• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Nikolaj Frobenius

Smakebit – Alle mine demoner

30 søndag okt 2016

Posted by astridterese in Boktema, Bøker

≈ 34 Comments

Tags

alle mine demoner, mørke grener, Nikolaj Frobenius, noveller, smakebit på søndag

alle-mine-demonerJeg er akkurat ferdig med Alle mine demoner av Nikolaj Frobenius. Jeg likte den forrige boken hans; Mørke grener, og var spent på hans første novellesamling. Boken inneholder ni noveller som på et plan er veldig ulike, men på et annet henger sammen. Jeg har en absolutt favoritt i «Min», som handler om et par som drar på båttur. Men er den en eller to som kommer tilbake?

Novellene er urovekkende på den måten at helt vanlige situasjoner forandrer seg til noe annet. Noe mørkt, og uavklart, føler jeg flere ganger. Det er en kraft i flere av dem som jeg synes er interessant og spennende og som jeg gjerne skulle funnet mer av. Det forvirrende og fantasifulle med drømmer har en stor plass i noen av novellene, og måten de omtales gjør at teksten føles som noe Frobenius har tenkt nøye på. Jeg likte ikke alle novellene like godt. «Skiløperen» er en ok mordnovelle, i «Pasient 134» og «Sovesyken» er man usikker på hva som er drøm og hva som er virkelig. Begge de to synes jeg er gode. Det er og «Asyl», som gir et godt innblikk i det å være flyktning og miste livsviljen. Men de jeg likte minst er «Billen» og «Strålende utsikt». Jeg klarte ikke finne noen mening i dem. Jeg leste et par anmeldelser og ser at det er stor forskjell på hva de ulike anmelderne liker, så dere ville nok også funnet noe annet enn meg.

Jeg har tatt med en smakebit i dag siden vi møtes hos Flukten fra virkeligheten, den er fra novellen «Min».

min

Forlaget skriver om boken: Infernalsk, dystert og kraftfullt. En familiefar har alvorlige nabo-problemer. En kjæreste føler seg som død. En flyktning mister hukommelsen. En rusmisbruker hyller rusen. En ung mann er livredd for å sove. En skiløper mister besinnelsen. Fortellingene i Alle mine demoner tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Uhyggen pipler fram. Idyllen blir grotesk. Tilsynelatende vennlighet blir til språklig og fysisk vold. I sin første novellesamling retter Nikolaj Frobenius blikket mot de paradoksene som går som en understrøm i menneskenes liv i det velregulerte moderne Norge, og bretter ut enkeltmenneskets uro i en kraftfull fortellerstil.

Jeg har fått Alle mine demoner fra Gyldendal.

Smakebit på søndag

Bålet av Bergljot Hobæk Haff

17 fredag jul 2015

Posted by astridterese in Bøker, Romaner, Ukategorisert

≈ 7 Comments

Tags

1962, bålet, Bergljot Hobæk Haff, herlige nederlag, Nikolaj Frobenius, norsk roman, norske romaner, roman

BåletBålet er en kort, men sterk, roman av Bergljot Hobæk Haff. Jeg fant frem til den etter å ha lest et stykke om den i Nikolaj Frobenius bok Herlige nederlag. Der sier han om boken; «som ligger litt bortgjemt i den store norske bokheimen, men som faktisk burde hatt klassikerstatus.» Dette gjorde meg nysgjerrig nok til å låne romanen på biblioteket. Dette er en roman som nesten er umulig å beskrive uten å bruke en mengde sitater. Språket er så vakkert og så full av mening, og de korte 100 sidene så utrolig fulle av menneskets gode og onde natur. Jeg ble fanget inn i romanen og følte den på kroppen på en måte som vekte tanker og følelser jeg ikke hadde tatt frem på en stund.

Bålet handler om en liten bygd, om menneskene der og tankene deres. Men sentrerer rundt lærerinnen, skomakeren og en mann som kaller seg Allan. De har alle kommet til bygda langs landeveien, lærerinnen er der da romanen begynner men ingen tenker noe spesielt om henne. Skomakeren kommer i begynnelsen av historien og etter han har vært der i omtrent ett år kommer Allan. Sistemann er en laps eller en form for sjarlatan, men ser svært elegant ut for bygdefolket. Han har også evnen til å skape ufred og strid uten at det er klart hvor de ulike tankene har sin opprinnelse.

Romanen er skrevet som en øyenvitneskildring. Og om nettopp øyenvitnet står det; Hva er et øyenvidne annet enn et blikk som har gjort seg allvitende? Hva er en kjensgjerning annet enn en nøye gjengivelse av hva dette blikket har sett?

