Krim lest i 2018 #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Jaget – Eystein Hanssen

I Jaget har Eystein Hanssen tatt opp flyktlingeproblematikken både i Norge og i Libya. Det dukker opp et lik i vannet i Bjørvika, men ingen vet hvem han er. I et samarbeid med PST og E-tjenesten dukker det frem krypterte mobilmeldinger, terror og samarbeid, eller mangel på samarbeid, med USA om en fengslet amerikaner i Norge. Samtidig møter vi en mor og hennes to barn i en flyktningeleir i Libya. Moren har en søster i Norge og terrorister utnytter dette til å få en ung gutt til å begå en terrorhandling. Det vil si at de presser ham til det. Samtidig som morens datter blir mishandlet av de samme terroristene. Det er et mørkt bilde av flyktningeleiren Hanssen presenterer og vi blir glad når de får plass på en båt for å ta seg over Middelhavet, men er usikre på om de vil nå over.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Jan Nereng er også med, om i en annen jobb. Elli har fått barn og er avhengig av morens hjelp når ektemannen drar på oppdrag i Afrika, og det forholdet er heller ikke uten konflikter. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Forliset – Frode Ganhus

Det er fryktelig trist at Granhus døde så ung, men det er svært gode bøker han etterlater seg. Det har blitt fem bøker om politimannen Rino Carlsen i Lofoten.
I Forliset er det vinter og sprengkulde da det dukker opp en tønne med et lik i. Den er frosset fast i isen utenfor en øy med bare ett par hus på. Blant annet en etterverninstitusjon for kvinner. Rino Carlsen etterforsker det som viser seg å være et mord, men som man ikke helt kan tidfeste, og knytter det sammen med et forlis for lenge siden. Ikke det at tønnen er derfra, men mannen var en av dem som forliste- To andre av mannskapet på båten døde i forliset. I begynnelsen er det ingen mistenkte, men litt etter litt finner Rino et mulig motiv. Vi følger samtidig en mann som opplever en forvirrende tid på det han tror er sykehuset, men som viser seg å være noe helt annet.

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn som denne gangen er involvert i en mishandling og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere. Også den gamle lensmannen får plass, selv om han nok er mer glad i å være pensjonist enn han var i å være lensmann.

Krittmannen –  C.J. Tudor

Krittmannen er kanskje mer en thriller enn en krim. Det vil si at det har skjedd et mord, men boken har ikke struktur som en etterforskning. Istedenfor følger vi en mann som forteller om da han var barn og var med på å finne den drepte. Etterhvert som fortellingen hans skrider frem skjer det mord også i nåtid.

En gruppe barn opplever en ganske vanlig sommerferie. Hovedpersonen har noen samtaler med en lærer og han forteller at han selv som barn tegnet krittfigurer på asfalten. Vennene begynner å tegne krittfigurer utenfor husene til hverandre for å sende beskjeder og det fungerer bra til storebror til en av guttene forstår figurene og lurer en av dem ut, slik at han kan mishandle ham. Så fører krittfigurene dem til liket av en jente.

I nåtid får hovedpersonen brev med en «hangman» og krittbiter i posten, og forsøker å finne ut hvem som står bak brevet. Han lever et rimelig ensomt liv og det er mordene og de få menneskene han har rundt seg som etterhvert får størst betydning.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den «lengselen» en har til oppklaring driver boken fremover.

Og dermed var det ingen – Agatha Cristie

Og dermed var det ingen het før Ti små negerbarn. Men da Aschehoug ga ut boken på nytt i 2009 ble tittelen forandret. Det gjør at om du har lest boken med den gamle tittelen er den helt den samme som den nye. Det er ikke med noen av Christies berømte detektiver i denne boken. Istedenfor er det en gruppe på ti personer som blir lokket til å feriere på en liten øy. De har alle fått ulike brev fra noen som de tror de kjenner som inviterer dem til øya. Men da de begynner å undersøke det, så viser det seg at brevene er falske.

De ti personene blir snart en mindre, osv. etterhvert som noen myrder en og en. Selve mordene er ganske utkrøpne og utført med knivskarp presisjon. Men det virker helt umulig å finne ut hvem morderen er. Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.

Istider – Fred Vargas

Fred Vargas er en av mine favoritter blant krimforfatterne. Jeg har lest hele serien hun har skrevet om førstebetjent Adamsberg. I Istider blir det funnet en kvinne død i badekaret og en regner nokså fort med at det er selvmord. Men så finner en politimann et symbol skrevet på kanten av et skap på badet. Politiet ringer Adamsberg, og selv om de ikke finner ut noe mer om kvinnen så ber Adamsberg politiet si fra til ham om de finner flere slike symbol. Litt senere dukker symbolet opp ved siden av nok et lik. Det eneste felles de to har er at de begge var på en reise til Island for ti år siden. Senere blir det flere lik og også en annen fellesnevner. Orene var alle medlemmer av en forening hvor de fremfører Robespierres taler i fullt kostyme (En meget forhatt mann i Frankrike).

Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!

Smakebit ~ Flommens år

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne søndagen er jeg «hjemme» hos mor. Det var konfirmasjon for det yngste tantebarnet mitt på lørdag. Da er det godt å ha noen å bo hos litt nærme og slippe å kjøre hele helgen. Vi var hjemme flere dager og hjalp til med å dekke border dagen før, skrive bordkort, bake kaker osv. Det er mye som skal gjøres rundt slike store selskaper.

Jeg leser den andre boken i MadAddam-trilogien til Margaret Atwood; Flommens år nå. Jeg elsket den første boken; Oryx og Crake, den var virkelig god. Så jeg gledet meg til å begynne på denne. Foreløpig liker jeg denne også veldig godt. Jeg ikke har hatt så mye tid til å lese de siste dagene, (men satser på å ta det igjen når jeg kommer hjem), så smakebiten er fra et av de første kapitlene.

Dette dreide seg ikke om noen vanlig pandemi: Den lot seg ikke tøyle etter noen hundre tusen dødsfall, for så å stanse ved hjelp av bioverktøy og klor. Dette var Den vannløse flommen som gartnerne så ofte hadde advart mot. Den bar alle kjennetegnene: Den fór gjennom luften som på vinger, den åt seg gjennom byene som ild, spredte bakteriebefengte bander, terror og massakre. Lyset gikk over alt, nyhetene var sporadiske: Systemene sviktet etter hvert som deres voktere døde. Alle tegn på totalt sammenbrudd var til stede.


Smakebit ~ Oryx og Crake

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I går og dagen før var jobb-dager, så i dag er jeg litt sliten. Men heldigvis skal det ikke så mye mer enn en god søndag til for å hente seg inn igjen. Lørdag kveld ble brukt til å se filmen Blade Runner 2049. Men i dag skal jeg lese etikk, og forhåpentligvis litt Oryx og Crake av Margaret Atwood. Det er en trilogi (MaddAddam) jeg har hatt lyst til å lese lenge, men jeg har ikke fått kommet igang før nå.

Smakebiten er fra kapitlet Fuglefløyt:

Selvfølgelig (sa Oryx) var det å være verd penger et slags substitutt for kjærlighet. Kjærlighet var noe alle barn skulle ha, alle mennesker. Aller helst ville hun hatt morens kjærlighet – den kjærligheten hun fremdeles fortsatte å tro på, den kjærligheten som hadde fulgt henne gjennom jungelen i form av en fugl så hun ikke skulle være så veldig redd og ensom – men kjærligheten var ikke til å stole på, den kom og gikk, så det var fint å være verd penger også, for da sørget i hvert fall de som ville tjene penger på deg, for at du ikke fikk nok mat og ikke ble altfor hardt skadet. Dessuten var det mange som hverken fikk kjærlighet eller var verd penger, og en av delene var i hvert fall bedre enn ingenting.


Verdens bokdag

Tags

, , , ,

I dag, 23. mars, er verdens bokdag 2018. Dagen heter egentlig Verdens bok- og opphavsrettdag, men blir til vanlig forkortet til bare bokdag. Denne dagen har blitt markert siden 1995. I Norge har vi vært en del av den markeringen siden 1997.

Dagen er en av FN-dagene, du kjenner kanskje til Den internasjonale kvinnedagen, Verdensdagen for Down syndrom og Miljøverndagen? De er alle FN-dager.

De heter FN-dager fordi de er «markeringsdager der FN eller organisasjoner i FN-systemet ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder i verden.» Verdens bokdag er en av UNESCOS utvalgte dager.

Verdens bok- og opphavsrettsdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, hvor man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn. Datoen har symbolverdi da både Cervantes, Shakespeare og Garcilaso de la Vega døde på denne dagen i 1616.

Verdens bok- og opphavsrettsdag blir feiret i mer enn hundre land over hele jorden.

(Kilde Wikipedia og UNESCO)

Books

Gellinger / Pixabay

Smakebit ~ Den underjordiske jernbanen

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært nydelig vær de siste dagene, men jeg har vært altfor travel til å nyte det. Jeg leser etikk siden jeg har en semesteroppgave i etikk til neste mandag. I tillegg har jeg en oppgave i litteratur, men den er det to ukers frist på, så jeg må ta etikken først. Jeg har gått en tur hver dag med hunden min for å få se solen noe annet sted enn gjennom vinduet, men skulle ønske jeg kunne sittet ute å lese. Det er det beste med vår og sol, det at det er lese-ute-tid igjen.

