The Sandman, volume 4: Seasons of Mists av Neil Gaiman

13 fredag mar 2015

Tags

destiny, Dick Giordano, Dream, drømmeriket, George Pratt, Harlan Ellison, helvete, Kelley Jones, Lucifer, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Mike Dringenberg, Nada, Neil Gaiman, Nuala, P. Craig Russell, seasons of mists, the sandman

The Sandman er en tegneserie som ble gitt ut i hefter mellom 1989 og 1996. I 2011 ble de gitt ut i samleutgave og denne utgaven fikke jeg til jul i 2012. Siden det har jeg hatt lyst til å skrive om disse bøkene, og får nå endelig gjort alvor av saken. Forfatteren bak tegneseriene, Neil Gaiman, var ganske ukjent da denne serien startet. Men berømmelsen hans steg etterhvert som folk leste denne svært dyktig laget serien (Gaiman ga også ut noen bøker i denne perioden som bidro til berømmelsen). I bok 4; Seasons of Mists er tegnerne som har bidratt; Kelley Jones, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Dick Giordano, George Pratt og P. Craig Russell. Introduksjonene er av Harlan Ellison.

Nuala

Ellison skriver om «eksellense», og hvordan vi ikke kjenner det eksellente før vi har noen som utfører noe på denne måte. Han bruker kjente musikere og forfattere som eksempel og spør;

In any field of endeavour, in any medium of the arts or sciences, an occasional talent will manifest itself and, through bare existence, we precieve how mundane has been the effort in that field or genre, that medium og category. Until Monteverdi, was there higher achievement than that of Palestrina, Wm. Byrd, Andrea Gabrieli? Before Mark Twain, what were the names of the writers at the pinnacle: Sir Walter Scott, R.D. Blackmore, James Fenimore Cooper.

For å ende opp med Gaiman:

The point being: Neil Gaimans work on The Sandman. This is remarkable work. Perhaps you know that already. Nonetheless, I tell you. A fact: do with it what you will.

I første kapittel av denne boken tilkaller Destiny søsknene sine til å møte i hans verden. Hit kommer Death, Dream, Despair, Desire og Delirium før å høre hva han har å si. Destiny bærer på en bok (som er festet til ham) der alt som skjer, har skjedd og skal skje er skrevet ned. Men han forteller at det han skulle gjøre var å få dem dit. Etter litt prating begynner Desire å erte Dream for hva han gjorde med sin første kjærlighet. I bok 2 fikk vi høre om byen av glass som en gang lå i ørkenen og om dronning Nada. Hun og Dream forelsket seg, men Nada ville ikke bli Dreams dronning. Hun sa at det ikke var meningen at mennesker skulle være sammen med the Endless. I sinne og frustrasjon sendte Dream henne til helvete etter at hun hadde avvist ham tre ganger. Og der er hun enda. Dream forstår at han må få henne ut.

Lucifer, som regjerer i helvete har et horn i siden til Dream etter at Dream lurte en av demonene hans og ydmyket Lucifer. Så da han får beskjed om at Dream kommer bestemmer han for å lure ham. Så Dream kommer til et tomt helvete hvor både mennesker og demoner er sent vekk, og tilslutt får han nøkkelen til porten. Lucifer er en skikkelse fra Bibelen. Der regnes han blant de fremste av englene til hans stolthet gjør at han ikke vil bøye seg og tjene mennesker. Etter et opprør blir han og alle englene som fulgte han sendt til helvete.

Det ryktes straks at helvete er tomt og at Dream har fått nøkkelen. Ikke minst fordi alle de døde er tilbake på jorden. (Det skaper en mengde av egne problem – en historie som blir representert av gutter på en internatskole). Men i drømmeriket strømmer det på med guder, ambassadører, konsepter og alver for å få overta helvete. For eksempel kommer Odin, Tor og Loke, Anubis, japanske og kinesiske guder, Bast, A manifistation of Order, the Princess of Chaos og demoner og engler. Så det blir ganske fullt på slottet til Dream. Han grubler mye på hvordan han skal løse dette mens representantene blir servert flott middag (etter sin egen smak) og blir underholdt av Kain og Abel. (Blant annet med at Kain virkelig sager Abel i to).

