Streik!

Tags

, , ,

FagforbundetI kveld har jeg vært på streikemøte! Jeg er organisert i Fagforbundet under paraplyen til LO kommune og det er Fagforbundet som nå tar 11203 medlemmer ut i streik. Eller det vet vi ikke helt enda. Fristen for å komme til enighet går ut ved midnatt, natt til torsdag, så strengt tatt vet vi ikke om det blir streik før torsdag morgen.

Vi streiker for:

1) Et generelt tillegg på 11 200 kroner

2) Nye minstelønnssatser, for meg vil det si 320 000 ved 16 års ansiennitet!

3) Og økt ulempetillegg (økt lør- søndags tillegg (totalt 70 kr) og økt tillegg for arbeidstid etter kl 17 (totalt 58)

Jeg er satt opp som streikevakt utenfor biblioteket fra 15.15 til 19.00 på torsdag, men det kan være jeg slipper unna. Biblioteket er ikke sikker på om de vil klare å holde åpen med 6 ansatte i streik, så det kan være at de stenger. Streikekomiteen var ikke sikker på om jeg trengte å sitte utenfor et stengt bibliotek, men det skulle de komme tilbake til etter å ha diskutert det seg imellom.

Gjett hva jeg håper på! Nei, jeg har ikke noe i mot å være streikevakt, jeg tror på det vi streiker for og det betyr mye for meg å få øket topplønnen min. 320 000 er ikke så mye penger sammenlignet med hva andre rundt meg tjener. NB! jeg har bare 6 års ansiennitet nå.

Lagre

Barn på 40, 50, 60, ja til og med tidlig på 70-tallet

Tags

, ,

Barn leker

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd.

Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse, og vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker.

Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektig fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-kjerrer av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.

Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett.

Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem! Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes – unntatt oss. Husker du uhell ?

Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det. Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid.

Barn

Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen. Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!!

Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noen sinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem. Gratulerer !!

~author unknown

Når man skyter arbeidere av Kerstin Thorvall

Tags

, , , ,

Når man skyter arbeidereBoka begynner i de lyse sommernettene i Nord-Sverige. Hilma er småskolelærerinne, og kommer fra en fattig, rettskaffen og puritansk arbeiderfamilie i Norrland.På besøk hos en kollega møter hun den sjarmerende adjunkten Sigfrid Tornvall. Sigfrid kommer fra en finere prestefamilie i sør-Sverige og synger som en gud. På få måneder er de to gift, godt hjulpet av hans overivrige familie. Det viser seg at unge Hilma er ført bak lyset. Sigfrid er uhelbredelig sinnssyk. Etter loven har han ikke lov til å gifte seg. For avkommets skyld. Men hun var en enkel pike. Ingen fortalte henne det. Hun kunne ofres. For dette hendte i en tid da det var lov å skyte arbeidere …

På bryllupsnatta voldtar Sigfried Hilma, og må tvangsinnlegges på asyl. Hilma velger likevel å holde på ekteskapet, nærmest som et martyrium, der hennes største offer er å gjennomlide ektemannens abnorme driftsliv. De to får lille Signe, før Hilma lar seg sterilisere slik at ARVEN ikke skal føres videre.

Historien til Hilma, Sigfrid og etterhvert vesle Signe, utspiller seg under 30-årenes klassesamfunn og gryende nazisme. Det mest interessante med denne boka er de sterke ekteskapelige konfliktene, som speiler i datidenes Sverige. Den manisk depressive faren er belest radikaler, og på arbeidernes side. Men arbeiderne vil ikke ha ham. Hilmas konservative og strengt puritanske fattige foreldre, synes bare den radikale svigersønnens taler om arbeidernes dårlige kår er ugudelige og syndige.

Livet er hardt arbeid. Ja, selv når gamlemor får wienerbrød, lar hun det ligge noen dager slik at det blir hardt og seigt, for fråtsing er synd. Boken skildrer også den gryende nazismen i et før-krigs Sverige. Hilmas fars radikale motstand mot de farlige tyske strømningene. Mens morbroren melder seg inn i «Frisksporterne», som preker en sunn sjel i et sunt germansk legeme.

Boka gir også en innsikt i den manisk-depressive lidelsen, en sykdom Kerstin Thorvall selv lider av. Den maniske handlelysten, stormannsgalskapen, manglende selvinnsikt og søvnløshet, inntil det bikker over. I boka skildrer Thorvall hvordan moren må beskytte lille Signe mot farens altfor sterke seksualdrifter, når han blir gal nok. Et driftsliv datteren synes å arve.

