• Bøker i minnebanken
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Tag Archives: Edgar Allan Poe

Alone – Edgar Allan Poe

10 søndag okt 2021

Posted by astridterese in Dikt

≈ 3 Comments

Tags

alone, Dikt, Edgar Allan Poe, poem, poetry

Alene

From childhood’s hour I have not been
As others were; I have not seen
As others saw; I could not bring
My passions from a common spring.
From the same source I have not taken
My sorrow; I could not awaken
My heart to joy at the same tone;
And all I loved, I loved alone.
Then- in my childhood, in the dawn
Of a most stormy life- was drawn
From every depth of good and ill
The mystery which binds me still:
From the torrent, or the fountain,
From the red cliff of the mountain,
From the sun that round me rolled
In its autumn tint of gold,
From the lightning in the sky
As it passed me flying by,
From the thunder and the storm,
And the cloud that took the form
(When the rest of Heaven was blue)
Of a demon in my view.

Edgar Allan Poe

Edgar Allan Poe

1809-1849
Edgar Allan Poe var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse, og han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

A dream – Edgar Allan Poe

09 lørdag jun 2018

Posted by astridterese in Dikt

≈ 2 Comments

Tags

a dream, Dikt, Edgar Allan Poe, poem, poetry

bilde fra Pixabay

In visions of the dark night
I have dreamed of joy departed-
But a waking dream of life and light
Hath left me broken-hearted.

Ah! what is not a dream by day
To him whose eyes are cast
On things around him with a ray
Turned back upon the past?

That holy dream- that holy dream,
While all the world were chiding,
Hath cheered me as a lovely beam
A lonely spirit guiding.

What though that light, thro’ storm and night,
So trembled from afar-
What could there be more purely bright
In Truth’s day-star?

Edgar Allan Poe

Edgar Allan Poe
Edgar Allan Poe (1809-1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse. Han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Han var en av de første amerikanere som utviklet novellen og betraktet som oppfinner av krimsjangeren med en detektiv. Han er ytterligere kreditert for spede bidrag til den kommende sjangeren science fiction. Poe var den første velkjente amerikanske forfatteren som forsøkte å tjene til livsopphold gjennom sin skribentvirksomhet alene, noe som førte til et økonomisk vanskelig liv og karriere. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Smakebit – Tales of mystery and imagination

09 søndag okt 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 31 Comments

Tags

Edgar Allan Poe, smakebit på søndag, tales of mystery and imagination, the purloined letter

Smakebit på søndagGod morgen bokbloggere! Denne morgenen skal jeg avgårde til Ark Ullevål og hjelpe til med varetellingen. Det blir et fint avbrekk fra skole og studering. Ikke det, jeg hadde et fint avbrekk i går og. Da så jeg Miss Peregrine and the peculiar children (Ransom Riggs) på kino. Den var meget bra, men jeg følte den gikk mye vekk fra boken. Eller så er det for lenge siden jeg leste den. Jeg så nettopp at det har kommet ut to bøker til på engelsk i denne serien og at den første av dem er oversatt. Så den må jeg få tak i.

Til smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten har jeg imidlertid valgt Tales of Mystery and Imagination av Edgar Allan Poe, som jeg kjøpte på Outland på fredag. Etter Outland dro vi på Antikvar-bokmesse på Litteraturhuset. Der kjøpte jeg en nydelig utgave av The Time Machine av H.G. Wells.

Jeg har valgt smakebit fra The Purloined Letter:

tales-of-mystery-and-imaginations«You might have spared yourself this trouble,» said Dupin. «D-, I presume, is not altogether a fool, and, if not, must have anticipated these waylayings, as a matter of course.»
«Not altogether a fool,» said G.; «but then he’s a poet, which, I take to be only one remove from a fool.»

Lagre

Lagre

Smakebit – The Raven

01 søndag mai 2016

Posted by astridterese in Boktema, Dikt

≈ 31 Comments

Tags

Dikt, Edgar Allan Poe, poem, poetry, Richard Coben, smakebit på søndag, spirits of the dead, the raven

Smakebit på søndagEn ny søndag, og en ny smakebit fra Flukten fra virkeligheten.

Jeg har lest i Spirits of the dead, som er en tegneserie basert på dikt og noveller av Edgar Allan Poe. Fra før har diktet «The Raven» vært blant mine Poe favoritter og det var skikkelig fint å se tegneserieversjonen av diktet. Samtidig har jeg lest en symbol-forklaring fra en amerikansk nettside. For dere som ikke kjenner Poe’s dikt kan dere lese det i bunnen av dette innlegget.

