Tags
fagskolen for bokbransjen, litteraturhistorie, litteraturstudie, Marta Norheim, Røff guide til samtidslitteraturen, samtidslitteratur, smakebit på søndag
Andre søndag i advent allerede! Dette går litt for fort for meg. Jeg må bruke dagen i dag på å lese fag, slik at jeg når det jeg skal før jul. Men jeg vil avse noen minutter på Smakebiter og Flukten fra virkeligheten.
I tillegg må jeg jo trekke premier i desember-konkurransen!! Tre stykker blir heldige vinnere av bøker og boklys. Trykk HER for å være med. Jeg trekker i kveld!
Jeg leser mest fag og minst for gøy for tiden. Men jeg klarer å få inn litt skjønnlitteratur innimellom litteraturhistorien. Den siste boken jeg leser handler om begge deler. En røff guide til samtidslitteraturen av Marta Norheim er en fantastisk god hjelp når en skal få grep om litteraturen mellom 1965 og 2016, som er det min oppgave går ut på. Det største problemet er at det er langt mellom litteraturhistorier eller andre fagbøker som dekker litteratur etter 2000. Læreboken min stopper i 2004. Men denne strekker seg til 2008. Så du får flere små påstander om norsk samtidslitteratur som smakebit i dag. Dette blir selvsagt tatt ut av sin sammenheng. Men viser likevel tendenser i de norske romanene.
- Barnet er faktisk den mest eintydige helten i norsk samtidslitteratur.
- Ein ganske beisk variant av den gamle borgarlege fasadehistoria: Vi held maska om dagen og spyr av mareritt om natta.
- Det er skrinne kår for den slitesterke kjærleiken mellom vaksne.
- Eit fåtal av familiane i den nye litteraturen slit med skam eller det pinlege
- [Menn] er kort sagt mistilpassa, dei har det ikkje godt med seg sjølve og verda, og dei veit ikkje kva dei vil.
- Malplassert begjær, amoral og spørsmål kring kor mykje styring eit menneske har over det som skjer, og dermed kor mykje ansvar den einskilde må ta på seg.
Fra forlaget:
Boka tar for seg norsk skjønnlitterær prosa av forfattarar som har debutert mellom 1990 og 2005. Bøkene er gruppert etter tema, og forfattaren har forsøkt å finne dei beste bøkene innan kvart tema i perioden. Du kan m.a. lese om Mirjam Kristensen, Lars Ramslie og Anna Bache-Wiig som skriv om sin eigen barndom, Ingeborg Arvola og Brit Bildøen som skriv om familiar, Erlend Loe og Nikolaj Frobenius som skriv om mannsrolla, Helene Uri og Grethe Nestor som skriv om kvinnerolla og Torgrim Eggen og Henrik Langeland som har lagt handlinga i sine bøker til eit anna miljø enn privat- og familielivet
Det er søndag og på tide med nye smakebiter hos 
få med andre typer kultur.
Fra forlaget:
det er ikke så mange timene vi har kvalitetstid, hvis man kan kalle det for det. Men i dag har vi spist egg og bacon og hatt en lang og fin frokost sammen. Så løper han på jobb, og jeg skal jobbe med litteraturhistorien. Jeg leter etter, og skal skrive om, 3 nordiske forfattere fra perioden mellom 1905 og 1945. Så her vil jeg gjerne ha litt hjelp av 
Jeg er akkurat ferdig med 
mannen min som går, og så satt vi i stua og drakk kaffi og leste. Jeg tror det er den beste type morgen jeg vet. Men selvfølgelig, hverdagen vil nok fange oss inn ganske snart.
Fra forlaget:
… det einaste som er sant, er at fortida, den har vi ikkje tilgang til på noko anna vis enn gjennom tankens kraft, og det må vera logisk, tenker eg, at då går mykje tapt og minst like mykje blir lagt til.
«You might have spared yourself this trouble,» said Dupin. «D-, I presume, is not altogether a fool, and, if not, must have anticipated these waylayings, as a matter of course.»
Jeg kunne ikke sette meg ved sengen hennes, ta hånden hennes i min og si jeg var glad i henne, for det var jeg ikke. Jeg hadde vært glad i henne en gang, jeg hadde vært utrolig tett på og avhengig av henne en gang, hun hadde vært det eneste for meg en gang, mammaen min, men følelsen tilhørte fortiden og kunne ikke gjenkalles, for alt som hadde skjedd siden hadde fått tilbakevirkende kraft.