Men før han må ta det endelige valget kommer englene og snakker med ham. De sier at Han som skapte helvete nå vil ha det tilbake og de to englene er satt til å regjere over stedet siden Lucifer ikke kommer tilbake. Dream ser løsningen er å bare gi det tilbake. Så det er ikke noen av ambassadørene som kan argumentere med det. Men han har fått en nytt, lite, problem. Representanten fra Frarie ga ham søsteren sin i gave, og det ville være svært uhøflig å ikke ta imot. Nuala, som hun heter får imidlertid ikke bære glamour i drømmeriket (Alven er ikke så pene i de fleste fantasy-tegneserier, men de kan iføre seg noe som kalles glamour – en form for magi, som gjør dem utrolig vakre.)

Dronningen Nada forsvant fra helvete med alle de andre, men etter at Dream har løst alle problemene kommer hun tilbake. Han ber henne enda en gang om å bli hos ham og hun svarer enda en gang nei. Men denne gangen straffer han henne ikke. Dream har forandret seg etter at han satt i fangenskap og nå begynner også søsknene hans å merke det. Han er mindre stolt og steil og har mer medynk og empati. Dette viser også igjen i at han nå både frigir Nada, men også gir henne den fremtiden hun ønsker seg.

(Alle bildene blir større når du klikker på dem)

The Sandman, volume 2: The Doll’s house av Neil Gaiman

09 mandag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 4 Comments

Tags

Brute og Glob, Clive Barker, desire, Dream, fidler's green, Gilbert, Kai'ckul, Malcolm Jones III, Mike Dringenberg, Nana, Neil Gaiman, Robert "Hob" Gadling, Rose Walker, the chorinthian, the doll's house, the endless, the sandman

The Doll’s house er andre bok ut i serien om The Sandman. Den består av 8 hefter utgitt i 1990 og er skrevet av Neil Gaiman. Jeg har samleutgaven som ble gitt ut i 2011 hvor heftene er gjort om til kapitler. Så de er de jeg tar utgangspunkt i når jeg skriver. Tegnerne i denne boken er Mike Dringenberg og Malcolm Jones III. The Doll’s house har en innledning av Neil Gaiman og forord av Clive Barker (forfatter av blant annet Abarat-bøkene) som skriver;

May we open this celebration of the works in your hand by defining two kinds of fantastic fiction. One, the kind most often seen in horror novels and movies, offers up a reality that resembles our own. Then postulates a second invading reality, which has to be accommodate or exiled by the status que it is attempting to overtake (for eksempel aliens, og Superman) …
The second kind of fantasy is far more delirious. In these narratives, the whole world is haunted an mysterious. There is no solid status quo, only a series of relative realities personal to each of the characters, any or all of which are frail, and subject of eruptions from other states or conditions. (for eksempel Edgar Allan Poe, The Sandman og Clive Barkers egen Abarat)

The Dolls’house begynner med historien Tales in the Sand hvor vi møter det som ser ut å være en primitiv stamme i Afrika. Det er en ung manns dag for å bli tatt opp blant de voksne. Han er blitt omskjært, og nå følger han bestefaren ut i ørkenene for å høre historien som bare fortelles en gang. Den handler om en stor, rik by, laget av glass, som en gang lå i ørkenen og om hun som var dronning for denne byen. Hun var ikke interessert i noen av mennene som besøkte henne før hun fikk se Kai’ckul ut av vinduet en sen kvel. (Denne mannen er Dream, men siden dette er tusenvis av år siden likner han også en afrikaner). Dronningen, som heter Nana, får hjelp av dyrene til å komme seg til drømmeriket og treffe igjen Deam.) De to faller for hverandre, men da Dream ber henne bli hans dronning, svarer hun at ingen jordisk kvinne kan bli en Endless’ hustru. Slutten på historien er trist, men allikevel er hele historien en vakker historie.

