Food, Taste … Hunger
14 søndag aug 2011
Posted Å være menneske, Samfunn
in14 søndag aug 2011
Posted Å være menneske, Samfunn
in29 fredag jul 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, Samfunn
inTags
22 juli 2011, auf, drømmemannen, fakkeltog, medmennesker, norge, oslo, samfunn, samhold, smil, utøya, vidarius
Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.
Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en “sippe” har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !
Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til “normalen”. Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.
Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.
Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av “kjærlighetsroser” som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!
Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!
Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile 😀
23 lørdag jul 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, Samfunn
inVidar med bloggen Vidarius gjesteblogger om hendelsene som rystet landet vårt 22. juli 2011:
Terrortragedien er vel i alles tanker i disse tider. Vi er hardt rammet men ikke lammet. På alle sosiale medier viser folk sin støtte og omsorg. Mange melder seg inn i støttegrupper på Facebook og sender meldinger til sine kjære.
Hele verdens øyne er rettet mot Norge som nasjon. Selv Barack Obama uttalte “vi er alle norske”. Dette varmer selvfølgelig, men kulden som vi alle kjenner i ryggmargen vil være der i lang tid fremover. Vi skal reise oss, for ingen skal noen sinne få rokke ved vårt demokrati og våre verdier
Vi må stå sammen og trøste hverandre og vise omsorg for alle som er rammet i denne tragedien. Sammen skal vi komme oss gjennom dette sterkere og stoltere enn før. Forhåpentligvis med større samhold og omsorg for oss selv og de rundt oss.
Gud velsigne dette landet og det norske folk!
01 torsdag jul 2010
Posted Å være menneske, Betraktninger, Samfunn
inJeg har på følelsen jeg er inne i en stim av avisoppslag om at ting jeg gjør er farlig. Når vi pakker bilen med flere generasjoner for å dra på kort eller lang biltur drar vi med oss leker, vannflasker, mat, kamera og mange kilo bagasje. I følge distriktsleder Jan Halkjelsvik i UP Møre og Romsdal er de løse gjenstander en undervurdert fare i trafikken!
Jeg er klar over at en må passe på tunge kofferter og bagger, men vi har stasjonsvogn med lokk over bagasjedelen, så jeg har tenkt at det var ganske sikkert. Jeg har ikke tenkt så langt at lekene til barnebarnet mitt er et problem!
I følge nrk.no:
Det er ikkje berre fart, promille og manglande bilbeltebruk som er farleg i trafikken. Utrykkingspolitiet ber bilistane vere merksame på at også lause gjenstandar i bilen kan vere livsfarleg om det blir bråstopp. – Alle har ein mobiltelefon, fotokamera, flasker eller andre lause gjenstandar liggande i bilane sine. Det ganske farleg om ein kjem ut for ei ulykke. Blir bråstopp blir alt som er laust til prosjektil, sier Halkjelsvik.
Kanskje jeg må foreta en alvorlig opprydning i baksetet? Hva lar du være løst i bilen? Og hvordan tenker du rundt dette?
29 tirsdag jun 2010
Tags
Tiden mellom første og andre verdenskrig var en usikker tid. 30-årene var preget av den store økonomiske depresjonen og skyggen fra første verdenskrig la seg over flere områder i livet. Disse årene mellom de to verdenskrigene er også en tid hvor utrolig mye ble oppfunnet, det var en fremvekst av kreativitet og nye ideer. Folk hadde en fornyet tro på vekst og tro på at fornuften ville seire. Nye ideer og patenter ble utviklet i 20-årene og formet hvordan folk så på verden.
Den raske fremveksten av teknologi i 20-årene ga oss løgndetektorer, trafikklys, tyggegummi og Pencillin. Det første (veldig enkle) tv så dagens lys i 1929. I 30-årene fikk vi jetmotorer, helikoptre, te-poser, teip, kulepenn og den første kopieringsmaskinen. Innimellom disse “store” oppfinnelsene fantes det også mange morsomme og hysteriske oppfinnelser som verden har glemt. Her presenteres 10 av den siste typen oppfinnelser! (Kilde: Bored Panda)
1) Italia 1931: En-hjuls motorsykkel oppfunnet av italienske M. Goventosa de Udine. Maks fart: 150 km/h.
2) Paris 1932: En Cyklomer. En amfibe-sykkel (som kan brukes på land og på vann). Den kan bære 55 kilo.
3) England 1936: Et terrengkjøretøy. Denne skal kunne kjøre opp og ned skråninger på opptil 65 grader.
4) USA 1921: En vogn med innebygd radio, inkludert antenne og høyttaler. Radiosystemet er til for å holde barnet stille.