Romanen er tidløs. Den er skrevet i 1962, men den har ingen setninger eller beskrivelser som kan tidfeste historien for oss. Frobenius skriver: «Hobæk Haffs romanpersoner har tilsynelatende ingen ting med vår tid å gjøre. De opptrer under andre samfunnsforhold, står på siden, er unntaksmennesker.» Romanen beskriver bygden, lærerinnen, skomakeren og Allan. I tillegg til noen få av bygdefolket, men det er ikke selve personene den handler om. Snarere tankene og følelsene deres. Allan er en mann som ønsker å skape ufred, han er der for å ta bort velviljen og tilliten bygdefolket føler. Men samtidig sier Hobæk Haff; «kan han ikke skape følelser der de ikke finnes». Så han drar frem de smålige og skjulte sidene hos dem han treffer, på en måte som gjør at de ikke anklager ham for det.

Lærerinnen blir grundig beskrevet i det første kapittelet, ved første øyekast. Men egentlig er det ingen som vet noe om henne. Hun er bare lærerinnen; «Lærerinnen på stedet var så alminnelig som en lærerinne skulle være i en slik liten avkrok av verden. Skulle en eller annen utenforstående ha bruk for å forhøre seg om henne og for eksempel spørre om hun var mer eller mindre pen, ja da ville enhver komme i stor forlegenhet og si som så at det var vel ikke det viktigste med en lærerinne.» Det eneste de bemerker er at hun har lange ben og heller litt til siden når hun går. Men det er bare greit, for da kjenner man henne igjen på avstand. Hun er flink til å helbrede småskader og sår og fjerner lopper og lus uten å bry foreldrene. Hun passer også på at barna ikke har hull på strømpene og har et lager med sokker til erstatning.

Det er da skomakeren kommer det kan anes noe mer med lærerinnen. Hun henter han på verkstedet om kvelden og tar han med til skolestuen. Der lager han til gymnastikksal til elevene. Skomakeren er en stor mann, men har uforholdsmessige korte bein. Når bygdefolket ser dem sammen på veien mellom skomakerverkstedet og skolehuset tenker de: «En kjærlighet som var dømt på forhånd. To sære og forvrengte menneskeskikkelser ytterst ute i hver sin grøftekant. Av og til skrådde de inn mot midten av veien som drevet av en plutselig felles innskytelse. Da ble det klart for enhver som gikk bak dem på landeveien at disse to ikke var bestemt for hverandre fra naturens hånd.»

Skomakeren er en mild mann. Når han sitter bak disken i skomakerverkstedet er det ingen som kan se de korte bena og snart glemmer folk dem. Vi får vite lite om ham, men det står noe i slutten av kapittelet der skomakeren har kommet til bygden: «Derfor skal det bare sies om mennesket i sin alminnelighet at det har hang til å gjenta sine feilgrep, på tross av dyrekjøpte erfaringer. Kanskje er det ikke engang tale om noe feilgrep, men om et skjebnesvangert livsmønster som går igjen. Å være et menneske med fortid er alltid risikabelt, og det siver gjerne ut til sist hvor et menneske kommer fra og hva som har ført det ut på vandring.»

Det kan anes noe mellom lærerinnen og skomakeren. Noe sart og forsiktig som ville blitt ødelagt om det omtales. Men I korte små blikk kan vi se dem sammen. Som når skomakeren jobber i gymnastikksalen; «Selvsagt hendte det at bankingen stilnet, men hvem skulle ha interesse av å stoppe opp og merke seg hvor lang tid det gikk før arbeidet ble gjenopptatt?» Bygdefolket ser dem, men ennå i den troskyldige og velvillige tonen de har seg i mellom; «Det må være tungt for frøkna å stå og holde løkta så lenge, kunne en finne på å si. – Å, det er vel ikke så farlig med det. Hu har jo en madrass å stupe kråke på når det blir for stritt å stå oppreist. Tro det eller ei, slike ord ble vekslet mellom folk i stor troskyldighet. Husk vi befinner oss ennå i en verden uten baktanker. Ordene har sin pålydende verdi og kjenner ikke til megetsigende betoninger.»

Men så kommer da altså Allan. Det er nesten som det lugger i mot og jeg ikke har lyst til å skrive videre. Det hadde vært så fint om historien sluttet her. Men vi må også besøke ondskapen. «Omtrent på årsdagen for skomakerens ankomst trådte en annen langveisfarende inn i kafeen. Sett med fattigfolks øyne var mannen rasende elegant av ytre, og innbød straks til nærgående interesse. Men sannheten var nok heller den at han lignet en laps.»

