Tag Archives: bøker

Boken på vent – liste

08 tirsdag apr 2014

Posted by in Boktema

≈ 10 Comments

Tags

, , , ,

booksHer er de ulike bøkene jeg har tatt med i Beathes boktema; Boken på vent. Bøker i fet skrift har jeg lest, og bøker med link har jeg skrevet om. Jeg ser at jeg kunne vært mye flinkere til å lese bøkene jeg velger ut, men dette får istedenfor være en liste til inspirasjon.

Smakebit på søndag 6. april

06 søndag apr 2014

Posted by in Boktema

≈ 30 Comments

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDenne helgen har det regnet på Jæren og vi har funnet frem filmer og bøker for å nyte noen timer innendørs, når det ikke passer å være ute. Det har gått mye i barnefilmer sammen med barnebarnet vårt, og når de blir litt kjedelige har jeg smugtittet i Roald Dahls The Great Automatic Grammatizator som er en samling korte historier satt sammen for ungdom. Jeg har valgt å dele en smakebit fra historien tittelen er hentet fra, hos Flukten fra virkeligheten sitt boktema; En smakebit på søndag.

Historien handler om en fyr som finner opp en maskin som kan skrive bøker. (Grøss og gru!) Og som en følge av det begynner han å kjøpe ut forfattere, som en ville kjøpt ut andre konkurrerende forretninger;

Roald Dahl«That’s one of them out of the way» Knipe said to Mr Bohlen afterwards. «A pretty big one too.»
«Nice work, my boy»
«And you know why she signed?»
«Why?»
«It wasn’t the money. She got plenty of that.»
«Then why?»
Knipe grinned, lifting his lip and baring a long pale upper gum. «Simply because she saw the machine-made stuff was better than her own.»

Fra forlaget;

By turns macabre, hilarious, and touching, these stories from the world-renowned master are filled with unexpected delights and the always-expected Dahl brilliance.

Må den som stjeler en bok…

17 søndag nov 2013

Posted by in Bilder, Sitat

≈ 18 Comments

Tags

,

BøkerMå den som stjeler en bok, eller låner den uten
å levere den tilbake til eieren,
få oppleve at boken forvandler seg til en slange i hans hånd
og river ham i stykker. La ham bli rammet av lammelse,
og alle hans lemmer bli angrepet.
La ham vansmekte i pine og rope høyt om nåde;
og la hans kval ikke få ende før han skriker og
går i oppløsning. La bokormer gnage på hans innvoller
som et tegn på Ormen som aldri dør.
Og når han til slutt går til sin siste straff,
la helvetes flammer fortære ham for alltid.

 Innskrift i klosterbiblioteket i San Pedro i Barcelona,
sitert av Alberto Manguel i En historie om lesing.

Forfatterne kommer – Gyldendal i Stavanger

16 onsdag okt 2013

Posted by in Forlagsmøte

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I går var jeg på Forfatterne kommer, som er Gyldendals forlagsmøte i høst. Vi ble invitert til De røde sjøhus til god mat og drikke, og til møte med en hel rekke forfattere. Jeg var der sammen med en stor gjeng gode kolleger, og noen bokbloggere. Kvelden var to delt, først presenterte Anne Cathrine Knudsen, som er salgssjef i Gyldendal, noen bøker og etterpå samtalte Aslak Nore med forfatterne.

Blant bøkene som ble presentert i første del la jeg spesielt merke til Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffmann, Bellman & Black av Diane Setterfield, Vindeltorn av Tone Almhjell og Sanger til Willow Frost av Jamie Ford. To av disse var jeg så heldig å få med meg i posen hjem! Diane Setterfield er kjent for boken Den trettende fortellingen, som også er en av mine favorittbøker, så den gleder jeg meg til å lese. Jamie Ford har før skrevet Hotellet på hjørnet av bitter og søt som også er en nydelig bok, mens Beth Hoffmann er kjent for Cee Cee Honeycuts reddende engler. Vindeltorn er den norske utgaven av (norske) Almhjells The Twistrose Key som er en av Penguins storsatsninger denne høsten. Boken er allerede solgt til 10 land før utgivelsen.