I diktet møter vi en ensom mann som prøver å komme over en kvinne ved navn Lenore. Det noen som banker på soveromsdøren, men han ser ingen da han åpner døren. Etterpå banker det på vinduet. Da han åpner vinduet, flyr det inn en ravn som setter seg på bysten av Pallas som står over døren. Pallas er en gresk visdomsgud. Mannen spør ravnen hva den heter og får til svar: Nevermore.

bNå kommer jeg til å oversette direkte fra symbolforklaringen, og du vil finne siden jeg siterer nederst i innlegget.

Poe bruker en rekke symboler i dette diktet. Ravnen er brukt til å repertere ordet Nevermore, fordi den er en «ting» som ikke kan tenke selv og som derfor bare repeterer noe den har hørt. Den lander på bysten av Pallas for å illudere at ravnen snakker ut av visdom. Mannen ønsker ravnen velkommen og håper at ikke også den skal forsvinne – «as his hopes has flown before«. Med andre ord – som han mistet Lenore. Mannen drar frem en stol, setter seg, og spør ravnen hva den mener med Nevermore. Men etterhvert, fordi mannen vet at ravnen ikke kan svare som et menneske, så forandrer han spørsmålene til å passe med svaret Nevermore.

Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore –
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door –
«‘Tis some visitor,» I muttered, «tapping at my chamber door –
Only this and nothing more.»

Ah, distinctly I remember it was in the bleak December;
And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor.
Eagerly I wished the morrow; – vainly I had sought to borrow
From my books surcease of sorrow – sorrow for the lost Lenore –
For the rare and radiant maiden whom the angels name Lenore –
Nameless here for evermore.

And the silken, sad, uncertain rustling of each purple curtain
Thrilled me – filled me with fantastic terrors never felt before;
So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating,
«‘Tis some visitor entreating entrance at my chamber door –
Some late visitor entreating entrance at my chamber door; –
This it is and nothing more.»

Presently my soul grew stronger; hesitating then no longer,
«Sir,» said I, «or Madam, truly your forgiveness I implore;
But the fact is I was napping, and so gently you came rapping,
And so faintly you came tapping, tapping at my chamber door,
That I scarce was sure I heard you» – here I opened wide the door; –
Darkness there and nothing more.

Deep into that darkness peering, long I stood there wondering, fearing,
Doubting, dreaming dreams no mortal ever dared to dream before;
But the silence was unbroken, and the stillness gave no token,
And the only word there spoken was the whispered word, «Lenore?»
This I whispered, and an echo murmured back the word, «Lenore!» –
Merely this and nothing more.

Back into the chamber turning, all my soul within me burning,
Soon again I heard a tapping somewhat louder than before.
«Surely,» said I, «surely that is something at my window lattice;
Let me see, then, what thereat is, and this mystery explore –
Let my heart be still a moment and this mystery explore; –
‘Tis the wind and nothing more!»

Open here I flung the shutter, when, with many a flirt and flutter,
In there stepped a stately Raven of the saintly days of yore;
Not the least obeisance made he; not a minute stopped or stayed he;
But, with mien of lord or lady, perched above my chamber door –
Perched upon a bust of Pallas just above my chamber door –
Perched, and sat, and nothing more.

Then this ebony bird beguiling my sad fancy into smiling,
By the grave and stern decorum of the countenance it wore,
«Though thy crest be shorn and shaven, thou,» I said, «art sure no craven,
Ghastly grim and ancient Raven wandering from the Nightly shore –
Tell me what thy lordly name is on the Night’s Plutonian shore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

Much I marvelled this ungainly fowl to hear discourse so plainly,
Though its answer little meaning – little relevancy bore;
For we cannot help agreeing that no living human being
Ever yet was blest with seeing bird above his chamber door –
Bird or beast upon the sculptured bust above his chamber door,
With such name as «Nevermore.»

But the Raven, sitting lonely on the placid bust, spoke only
That one word, as if his soul in that one word he did outpour.
Nothing further then he uttered – not a feather then he fluttered –
Till I scarcely more than muttered «Other friends have flown before –
On the morrow he will leave me, as my hopes have flown before.»
Then the bird said «Nevermore.»