Han forhører seg straks om skomakeren. Kan det være han har truffet han før? «Men når det gjaldt lærerinnen, var den fremmede ganske annerledes tilbakeholdende». Likevel tar han inn som losjerende på skolehuset og ikke i rommet over kafeen som står til disposisjon for reisende. Om det skriver Hobæk Haff: «Der var de atter lykkelig forenet: Spillemannen og instrumentet, slangen og det hypnotiserte fugleblikket.» De har en krangel den først dagen, observert av en gutt som står og smugkikker. Kan det være at dette også er mennesker som kjenner hverandre. Og hva vil denne nye fremmede synes om forholdet som har oppstått mellom lærerinnen og skomakeren? Han gleder seg ikke over det, det er sikkert.

Der tar det slutt med lapper jeg har lagt i boken. Det er ikke slutt på de vakre og tankevekkende ordene til Hobæk Haff, snarere tvert imot. Men det er slutt på freden, tilliten og den troskyldige måten bygdefolket ser på hverandre. Allan sitter på kafeen hver kveld og lærer bygdefolket triksing i kortspill, han danser og han sjarmerer. Men innimellom sier han ting som får bygdefolket til å tenke på en ny måte. «Å gi en uttømmende beskrivelse av denne mannens virksomhet vil være umulig, dertil opererer han for meget med utelatelser og lette hentydninger. En kan si det slik at han var en ubetydelig person som forsto å sette sinnene i farlige svingninger. Altså oppfylte han ikke de engang vedtatte betingelsene for å kunne kalles en djevel.» De ser det negative istedenfor det positive og de begynner å se ned på hverandre, lærerinnen og aller mest skomakeren. For det er han Allan vil bli kvitt. Det hele kulminerer i et bål, og en jaget skomaker. Men det tror jeg det er best du lese om selv.

Bålet ga meg veldig mye. Både tankemessig og følelsemessig. Den gikk så inn under huden på meg at jeg strevde med å lese om hvordan det gikk. Og så tenker jeg om det er sånn det er i virkeligheten? Er det så lett å bli lurt av noen som legger vekten på det negative? Og hvordan tenker jeg om mine medmennesker? Er jeg positiv, tillitsfull og uskyldig, eller heller jeg mot det motsatte? Jeg håper på det ene og frykter det andre, men mens jeg tenker på det anbefaler jeg sterkt at du leser Bålet.

 

Smakebit på søndag 14. juni

14 søndag jun 2015

Posted by astridterese in Boktema

≈ 37 Comments

Tags

bålet, Bergljot Hobæk Haff, film, herlige nederlag, litteratur, Nikolaj Frobenius, smakebit på søndag

Smakebit på søndagDet er en ny fin sommersøndag, og på tide med en smakebit
hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har vi hatt besøk av barnebarnet vårt. Fordi vi har flyttet er veien blitt lenger. Men vi drar med toget og sitter i familievognen, så da er det mye som tar oppmerksomheten og gjør turen kortere. Det hjelper. I dag er det på tide å dra hjem igjen, men heldigvis ses vi allerede neste helg i mannen min sin 50-års dag.

Jeg var på biblioteket her i Flekkefjord for å gjøre meg kjent og fant da et par bøker om litteratur. Jeg valgte dem fordi det står om Murakami i begge to. Men det står også mye annet fint. Den første heter Herlige nederlag og er skrevet av Nikolaj Frobenius. Smakebiten er hentet fra Bålet av Bergljot Hobæk Haff (som Frobenius skriver om), men kan leses som en generell betraktning og uten sammenheng:

Herlige nederlag«En kjærlighet som var dømt på forhånd. To sære og forvrengte menneskeskikkelser ytterst ute i hver sin grøftekant. Av og til skrådde de inn mot midten av veien som drevet av en plutselig felles innskytelse. Da ble det klart for enhver som gikk bak dem på landeveien at disse to ikke var bestemt for hverandre fra naturens hånd.»

Fra forlaget:

Boken inneholder en samling artikler og intervjuer om litteratur og film, bl.a. betraktninger om samtidslitteratur og klassikere, om tilstanden i norsk film og filmens fortellemåter og intervjuer med den tyrkiske nobelprisvinneren Orhan Pamuk og den danske dogmefilm-manusforfatteren Mogens Rukov. Forfatteren reflekterer også rundt sine egne arbeider innenfor litteratur og film, bl.a. mottakelsen av romanen Teori og praksis.