I del to fikk vi møte flere av mine favorittforfattere. Den første på scenen var Jørn Lier Horst med boken Hulemannen. (Jeg hadde boken med meg i vesken og fikk signatur dedikert til mannen min i den – en glad mann, da jeg kom hjem og viste den frem). Horst snakket litt rundt hvordan han skriver bøkene blant annet det å være strukturert som en ting han har lært seg i politiet. Samtidig har han en gang uttalt at det ikke skulle dukke opp fæle norske seriemordere i hans bøker, siden vi egentlig ikke har så mange av dem. I Hulemannen dukker det allikevel opp en seriemorder, med det alibiet at han er amerikaner. Horst har også hospitert en uke i krimseksjonen i VG for å kunne skrive om journalisten Line på en mer troverdig måte. Horst fortalte også litt om barnebokserien Detektivbyrå nr 2.

Den neste på scenen var Asgeir Ueland. Han har skrevet en bok om tungtvannsaksjonen. Med undertittel; Historien om den største krigsoperasjonen på norsk jord. I boken drar han frem historien til Einar Skinnarland som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i mars 1942, før de andre, og som spionerte på tyskerne ved Vemork. Han flyttet til USA rett etter krigen og historien hans har ikke blitt så kjent som de andres.

Så var det Helene Uris tur til å snakke om den nye boken sin, Rydde ut. Dette er en delvis selvbiografisk bok om det å rydde ut etter sin mor. Men den inneholder også en del om språkdød og om Elinor som drar til Finnmark for å studere det utdøende språket samisk. Uri snakket om utfordringen ved å blande fiksjon og virkelighet, jeg-personen som er henne selv og Elinor som er oppdiktet. Hun bruker Elinor som et talerør for det som blir for vanskelig å snakke om i sin egen historie. I løpet av skriveprosessen finner Uri ut at hennes oldefar var same og hun begynner med slektsforskning for å finne ut mer. Dette forsterker hennes tilknytning til Finnmark og samene, som Elinor skal studere.

Atle Antonsen og Johan Golden hadde med seg boken sin; Statsråd vant spekeskinke og leste utdrag fra den til begeistret later fra publikum. Boken er en samling «ikke nyheter», «nesten kjendis nyheter» og andre morsomme saker hentet fra lokalaviser landet rundt. Vi fikk høre om «tom for popcorn», «krever erstatning for søppelsekker», «ikkje spesielt glatt i Sirdal», «gikk av i Skrova, skulle til Leknes» osv. lest med fantastisk innlevelse og de dype og litt ironiske stemmene vi kjenner fra radioen. Boken vil jeg gjerne lese, men den skulle helst ha kommet på lydbok lest av guttene selv!

De neste to bøkene som ble presentert er en jeg gjerne vil lese og en jeg har lest nesten ferdig. Cecilie Enger fortalte om Mors gaver som er en bok basert på de 40 julegavelistene Enger fant da hun ryddet ut i morens leilighet.  Enger sier det var både sårt og fint å dele morens ting, men hun stanset opp ved listene og fant gjennom dem et blikk av familiens historie. De viste hvem som var født og hvem som døde og hvordan det å gi gaver endret seg fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet. I begynnelsen var alt håndlaget, mens etter hvert ble flere ting kjøpt. Dette gir også et bilde av Norge i den samme perioden, et bilde av hvordan familieliv og økonomi endret seg. Boken jeg er snart ferdig med er Siri Pettersens Odinsbarn. Første bok i serien Ravneringene. Det er en fantastisk ny norsk fantasy som jeg er helt forgapt i. Pettersen sier at boken er basert på folks overtro, men ikke på norrøn mytologi. I boken er mennesker en myte eller et sagn og også bærere av Råta. Noe en dør av. Så det er med stor skrekk hovedpersonen begynner å forstå at hun er menneske. Jeg skal spare resten til omtalen min kommer. Men det var veldig fint å se en så sjarmerende og morsom forfatter snakke om en bok jeg liker så godt.

