Tags
1900, Aina Basso, englemakerske, historisk roman, norsk roman, roman, ungen
Ungen er en norsk roman om «englemakersker» skrevet av Aina Basso. Jeg har fått boken som leseeksemplar fra Samlaget, men gir dere bare min egen private mening i dette innlegget. Ungen er en virkelig sterk bok, som også er godt skrevet, på et vakkert nynorsk. Historien i boken blir fortalt delvis i nåtid og delvis i tilbakeblikk. På den måten får vi vite mer og mer om hovedpersonene og hva som ligger til grunn for det de gjør etterhvert som vi leser..
Ungen handler om Anna Martine Martinsen. Hun kommer fra, og var enearving til, en gård hun solgte for å dra til Kristiania. Vi befinner oss i 1899, med mye fattigdom og nød på alle kanter. I Kristiania møtte Anna Karl. Han er bondestudent og overtaler henne til å investere pengene sine. Det var børskrakk i Kristiania rundt århundreskiftet og mange mistet derfor pengene sine. Anna og. Hun fikk to barn med Karl, før han forlater henne. Og fordi hun ikke har noen penger må hun gå på jobb som veverske. Barna blir passet på av en ung jente, som nok ikke er der så mye som hun skulle. En dag Anna kommer hjem er det yngste barnet dødt, og hun ender opp med å gi det eldste til fattigvesenet slik at det skal få vokse opp på landet.
Anna slutter av jobben på veveriet etter at hun mister en finger. Og da husposten hun er i etterpå også forsvinner, fordi husfolket mister pengene sine. Så har hun bare venninnen Pauline å gå til. Pauline finner ut at de skal ta til seg pleiebarn og tjene 20 kroner per barn i måneden. Det er hun sikker på vil gjøre dem rike. Etterhvert tar de heller 120 kroner per barn i en engangssum og det vokser med mynter i skrinet. (Inflasjonskalkulatoren forteller meg at 120 kroner i 1900 er ca 8 000 idag). For Pauline og Anna nøyer seg ikke med bare ett, eller to eller tre. Flere av barna dør, av det vi i tydelig forstår er vanskjøtsel. Og av puter holdt over ansiktet deres for at de skal slutte å gråte. Men Pauline og Anna tenker pytt, pytt. Ett barn til eller fra. Og får seg flere barn. De blir etterhvert uvenner og Anna fortsetter geskjeften sammen med en kusine som også kommer til byen.
Det er utrolig sterkt å lese om hvordan disse barna blir behandlet. De er helt uten verdi for kvinnene, alt dreier seg om penger. Det er absolutt en utvikling fra det første barnet kommer og til de neste. De er litt snille mot barna i begynnelsen, men så blir menneskeverdet til barna mindre og mindre. Ett av barna minner Anna så mye om datteren hun mistet at hun til og med får melk til det. Og det er ikke godt å si hvorfor dette barnet dør. Utenom at barnedødeligheten var høy. (Ved forrige århundreskifte døde om lag 80 barn per 1 000 levendefødte. Barn som blir gitt lite mat og omsorg har selvfølgelig høyere risiko.) Det virker som Anna gir opp å være god med barna etter hun mister den lille piken. Hun ser ikke lenger på dem som noe annet enn en inntekt.
Aina Basso skriver i et etterord at det i 1901 ble dømt seks kvinner i den verste barnedrapssaken i norsk historie. Seks kvinner ble dømt for å ha drept 20 barn. I spissen for disse kvinnene stod Anna Mathea Johansen og Pauline Olsen. Kvinnene ble kalt «englemakersker» fordi de gjorde barn om til engler.
Denne boken anbefales! Den inneholder en meget sterk historie og gir mye kunnskap rundt barns (mangel på) verdi hos enkelte, og om levevilkår rundt forrige århundreskifte. Jeg kommer til å lese boken en gang til. Jeg må bare fordøye det som er så vondt i den først så jeg kan ta meg mer tid til det som ligger bak hva kvinnene gjør.




Handlingen i denne romanen er lagt til den tsjekkiske landsbygda i mellomkrigstiden. Mawer gir sansene og sansningen en helt spesiell plass og betydning i denne boka. Enten det dreier seg om landskapet, erotikken, den forbudte kjærligheten, den tillatte kjærligheten, vellevnet, faenskapen eller arkitekturen, så treffer han med en usedvanlig presisjon.
«Eg ser på meg sjølv i spegelen: Feite tjukke svinet.» Ein ulukkeleg Kristian (140 kg) står i prøverommet og bestemmer, lett desperat, at nok er nok. Eitt år seinare har han slanka vekk halve seg. Dette er Kristian Fjellanger si forteljing om skammen ved å vere den feite mannen. Om at det berre er kjerringar som slankar seg. Og at sjølv om heimegymapparata knekk og svolten gneg innforjævlig, så er det mogleg å nå det store målet: Å bli en vellukka slank mann. Og få pult.
Handlingen starter i den australske villmarka i 1921. Catriona Summers blir født inn i en omreisende teatertrupp, og lever en lykkelig, men omflakkende tilværelse. Hun blir etter hvert en berømt diva på verdens operascener, men veien dit er lang og vanskelig. Etter farens død forandrer livet seg for henne og moren. Catrionas fortid er mørk og hun har mange hemmeligheter å skjule. I nåtida lever hun et rolig liv som pensjonist. Men når et lik blir funnet i St. Petersburg rulles det opp hendelser som for Catriona har vært godt gjemt i fortida.
En venninnegjeng drar på hyttetur for at mennene deres skal få mulighet til å savne dem. Det var den gang de alle var gift. Senere erkjenner en av dem at hun er lesbisk, og to andre oppdager sider ved ektemennene sine de ikke kan leve med. Flere har også aldrende foreldre og halvvoksent avkom det knytter seg visse bekymringer til. Da er det godt man har venninner. For eksempel å dra til Sverige for å handle, eller begynne på Pilates sammen for å bekjempe et snikende fysisk forfall. «How to get a perky but», som reklamen lover.
rondheim 1749. Den unge taterjenta Maria kjem bort frå følgjet sitt og hamnar på tukthuset. Der må ho tilpasse seg miljøet på innsida av murane. Det viser seg at vennskap kan oppstå på dei mest ugjestmilde stader, likevel er tanken på flukt aldri langt unna. Her fortel ho historia om livet på landevegane, med familien hennar, og med guten ho blei forelska i.