Det er ikke så mye skjønnlitteratur jeg får lest, men jeg drar med meg rundt en bok i serien Iron druid chronicles av Kevin Hearne og får til noen siden hver morgen og kveld. Denne serien er en av mine favoritter. Hvis du liker urban-fantasy så anbefaler jeg disse bøkene. Jeg har kommet til nummer 8.5 som heter Besieged.

Jeg har likevel valgt en annen bok til å ta smakebit fra. Jeg vil gjerne begynne på Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead, så dere får en smakebit fra den. Boken handler om slaver i USA og smuglingen av slaver nordover. Smakebiten er fra Caesar og Cora rømmer fra ranchen:

De møttes ved bomullen etter at landsbyen hadde falt til ro. Caesar kastet et spørrende blikk på hennes svulmende sekk med søtpoteter, men sa ikke noe. De beveget seg mellom de høye plantene, så sammenknytt innvendig at de glemte å løpe til de var halvveis gjennom. Farten gjorde dem svimle. Umuligheten ved det. Frykten ropte etter dem, selv om ingen andre gjorde det. De hadde seks timer til det ble oppdaget at de var forsvunnet, og en eller to til før letemannskapene nådde dit de var nå. Men frykten forfulgte dem allerede, som den hadde gjort hver dag på plantasjen, og den fulgte dem hakk i hel.



 

the Lady of Shalott

Tags

, , , , , ,

The Lady of Shalott av John William Waterhouse

The Lady of Shalott av John William Waterhouse

On either side of the river lie
Long fields of barley and of rye,
That clothe the world and meet the sky;
And thro’ the field the road run by
To many-towered Camelot;
And up and down the people go,
Gazing where the lilies blow
Round an island there below,
The island of Shalott.

Willows whiten, aspens quiver,
Little breezes dusk and shiver
Thro’ the wave that runs for ever
By the island in the river
Flowing down to Camelot.
Four grey walls, and four grey towers,
Overlook a space of flowers,
And the silent isle imbowers
The Lady of Shalott.

Only reapers, reaping early,
In among the bearded barley
Hear a song that echoes cheerly
From the river winding clearly
Down to tower’d Camelot;
And by the moon the reaper weary,
Piling sheaves in uplands airy,
Listening, whispers «’tis the fairy
The Lady of Shalott.»

There she weaves by night and day
A magic web with colours gay,
She has heard a whisper say,
A curse is on her if she stay
To look down to Camelot.
She knows not what the curse may be,
And so she weaveth steadily,
And little other care hath she,
The Lady of Shalott.

And moving through a mirror clear
That hangs before her all the year,
Shadows of the world appear.
There she sees the highway near
Winding down to Camelot;
And sometimes thro’ the mirror blue
The Knights come riding two and two.
She hath no loyal Knight and true,
The Lady Of Shalott.

~ Lord Alfred Tennyson

Alfred Tennyson, 1. baron Tennyson (1809 – 1892) var en britisk lyriker og en av de mest populære engelske poeter noensinne. Han betraktes som hovedrepresentant for lyrikken under viktoriansk tid. Mesteparten av Tennysons poesi var basert på klassiske eller mytologiske tema. Et antall fraser fra Tennysons poesi har gått inn og blitt vanlige i det engelske språk, blant annet «nature, red in tooth and claw», «better to have loved and lost», «Theirs not to reason why,/Theirs but to do and die», og «My strength is as the strength of ten,/Because my heart is pure». Tennyson var en briljant versemaker i Wordsworth-tradisjonen som visste å spille på viktoriatidens konvensjoner, preget av konservativ nasjonalisme og preferanser. I samtiden var det forventninger til at Tennyson skulle bli den nye Lord Byron, men ettertiden har dog minsket hans betydning. (Wikipedia)

Smakebit ~ Jane Eyre

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til flere smakebiter!

Det har vært en utrolig deilig dag i dag. For første gang gikk jeg tur med hunden min uten jakke. Det spretter opp med krokus ute, og i krukker rundt inngangsdører er det påskeliljer og fioler. Det er så fantastisk. Solen har varmet i stuen og, så jeg måtte sette opp hagedøren en stund. Det gjør noe med både kropp og sjel når våren endelig kommer. Spesielt siden den har vært veldig sen i år. Resten av dagen har jeg lest viktorianske spøkelseshistorier. Jeg elsker viktoriansk litteratur og spøkelseshistoriene er virkelig fine. Jeg leser også viktorianske Jane Eyre av Charlotte Brontë og den skal du få en smakebit fra. Men først må jeg spørre mine svenske venner om hjelp.

I Norge ble det gitt ut fire tegneserier fra Isfolket av Margit Sandemo. Men et rykte fortalte meg at det ble gitt ut flere i Sverige. Stemmer det og hvor finner jeg dem i tilfelle? (Gjerne som e-bøker)

They conversed of things I had never heard of; of nations and times past; of contries far away; of secrets of nature discovered or guessed at: they spoke of books: how many they had read!

