The Sandman, Fables & Reflections er sjette bok ut i samleserien til The Sandman. Samleserien ble utgitt i 2011 men samler Fables & Reflections hefter fra 1991 og 1992 pluss et Sandman special hefte fra 1993. The Sandman er skrevet av den kjente engelske forfatteren Neil Gaiman og er en av de største grunnene til at han ble kjent i utgangspunktet. Han hadde skrevet to tegneserier før han begynte på arbeidet med The Sandman; Violent Cases og Black Orchid. Men han hadde også skrevet noen bøker. Tegnerne i Fables & Reflections er Bryan Talbot, Stan Woch, P. Craig Russell, Shawn McManus, John Watkiss, Jill Thompson, Duncan Eagleson, Kent Williams, Mark Buckingham, Vince Locke og Dick Giordano, (Alle bildene blir større når du klikker på dem).
Forordet i Fables & Reflections kommer etter den første historien som handler om en mann som er redd for å falle. Fysisk og metaforisk. Drøm viser ham at det er et annet valg; man kan lære å fly. Så kommer forordet av Gene Wolf. Han skriver:
What is important and central is that, time after time, the stories themselves are true. I don’t mean simply that Neil Gaiman’s history is good history and that his myth is good myth – although they are. I mean that you will understand yourself and the world better for having read them, and that you wil have been both ennobled and troubled by the experience; that this is not just art – but great art.
Den først lange historien i denne boken handler om Joshua. Han har havnet i Despairs verden og hun plager ham på samme måte som hun plager alle som havner der. Men denne ganger finner hun ut at hun vil gi Dream en utfordring. Hun kaller ham til Joshuas soverom og der prøver Dream å bli litt kjent med ham. Etter en liten stund gir han Joshua en drøm og tar han ut av Despairs klør. Joshuas drøm er å bli keiser over the United States of America og han skrider til verket. Senere dukker både Delirium og Desire opp og prøver å lokke Joshua over i deres verden, men han er fornøyd med å være keiser og blir ikke fristet. Den eneste som kan få ham til slutt er Death.
Så drar vi tilbake i tid til 1794 i Frankrike Der møter vi en ung kvinne som heter Johanna Constantin og som er en av John Constatins forfedre. Hun bærer på et hode og etterhvert forstår vi at hodet hører til Orpheus, Dreams sønn. Dette er midt i den franske revolusjonen og Johanna blir arrestert og satt i fengsel. Det viser seg at de som arresterer henne er ute etter hodet, men hun har gjemt det før hun ble arrestert. Dream møter henne i drømme for å fortelle hva hun skal gjøre for å unnslippe og snart får hun levert hodet til noen prester på Naxos som skal passe på det. Det er kanskje overflødig å si det, men hodet lever.
Den neste historien handler om en bestefar som forteller historier fra gamlelandet til barnebarnet sitt. Han forteller om en slekt 
som bor i de dype skogene, og spesielt om en ung mann av denne slekten. Han er i skogen og jakter da han treffer en gammel kvinne som reiser rundt å selger småting. Han få se et anheng med bildet av The Duke’s yngste datter, som han faller for. Men han har ikke penger til å kjøpe noen ting. Ikke lenge etterpå pakker han alle tingene sine og drar hjemmefra. Han kommer over den gamle kvinnen, død på stien og tar fra henne sekken med småting. På det første verthuset prøver noen å drepe ham, men det er klart at han er både den sterkeste og den raskeste. På veien møter han Lucien (Dreams bibliotekar) som forhandler om en bok med den unge mannen. Men han vil ikke ha gull eller noe annet, han vil kun finne den unge kvinnen. Litt senere møter han Baba Haga og hun tar ham frem til slottet. Der blir han kastet i fangekjelleren uten mat og drikke, men den unge mannen holder ut. Noen dager senere kommer Lucien tilbake, men den unge mannen vil fremdeles ikke gi fra seg boken uten å møte den unge kvinnen så Lucien tar ham gjennom drømmeriket. Der møter de Dream som tar ham de siste stegene til den unge kvinnen. Som en avslutning på historien forteller den gamle mannen om hvordan, da den unge mannen var tilbake i skogen, han forvandler seg til en ulv. Og barnebarnet sitter igjen med noen spørsmål da han nesten avslører at den unge mannen var ham.
Vi møter en dverg ved navn Lycius. Han forteller at han fikk beskjed om å komme å møte keiseren. Her må vi inn i keiserrekken og prøve å finne den rette og det tror jeg at jeg har gjort. Keiseren forteller at han ble adoptert av grandonkelen og vi ser Dream kalle ham Octavian og Augustus, og Lycius kalle ham Gaius. Så da tror jeg det er Gaius Julius Caesar Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.) Han var grandnevø av Julius Cæsar og ble den første romerske keiser. Han var født som Gaius Octavius og ble deretter Gaius Julius Cæsar Octavianus etter at han ble adoptert av grandonkelen. De to, Lycius og Gaius kler seg ut for å sitte som tiggere på torget en hel dag. Lycius lurer fælt på hvorfor keiseren vil dette og etterhvert forteller han at han har hatt besøk av Dream. Han forteller Gaius at hvis han kommer til markedet for å tigge en dag i året vil han være skjult for gudene mens han tigger. Det gjør at han kan tenke ut planer og ideer uten at gudene vet det. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det hadde noe med noen profetier å gjøre.