I neste kapitel, som heter The Doll’s house blir vi presentert for Desire (begjær er min beste oversettelse). Hun bor inne i en stor statue av seg selv, i hjertekammeret. Statuen er så stor at hvert øye er en katedral og det er milevis med tunneler opp og ned. Hver av søsknene (Death, Dream, Desire, Destiny, Destruction og Delerium, Despair) har en hall hvor det henger symboler som gir dem mulighet til å kalle på de andre søsknene. Og i dag kaller Desire, som er både mann og kvinne på en gang og den yngste av søsknene. (Hun/han er også tvilling med Despair). Desire hadde nok fingrene med i historien om Nana og nå ser hun muligheten til å få Dream til å forelske seg på nytt. Husker du dem som falt i søvn i sist bok? Den ene av dem ble voldtatt og fikk et barn mens hun sov, og barnebarnet hennes er det nå Desire vil leke med i forhold til Dream. Dream har sine egne problemer, for han har bestemt seg for å gjenoppbygge drømmeland og da er det fire viktige karakterer som mangler; Brute og Glob, to mindre mareritt som kommer fra Jack Kirby’s Sandmanserie fra 1974. The Cointhian, som er et stort mareritt, skapt av Dream og opptrer for første gang her. Han har tenner istedenfor øyne og en en seriemorder. Og til slutt Fidlers Green, som er en legende om et liv etter døden. Som regel for sjømenn. Han bruker navnet Gilbert når han opptrer som person.

Jenta Desire vil leke med heter Rose Walker. Etter en del frem og tilbake drar Rose for å lete etter broren sin, Jed, og møter da Gilbert (Fidlers Green) og The Corinthian. Samtidig har Brute og Blob dannet sin eget drømmeland i Jeds hode. Med så mye av drømmeverdenen som kretser rundt Rose blir hun det Dream kaller a vortex, en malstrøm. Dette gir den som står i senter for den kontroll over menneskers drømmer og det er farlig.

I en liten fortelling innimellom alt dette om Desire, Rose, og malstrømmen befinner Death og Dream seg på en pub, på noe som ser ut som ser ut som 1600-tallet. Der møter de en mann, som heter Robert «Hob» Gadling. Han påstår høylydt at han ikke har tenkt å dø. Han mener folk dør bare for det er det vanlige å gjøre. Men han skal ikke være så dum. Death og Dream bestemmer seg for at han ikke skal dø og Dream avtaler med mannen at de skal møtes på samme puben om 100 år. Så går århundrene og Dream og denne mannen møtes igjen og igjen. Noen ganger er mannen rik, andre en svært fattig mann, men ingen av gangene ønsker han å dø. Han blir etterhvert som en venn for Dream, som ikke har så mange venner.

Fortellingen om Rose, broen, The Corinthian og Gilbert fortsetter mot slutten av boken. Historien er litt innviklet, men ikke mer enn at du greit klarer følge med på den. Og i en bisetting treffer vi Barbie, som har helt spesiell drømmer, og som vi vil møte igjen senere.

Clive Barker sier også:

There is a wonderful, wilful quality to this mix: Mr. Gaiman is one of those adventurous creators who sees no reason why his tales should’t embrace slapstick comedy, mystical musings, and the grimmest collection of serial killers this side of Death row.

After all, where can the glourios, the goofy, and the godlike stand shoulder to shoulder?

(Alle bildene blir større når du klikker på dem)

The Sandman, volume 1: Preludes & Nocturnes av Neil Gaiman

06 fredag mar 2015

Posted by astridterese in Tegneserier

≈ 14 Comments

Tags

Abel, death, Dream, John Constantin, Kain, Lucien, Malcom Jones III, Mike Dringenberg, Neil Gaiman, preludes & nocturnes, Sam Kieth, the house of mystery, the sandman

The Sandman er en tegneserie skrevet av den kjente engelske forfatteren Neil Gaiman. The Sandman stod for mye av hans gjennombrudd og kom ut i månedlige blader mellom 1989 og 1996. Senere er tegneserien gått gjennom en oppfriskning av farger og streker og gitt ut som 10 samlehefter, eller bøker, i 2011. Det er disse 10 bøkene jeg er så heldig å eie. Det har vært litt utskiftning blant tegnerne, men i denne første boken, som jeg vil presentere i dag, er Sam Kieth, Mike Dringenberg og Malcom Jones III ansvarlig for tegningene. Preludes & Nocturnes ble først gitt ut i 8 hefter i 1989.

En skulle tro at dette første heftet ville begynne med å presentere drømmeriket og Dream, som er The Sandman. (Jeg bruker engelske navn fordi tegneseriene er på engelsk og fordi det har sin betydning). Men istedenfor møter vi en gruppe mystikere i 1916. De har startet sin egen lille klubb og vil prøve å fange Death. Istedenfor ender de opp med Dream. Han ligger på gulvet i en stor glasskule og blir stadig bedt om å fjerne lederens mulighet til å dø. Men Dream svarer ikke. Lederen dør og sønnen hans tar over. Og etter 70 år får Dream muligheten til å rømme. Det første glimtet vi får av Dream er første gangen han snakker, og rett før han rømmer.