Jeg ble fanget av boken og beskrivelsene både av Hilma og Sigfrieds liv, Signes kjærlighet til faren og hennes forhold til den svært strenge moren, Hilma. Men også beskrivelsene av Hilmas familie og det puritanske miljøet hun vokste opp i. Når man skyter arbeidere er en sterk bok.

Når man skyter arbeidere er første frittstående del Kerstin Thorvalls såkalte Signe-trilogi, og ble belønnet med Moa Martinsson-prisen i 1993. Også bok to, I skyggen av uroen er prisbelønnet med SKTF’s litterære pris i 1995. Den tredje boken Fra Signe til Alberte – med kjærlighet og fortvilelse, har fått strålende kritikker.

Lagre

Avskjedssøknad

Tags

,

BarnSøker herved om å få slutte som voksen.

Jeg har bestemt meg for å gå tilbake til å bli åtte år, med de plikter som inngår i dette. Jeg vil kunne gå på McDonalds og tro at jeg sitter på en firestjerners restaurant.

Jeg vil la pinner segle om kapp i en bekk, og jeg vil bygge et slott av gamle kartonger.

Jeg ønsker å tro at nonstop er morsommere enn penger siden man faktisk kan spise dem. Jeg har lyst til å sitte under en stor eik sammen med noen kompiser og selge saft til forbipasserende en varm sommerdag.

Jeg vil vende tilbake til en tid da livet var enkelt og lett å leve; da det meste handlet om farger, pluttifikasjonstabellen, rare rim og regler, og veldig lite bekymring, siden du ikke visste hva du ikke visste, og du brydde deg i alle fall ikke om det. Du kunne være bare glad siden du var lykkelig uvitende om alt som kunne gjøre deg urolig eller bekymret.

Jeg vil tro at verden er et eneste stort tivoli.
At alle mennesker er til å stole på, gode og ærlige.
Jeg vil gjerne tro at alt er mulig. Jeg vil kunne lukke øynene for det som er vanskelig og tungt, og jeg vil kunne bli glad og oppspilt over småting igjen.

Jeg vil leve enkelt og lett igjen. Jeg vil ikke at min dag skal bestå av datahavarier, fjell av papirarbeid, deprimerende nyheter, forsøk å overleve Barnflere dager hver måned enn det finnes penger til, regninger, sladder, sykdom, og tap av nære og kjære.

Jeg vil tro på latteren, klemmer, vennlige ord, sannhet, rettferdighet, fred, drømmer, snøengler og på fantasien.

Ja, her er så mitt sjekkhefte, mine kredittkort, bilnøklene og mine papirer.
Jeg slutter i stillingen som voksen fra og med i dag. Om du av en eller annen grunn vil diskutere dette med meg, så er du nødt til å fange meg først.

Lagre

En fantastisk mann!

Tags

, , , ,

Award of excellenceJeg er bare nødt til å skrive et innlegg om den fantastiske mannen min, Vidar!

Jeg har fibromyalgi, noe som plager meg mye i perioder  og gir endel smerter, som i dag. Det gjør meg ganske immobil og jeg har tilbrakt dagen i dag på sofaen med pc’n på fanget.

Vidar måtte jobbe noen ekstra timer på jobb i dag og var avgårde før kl 7, men hjemme igjen i 12 tiden. Etter en liten lur satte han i gang med å vaske hele første etasje! Støvet er tørket, alt rot ryddet bort og gulvene tatt. I skrivende stund er han igang med å gjøre kjøkkenet spotless, og lage mat til meg!

Han er en perle av en mann. Alltid klar for å gjøre dagen min bedre, både med ord og med handling. Så i dag måtte jeg bare skrive et lite hyllingsinnlegg til denne enestående mannen!

Jeg elsker deg, kjæresten min!

Lagre

Lagre

Fredagsdikt IV

Tags

, ,

Perspektiv

Du skal skaffa deg frø
før moldjordo fryse
Du skal ulma og glø
mens du ennå lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Blåklokke

 

 

 

 

Du ska dansa kvar dans
mens tonane strøyme.
Og drikk utan stans
nå’ livet det fløyme
Men rot di kje bort
dei draumar du vrengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Blåklokke

 

 

 

 

Nå’ hu ber deg bli,
så skund deg å svara
D’e dårligt me ti’,
men la di då vara
tå finaste sort
di ordo du slengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
Blåklokke

 

 

 

 

Så kom an og lev,
for sjøl om du tøkje
at livet er strev,
så e der så møkje
du aldri får gjort
Og sorgjo, hu sprengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Ingvar Moe

Vase flower

Foto: Will Simpson, published under Creative Commons

Lagre

Hvem inspirerte hvem i kunsten?

