Ina fra bloggen I bokhylla skrev så rosende om De dødes tjern at hun fikk meg til å ville lese den. Da jeg fikk den fra biblioteket kom den i en samling med Skjult mønster og Enhjørningen. Nå har jeg lest alle tre. (Teksten i sitatform er fra forlagets beskrivelse).

En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høstdøgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.

Dette var en spennende krim. Med alle de bestandeler som behøves; to mord og et selvmord skaper rammen om en fortryllet hytte og en spøkelseshistorie. Og da enda en mann forsvinner fra den samme hytten drar en vennegjeng dit for å prøve å løse mysteriet. Blant disse menneskene er kriminalinteresserte Bernhard Borge og psykoanalytikeren Kai Bugge. Sammen setter de seg fore å løse historien knyttet til hytten og det siste antatte selvmordet.

Husnøden har tvunget en gruppe unge mennesker til å bosette seg i en hytte i Nordmarka. En diktsamling en av dem får med å gjøre, kommer til å få en spesiell betydning.

Denne boken har også et krimdrama, her tror en gruppe unge menn at en mor ønsker livet av datteren og de ønsker å beskytte henne. Samtidig har eventyr en viktig rolle i historien. En gammel tante forteller den unge kvinnen eventyr og de får en sentral plassering i historien. Den ene av de unge mennene holder på å utdanne seg til psykoanalytiker og går derfor selv i behandling hos Kai Bugge. Bugge blir derfor blandet inn i løsningen av saken.

Fire bridgespillende menn, blant dem en psykiater og en dikter, forteller hver si historie der noe overnaturlig kan ha hendt. Psykiateren tror ikke på det overnaturlige, og har alltid ei forklaring på gåtefulle fenomener. Til slutt forteller dikteren ei historie for han.

I denne boken sitter fire menn og spiller bridge, men etterhvert blir de opptatt av å fortelle hverandre historier. Historier hvor noe overnaturlig skal ha skjedd. Den ene av mennene er psykoanalytiker og tilbakebeviser og forklarer alle overnaturlige elementer som elementer i underbevisstheten osv. Men til slutt skjer det kanskje noe som kunne overbevise ham?

Disse tre bøkene er fornøyelige utdrag av André Bjerkes forfatterskap. Spesielt godt likte jeg De dødes tjern og Enhjørningen, men Skjult mønster var også en fin bok.

I alle tre bøkene finner du kampen mellom diktningen og det overnaturlige mot psykoanalytikerens svar på livet. I de to første bøkene konkluderes det med nevrose, hvor løsningen er å konfrontere personen med grunnlaget for nevrosen og dermed gjøre personen frisk. Mens i den tredje boken blir den ene av fortellingene forklart med at kvinnen hadde hysteria. En annen ting som går igjen i de to første bøkene er at to søsken er «forelsket» enten begge i hverandre eller bare den ene. Og at dette er grunnlag for mye av det som skjer. Jeg syntes det var en morsom vinkling. I det hele var forklaringen av de ulike psykiske lidelser og reaksjoner morsom lesning. Synet på disse tingene har endret seg en god del i løpet av de siste tiår.

De dødes tjern er en spesielt god bok, der er jeg helt enig med Ina. Men også de andre bøkene er fin lesning. Så jeg anbefaler alle å lese Det mørke tjern, men også ikke å være redd for å gå videre i Bjerkes diktning. Selv om bøkene er gamle er de spennende og til tider morsomme. I De dødes tjern finner du for eksempel linjer som dette:

Tenk på hvor meget god norsk skog som er blitt ødelagt ved at man har laget bøker av den! Tenk dere et stolt gammelt tre i skogen, en kongefuru som vinden suser i, en verden i seg selv. Og så en dag kommer det noen dverger å hugger den overende og sender den til byen for å gjøre den om til litteratur.

Lagre

Lagre