Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.

Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en «sippe» har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !

Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til «normalen». Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.

Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.

Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av «kjærlighetsroser» som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!

Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!

Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile 😀