Den neste på scenen var Olav Viksmo-Slettan, som blant annet er stemmen vi kjenner fra Melodi Grand Prix. Han har skrevet en bok som heter Full storm, og som handler om naturkatastrofer og ekstremvær i Norge. I denne boken er der historier om skred og stormer. Og om kjente ulykker forårsaket av uvær. Av lokale historier i Rogaland kan nevnes St. Svithun ulykken på Ådneram i 1980 og Røværulykken utenfor Haugesund for 114 år siden. Viksmo-Slettan forteller også at sjansen for å dø i ditt eget hus av ekstremvær er 1000 ganger større enn å vinne i lotto. Men trøster oss i Rogaland med at dette er et trygt fylke!

Den siste boken som ble presentert var Ingar Sletten Kolloens biografi om Ingrid Espelid Hovig. Boken, som bare heter Ingrid, er et portrett av Norges nasjonal husmor og tilegnet husmødre (og fedre) opp igjennom historien. Kolloen har portrettert mange kjente personer, som for eksempel Dronning Sonja og Knut Hamsund. I denne boken gir han oss Hovigs personlige historie i tillegg til den mer offentlige delen av henne. Kolloen forteller at Hovig blant annet, hadde en søster som bodde på psykiatrisk institusjon hele livet og en bror som ble skutt av tyskerne. Det var en sterk historie og å høre på. I gaveposen fikk vi en brosje med bilde av Ingrid Espelid Hovig som jeg har på meg på jobb i dag. Den kan jeg tenke meg kunne passe godt på min manns kokkeuniform, så vi får sloss om den!

84 Charing Cross Road av Helen Hanff

13 lørdag jul 2013

Posted by in Fagbøker

≈ 7 Comments

Tags

, , ,

84 Charing Cross Road er en brevroman av Helen Hanff fra 1970. Den inneholder brevene mellom henne og Frank Doel. Han var innkjøper hos antikvariatet Marks & Co i London. Helen og Frank korresponderte i 20 år. I begynnelsen bare om bøker, men etterhvert ble brevene også mer personlige.

Fra forlaget:

84 Charing Cross RoadIt all began with a letter inquiring about second-hand books, written by Helene Hanff in New York, and posted to a bookshop at 84, Charing Cross Road in London. As Helene’s sarcastic and witty letters are responded to by the stodgy and proper Frank Doel of 84, Charing Cross Road, a relationship blossoms into a warm and charming long-distance friendship lasting many years.

Boken inneholder brevene som ble sendt mellom Helen og Frank i årene fra 1949 til 1969. I begynnelsen er brevene strengt forretningsmessige, men etterhvert får Helen lære om et etterkrigs-London hvor det er mangel på det meste. Og for å hjelpe til sender hun pakker med mat både til Frank og til de andre på kontoret. Men det er likevel forholdet mellom de to, den forretningsmessigste Frank og bokelskeren Helen som er den fantastiske delen. Jeg klarer ikke helt uttrykke hva jeg mener. Jeg bare falt så pladask for denne lille boken og de flotte brevene.

Boken anbefales alle bokelskere og jeg anbefaler å ta en titt innom Siljes skriblerier for å lese hva Silje har skrevet om boken. Hun omtaler den grundig og fint, samtidig som hun tenker litt rundt det udefinerbare med denne boken. Det at det er så vanskelig å finne de rette ordene for å beskrive den.