Startled at the stillness broken by reply so aptly spoken,
«Doubtless,» said I, «what it utters is its only stock and store
Caught from some unhappy master whom unmerciful Disaster
Followed fast and followed faster till his songs one burden bore –
Till the dirges of his Hope that melancholy burden bore
Of ‘Never – Nevermore.'»

But the Raven still beguiling my sad fancy into smiling,
Straight I wheeled a cushioned seat in front of bird, and bust and door;
Then, upon the velvet sinking, I betook myself to linking
Fancy unto fancy, thinking what this ominous bird of yore –
What this grim, ungainly, ghastly, gaunt and ominous bird of yore
Meant in croaking «Nevermore.»

This I sat engaged in guessing, but no syllable expressing
To the fowl whose fiery eyes now burned into my bosom’s core;
This and more I sat divining, with my head at ease reclining
On the cushion’s velvet lining that the lamp-light gloated o’er,
But whose velvet violet lining with the lamp-light gloating o’er,
She shall press, ah, Nevermore!

Then, methought, the air grew denser, perfumed from an unseen censer
Swung by Seraphim whose foot-falls tinkled on the tufted floor.
«Wretch,» I cried, «thy God hath lent thee – by these angels he hath sent thee
Respite – respite and nepenthe, from thy memories of Lenore;
Quaff, oh quaff this kind nepenthe and forget this lost Lenore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Prophet!» said I, «thing of evil! – prophet still, if bird or devil! –
Whether Tempter sent, or whether tempest tossed thee here ashore,
Desolate yet all undaunted, on this desert land enchanted –
On this home by Horror haunted – tell me truly, I implore –
Is there – is there balm in Gilead? – tell me – tell me, I implore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Prophet!» said I, «thing of evil – prophet still, if bird or devil!
By that Heaven that bends above us – by that God we both adore –
Tell this soul with sorrow laden if, within the distant Aidenn,
It shall clasp a sainted maiden whom the angels name Lenore –
Clasp a rare and radiant maiden whom the angels name Lenore.»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Be that word our sign in parting, bird or fiend!» I shrieked, upstarting –
«Get thee back into the tempest and the Night’s Plutonian shore!
Leave no black plume as a token of that lie thy soul hath spoken!
Leave my loneliness unbroken! – quit the bust above my door!
Take thy beak from out my heart, and take thy form from off my door!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

And the Raven, never flitting, still is sitting, still is sitting
On the pallid bust of Pallas just above my chamber door;
And his eyes have all the seeming of a demon’s that is dreaming,
And the lamp-light o’er him streaming throws his shadow on the floor;
And my soul from out that shadow that lies floating on the floor
Shall be lifted – nevermore!

ravn

Kilde: http://www.poedecoder.com/essays/raven

 

The Raven

13 onsdag jun 2012

Posted by astridterese in Dikt, Film, Musikk

≈ 4 Comments

Tags

Dikt, Edgar Allan Poe, music, musikk, poem, poetry, Raven, you tube

Once upon a midnight dreary, while I pondered weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore,
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door.
`’Tis some visitor,’ I muttered, `tapping at my chamber door –
Only this, and nothing more.’

Ah, distinctly I remember it was in the bleak December,
And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor.
Eagerly I wished the morrow; – vainly I had sought to borrow
From my books surcease of sorrow – sorrow for the lost Lenore –
For the rare and radiant maiden whom the angels named Lenore –
Nameless here for evermore.

And the silken sad uncertain rustling of each purple curtain
Thrilled me – filled me with fantastic terrors never felt before;
So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating
`’Tis some visitor entreating entrance at my chamber door –
Some late visitor entreating entrance at my chamber door; –
This it is, and nothing more,’

Presently my soul grew stronger; hesitating then no longer,
`Sir,’ said I, `or Madam, truly your forgiveness I implore;
But the fact is I was napping, and so gently you came rapping,
And so faintly you came tapping, tapping at my chamber door,
That I scarce was sure I heard you’ – here I opened wide the door; –
Darkness there, and nothing more.

Deep into that darkness peering, long I stood there wondering, fearing,
Doubting, dreaming dreams no mortal ever dared to dream before;
But the silence was unbroken, and the darkness gave no token,
And the only word there spoken was the whispered word, `Lenore!’
This I whispered, and an echo murmured back the word, `Lenore!’
Merely this and nothing more.

