På mandag var jeg på forlagsmøte med Cappelen Damm på De røde sjøhus i Stavanger. Det var pent dekket opp med mat og vin og på stolsetene stod det et nett med gratis bøker og kataloger. Knut Nærum var der og leste fra sin nye bok Busemannen og Peder Børresen fra Moods of Norway presenterte deres nye bok; Hvordan gjøre bestemor stolt.

Mye fokus var på Lars Saabye Christensens 60 års dag nå i høst. Nettene vi fikk hadde sitat fra ham og i katalogen fortelles det om jubileumsutgaver. For eksempel to i en bøker av Herman og Maskeblomstfamilien. På selve dagen blir det gitt ut et festskrift Soirè Saabye seksti og Jan Jakob Tønseth har redigert en samling av Hundre og ett dikt fra femten av Christensens diktsamlinger. Vi fikk utdelt Stedsans som er en novellesamling om noe man ikke skulle ha gjort. Eksempler på det kunne være synkronsvømming eller slå ned julenissen. Jeg er blitt mer og mer glad i noveller, så denne ser jeg frem til å begynne på.

Vi fikk høre om mange bøker jeg kunne tenke meg å lese, men blant mange plukket jeg meg ut disse;

Det synger i lauvet av Britt Karin Larsen, som er femte bok i serien om folket fra Finnskogen. Nå må det sies at jeg ikke har lest de første, men det er bøker som står på leselisten og som det frister å begynne på. Kristian Klausens Mitt liv var et hett bibliotek virket også interessant. Jeg likte virkelig godt novellesamlingen hans Måltidet i Emmaus og kunne tenke meg å lese mer. Spesielt fanget novellen om bibliotekaren som setter bøkene på feil plass med vilje. I Mitt liv var et hett bibliotek handler det om en bibliotekar og hans arbeid ved Drammen bibliotek og hvordan livshistorien hans blir fortalt via ulike bøker han setter på plass.

Israelske Shani Boianjiu har skrevet en bok som på norsk heter Evighetens folk kjenner ingen frykt. Den handler om tre israelske kvinner som blir innkalt til militærtjeneste (obligatorisk to år for jenter og tre år for gutter). Denne militærtjenesten former ungdommene og ulike opplevelser får betydning for hvem de blir som voksne. Dette virker som en kjempesterk bok, men også en viktig en. Denne militærtjenesten gir alle israelske mennesker en felles referanseramme. Og så kan en da diskutere hva en militær referanseramme gjør med ungdommer.

Av de nye krimbøkene gleder jeg meg mest til skiller to seg ut; Chris Tvedts nye bok om Kriposetterforskeren Edvard Matre som heter Den blinde guden er en av dem. Jeg har sansen for hvordan Tvedt skriver og synes bøkene hans er utrolig spennende. I denne boken må Matre tilbake til Bergen for å hjelpe til å etterforske et ran hvor en person ble drept. Blant steder han må oppsøke og folk som blir etterforsket er en gruppe voldelige høyreekstremister, noe som kan lage både gru og spenning.

Den andre boken er Eystein Hanssens Åtseldyr. Jeg har lest de tre første bøkene og venter på denne i spenning. Hanssens etterforsker Elli er en annerledes, sympatisk og levende karakter som det er interessant å lese om og som skaper bøker fulle av energi og engasjerende handling. I denne boken finner en uteligger det som er igjen av kroppen til et barn. Da Elli undersøker mer finner hun flere levninger. Etterforskningen fører politiet inn i trange underjordiske ganger hvor det er klart at morderen er på hjemmebane. Spennende!

Også Roy Jackobsens bok De usynlige fikk jeg lyst til å lese. Den sa de fra scenen det bare var å be om leseeksemplar av, så jeg ordnet det med en gang. Boken sies å være både en familiehistorie og en Norgeshistorie. Med en kvinne som bor i havgapet, omringet av storm, fiske og fattigdom. Jeg tror den kan være en sterk historie.