Road Not Taken

Tags

, ,

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

gul-skogThen took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that, the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
two roads diverged in a wood, and I —
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

~ av Robert Frost

skog-bro

Lagre

Favorittbok fra A – Å #S

Tags

, , ,

Det er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er S og jeg brukte Bokelskere til å finne min favorittbok på denne bokstaven; Smoke and Mirrors av Neil Gaiman. Jeg hadde lest flere flotte bøker som begynte på S, men denne er spesielt god.

Smoke and Mirrors er en samling av dikt og noveller skrevet av Neil Gaiman. Flere av både diktene og novellene har vært publisert før, både i tegneseriehefter og i antologien Angels and Visitations, mens andre er helt nye.

I denne nye samlingen av historier – hvor flere ikke har vært publisert før, og hvor mer enn halvparten ikke hadde blitt samlet sammen uten denne boken – vil imponere både sansene dine og hjemsøke fantasien. Mirakuløse oppfinnelser og uforglemmelige karakterer bor på disse sidene: en eldre enke som finner den hellige gral i en gjenbruksbutikk … en skremt liten gutt som forhandler om sitt liv med et troll som bor under en bro ved jernbanen … en bortkommen katt som kjemper nattlig mot et tilbakevendende ondskap som truer hans adoptivfamilie. I disse historiene viser Gaiman kraft, vidd, innsikt og opprørende originalitet som har gjort ham til en av de mest unike litterære kunstnere i vår tid.

Jeg ble fascinert av de ulike historiene (hvorav en er gjemt inni introduksjonen – og den er veldig bra). Både historiene og diktene tar deg med til Gaimans univers, og alle som har lest noe av ham vet det er et bra sted å være. Dette er en  samling historier som jeg måtte lese sakte, en for en, bare så jeg ikke skulle lese ut boken for fort. Den er noen år gammel, men vel verd å lese for alle, enten du kjenner Neil Gaiman fra før, eller ikke.

Mine favoritter er;

  • Chivalry –  Er en nydelig og morsom historie om en gammel dame som finner den Hellige Gral i en bruktbutikk.
  • The Goldfish Pool and Other Stories – En forfatter kommer til Los Angeles for å skrive et film manuskript. På hotellet møter han en gammel mann som forteller ham om “gamle dager”. Det skjer ikke mye i denne historien men den er skaper likevel et nydelig bilde av forfatteren og den gamle mannen.
  • The Sweeper of Dreams – En fantastisk liten historie om mannen som rydder i drømmene om morgenen.

Her kan du lese om flere av historiene.

Ikke tråkk på skyggen min

Tags

,

Ikke tråkk på skyggen min,
sier jeg.
For det er ingen som tenker seg om,
alle bare tråkker på skyggen min
uten å se seg for,
sparker grus på den,
legger store steiner på den,
løper tvers gjennom den,
står på den med store sko.

Jeg kjenner det helt inn i magen,
hvor vanskelig det er
å bevege seg
når noen står på skyggen min.

~av Gro Dahle

It’s Monday! What Are You Reading? #7

Tags

,

Flere bokbloggere organiserer lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken. Jeg har bestemt meg for også å prøve på å organisere lesingen min på denne måten. Det vanskeligste er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.

Jeg fikk ikke lest eller skrevet innlegg i dagene etter 22.juli så denne gangen slår jeg sammen to uker. Her finner du med andre ord aktiviteten, eller helst mangel på sådan, i uke 29 og 30.

Bøker jeg leste forrige uke:

  • Den siste tempelridder – Raymond Khoury
  • Maleren fra Shanghai – Jennifer Cody Epstein
  • Senor Vivo and the Coca Lord – Louis de Bernieres
  • Gjenferd – Jo Nesbø

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

  • Postcard killers – Liza Marklund og James Patterson
  • Kollektivt selvmord – Arto Paasilinna
  • En rød heltinnes død – Qiu Xiaolong
  • Rosene – Leila Meacham
  • Señor Vivo and the Coca Lord – Louis de Bernières

Bøker jeg leser nå:

  • Banemann – Elin Brodin/Henning Hagerup
  • Den franske løytnants kvinne – John Fowles
  • Svart engel – Kjell Ola Dahl
  • Et glass melk takk – Herbjørg Wassmo

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

  • I vargens tid – George R.R. Martin
  • Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr Darcy – Ingrid Schibsted Jacobsen
  • Paganinikontrakten – Lars Kepler

Lesesirkel 1001 bøker: Senõr Vivo and the Coca Lord av Louis de Bernieres

Tags

, , , , , ,

Dette er den tredje boken i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.