Back into the chamber turning, all my soul within me burning,
Soon again I heard a tapping somewhat louder than before.
`Surely,’ said I, `surely that is something at my window lattice;
Let me see then, what thereat is, and this mystery explore –
Let my heart be still a moment and this mystery explore; –
‘Tis the wind and nothing more!’

Open here I flung the shutter, when, with many a flirt and flutter,
In there stepped a stately raven of the saintly days of yore.
Not the least obeisance made he; not a minute stopped or stayed he;
But, with mien of lord or lady, perched above my chamber door –
Perched upon a bust of Pallas just above my chamber door –
Perched, and sat, and nothing more.

Then this ebony bird beguiling my sad fancy into smiling,
By the grave and stern decorum of the countenance it wore,
`Though thy crest be shorn and shaven, thou,’ I said, `art sure no craven.
Ghastly grim and ancient raven wandering from the nightly shore –
Tell me what thy lordly name is on the Night’s Plutonian shore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

Much I marvelled this ungainly fowl to hear discourse so plainly,
Though its answer little meaning – little relevancy bore;
For we cannot help agreeing that no living human being
Ever yet was blessed with seeing bird above his chamber door –
Bird or beast above the sculptured bust above his chamber door,
With such name as `Nevermore.’

But the raven, sitting lonely on the placid bust, spoke only,
That one word, as if his soul in that one word he did outpour.
Nothing further then he uttered – not a feather then he fluttered –
Till I scarcely more than muttered `Other friends have flown before –
On the morrow he will leave me, as my hopes have flown before.’
Then the bird said, `Nevermore.’

Startled at the stillness broken by reply so aptly spoken,
`Doubtless,’ said I, `what it utters is its only stock and store,
Caught from some unhappy master whom unmerciful disaster
Followed fast and followed faster till his songs one burden bore –
Till the dirges of his hope that melancholy burden bore
Of «Never-nevermore.»‘

But the raven still beguiling all my sad soul into smiling,
Straight I wheeled a cushioned seat in front of bird and bust and door;
Then, upon the velvet sinking, I betook myself to linking
Fancy unto fancy, thinking what this ominous bird of yore –
What this grim, ungainly, ghastly, gaunt, and ominous bird of yore
Meant in croaking `Nevermore.’

This I sat engaged in guessing, but no syllable expressing
To the fowl whose fiery eyes now burned into my bosom’s core;
This and more I sat divining, with my head at ease reclining
On the cushion’s velvet lining that the lamp-light gloated o’er,
But whose velvet violet lining with the lamp-light gloating o’er,
She shall press, ah, nevermore!

Then, methought, the air grew denser, perfumed from an unseen censer
Swung by Seraphim whose foot-falls tinkled on the tufted floor.
`Wretch,’ I cried, `thy God hath lent thee – by these angels he has sent thee
Respite – respite and nepenthe from thy memories of Lenore!
Quaff, oh quaff this kind nepenthe, and forget this lost Lenore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil! –
Whether tempter sent, or whether tempest tossed thee here ashore,
Desolate yet all undaunted, on this desert land enchanted –
On this home by horror haunted – tell me truly, I implore –
Is there – is there balm in Gilead? – tell me – tell me, I implore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil!
By that Heaven that bends above us – by that God we both adore –
Tell this soul with sorrow laden if, within the distant Aidenn,
It shall clasp a sainted maiden whom the angels named Lenore –
Clasp a rare and radiant maiden, whom the angels named Lenore?’
Quoth the raven, `Nevermore.’

`Be that word our sign of parting, bird or fiend!’ I shrieked upstarting –
`Get thee back into the tempest and the Night’s Plutonian shore!
Leave no black plume as a token of that lie thy soul hath spoken!
Leave my loneliness unbroken! – quit the bust above my door!
Take thy beak from out my heart, and take thy form from off my door!’
Quoth the raven, `Nevermore.’

And the raven, never flitting, still is sitting, still is sitting
On the pallid bust of Pallas just above my chamber door;
And his eyes have all the seeming of a demon’s that is dreaming,
And the lamp-light o’er him streaming throws his shadow on the floor;
And my soul from out that shadow that lies floating on the floor
Shall be lifted – nevermore!

