evangeliesenteret og det er mye logistikk i å ha så mye mennesker samlet på en gang. De drar i morgen, så nå lurer jeg meg bare til et lite friminutt hvor jeg kan få dele en smakebit. Jeg har valgt å fokusere på tegneserier i mars, så smakebiten kommer også fra en tegneserien Fables & Reflections som er nr 6 ut i serien The Sandman av Neil Gaiman. Jeg skal skrive om alle 10, men her er en forhåndstitt på en bit av nr 6.

Joshua har ingen ting å drømme om, så Dream redder han fra søsteren sin Despair ved å gi ham en drøm. Og drømmen blir brakt ut i lyset da Joshua erklærer seg som keiser av The United States of America. (Bildet blir større om du klikker på det)

Wienerbrorskapet av Ingar Johnsrud

07 lørdag mar 2015

Posted by astridterese in Krim

≈ 19 Comments

Tags

Ingar Johnsrud, krim, krim lest i 2015, polit-krim, rasehygiene, sekt, Wienerbrorskapet

Jeg har lest en veldig spennende krim, med et plott som var helt nytt for meg. Boken heter Wienerbrorskapet og er skrevet av Ingar Johnsrud. Dette er Johnsruds debutroman, men han har lang skriveerfaring fra jobben som journalist.

En stor gruppe mennesker lever sammen på en gård, kaller seg menigheten Guds lys og holder seg helt for seg selv. En av dem er datteren til KrFs nestleder og hun kontakter politiet fordi det er lenge siden hun har sett både datteren og barnebarnet. Samtidig blir en viktig mann skutt i Afganistan og disse to historiene skal nærme seg hverandre. Vi får også glimt tilbake i tid til 30-tallet hvor en gruppe mennesker driver med forskning på raseforskjeller.

Før Fredrik Beier og Anton Figeruas, som er partnere i politiet, får sett på denne datterens forsvinning blir det gjennomført en massakre på gården og de har en vanskelig drapssak i hendene. Denne drapssaken viser seg å ha store forgreninger og være vanskelig å løse. De får med seg en kvinne fra PST, og må sloss med den ene sjefen som spesielt Beier går dårlig sammen med.

Tilsammen var dette meget spennende. En får små hint om hva som kan ligge bak, men ser ikke hele helheten før man har lest slutten av boken. Det var vanskelig å legge denne fra seg, rett og slett fordi plottet var så nydelig innviklet og språket så godt at hele boken flyter fint avgårde. Der var en balanse mellom krimsaken og personalkonflikten. Spesielt satte jeg pris på at saken fikk være viktigst og så kom personene etterpå. Fredrik Beier er den vi blir mest kjent med, og han er en sympatisk etterforsker som sliter med angst etter at barnet hans døde. Han er likevel sterk nok til å angripe når det er nødvendig.

Alt i alt var dette noe av det bedre jeg har lest i år.

Wienerbrorskapet har jeg fått av Aschehoug.

The Sandman, volume 1: Preludes & Nocturnes av Neil Gaiman

06 fredag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 14 Comments

Tags

Abel, death, Dream, John Constantin, Kain, Lucien, Malcom Jones III, Mike Dringenberg, Neil Gaiman, preludes & nocturnes, Sam Kieth, the house of mystery, the sandman

The Sandman er en tegneserie skrevet av den kjente engelske forfatteren Neil Gaiman. The Sandman stod for mye av hans gjennombrudd og kom ut i månedlige blader mellom 1989 og 1996. Senere er tegneserien gått gjennom en oppfriskning av farger og streker og gitt ut som 10 samlehefter, eller bøker, i 2011. Det er disse 10 bøkene jeg er så heldig å eie. Det har vært litt utskiftning blant tegnerne, men i denne første boken, som jeg vil presentere i dag, er Sam Kieth, Mike Dringenberg og Malcom Jones III ansvarlig for tegningene. Preludes & Nocturnes ble først gitt ut i 8 hefter i 1989.

En skulle tro at dette første heftet ville begynne med å presentere drømmeriket og Dream, som er The Sandman. (Jeg bruker engelske navn fordi tegneseriene er på engelsk og fordi det har sin betydning). Men istedenfor møter vi en gruppe mystikere i 1916. De har startet sin egen lille klubb og vil prøve å fange Death. Istedenfor ender de opp med Dream. Han ligger på gulvet i en stor glasskule og blir stadig bedt om å fjerne lederens mulighet til å dø. Men Dream svarer ikke. Lederen dør og sønnen hans tar over. Og etter 70 år får Dream muligheten til å rømme. Det første glimtet vi får av Dream er første gangen han snakker, og rett før han rømmer.