5) USA, 1931: Bærbar radio i en stråhatt.
6) Frankrike 1934: Forlengbar vogn (bil-trailer).
7) England 1935: Piano. Laget for å kunne spilles når en må holde sengen.
8 ) England 1936: Briller for lesing på sengen.
9) USA 1932: Elektrisk oppvarmet vest. Utviklet for trafikk politiet i USA. Vesten får strøm fra elektriske kontakter lagt ned i gaten.
10) Canada, 1939: Ansikts maske som beskytter mot snøstorm!
27 torsdag mai 2010
Posted Å være menneske, Samfunn
inMektige land som USA, Kina og Russland hindrer framgang på menneskerettsområdet ved å nekte å slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), mener Amnesty International.
Menneskerettighetsorganisasjonen legger i dag fram sin årsrapport, som dokumenterer overgrep og maktmisbruk i hele 159 land verden over. I 111 land forekom det i 2009 tortur, 55 land anklages for manglende rettssikkerhet og i 96 land var det til dels store begrensninger på ytringsfriheten. Verdens mektigste nasjoner hindrer ofte framskritt ved å holde en beskyttende hånd over sine allierte, slår Amnesty fast.
Mektige regjeringer blokkerer for forbedringer og for økt internasjonal rettferdighet. De hever seg over internasjonale menneskerettskonvensjoner og beskytter sine allierte mot kritikk. De griper kun til handling dersom det gagner dem selv politisk, lyder den knusende kritikken fra Amnestys fungerende generalsekretær Claudio Cordone. Amnesty International retter særlig kritikk mot folkerike land som USA, Kina, India, Russland, Tyrkia, Indonesia og Saudi-Arabia for ikke å gjøre nok for menneskerettighetene.
USA kritiseres blant annet for fortsatt å holde 198 fanger i Guantanamo-leiren på Cuba, mens kinesiske myndigheter kritiseres for å kneble ytringsfriheten og fengsle menneskerettsaktivister. Israelske regjeringsstyrker «begikk krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på folkeretten»under militæroffensiven mot Gazastripen i januar 2009, konstaterer Amnesty, som også anklager Hamas og de Fatah-dominerte selvstyremyndighetene på Vestbredden for forfølgelse og tortur av politiske motstandere.
Iranske myndigheter anklages for overdreven maktbruk mot demonstranter, og for å ha innført klare begrensninger på ytringsfriheten. Nabolandet Irak er ikke stort bedre, og både regjeringsstyrker og væpnede opprørere begår fortsatt grove brudd på menneskerettighetene, slår Amnesty fast. Også i Afghanistan er menneskerettigheter nærmest et fremmedord for folk flest. – Det afghanske folk lider fortsatt under massive menneskerettsbrudd og brudd på internasjonal humanitær lov, selv om det har gått sju år siden USA og deres allierte styrtet Taliban, konstaterer Amnesty.
Militærregimet i Burma anklages for å holde nærmere 2.200 politiske fanger, og både regjeringsstyrkene og Tamiltigrene på Sri Lanka anklages for grove brudd på menneskerettighetene under fjorårets kamphandlinger. I Sudan anklages både regjeringen og væpnede opprørsgrupper for omfattende overgrep, og det samme er tilfellet i Colombia.
Noen lyspunkter finner imidlertid Amnesty, som trekker fram ICCs arrestordre på Sudans president Omar Hassan al-Bashir som en stor landevinning. Dette er første gang en sittende statssjef kan havne på tiltalebenken, påpeker de. At medlemslandene i Den afrikanske union, med få unntak, nekter å etterkomme domstolens arrestordre på Bashir, er et typisk eksempel på at mange land setter politikk foran juss, konstaterer Amnesty. Rettssaken mot Perus tidligere president Alberto Fujimori og Argentinas siste militærpresident Reynaldo Bognone blir også trukket fram som framskritt, ettersom begge er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten.
Norge er ikke omtalt i Amnestys årsrapport, i motsetning til Danmark og Sverige som anklages for å undergrave menneskerettighetene ved å utlevere terrormistenkte til land som praktiserer tortur og dødsstraff. Danske og svenske myndigheter kritiseres også for å sette til side FNs anbefaling ved å tvangsreturnere asylsøkere til Irak, noe rett nok også norske myndigheter gjør.
Kilde; Amnesty International, NTB
25 tirsdag mai 2010
Posted Humor
inI følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd.
Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.
Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse, og vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker.
Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektig fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.
Vi brukte timer på å bygge Ola-kjerrer av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.
Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!
Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett.
Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem! Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes – unntatt oss. Husker du uhell ?
Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det. Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid.
Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen. Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!!
Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noen sinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem. Gratulerer !!
~author unknown