Lagre

So many books, so little time – a year of passionate reading av Sara Nelson

24 fredag mai 2013

Posted by in Bøker, Fagbøker

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , ,

So many books, so little time er skrevet av amerikanske Sara Nelson. Hun er, som jeg har puslet sammen i følge denne boken og wikipedia; journalist, bokanmelder, konsulent og spaltist. Hun er tidligere redaktør i Oprahs magasin (O-magazine) og i Publishers Weekley, og er nå redaktør i Amazon.com. Hun bruker mye av sin kunnskap fra de ulike jobbene hun har og har hatt i denne boken, men likevel er dette først og fremst en bok om hennes personlige meninger om bøker.

so-many-books-so-litle-timeSometimes subtle, sometimes striking, the interplay between our lives and our books is the subject of this unique memoir by well-known publishing correspondent and self-described «readaholic» Sara Nelson. From Solzhenitsyn to Laura Zigman, Catherine M. to Captain Underpants, the result is a personal chronicle of insight, wit, and enough infectious enthusiasm to make a passionate reader out of anybody.

Dette er den type bok jeg ender opp med full av bokmerker. Det betyr at det står noe spesielt bra på en side, og noe jeg gjerne vil ha med meg når jeg skriver om den. Og det er alltid et positivt trekk at en bok har mange bokmerker i seg når jeg er ferdig. Men. Det er endel men i denne boken. For det første så regner jeg med at en person i de jobbene hun har hatt må ha lest endel (og det høres det ut som hun har). Så hvorfor starter hun med at hun skal vie et år til lesing for å lese hele 50 bøker? 50 bøker burde ikke være mye for henne. Hun skriver også at hun ikke kan si noe om de bøkene hun ikke leser ferdig, og det synes jeg er rart. Jeg leser ikke mer enn ca 50 sider i en bok jeg ikke liker og kan uttale meg om boken på grunnlag av de 50 sidene. Hun leser en 3-400 sider og mener at hun ikke har grunnlag for å uttale seg.

Men, over til de positive sidene, for de er det mange av. Her får du først presentert en liste på 50 bøker hun har tenkt å lese, og som ikke helt blir de bøkene hun faktisk leser noe jeg synes er et fint trekk. Hun kommer til den konklusjonen at bøkene i mange situasjoner velger oss og at det er hvilken livsituasjon vi er i som ofte bestemmer bokvalget. Jeg tror hun har rett i begge deler.

I set out to read «whatever I wanted» and ended up with a reading list I could never have divised. I couldn’t have predicted, say, that A million little pieces would turn up at the exact moment I needed it, or that spending some time with my mother would reintroduce me to Majorie Moningstar.

Det er et meget personlig syn på bøker hun viser oss, og gir oss samtidig et blikk inn i familien sin. Hun er gift med Leo, som er en av mennene bak Saturday night live, og har en syv år gammel sønn som heter Charlie. Vi får innblikk i krangler og gode dager. Men i med lys på hvordan det påvirker lesingen hennes.

When things go right in my life, I read. When things go wrong I read more. Frustrated with work, bored with my marriage, anoyed at my kid or my friends, I escape into books.

Også hvordan det å anbefale bøker for hverandre påvirker et vennskap har hun med. Hun kaller det å anbefale bøker for venner «a minetrap»:

An occasional disagrement over a book’s merit should not be a big deal to normal people, but the people I love – and the person I am – am not normal: we’re book people. To us, disagreeing about something we read is as shocking and disruptive as, say, deceiding that we hate each other’s husbands.

I løpet av boken snakker hun mye om sin familie. Sin mor og far og sin søster Liza. Men hun forteller også om da hun selv begynte å lese. Og ikke minst (for meg) oppdagelsen av det «fri-rommet» du får ved å sette deg ned med en bok, som barn. Jeg hadde det også akkurat slik som hun skriver (inkludert bok-gjennfortellingene):

… But I knew early how to protect myself from too much attention and unwanted noice: Tell Mom and Dad you had to read a book. Not only did it please them – «My daughter, the reader» – but it got them of my back. Never mind that my mother would often come in the next hour or day and ask for a mini book report; at least for the moment I needed it, I could get away.