Mørke grener av Nikolaj Frobenius

06 torsdag feb 2014

Posted by astridterese in Thriller

≈ 5 Comments

Tags

gyldendal, mørke grener, Nikolaj Frobenius, thriller

Mørke grener er en thriller skrevet av den norske forfatteren Nikolaj Frobenius. Jeg hadde ikke lest noe av Frobenius før denne boken, og jeg er sånn middels fornøyd. Boken er absolutt en thriller og gir innsyn i en forfatters (hovedkarakteren) psykiske helse på både en velskrevet og skremmende måte.

Mørke grenerHovedpersonen er altså en forfatter som heter Jo Udderman. Han har skrevet en bok om en gutt som heter Georg som han ble kjent med på skolen og en hendelse han opplevde som involverte Georg. Nå har han fått vite at Georg er død og han vil da fortelle om hva som skjedde. Georg satte fyr på skolen, men Jo ble venner med han før det og kan fortelle om en gutt som gjorde flere både merkelige og skremmende ting.

Nå er Jo blir voksen, han er gift og har barn og boken hans blir vel mottatt. Men det er noe som skjer. Først får han et brev med et avisutklipp;

Jeg la på og kikket på avisutklippet igjen.
Det var tegnet noe nederst på avissiden, et lite dødninghode.
Så jævlig barnslig, tenkte jeg og brettet det sammen. Etterpå – da jeg lå på sofaen og så på nyhetene – klarte jeg ikke å få krusedullen ut av tankene. Hvem tegner et dødninghode og putter det i en konvolutt og sender det til en forfatter?

Det er bare begynnelsen på en rekke ekle og uforklarlige ting som skjer. Jos kone, Anette får en telefon om at mannen hennes er sammen med en hore.  Emma; datteren deres møter en omstreifer og Jos elskerinne blir drept. Og det blir klart at Georg er i live.

Helt i fra begynnelsen av boken møter vi en mann som er litt ustabil. Jo viser en usikkerhet overfor hvordan boken hans vil bli mottatt, at alt er i orden med den og for TV-intervjuet han må gjennom. Denne usikkerheten utvikler seg til psykisk sykdom gjennom det Jo opplever i denne historien og man er hele tiden litt usikker på om han kan være psykotisk og at det er han selv som utløser de mer og mer bisarre tingene som skjer. Eller kan det være Georg? Det er ingen andre enn Jo som tror på det. Ikke engang hans egen kusine som er politi.

Boken har ikke den slutten jeg hadde ventet meg og det dro litt ned for meg, men den skapte en kontrast til hvordan historien var fortalt så langt som var uventet og som tilførte boken en «edge». Hele boken er spennende og dypdykket ned i Jos psyke er skremmende og interessant. Men som sagt, den traff meg ikke helt.

Mørke grener har jeg fått av Gyldendal.

Smakebit på søndag 12. januar

12 søndag jan 2014

Posted by astridterese in Boktema

≈ 42 Comments

Tags

forfatter, mørke grener, Nikolaj Frobenius, smakebit på søndag, thriller

Først av alt: Godt nyttår! Jeg er sykemeldt for tiden og har ikke hatt mulighet til å passe på bloggen før nå, men jeg er endelig i form til å kunne dele med deg hva jeg synes om bøkene jeg har lest. I dag gjennom å gi deg en smakebit fra boken jeg skal til å begynne på, nemlig Mørke grener av Nikolaj Frobenius. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebiten er fra side 16:

Mørke grenerJeg la på og kikket på avisutklippet igjen.
Det var tegnet noe nederst på avissiden, et lite dødninghode.
Så jævlig barnslig, tenkte jeg og brettet det sammen. Etterpå – da jeg lå på sofaen og så på nyhetene – klarte jeg ikke å få krusedullen ut av tankene. Hvem tegner et dødninghode og putter det i en konvolutt og sender det til en forfatter?

Fra forlaget;

Hvem gjemmer seg bak de mørke grenene? Hvem følger med på alt du gjør? Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var. Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende MMS fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler.

juni 2025
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  
« mai    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 196 books toward her goal of 450 books.

hide

196 of 450 (43%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mai-25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Kort om: Svart is-kvartetten av Yrsa Sigurðardóttir

RSS Boktanker

  • Tundals visjon

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned mai 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Noen bilder fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, juni 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #120 | Mai i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

RSS Tones bokmerke

  • Søsterklokkene - Lars Mytting er en god historieforteller

RSS Tulleruska’s World

  • Pride: The summer Hikaru died

RSS Ågots bokblogg

  • Ida Jessen: Barna

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ The Cautious Traveller’s Guide to the Wastelands
  • Cinnamon til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ We Do Not Part
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.