~ Edgar Allan Poe

Topp 10 favorittforfattere

24 tirsdag jan 2012

Posted by astridterese in Boktema, Forfattere

≈ 6 Comments

Tags

Boktema, C.S. Lewis, Charles Dickens, Douglas Adams, Edgar Allan Poe, Elizabeth Barrett Browning, J.R.R.Tolkien, Jo Nesbø, Neil Gaiman, Robert Jordan, Stephen King, the broke and the bookish, topp 10

Bloggen the Broke and the Bookish har hver uke en topp 10 utfordring. Denne uken lot de emnet være fritt og da valgte jeg å skrive om mine topp 10 favorittforfattere. Siden jeg er så glad i dikt lot jeg også et par poeter smyge seg med på listen. Forfatterne er forresten listet opp i vilkårlig rekkefølge.

1) Charles Dickens (1812 -1870) Dickens regnes ofte som en av de mest kjente engelske forfattere, han var anerkjent for sine gripende fortellinger og minneverdige skikkelser, og han ble populær over hele verden i sin levetid. Dickens skrev de fleste av sine bøker som føljetonger i 32-siders hefteform; dette var et format og en distribusjonsform for romaner som han medvirket til å utvikle og alminneliggjøre.

2) J.R.R. Tolkien (1892 – 1973) Tolkien var en engelsk forfatter og akademiker av tysk avstamning. Han var en språkkunstner og skrev både fiksjon og lyrikk gjennom hele sin voksne levetid. Hovedsakelig ble han kjent for Ringenes herre og den tidligere boken Hobbiten. Begge disse bøkene utspiller seg i Tolkiens eget litterære univers, Midgard; en projeksjon av nord-vest-Europa i en fiktiv forhistorisk tid. Det er denne verdenen og skapelsen av den som gjorde ham kjent som skaperen av den moderne, fantastiske litteraturen. Men han var først og fremst akademiker og ikke forfatter.

3) C.S. Lewis (1898 – 1963) Lewis var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, spesielt The Chronicles of Narnia. I tillegg til hans akademiske karriere skrev Lewis også en rekke bøker om kristen tro. Mest kjent er Se det i øynene. Lewis ble igjen en troende kristen i voksen alder, og er opptatt av å presentere en fornuftig fremstilling av sannheten i kristendommen. Mere Christianity, The Problem of Pain og Miracles var alle opptatt i mer eller mindre grad i å imøtegå populære innvendinger mot kristendommen

4) Douglas Adams (1952 – 2001) Adams var en innflytelsesrik engelsk science fiction-forfatter, mest kjent for sitt arbeid med Doctor Who, Haikerens guide til galaksen og romanene om den holistiske detektiven Dirk Gently. Samtlige bøker er gjennomsyret av ordspill, talentfull lek med språket og en til tider obskur humor. Adams har også produsert en rekke teksteventyrspill. Han var også en miljøvernaktivist og skrev bok og lagte radioprogrammer om truede dyrearter.

5) Neil Gaiman (1960 – ) Gaiman er forfatter av flere verker innen science fiction og fantastisk litteratur. Han er opprinnelig fra England, men bor for tiden nær Minneapolis i USA.  På 80-tallet utviklet han et vennskap til den berømte tegneserieskaperen Alan Moore. Dette ga igjen liv til Gaimans ungdomskjærlighet for tegneserier og han begynte å skape sine egne. Serien The Sandman er blitt uhyre populær. Gaiman skriver også sangtekster, dikt og romaner. Han har også skrevet tv-serien Neverwhere for BBC (som han senere skrev om til romanform).

Stephen King6) Stephen King (1947 – ) King er en amerikansk forfatter, best kjent for sine enormt populære grøsser-romaner. Han debuterte med romanen Carrie i 1974 – en grøsser som kom i kjølvannet av massekulturelle fenomener som Rosemarys baby og Eksorsisten, to bøker (og filmer) som begge tok for seg satanisme. Litteraturkjennere mener at Kings suksess dels skyldes hans muntlige og humoristiske språk, dels hans «skikkelsesskapende» evner. Kings romaner handler om alt fra vampyrer, monstre og gjenferd til utenomjordiske vesener og «vanlige» mennesker som blir gale.