Dette var til syvende og sist en bok jeg koste meg med. Jeg fikk virkelig mange gode boktips siden hun skriver nøye og ærlig om de bøkene hun leser, og tenker tilbake på bøker hun har lest før som virkelig gjorde noe med henne. Hun er virkelig «a book-person» som hun også kaller seg selv. Og det var både spennende og interessant å lese hvordan en annen «book-person» har det, og ikke minst og se på likheter og ulikheter.

I slutten av boken skriver hun om viktigheten av hvordan en bok begynner. Den første setningen og hvordan den kan gripe oss. Hun har listet opp mange eksempler på gode begynnelser, og jeg skal gjenta ett par her. Men først må jeg anbefale deg å lese denne boken. Det var et fornøyelig bekjentskap! Og så vil jeg takke Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som sendte meg denne boken helt utenom vanlige utlånsrutiner.

My name was Salmon, like the fish; first name Susie. I was fourteen when I was murdered, – Alice Sebold, The lovely bones.

It is a thruth universally acknowledged that a single man in possession of a good fortune must be in want for a wife. – Jane Austen, Pride and Prejustice.

Lagre

Åpne sår av Gillian Flynn

18 mandag mar 2013

Posted by in Thriller

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , ,

Åpne sår er en thriller skrevet av den amerikanske forfatteren Gillian Flynn. Hun har tidligere gitt ut boken Mørke rom, som jeg også har lest.

Camille Preaker jobber som journalist i Chicago mens hun prøver å legge barndommen bak seg. Men når to unge jenter blir funnet drept i hjembyen Wind Gap, blir Camille sendt tilbake for å dekke saken. Motvillig blir hun gjenforent med sin dysfunksjonelle familie i familiens herskapsvilla, og snart avdekker hun nye spor i jakten på morderen. Og det viser seg snart at hun må gjenåpne gamle sår for å komme videre, og for å overleve.

Boken regnes som en av de sterkeste krimdebutene i USA på mange år, og den fikk både en Edgar Award nominasjon og to Dagger-awards.

Camilla Parker fremstår først som en oppegående journalist for en annenrangs avis som kanskje ikke har så mange lesere. Men vi får snart innblikk i en fortid som avslører mørkere og vanskeligere tema.
Camilla blir sendt til hjembyen sin, Wind gap, for å dekke to mord. To småjenter er med seks måneders mellomrom drept i den lille byen Camille kommer fra. Og redaktøren tror at Camille vil være den rette til å få lokalbefolkningen i tale.

Camille flytter inn hos sin mor og stefar, og sin 13-årige halvsøster Amman. Amman er vel noe av det jeg reagerer mest på i denne boken. Hun oppfører seg som en liten jente og får masse omsorg og stell av mamma når hun er hjemme. Men uten er hun en drikkende og seksuelt provoserende leder av en gruppe jenter. Jeg tenker at tretten år en for ungt til å inneha en sånn rolle og jeg får det ikke helt til i hodet mitt.

Det blir vanskelig for Camille å få noe ut av de fleste i lokalbefolkningen, men hun blir delvis venner med etterforskeren fra Kansas som er sendt til Wind gap for å prøve å løse disse mordene. Men ellers handler boken veldig mye om Camilles forhold til sin mor. Vi lærer at Camille hadde en søster som døde svært ung, og at forholdet hennes til moren er uten kjærlighet.

Boken er spennende og på et vis sår. Den beskriver Camille og hennes forhold til sin mor på en svært god måte, og progresjonen i hvor mye vi får vite er særdeles god. Dette var min andre bok av Gillian Flynn. På hylla hjemme står bok 3; Flink pike og jeg gleder meg til å lese den.

Boken har jeg fått av Font forlag.

De glemtes forbund av Mia Ajvide

11 fredag jan 2013

Posted by in Romaner

≈ 12 Comments

Tags

, , , , , ,

De glemtes forbund er en roman av svenske Sonja Ingeborg Anne-Marie (Mia) Haglund Ajvide. Jeg måtte bare ta med hele navnet siden det er så imponerende! De glemtes forbund er hennes roman debut. Tidligere har hun gitt ut diktsamlingen Om en flicka vill försvinna.

Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, er den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig.

Dette er en fin roman, som nesten kunne vært en fantasy roman, men som ikke helt er det heller. Den beskriver et fantastisk element, men som flere andre romaner. (f.eks Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger) kan en roman inneholde fantastiske element uten å høre til fantasy-sjangeren. Jeg er veldig glad i fantasy, så det kan godt være at jeg liker boken ekstra godt på grunn av dette. Det tilfører en spenning til fortellingen, og en ukjent tanke som man ikke vet hvor vil føre hen.

Det fantastiske elementet i denne romanen er at enkelte mennesker blir glemt. De forsvinner stille og rolig ut av livene til menneskene rundt seg, og etterlater ikke mer enn forvirring. Jack er et av disse menneskene. En dag opplever han at hverken konen hans; Aino, eller moren hans; Ingrid, husker ham. Forvirret vandrer han rundt i byen, men møter heldigvis på en annen glemt; Marie. Gjennom Marie blir han kjent med et samfunn av glemte. Et samfunn som kanskje er ganske så dysfunksjonelt, men som i hvert fall består av mennesker som kan huske deg.

Jack får også hjelp av morens nabo; Artur. I begynnelsen er det usikkert hvorfor nettopp Artur kan huske Jack, men det får en kanskje svar på i løpet av boken. Artur gir Jack et ankerpunkt. Der er et menneske han kan gå til og dermed kan han også utfordre de glemtes forbund og deres meget strenge regler.

Jeg likte denne boken, selv om den har noen litt langtekkelige deler midt i. Men de blir veiet opp av det totalt uforutsigbare i denne historien. En klarer ikke forutse hvordan det vil gå med Jack, Marie, Aino og Artur. Hverken midt i historien eller mot slutten. Ajvide har også lagt inn flere overraskende elementer underveis. Et av dem er oppfinnsomheten i å fungere i en verden som ikke kan huske deg. Denne anbefales!

Boken har jeg fått av Cappelen Damm

Krim i oktober – 2012

10 lørdag nov 2012

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant krimromanene får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra oktober;

Pumasommer av Merete Junker

Flere mennesker i Porsgrunnsområdet lever lykkelig uvitende om at de svever i livsfare. Morderen som kaller seg Felis sitter i ei blokkleilighet og følger med advokat Torkel Vaa når han er på kontoret. Journalisten Mette Minde har lenge vært svak for Vaa, og jo tettere forhold de får, jo mer oppmerksom blir Felis på henne.

Dette er tredje boken om NRK journalist Mette Minde som til stadighet blir involvert i krimsaker. Hun har gått de to første årene på politihøyskolen men livssituasjonen gjør det vanskelig å få fullført skolen. Nå vil hun derimot søke på ny, ikke minst fordi mannen hennes har bestemt seg for å dra til Nord Norge for et år. Hun blir også mer kjent med, og forelsket i, advokaten Torkel Vaa, noe som gir henne mange ting å tenke over. Ikke minst i forhold til sitt ekteskap. Torkel Vaa befinner seg i en situasjon hvor en ukjent mann både truer han og dreper mennesker han har vært i kontakt med. Og Mette Minde blir med på laget som prøver å løse denne saken. Merete Junker skriver god krim, spennende og vel verd å bruke tid på.

Straff av Birger Baug

Boken innledes med et tilsynelatende naturlig dødsfall på Vestkantbadet i Oslo. Førstebetjent Halvor Heming må imidlertid snart innse at dødsfallet peker mot det kriminelle miljøet i hovedstaden. Letingen etter den mistenkte gir ingen resultater, og etter to dager begås det et nytt drap. Saken tar først form når Heming begynner å grave i en gammel historie om mobbeofferet og farløse Kris.