Da han kommer tilbake til drømmeriket er mye forfalt og flere av skikkelsene han har skapt der er borte. Det er kanskje greit å nevne at det bor to typer karakterer i drømmeriket. Enten er de drømmer eller mareritt skapt av Dream eller så er de døde og har fått mulighet til å bo i drømmeriket som et liv etter døden. Mens Dream var borte har flere mennesker falt i søvn rundt om i verden, de har sovet så lenge som Dream har vært fanget og nå begynner de å komme tilbake til livet. Noen av dem møter vi i de senere bøkene.

Det første Dream må gi seg ut på er å hente tilbake sine tre regalier. Han har en krone (egentlig en hjelm), en pose drømmestøv og en rubin. Disse hadde han på seg da han ble tatt til fange og nå må han ut i verden å lete etter dem. De er alle stjålet, solgt videre og solgt enda en gang, så de er ikke lette å finne. For å komme på spor etter den første; posen med støv drar Dream for å besøker John Constantin.

Historiene om hvordan han får tilbake regaliene er lange og kronglete. Hjelmen befinner seg i helvete, der den tilhører en av demonene og rubinen er tilhører sønnen til en kvinne som var med i denne hemmelige klubben. Posen med drømmestøv tilhører en kvinne som har levd bare på støvet i flere år og som Dream må gi døden, Constantin ber om at hun skal få en fin død og Dream gir henne en god drøm. Alle tre regaliene er misbrukt av de menneskene som kom over dem, og spesielt rubinen har forandret seg.

Dream besøker helvete for å få tilbake kronen (hjelmen) sin

I enkelte scener der Dream er tilbake i drømmeriket, mellom all denne letingen treffer vi tre viktige karakterer i drømmeland. De to første er Kain og Abel, sønnene til Adam og Eva. I Bibelhistorien dreper Kain Abel, og det fortsetter han med i drømmeriket. I tegneserieverdenen er Kain en figur skapt av Bob Haney, Jack Sparling og Joe Orlando, og Abel av Mark Hannerfeld og Bill Draut. Abel kommer tilbake til sitt «liv» ett par dager etter hver gang han blir drept. Kain bor i The House of Secrets og Abel i The House of Mystery (som har sin egen tegneserie). I tillegg bor bibliotekaren Lucien der. Han er skapt av Paul Levitz, Nestor Redondo, og Joe Orlando. Og var i begynnelsen vert for en serie med underlige historier, som Tales of Ghost Castle (1975). I den serien vokter han over et slott i Transylvania som står tomt etter 2. verdenskrig. Spesielt vokter han sitt glemte bibliotek sammen med varulven Rover. I drømmeriket er biblioteket til Lucien fullt av bøker som ikke er skrevet, dvs. bøker som er drømt eller bøker som er tenkt, men ikke satt på papiret.

Jeg glemte å si at The Sandman er delt inn i kapitler, som før var de ulike heftene. I siste kapitel av Preludes & Nocturnes møter vi en deprimert Dream som kaller på sin storesøster Death for hjelp til å finne en mening med ting. (Death er storesøster fordi først hadde alle ting en mulighet til å dø, så hadde de en mulighet til å drømme).

Etter at Death har vist ham menneskers død, kommer han på en sang han hørte for lenge siden (many thousands of years ago) og finner mening i den:

Death is before me today:
Like the recovery of a sick man,
like going forth into a
garden after sickness.

Death is before me today:
Like the odor of my myrrah,
like sitting under a sail
in good wind.

Death

Death is before me today:
Like the course of a stream,
like the return of a man
from the war-galley to his house.

Death is before me today:
Like the home that a man longs to see
After years spent as a captive.

Death og Dream er to av syv søsken. De er The Endless. Ikke guder, men mer konsepter. En gruppe av begreper som er der så lenge der er noe som lever. De syv er Death, Destiny, Dream, Destruction, Desire, Despire, Delerium (som før var Delight). Alle disse karakterene vil du møte i innleggene mine om The Sandman. Det er bare Death som presentert i Preludes & Nocturnes.

(Som vanlig: Alle bildene blir større når du klikker på dem)