Señor Vivo and the Coca Lord er en roman av Louis de Bernières, først publisert i 1991. Den er den andre boken i hans latinamerikanske trilogi. Den første heter; The War of Don Emmanuel’s Nether Parts og den siste; The Troublesome Offspring of Cardinal Guzman.

Handlingen foregår i et oppdiktet latinamerikansk land og romanens politiske temaer parodierer hendelser utført av Pinochet regjeringen i Chile, sammenbrudd av demokratiske samfunnsorden i Uruguay i 1970 og andre krigslignende tilstander og grove overtramp i perioden 1960 til 1980 i Sør-og Mellom-Amerika.

Selve historien følger Senõr Dionisio Vivo, en ung filosofiprofessor, som skriver brev til avisen La Prensa. Dionisio skriver bekymrede brev om landets tilstand og om grepet kokainhandlerne har om landet. Brevene handler om sannheter som alle kjenner til, men som ingen vil gjøre noe med. Dionisios brev får stor oppmerksomhet, både blant vanlige mennesker og i kretsen til kokainhandleren; El Jerarca. (En karakter som sannsynligvis er basert på den beryktede colombianske narkobaronen Pablo Escobar.) Etter hvert vokser det frem en mytologi rundt Dionisio; Folket i landsbyen og områdene rundt tror at han skal kunne forandre størrelse, være usårlig, kunne lure døden og inneha lignende mystiske egenskaper – med andre ord; være en trollmann. Dionisio selv bryr seg hverken om dette eller om de enorme mengdene med fan-brev han får hver dag. Han legger heller ikke noen vekt på at det dukker opp lik, drept av El Jerarca og mennene hans, i hagen hans. Selv når det utenfor byen blir bygget an favela av kvinner som ønsker å få barn med ham tar han ikke det som skjer særlig alvorlig.

Det han bryr seg om en naboen Anica. De forelsker seg i hverandre, og mye av boken handler om forholdet deres. De drar på turer, besøker Dionisios foreldre og tilbringer mye tid i sengen. Dionisio har også en god venn som heter Ramon. Han er politimann og prøver sammen med Anica å få Dionisio til å forstå at det faktisk er noen som trur ham på livet. Uten hell.

Denne boken er vanskelig å forklare. På den ene siden er det en virkelig lidenskapelig uttalelse om hvordan kokainhandelen har forkrøplet Sør-Amerika og at alle er for redde til å gå mot kartellene. Og på den andre siden er det en historie skrevet i sjangeren; magisk realisme, der kvinner kan føde katter, guder innta kroppene til menneskene, og pantere kan temmes.

Utrolig nok klarer de Bernieres å kombinere disse to svært forskjellige delene og skape en fantastisk historie. En skulle ikke tro det ville fungere. Hvordan kan en forfatter få til en bok om en svært realistisk og forferdelig kokainhandel og dens påvirkning på samfunnet  som også handler om magiske ting? Ting som distraherer en fra den svært virkelige situasjonen. Dette er ikke en lys og lykkelig historie. Folk blir myrdet, voldtatt og torturert i uutholdelige scener, og i det meste boken er vi sikker på at handlingene til én mann som Dionisio, umulig kan overvinne kokain industrien i Sør-Amerika.

En skulle ikke tro at magi hørte hjemme i denne historien, men det fungerer. Kokainhandelen ruinerer liv, og menneskene bak den er hensynsløse, dumme og grusomme kjeltringer som kontrollerer et helt land. Situasjonen er deprimerende, for å si det mildt, og det er derfor den magiske realismen er så viktig for denne romanen. Når vi leser om Dionisio, som skriver lidenskapelige brev til avisene og fordømmer kokainhandlerne, og i gjengjeld får lik og voldtatte og lemlestede barn i hagen sin, trenger vi å vite at i nærheten, i en liten landsby ved Amazonas, er det trollmenn som arbeider for å ødelegge kokainhandelen. Vi trenger å vite at en mann kan ha nok flaks til å unnslippe flere attentatforsøk. Vi må tro at i denne verden av vold og ødeleggelse og umenneskelighet, er mirakler mulig og at de gode menneskene vil vinne til slutt. Her er virkeligheten ikke er nok, så forfatteren gir oss noe bedre. Han gir oss en verden hvor det gode kan vinne over det onde, og selv om reisen er fryktelig og smertefull og folk dør og ingen vil noen sinne bli det samme etterpå, kan gode mennesker fortsatt vinne.

En smakebit på søndag #5

Tags

, , ,

Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten har hver søndag en utfordring kalt «En smakebit på søndag» som jeg vil være med på. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne ett par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på Ladybugs blogg.

Jeg leser nå Gjenferd av Jo Nesbø. Denne boken har jeg gledet meg til lenge og koser meg med å treffe Harry Hole igjen. Boken begynner slik:

Skrikene kalte på henne. Som lydspyd trengte de gjennom alle andre lydene av kveld i Oslo sentrum, den jevne bilduren utenfor vinduet, den fjerne sirenen som steg og sank, kirkeklokkene som akkurat hadde begynt å slå like ved.