7) Edgar Allan Poe (1809 – 1849) var en amerikansk poet, forfatter, litteraturkritiker og redaktør. Han er mest kjent for sine gotiske skrekkfortellinger (blant annet Huset Ushers fall), stemningsfulle dikt (blant annet «Ravnen») og for Mordene i Rue Morgue, en av verdens første krimfortellinger. Han levde et myteomspunnet liv, han ble utvist fra West Point, var opiumslave, alkoholiker og en fattig outsider med en rekke personlige nedturer. Den ene siden av ham var nevrotisk opptatt av skrekk, død og utslettelse, mens den andre av logikk, resonnement, skarpsindighet og universets mysterier. Han døde fattig og forlatt i en alder av bare 40 år. Poe har vært viktig for utviklingen av moderne horror, detektivfortellingen og science fiction.

8) Elizabeth Barrett Browning (1806 – 1861) Browning var en engelsk poet. Hun var interessert av litteratur, hadde lest Shakespeares samlede verk, og de greske og italienske klassikerne. Hun var i prinsippet helt autodidakt, lærde seg latin, gresk og til og med så meget hebraisk att hun kunne lese Gamle testamentet på originalspråket. Med årene ble hun fascinert av Rousseau, Voltaire og Mary Shelley og deres kamp for menneskerettigheter. Hun var også meget interessert i metafysikk. Som nittenåring utga hun en diktsamling og i 1844 kom hennes Poems ut.

9) Robert Jordan (1948 – 2007) Jordan heter egentlig James Oliver Rigney, Jr. Han var best kjent som forfatter av bestselgerserien Tidshjulet som er en fantasyserie. Robert Jordan uttalte flere ganger at han planla en ny fantasyserie satt til en annen verden. Han har sagt at den ville bli en Shogun-aktig serie som handler om en mann i tredveårene som forliser på en ukjent verden med en ukjent kultur. Den 26. mars 2006 kom imidlertid Robert Jordan med er erklæring der han sa at han at han hadde fått diagnosen amyloidosis. Han gikk bort av sykdommen 16. september 2007.

10) Jo Nesbø (1960 – ) Nesbø er en norsk musiker og forfatter oppvokst i Molde. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole og har arbeidet både som aksjemegler og journalist, i tillegg til å være vokalist og låtskriver i popgruppa Di Derre. Inspirasjonen til Flaggermusmannen fikk han etter å ha reist alene rundt i Australia. Boken kom i handelen høsten 1997. Den ble en suksess, og ble blant annet tildelt Rivertonprisen for beste norske kriminalroman, og også Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman. Tilsammen har det blitt 10 bøker om anti-helten Harry Hole.

august 2022
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« jul    

Jeg leser nå

Yrke forfatter

Sengelektyre

Brennende jenter

E-bok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

Mitt lesemål

2022 Reading Challenge

2022 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 0 books toward
her goal of
365 books.
hide

0 of 365 (0%)
view books

Tegneserier

290 / 300 tegneserier. 97% done!

Ebøker

2 / 40 ebøker. 5% done!

1001-bøker

1 / 12 1001-bøker. 8% done!

Lydbøker

2 / 12 lydbøker. 17% done!

Bøker fra egen hylle

7 / 50 bøker. 14% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Betraktninger på Facebook

Følg oss

  • Instagram
  • Facebook
  • Goodreads
  • Twitter
  • Pinterest
  • Google
  • E-post

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Dinosaurgjengen #8. Kjempeblekkspruten

RSS Bentebing’s weblog

  • Lincoln Highway

RSS Bjørnebok

  • Sven Petter Næss – Skyldig

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering juli 22

RSS Boktanker

  • Berserk

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned juli 2022

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Tildeling

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Karitas ~ Kristin Marja Baldursdottir

RSS Kleppanrova

  • Oppsummering Juli 2022

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Sjøliv i litteraturen

RSS Leselukke

  • Humor, villskap og Zazie i Paris.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Maleuke - uten bok

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • 3 x Penguin Little Black Classics | Polo, Suetonius og Apollonius of Rhodes

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • De blindes paradis av Duong Thu Huong

RSS Tones bokmerke

  • Kristin må vekk av Vigdis Hjorth & Line Norman Hjorth

RSS Tulleruska’s World

  • Den umulige reisen

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Skuggliljan
bokblogger

Abonner via epost



Created by Webfish.

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Birthe Vikøren til Smakebit ~ Yrke forfatter
  • Cinnamon til Smakebit ~ Yrke forfatter
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Yrke forfatter
  • Åsa til Smakebit ~ Yrke forfatter
  • Paula Merio til Smakebit ~ Yrke forfatter

Besøkende

Flag Counter

Blopp

Blopp

Misjonsbefalingen

Misjonsbefalingen

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.