Vi har akkurat kommet hjem etter en hotellhelg i Kristiansand. Det var bryllupsdagen vår på lørdag (18 år) og vi valgte å feire litt stort denne gangen. Vi har hatt en fantastisk helg med flott hotell, god mat (Mother India) og film på kino (The Martian – en nydelig film). En skikkelig kosehelg. Heldigvis skal jeg ingenting resten av i dag så nå kan jeg bruke tid på å lese smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Min egen smakebit kommer fra boken Menneskebarnet av M.R. Carey. Jeg tok den med meg til Kristiansand og fikk lest noen få sider. Foreløpig er den lovende, men jeg lurer litt på hva som skal skje. Smakebiten er også fra begynnelsen av boken;

Det har ikke kommet noen nye barn på lenge nå. Melanie vet ikke hvorfor. Før var det mange – hver eneste uke, eller med noen ukers mellomrom, lød stemmer om natten. Mumlende ordrer, klager, et og annet kraftuttrykk. En celledør som smalt igjen. Og så, etter en stund, som regel en måned eller to, et nytt ansikt i klasserommet – en ny gutt eller jente som ikke engang hadde lært å snakke ennå. Men de lærte det fort.

Fra forlaget:

En banebrytende dystopisk thriller som griper deg fra første setning og aldri slipper taket.

Hver morgen spennes Melanie fast i en rullestol og trilles inn i klasserommet av to bevæpnede menn. «Det vesle geniet vårt» kaller doktor Caldwell henne. Melanie tror ikke de liker henne. «Jeg biter ikke,» sier hun, men ingen av dem ler.