Det er lov å være blid!

Tags

, , , , , , , , , , ,

Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.

Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en «sippe» har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !

Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til «normalen». Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.

Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.

Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av «kjærlighetsroser» som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!

Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!

Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile 😀

Favorittbok fra A – Å #Q og R

Tags

, , ,

Det er torsdag og på tide med en ny favorittbok i Anettes boktema. Bokstaven i dag er både Q, og R. Jeg har absolutt ikke lest noen bøker som begynner med Q. Da ble spørsmålet; Hvordan skal jeg jukse denne gangen? Jeg brukte bokelskere til å søke gjennom bøkene jeg har lest og fikk to resultat som hvertfall har noe med Q å gjøre; tegneserien The Complete D.R. and Quinch av Alan Moore og krim romanen En rød heltinnes død av Qiu Xiaolong. Av disse to likte jeg best En rød heltinnes død, så da velger jeg den.

En rød heltinnes dødBoken handler om kamerat kriminalførstebetjent Chen og hans stilling i Spesialkomiteen i Politiet i Shanghai. Med en befolkning på omkring 20 millioner mennesker er Shanghai en by med mye kriminalitet, men også kriminalitet det går politikk i. Den kinesiske kjempebyen kan fortsatt rystes av et drap, særlig hvis offeret spiller en betydningsfull rolle i og for kommunistpartiet.

Våren 1990 blir en ung kvinne funnet drept i en kanal utenfor Shanghai. Hun viser seg å være Guan Hongying, «nasjonal mønsterarbeider» og et trofast partimedlem, og personer av denne karakter blir bare ikke voldtatt og drept. Etterforskningen må derfor foregå så diskret som mulig, ingen følsomme (kadermedlemmers) tær må tråkkes på og ingen detaljer må bli kjent for offentligheten. Cheng, en sofistikert og ugift politimann og hobbypoet, får oppdraget, og han får også den noe mer proletære politibetjenten Yu som medhjelper. Sammen prøver de å løse en sak som de innerst inne vet at partiet helst vil skal gå i glemmeboka. Enda verre er det at partisekretær Li gir dem en ekstra «medarbeider»: De påtvinges den pensjonerte partikommissæren Zhang. Han skal bare ha en assisterende rolle, men Cheng og Yu vet godt at han kan bli deres største hinder i etterforskningen.

Du kan lese hele min omtale av boken her.

Bokstaven R var helt motsatt. Der fant jeg så mange bøker at det ble vanskelig å velge, en kan jo ikke utelate Ringenes Herre av Tolkien eller Rubinrød av Kerstin Gier. Men jeg endte opp med en helt anderledes bok, nemlig Rosene av Leila Meacham.

Howbutker, Texas, 1900-tallet. Mary Toliver og Percy Warwick skulle egentlig vært gift, men en rekke uheldige omstendigheter setter en stopper for dette. Sammen kontrollerer de byens mektige bomull- og tømmerindustri, og deres ukloke valg og handlinger får konsekvenser, ikke bare for dem selv, men også for generasjonene etter dem.

To mektige familier, Toliver og Warwick, kontrollerer tømmer og bomullsindustrien i en liten by øst i Texas. De to familiene, sammen med DuMont, en tredje familie som driver byens varemagasin, grunnla de i sin tid byen Howbutker. Disse tre familiene bestemte seg for å aldri låne penger av hverandre, penger skulle ikke få komme i veien for vennskapet deres. Tittelen Rosene henspiller på en annen tradisjon blant disse familiene, de bestemte at hvis noen trengte å be om tilgivelse skulle de sende en rød rose og hvis en tilga skulle en sende en hvit rose tilbake.

Resten av omtalen min finner du her.

Giveaway hos Anettes bokboble

Tags

, , ,

Anette med bloggen Anettes bokboble har en stor giveaway med hele tre bøker! Den vil jeg gjerne være med på og sprer derfor ordet videre. Bøkene du kan vinne er:

    Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy av Ingrid Schibsted Jacobsen og Potensgiverne og Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist.

Anette skriver;

Du får 1 lodd for hver ting du gjør
*Et lodd for kommentar her hos meg, det må du gjøre uansett for å være med
*Et lodd for innlegg på din egen blogg om denne giveawayen med link tilbake hit
*Et lodd for å legge deg til som følger hos meg
*Et lodd for link til giveawayen på facebook eller twitter hvis du er der.

Jeg har lest Potensgiverne og Rapsgubbene og likte dem kjempegodt. Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy er blant de bøkene jeg gjerne vil lese.