Jeg leste den tredje boken om Halvor Heming (Død sjel) og likte den nok til å ville lese de to første også. I tillegg forteller Birger Baug mye om tidligere saker i bøkene sine og da er det greit å ha lest hele serien. Denne boken er veldig forskjellig fra Død sjel, noe som overrasket meg. Denne er en kriminalroman med et mord og en etterforskning, mens Død sjel gikk mer på terrorisme. Dette var en fin krim, men det var litt kjedelig med alle de gamle historiene som skulle graves opp. Men en ok første bok.

Paradis Tapt av Birger Baug

Et skjelett blir funnet på en ubebodd øy, og snart blir det avdekket at to mennesker har oppholdt seg på øya i lang tid. Hvem de var eller hva de gjorde der forblir et mysterium for lokalbefolkning og politi. Fem år senere rår frykten blant Oslos nedslitte narkomane. Folk dør som fluer av overdoser, uten at noen kan forklare hva som er galt med stoffet. Etterforskningsleder Halvor Heming jobber dag og natt for å nøste opp trådene. Men for noen er det ikke raskt nok, og Hemings idealer blir satt på prøve mot ondskapen i sin pureste form.

Dette er den andre boken om politietterforsker Halvor Heming. I denne boken er det en bakgrunnshistorie med to skjelett som blir funnet på en øde øy. Den historien var spennende og det var fint hvordan det blir knyttet sammen med dagens situasjon som Heming prøver å løse. Også historiene fra Oslos narkomiljø var interessante. Denne boken var et stort steg frem fra bok en. Men jeg anbefaler likevel å lese dem i rekkefølge.

Kodenavn Hunter av Jørn Lier Horst

En fangetransport på Østlandet blir kapret og en internasjonal fange slipper løs. Den organiserte kriminaliteten har vokst seg så sterk at det norske politiet står overfor utfordringer av et helt nytt kaliber. Den hemmelige etterforskningsgruppen Hunter, ledet av analytikeren Dan Wester, settes på saken.

Jeg leste først denne boken og så etterpå tv-serien boken er basert på. Derfor blir det jeg synes om boken farget av tv-serien. Jeg likte boken, men jeg likte ikke noen av skuespillerne som spilte i tv-serien. For eksempel han som spilte analytikeren Dan Wester. Jeg syntes Wester var intelligent i boken og ekkel i tv-serien. Jeg liker Kristoffer Joner, derfor likte jeg også skurken han spilte (husker ikke navnet), i tv-serien, men jeg likte ikke den samme skurken i boken. Men i det store og det hele; Jørn Lier Horst skriver veldig bra og han har skrevet en flott, spennende hard-core krim utfra tv-serie manuset. Boken er absolutt verd å lese og spesielt for deg som har sett tv-serien.

Påskekrim 2011, Påskekrim 2012 og Den Skandinaviske gullrekka

Påskekrim 2011 inneholder 18 kriminalnoveller og Påskekrim 2012 inneholder 17. De er begge utgitt av Juritzen til det årets påske. Den Skandinaviske gullrekka inneholder 12 kriminalnoveller av noen av Skandinaviske mest kjente kriminalforfattere og er utgitt av Gyldendal.

Jeg lånte disse tre fordi de alle inneholder noveller av Jørn Lier Horst, men jeg valgte likevel å lese alle novellene. Av dem alle var det novellen i Den Skandinaviske gullrekka av de danske forfatterne Øbro og Tornbjerg jeg husker best. Den handler om en gutt som ringer politiet fordi faren er død. Da politiet kommer dit finner de faren med en kniv i ryggen og moren skamslått, begge liggende på gulvet. Den tolv år gamle sønnen forteller at en mann har drept faren, og at det er faren som har slått moren. Da politiet følger gutten til der denne mannen bor får de seg likevel en overraskelse. Jeg skal ikke røpe hva overraskelsen er, bare at det gjør novellen til noe mer, og til en veldig fin historie. Verd å lese selv!