Da han kommer tilbake til drømmeriket er mye forfalt og flere av skikkelsene han har skapt der er borte. Det er kanskje greit å nevne at det bor to typer karakterer i drømmeriket. Enten er de drømmer eller mareritt skapt av Dream eller så er de døde og har fått mulighet til å bo i drømmeriket som et liv etter døden. Mens Dream var borte har flere mennesker falt i søvn rundt om i verden, de har sovet så lenge som Dream har vært fanget og nå begynner de å komme tilbake til livet. Noen av dem møter vi i de senere bøkene.

Det første Dream må gi seg ut på er å hente tilbake sine tre regalier. Han har en krone (egentlig en hjelm), en pose drømmestøv og en rubin. Disse hadde han på seg da han ble tatt til fange og nå må han ut i verden å lete etter dem. De er alle stjålet, solgt videre og solgt enda en gang, så de er ikke lette å finne. For å komme på spor etter den første; posen med støv drar Dream for å besøker John Constantin.

Historiene om hvordan han får tilbake regaliene er lange og kronglete. Hjelmen befinner seg i helvete, der den tilhører en av demonene og rubinen er tilhører sønnen til en kvinne som var med i denne hemmelige klubben. Posen med drømmestøv tilhører en kvinne som har levd bare på støvet i flere år og som Dream må gi døden, Constantin ber om at hun skal få en fin død og Dream gir henne en god drøm. Alle tre regaliene er misbrukt av de menneskene som kom over dem, og spesielt rubinen har forandret seg.

Dream besøker helvete for å få tilbake kronen (hjelmen) sin

I enkelte scener der Dream er tilbake i drømmeriket, mellom all denne letingen treffer vi tre viktige karakterer i drømmeland. De to første er Kain og Abel, sønnene til Adam og Eva. I Bibelhistorien dreper Kain Abel, og det fortsetter han med i drømmeriket. I tegneserieverdenen er Kain en figur skapt av Bob Haney, Jack Sparling og Joe Orlando, og Abel av Mark Hannerfeld og Bill Draut. Abel kommer tilbake til sitt «liv» ett par dager etter hver gang han blir drept. Kain bor i The House of Secrets og Abel i The House of Mystery (som har sin egen tegneserie). I tillegg bor bibliotekaren Lucien der. Han er skapt av Paul Levitz, Nestor Redondo, og Joe Orlando. Og var i begynnelsen vert for en serie med underlige historier, som Tales of Ghost Castle (1975). I den serien vokter han over et slott i Transylvania som står tomt etter 2. verdenskrig. Spesielt vokter han sitt glemte bibliotek sammen med varulven Rover. I drømmeriket er biblioteket til Lucien fullt av bøker som ikke er skrevet, dvs. bøker som er drømt eller bøker som er tenkt, men ikke satt på papiret.

Jeg glemte å si at The Sandman er delt inn i kapitler, som før var de ulike heftene. I siste kapitel av Preludes & Nocturnes møter vi en deprimert Dream som kaller på sin storesøster Death for hjelp til å finne en mening med ting. (Death er storesøster fordi først hadde alle ting en mulighet til å dø, så hadde de en mulighet til å drømme).

Etter at Death har vist ham menneskers død, kommer han på en sang han hørte for lenge siden (many thousands of years ago) og finner mening i den:

Death is before me today:
Like the recovery of a sick man,
like going forth into a
garden after sickness.

Death is before me today:
Like the odor of my myrrah,
like sitting under a sail
in good wind.

Death

Death is before me today:
Like the course of a stream,
like the return of a man
from the war-galley to his house.

Death is before me today:
Like the home that a man longs to see
After years spent as a captive.

Death og Dream er to av syv søsken. De er The Endless. Ikke guder, men mer konsepter. En gruppe av begreper som er der så lenge der er noe som lever. De syv er Death, Destiny, Dream, Destruction, Desire, Despire, Delerium (som før var Delight). Alle disse karakterene vil du møte i innleggene mine om The Sandman. Det er bare Death som presentert i Preludes & Nocturnes.

(Som vanlig: Alle bildene blir større når du klikker på dem)