 


Smakebit ~ Shattered

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi har vært på besøk hos svigermor denne uken og kom hjem sent i går kveld. Det betyr fine gåturer i byen, litt handling, litt hjelp med praktiske ting, bruktbutikker, lunsjer, geocaching og en tur innom biblioteket. Men vi fikk også sett filmen Ready Player One som jeg hadde gledet meg til. Den var veldig bra! og er en film jeg absolutt vil både anbefale og kjøpe. På fredag satt vi ute i solen i flere timer og leste og da kom jeg nesten gjennom Shattered av Kevin Hearne. Det er en bok i serien The Iron Druid Chronicles som jeg er veldig glad i, og som jeg leser for andre gang fordi det har kommet ut to nye bøker som jeg straks skal begynne på (og som jeg ikke har lest før). Jeg liker å være hos svigermor, men det er deilig å komme hjem og.

På biblioteket fant jeg Victorian Ghost Stories – An Oxford Anthology og The vampire omnibus redigert av Peter Haining. Begge to skikkelig tykke bøker, som jeg gleder meg å ta fatt på så snart jeg blir ferdig med bøkene i The Iron Druid Chronicles: (Hounded, Hexed, Hammered, Tricked, Trapped, Hunted, Shattered, Staked, Besieged, Scourged – og jeg regner med det blir flere. Det er også gitt ut noveller innimellom). Hvis du liker fantasy må du ta en titt på dem. De er en blanding av urban fantasy og gammel gudelære. Skikkelig badass og med tid for en kjærlighetshistorie. Det er ikke ofte jeg leser bøker om igjen, men når jeg gjør det så er det fordi bøkene er skikkelig gode.

Smakebiten er fra begynnelsen av Shattered:

I have noticed over many centuries of relationships that a corollary to love is worry. They sort of come together as a matched set, and it’s night impossible to ditch one without the other. I don’t mean worry in the sense of a constant hand-wringing or an outward show of anxiety but a silent panic, always there but flaring up on occasion until one choices and cannot see through a sudden veil of tears, panic that what you cherish most will be scarred or lost or taken away forever.


 

Smakebit ~ En bok om kjærlighet

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagGod påske og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg tenkt å slappe av med tegneserier. Det har vært en deilig, men travel påske, og i dag er jeg ferdig med det jeg har å gjøre. Frem til Skjærtorsdag var barnebarnet vårt her og så måtte jeg gjøre ferdig to skoleoppgaver. I dag skal jeg derfor nyte å være ferdig med skolearbeidet og bare ha ferie. Det er ikke så fantastisk nydelig vær, men opphold og litt sol innimellom. Dagene mens barnebarnet vårt var her blåste det skikkelig kald vind, det er det heldigvis slutt med. Vinden gjorde at vi ikke fikk være ute så mye som vi hadde tenkt, og det har håper jeg å ta igjen i dagene som kommer.

I går leste jeg En bok om kjærlighet, som er utdrag fra Kahlil Gibrans tekster. Han var en forfatter fra Libanon som nok er mest kjent for boken Profeten. Det var vanskelig å bare velge en smakebit, så det ble to. Den første er en vakker og trist historie, den andre handler om tankens oppgave.

En dikter skrev engang en kjærlighetssang, og den var vakker. Han laget mange kopier av den, og han sendte den til sine venner og bekjente, både menn og kvinner – selv til en ung kvinne som bodde bak fjellene. En dag eller to senere kom en budbringer med et brev fra den unge kvinnen. I brevet stod det: «La meg forsikre deg om at jeg er dypt beveget over kjærlighetssangen du har skrevet til meg. Kom hit og møt min far og mor, og vi vil forberede forlovelsen». Dikteren besvarte brevet hennes; han sa til henne: «Min venn, det var ingenting annet enn en kjærlighetssang fra en dikters hjerte, som synges av enhver mann til enhver kvinne.» Og hun skrev til ham igjen, og sa: «Løgner og bedrager! Fra denne dag og til min dødsdag vil jeg hate alle diktere på grunn av deg.»

Fra The Wanderer

Tankens oppgave er å organisere og rydde. Det er en viktig oppgave, som er nødvendig for våre sosiale liv, men den har ingen plass i hjertets og sjelens liv. «Hvis vi skulle krangle etter dette, må vi ikke gå hver vår vei» […] Tanken kan si dette, selv om den er opphavet til all krangel, men den kan ikke si ett ord om kjærlighet. Heller ikke kan den måle sjelen i ord, eller veie hjertet etter sin logikk.

Fra Letter to May Ziadeh

<a href="https://pixabay.com/users/Ben_Kerckx/">Ben_Kerckx</a> / Pixabay