Tags

, , , , , ,

Hvem inspirerte hvem i kunsten?I dag har jeg funnet riktig en godbit å ta med meg hjem fra jobb. Boken heter Hvem inspirerte hvem i kunsten? og er skrevet av David Gariff.

Jeg forsøkte meg på kunsthistorie studiet ved daværende HIS for endel år siden, men kom aldri så langt at jeg fikk tatt eksamen. Kunst og arkitektur er to av mine favorittemner, og det var nok det som inspirerte meg til å gjøre et forsøk. Nå ja, bibliotekstudiet passer meg nok bedre, kanskje? Eller det passer hvert fall bedre inn i min livssituasjon.

Anyway. Fra forlaget:

Boken viser hvem som inspirerte hvem i malerkunsten, og gir samtidig en innføring i kunsthistorie. Boken tar for seg de skjulte forbindelseslinjene mellom innflytelsesrike malere, de som grunnla eller omdefinerte en kunstretning. Kunstnernes viktigste arbeider blir gransket i detalj for å vise de ulike karakteristiske trekkene og hva slags innflytelse de har hatt på følgende kunstnergenerasjoner. Bruken av familietrær både visualiserer slektskapet mellom kunstnerne fra ulike retninger, som idealister, realister, naturalister, ekspresjonister og andre, og viser hvordan særtrekk og inspirasjon er gjengitt i kunst fra den vestlige del av verden.

Jeg har tittet endel i boken i pausene mellom lånere og klargjøring av bøker og ser at boken legger vekt på å se sammenhenger mellom ulike epoker. En blir både kjent med det som er karakteristisk for en epoke og det som brukes videre, men kanskje på en litt annerledes måte. Gjennom tolkninger av bildene og de konkrete malerieksemplene ser også en som ikke er kunsthistorikere forbindelseslinjer og inspirasjonsveier. Boken er full av vakre malerier. Jeg tror ikke dette er en bok å lese fra a til å, men en bok som man tar fram på ny og på ny. Rett og slett en bok jeg kanskje må kjøpe!

Lagre

Dagbok fra kursdag 2 i Stavanger

Tags

, , , ,

Da er vi kommet til dag 2 på kurset om sosiale media. Denne gangen er jeg her sammen med Ragnhild og Greta. Vi har tatt toget til Stavanger og kravlet oss opp bakken til gamle Stavanger sykehus hvor Fylkeskommunen holder hus. I dag skal vi gå gjennom bloggene våre så lang og så lære litt mer om; Søk og sosiale bokmerker, Wiki,  Å jobbe i nettskyen og Karttjenester. En hel haug med andre ord!

Foreløpig lærer vi å sette inn bilder i bloggen, fra Picasa. Jeg har litt andre ideer enn lærerne merker jeg, men det trenger jeg vel ikke snakke for høyt om. Heldigvis er jeg herre over egen blogg og kan leke meg akkurat så mye som jeg vil i min egen lille verden!

—0—

Etter en liten tur innom Twitter er det nå på tide med pause. Jeg har funnet meg en kopp kaffe og sitter ensom og forlatt ved pc’n og bloggen min. Kanskje jeg skulle følge resten av folket ut i hallen og ta en liten prat? Jeg synes forresten vinduet en skriver nye innlegg i er så lite, kanskje en av lærerene vet hvordan jeg får det større?

—0—

Ja, det visste Helge! Nå er jeg så fornøyd!

—0—

Det er på tide med mer læring. Jeg fikk spørsmål om lenkelister og bloggroll (en av de andre kursdeltakerne spurte meg om hvordan jeg gjorde det). Jeg kan godt hjelpe noen over skulderen, og er en tålmodig sjel som liker å lære bort, så jeg synes det er bare gøy når noen spør om noe. Men jeg passer ikke til å være vanlig lærer, jeg er altfor sjenert til å stå foran en hel gruppe. Grøss og Gru!

Facebook neste, nå er det chatting som er på tapetet.

—0—

Etter en deilig lunsj er det på ann igjen! Maten var og god og kaffien oppkvikkende, men best av alt var en liten tur utendørs i solen og en liten røyk! Dette bygget er mildt sagt forvirrende. Det er opp en trapp og langs en gang og så en annen trapp osv. Heldigvis har jeg stedsans nok til å finne hvor røykeplassen er! Ganske klassisk for en røyker, tror jeg. (Jeg har forresten tenkt å slutte, men det er at annet blogg innlegg!) Læreren har nå dratt frem delicious og foreleser om sosiale bokmerker. Jeg vet ikke om det er noe for meg, men det har jeg i grunnen skrevet om her.