Neste historie er fra 1273 og i begynnelsen ser vi en ung mann som har gått seg vill i ørkenen. Vi forstår etterhvert at han er Marco Polo som ung mann. Han møter etterhvert flere menn og de setter seg ned for å spise sammen. Den ene av dem gjenkjenner vi som Fiddlers Green. Når han har menneskelig form kaller han seg Gilbert. Gilbert forteller at det er «soft places» i verden:
The edge of the dreaming is softer than elsewhere, and here in the soft places it loops and whorls on itself. In the soft places where the borders between dreams and reality is eroded or has not yet been formed.
Så de ulike mennene er fra ulike tider, men møtes rundt et leirbål i utkanten av drømmeriket. Til slutt kommer Dream og leder Marco Polo på rett vei.
Jeg skrev tidligere om Orpheus sitt hode, Dreams sønn. Orpheus er en figur i gresk mytologi og var spesielt kjent for sin sang, poesi og profetiske evner. I den neste historien er vi langt tilbake i tid og vi er i Orpheus bryllup. Begge hans foreldre; Dream og Calliope (en av musene) er der sammen med resten av The Endless. I bryllupet er det en Pan-figur som gjest. Han heter Aristaeus og er også fra gresk mytologi. I denne historien ser han ut som en geit på to ben. Han drikker seg full og prøver seg på bruden, men er så sterk at han dreper henne.
Historien følges av den neste der Orpheus ikke klarer å gå i begravelsen. Han besøker Dream og Destruction for å prøve å få dem til å sende ham til Hades for å hente tilbake sin brud. Ingen av dem vil hjelpe, så tilslutt går han til Death som forteller ham hvor nedgangen til Hades er. Orpheus drar til Hades og forhandler med kong Hades og dronning Persephone om å få bruden sin tilbake. De sier at hvis han går den lange veien ut av Hades og ikke snur seg en eneste gang så skal hun følge ham ut. Men du vet, han snur seg. I fortvilelse lever han endel år alene til han møter Bacchante. De er kvinner som følger den greske guden Baccus og som er drevet av en slags galskap. Han vil ikke drikke med dem så de river ham i stykker slik at bare hodet er igjen.
I den siste historien møter vi igjen Lydia og Daniel. Lydia var gravid da hun og mannen hennes ble trukket inn i drømmelandet av to mareritt. (Dette var mens Dream var fanget). Lydia var gravid i alle de fem årene de var i drømmeriket og fødte Daniel da hun ble reddet av Dream. Dream fortalte henne at Daniel tilhørte ham og at hen en dag ville komme og hente ham. Mens Daniel ligger i sengen og drømmer kan vi følge ham der han kommer til Abels House of Mystery. Der er både Kain, Abel, Mathew (ravnen) og Eva. Og de tar Daniel med seg inn. Mens de drikker te forteller de historier og Kain blir like sint hver gang Abel forteller en hemmelighet. Eva bærer etterhvert Daniel tilbake til den våkne verden. Men vi får spor av at Daniel kan bestemme over og forme drømmeriket. Selv om han ser ut til å være bare ca to år.
The Sandman er en tegneserie av den kjente forfatteren Neil Gaiman. Han har skrevet en rekke bøker både for barn og voksne, men denne tegneserien regnes som deler av hans gjennombrudd. Tegneserien ble gitt ut i hefter mellom 1989 og 1996, og i 2011 ble tegningene gitt en oppfriskning i fargene og gitt ut som samlealbum. Det er denne samlingen jeg har og som jeg bruker som utgangspunkt for det jeg skriver. Det har vært endel utskiftning i tegnerene på de ulike albumene, og i volume 8: World’s end, som er boken jeg skal skrive om i dag, er tegnerne Bryan Talbot, John Watkiss, Michael Allred, Michael Zulli, Shea Anton Pensa, Alec Stevens og Gary Amaro. (Alle bildene blir større når du klikker på dem, og tegningene med mer grå farge er fra de 
opprinnelige bladene.)treasure house of story, and we are al lucky to have him in any medium … Probably the most satisfying thing about Gaiman’s work – the thing that keeps me coming back – is that he has found his way around the standard «snapper ending» without sacrificing the sense of wonder and amazement that make fantasy so satisfying and essential.
historie. Nå er det selvfølgelig helt feil, men bær over med meg. The World’s end er et hus som selvfølgelig ligger ved verdens ende. Når det foregår realitets stormer ute, blir folk som reiser i nærheten av grenser og dimensjoner fanget i dette huset. Der bruker de tiden med å fortelle hverandre historier. Disse historiene blir historier inni historien. Og noen ganger er det til og med historier inni historiene. Ja, jeg vet det er litt komplisert. Men tilbake til realitets stormen. Jeg skal ikke avsløre helt enda hva som er grunnen for den, bare si at noe stort og massivt må skje for at det skal bli en slik storm.
Auberon, Nuals bror (hvis du husker henne) er der, det samme er to menn fra Necropolis. Vi ser en indisk dame på bildene, sammen med en kentaur og en ung pike som har kledd seg ut som en gutt for å få seile på de store seilskutene. Death og Dream dukker opp i en av historiene og det samme gjør flere kjente karakterer. Historiene er veldig forskjellige og tegnes også på forskjellige måter.
Det er en begravelsesprosisjon. Noen, noen enorme, må være død. På det neste bildet kommer en mengde kjente figurer.
Vi ser Titania, Destruction, Bast og flere andre vi har møtt tidligere i tegneserien. Men den vi ikke ser er Dream. Helt tilslutt går to sorgtunge jenter. Death og Delerium.
Men vi får ikke vite hva som har skjedd, enda.