—0—

OK, da var et Wiki og PBWorks. Vi har tidligere skrevet hver vår litt snutt på PBWorks for å vise at vi får det til. Jeg har virkelig sansen for Wiki på alle mulige måter. Feks på jobb, når vi er flere en to som jobber på samme prosjekt, vil det være en stor fordel å skrive på PBWorks, eller en annen wiki. Helge presenterer Wikia som  ser veldig spennende ut og hvor jeg tror jeg skal innom og kikke litt. (Greta bøyer seg over til oss og sier at det ville være en god ide å legge endel av de «oppskriftene for alt mulig» vi har i en perm, over på en wiki – og det er jeg selvfølgelig enig i!)

—0—

Siste del av kurset idag skal handle om å jobbe i nettskyen og karttjenester. Jeg ble litt satt ut nå, Helge presenterer Google Docs. Så bra! Hvorfor har jeg ikke sett dette før? Jeg har da brukt Google til alt i årevis! Google Docs, eller dokumenter om du vil, må jeg se mer på hjemme. Kanskje jeg skal begynne å bruke dem i endel jobb/hjemme situasjoner? Det ser enkelt ut å laste opp filer og det er jo en kjempefin backup for dokumentene mine!

Karttjenester synes jeg er veldig praktisk (og jeg bruker dem ofte), men det er ikke så veldig morsomt. Google Maps er jo litt kult, spesielt satelittbildene, kjørebildene og veibeskrivelse for fotgjengere. Men de har ikke kjørt rundt og tatt bilder der jeg bor, så jeg må kun se på bilder fra Stavanger og lignende.

Nå nærmer dagen seg slutten og det er rett før lærerene sender oss hjem. Det kan være greit at jeg slutter av og publiserer dette innlegget før dørene lukkes, så: Hadet for i dag! Vi bloggest!

Hotellet på hjørnet av bitter og søt av Jamie Ford

Tags

, , ,

Hotellet på hjørnet av bitter og søtDette er en av de bøkene jeg falt pladask for og som fortjener å stå på min favorittliste. Jeg synes boken er nydelig og samtidig er en bok jeg lærte mye historie av. Den er debutromanen til amerikaneren Jamie Ford og er i ferd med å bli en internasjonal bestselger.

Rammefortellingen er lagt til 1980-tallet, da Henry, den kinesisk-amerikanske hovedpersonen, er vitne til at et avstengt hotell åpnes i Seattle. Opp av kjelleren hentes eiendelene til japanske familier som måtte flytte fra området under krigen.

Samtidig får vi Henrys historie fra Seattle i 1942.  Foreldrene har sendt ham til en hvit prestisjeskole der han får stipend mot å gjøre kjøkkentjeneste. Lenge er han den eneste ikke-hvite eleven på skolen, men så dukker det opp en jente av japansk avstamning, Keiko. Mens de to øser opp uspiselig skolemat, blir de venner og langsomt og forsiktig også barndomskjærester. Keiko og Henry blir skilt fra hverandre under dramatiske omstendigheter da Keiko, som er av japansk avstamning blir sendt i interneringsleir.

I Seattle  i 1986 er  Henry blitt enkemann, og da det avstengte hotellet åpnes, hentes eiendelene til japanske familier som måtte flytte fra området under krigen, opp av kjelleren. Henry undrer seg over hva som kan ha skjedd med Keiko og familien hennes. Er hun fortsatt i live? Og hvis hun er det, husker hun ham?

Jeg var helt ukjent med i hvilken grad amerikanernes skepsis overfor japanerne (under 2. verdenskrig) utartet til en paranoia på høyde med den senere kommunistfrykten. Folk av japansk herkomst ble utsatt for vilkårlige arrestasjoner og restriksjoner. Langs vestkysten, som i Seattle, fikk de først portforbud, deretter ble de rett og slett deportert til konsentrasjonsleirer i innlandet.

Den gryende kjærlighetshistorien mellom de to unge blir knust under disse sosiale og storpolitiske konfliktene, altså et ganske klassisk plott. Men fordi de historiske begivenhetene er så pass ukjente, og dessuten så dramatiske, er det likevel noe nytt ved denne historien.

Kilde: Bokelskerne, NRK

Lagre

Lagre